Israels rettsvesen

Staten Israel

Israel
Geografi
Israels land Distrikter Byer Rødehavet Genesaretsjøen Jerusalem Tel Aviv Haifa
Historie
Jødisk historie Sionisme Aliyah Herzl Balfour Palestinamandatet Det store opprøret 1936–1939 FNs delingsplan 1947 Selvstendighet
Midtøsten-konflikten
1948-krigen Jødiske flyktninger Suezkrisen Seksdagerskrigen Utmattelseskrigen Jom kippur-krigen Libanon-krigen (1982) Libanon-krigen (2006) Fredsavtaler Traktater med Egypt, Jordan
Israel–Palestina-konflikten
Nakba Første intifada Oslo-avtalen Interimsavtalen Andre intifada Barrierer
Økonomi Bankvesen
Turisme Vin Diamanter Våpenindustri Luftfartsindustri Samferdsel
Demografi Kultur
Religion Israelske arabere Israelere Arkeologi Kibbutz Utdanning Universiteter Hebraisk Litteratur Sport Musikk
Lover Politikk
Tilbakevendingsloven Jerusalem-loven Golanloven Partier Valg Statsminister President Knesset Høyesterett Rettsvesen
Utenriks- og sikkerhetspolitikk
Norge og Israel USA og Israel
Sikkerhet
Israels forsvar Sikkerhetsråd Politi Grensevakt Fengsel
Portal:Israel Kategorier
v d r

Israels rettsvesen, eller Israels juridiske system, utgjør den dømmende myndigheten i Israel, og er uavhengig av regjeringen. Rettssystemet omfatter både sekulære og religiøse domstoler. Israels rettssystem er delt i tre nivåer, hvor magistratrettene i de fleste tilfeller fungerer som førsteinstans. Overordnet disse er distriktsdomstolene, som fungerer både som ankedomstoler og førsteinstansdomstoler. Over distriktsdomstolene er høyesterett, som er både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans.

Israel er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press.^[1] Israel informerte i desember 1985 FN-sekretariatet om at de ikke lenger ville akseptere å være underlagt Den internasjonale domstolens domsmakt.

Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og jødisk rett.^[2] Det er basert på stare decisis-prinsipper (presedens) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer.^[3] Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, muslimsk, drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske advokatforeningen velger dommere.^[4]

Israels høyesterett har sete i Jerusalem og fungerer både som appelldomstol og som overrett, i siste tilfelle som førsteinstansdomstol, som oftest i forbindelse med lovbrudd begått av statlige myndigheter. Høyesterett består av en formann, en viseformann og 12 øvrige dommere, utnevnt på livstid av presidenten.

Høyesterett har sitt sete i Jerusalem. Den har domsmakt over hele staten Israel, og samtlige andre domstoler er underlagt denne. Dette er prinsippet om rettsgyldig for tilfelle (stare decisis) i Israel.

Distriktsdomstolene i Israel fungerer både som appelldomstoler og som førsteinstansdomstol i noen tilfeller (for eksempel angående fast eiendom eller opphavsrett). Det er seks distriktsdomstoler (pr. 2007)^[5]:

• Jerusalem
• Tel Aviv-Jaffa
• Haifa
• Nasaret
• Sentralregionen (Petah Tikva)
• Be'er Sheva

Distriktsdomstolene i administrative forhold ligger nært til de andre distriktsdomstolene, og anklager mot statlige myndigheter kan rettes hit.

Magistratene, også kalt «fredsdomstolene», fungerer i Israel som førstegangsdomstol i de fleste tilfeller. De har domsmyndighet i saker som omhandler mindre kriminalitet (opp til potensielt syv års fengselsstraff) og sivile saker opp til en verdigrense på en million shekel. De behandler også saker som omhandler eiendom, trafikkovertredelser og andre mindre saker, samt fungerer som kommune- og familieretter. Det er 30 magistrater i Israel,^[6] alle underlagt distriktet det ligger i.

Domstolene i mindre saker ligger nær til magistratene, og behandler saker som ligger tilnærmet 18 000 shekel. Disse domstolene følger ikke vanlige fastsatte regler, men krever til gjengjeld rettergangsforhandlinger og dokumentasjon ved en formelt skrevet klage. Det er ankefrist på syv dager fra dommen er satt.

Det er fem vanlige arbeidsretter i Israel, som for det meste er første instans, og én nasjonal arbeidsrett i Vest-Jerusalem, som for det meste fungerer som appelldomstol, med unntak av saker som er viktige nasjonalt, hvor den er første instans.

Religiøse domstoler er unikt for det israelske rettsvesenet, og avgjør saker som har med lover om personlig status, spesielt ting som har med familie å gjøre. Tradisjonen har sine røtter fra tiden da området var underlagt Det osmanske riket, og ble videreført i Palestinamandatet under Storbritannia.

De jødiske religiøse autoritetene er (pr. 2005) underlagt statsministeren og overrabbineren i Israel. Overrabbinerne behandler saker som har med kasjrut (jødiske matforskrifter), ekteskap, fastslåelse av lokale rabbineres kvalifikasjoner og andre ting som er relatert til jødiske religiøse lover og skikker.

De andre større religionene i Israel, slik som islam og kristendom, blir overvåket av sine egne offisielle religiøse overordnede (selv om drusernes og muslimenes domstoler, kaddis også blir valgt av Knesset), som har lignende myndighet over sine medlemmer, selv om muslimske religiøse domstoler har mer kontroll over familieaffærer. Dette systemet er videreført fra avtalen inngått med de britiske mandatautoritetene før Staten Israel ble opprettet i 1948.

• (engelsk) Israels domstolers administrasjons nettsted
• (engelsk) Israels parlaments nettsted