Jerusalem-loven
Jerusalem-loven (engelsk: The Jerusalem Law) er en lov godkjent av Knesset den 30. juli 1980 (17. Ab, 5740).
Den begynte som et privat lovforslag foreslått av Geula Cohen, hvis originale tekst slo fast at «integriteten og enheten til det store-Jerusalem (Yerushalayim rabati) i sine grenser etter seksdagerskrigen skal ikke bli overtredes.»[1] Denne setningen ble dog droppet etter sin første gjennomlesning i Knesset. Siden Knesset da ikke ville spesifisere grenser og ikke brukte ordene «anneksjon» eller «suverenitet», skrev Ian Lustick at «overensstemmelsen blant de rettslig lærde er at denne handlingen ikke tilføyde noe til de rettslige eller administrative tilstandene for byen, selv om, spesielt for tiden, dens gjennomføring ble ansett for å ha politisk viktighet og å ha tent en sterk protestreaksjon fra verdens befolkning.»[2] For eksempel erklærte FNs sikkerhetsråd resolusjon nr. 478, tiltrådt ved 14 stemmer mot null, med én unnlatelse fra å stemme (USA), kort tid etter at loven «må bli avskaffet» Denne resolusjonen gjorde at flere medlemsstater trakk sine diplomatiske delegasjoner fra byen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oversettelse gjort fra engelsk til norsk av Wikipedia. Engelsk tekst: «the integrity and unity of greater Jerusalem (Yerushalayim rabati) in its boundaries after the Six-Day War shall not be violated.»
- ^ Ian Lustick (1997). «Has Israel Annexed East Jerusalem?». Middle East Policy. V (1). Arkivert fra originalen 20. november 2009. Besøkt 8. juli 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. juni 2006. Besøkt 8. august 2008.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Basic Law: Jerusalem, Capital of Israel – mer informasjon på Israels utenriksdepartements sider
