Blokaden av Gazastripen

Blokaden av Gazastripen refererer til en blokade av Gazastripen som ble iverksatt av Egypt og Israel i juni 2007 etter at Hamas hadde tatt kontroll over det palestinske territoriet etter konflikt med den rivaliserende gruppen Fatah.^[1] Blokaden avløste umiddelbart de økonomiske sanksjonene overfor den palestinske selvstyremyndigheten som ble iverksatt etter at Hamas vant 74 av 132 plasser ved valget til Palestinas lovgivende forsamling 26. januar 2006.

I begynnelsen var blokaden omfattende, men har gradvis blitt begrenset slik at den ikke har vært til hinder for humanitær hjelp. I 2012 erklærte Hamas at blokaden var overvunnet.^[2] De senere år har blokaden kun omfattet våpen og materialer som kan benyttes i krigføring og produksjon av våpen.^[3] Israels marinestyrker overvåker blokaden fra sjøsiden med en offisiell grenselinje tre nautiske mil fra kysten. Egypt bygger en underjordisk stålsperring for å forhindre at blokaden omgås ved bruk av tunneler.

Gazastripen grenser til Israel, Egypt og Middelhavet, og ettersom det ikke finnes noen flyplass på Gazastripen må transport av varer gå via grenseoverganger eller sjøveien.

Israel hevder at blokaden er nødvendig for å begrense palestinske rakettangrep fra Gazastripen rettet mot grensebyene på israelsk territorium og for å forhindre at Hamas får tilgang til andre våpen.^[3] Egypt hevder at grenseovergangen ved Rafah ikke kan åpnes, fordi det ville innebære en egyptisk anerkjennelse av Hamas' kontroll over Gazastripen, undergrave den lovlige autoriteten til den palestinske selvstyremyndigheten og formalisere delingen mellom Gazastripen og Vestbredden.^{[trenger referanse]} Bakteppet for Egypts anstrengte forhold til Hamas er båndene til den egyptiske søsterorganisasjonen Det muslimske brorskapet.^[4] I tillegg frykter Egypt at terrorgruppen IS sin tilstedeværelse i Sinai skal rekruttere palestinere dersom de får immigrere til Egypt.^[5]

Blokadens legitimitet og håndhevingen av den er omstridt, og det er uenighet om hvem som har det egentlige ansvaret for blokaden og hvilke konsekvenser den har. Selv om humanitær hjelp ikke lenger er underlagt noen restriksjoner legger blokaden begrensninger på levevilkårene. Særlig gjelder dette bygningsmaterialer som er behov for i oppbygging av infrastruktur, men som er begrensninger på innførsel av ettersom de også kan brukes til bygging av fasiliteter for krigføring og underjordiske tunneler under grensen.^[6] I mars 2010 uttalte FNs generalsekretær Ban Ki-moon at blokaden forårsaket «uakseptable lidelser» for sivilbefolkningen i Gaza.^[7] FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, uttalte at blokaden førte til utsulting av sivilbefolkningen i Gaza og dermed kunne være i strid med folkeretten, som forbyr kollektiv straff overfor sivile.^[8] Røde Kors uttalte at blokaden var et klart brudd på humanitær folkerett.^[9] FN igangsatte derfor en granskning av dette, men konkluderte i september 2011 med at blokaden ikke var i strid med folkeretten.^[10] Tyrkia, som var hjemlandet til 8 av de 9 drepte menneskene i Gaza-konvoien i mai 2010, godtok ikke FNs konklusjon, og ba Den internasjonale domstolen om å vurdere blokaden. Samtidig utviste de den israelske ambassadøren i landet.^[11]

Norske myndigheters standpunkt er at blokaden er et hinder for gjenoppbygging og økonomisk vekst, men at dette er en politisk konflikt som må løses gjennom forhandlinger og forsoning på palestinsk side.^[12]

31. mai 2010 ble 9 mennesker drept da seks skip med nødhjelp til Gaza ble bordet av Israel i det de prøvde å bryte blokaden. Dette skapte internasjonalt press på Israel for å lette blokaden.^[13][14] Flere andre aksjoner har også forsøkt å bryte sjøblokaden, blant disse den norske fiskebåten «Kårstein» i 2018.^[12] Noen av disse har vært rene politiske provokasjoner, mens andre har hatt med seg varer som skulle overleveres til befolkningen på Gaza-stripen. Israel har tilbudt disse skipene å losse sine forsyninger ved nærmeste godshavn i Israel, for deretter å transporteres legalt gjennom en av grenseovergangene. En rekke norske politiske aktivister har deltatt på slike aksjoner til tross for at Utenriksdepartementet sterkt har frarådet dette.^[15]

1. juni 2010, dagen etter Israels angrep på Gaza-konvoien, besluttet Egypt å delvis åpne grenseovergangen i Rafah for å sikre humanitære hjelpeforsyninger inn i Gaza.^[16] For å krysse grensen måtte man få innvilget spesialtillatelse. Studieplass ved et lærested utafor Gazastripen, eller behov for legebehandling, er eksempler på forhold som kunne føre til innvilgelse av en slik tillatelse.^[17]

En uke senere varslet Israel at de ville vurdere om blokaden kunne gjennomføres på en bedre måte,^[18] og 20. juni lovet Israel at de ville lette på blokaden og slippe inn «alt bortsett fra militært utstyr».^[19] Bygningsmaterialer var fortsatt vanskelig å få inn, men situasjonen ble generelt forbedret.^[20]

I gjennomsnitt slippes det gjennom 800 lastebiler daglig til Gaza gjennom grensestasjonen Kerem Shalom som ligger tett opp til Israels grense mot Egypt.^[21] I 2018 ble denne trafikken ved flere tilfeller forhindret etter at palestinske aktivister hadde startet branner på fasilitetene ved grenseposten.^[22] Disse aksjonene var en del av grenseprotestene på Gazastripen i 2018.

Etter den egyptiske revolusjonen i 2011 endret Egypt sin politikk i forhold til blokaden. I mai 2011 fjernet de kravet om spesialtillatelse for å krysse Rafah-overgangen. Det ble åpnet for at kvinner i alle aldre kunne krysse grensa uten visum, og det samme kunne menn under 18 år og over 40, samt studenter knyttet til et egyptisk universitet.^[23]

Etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, gikk Israel til total blokade av Gazastripen 9. oktober 2023 med stopp av innførsel av mat, medisiner, drivstoff og strøm.^[24][25] Før blokaden 9. oktober gikk det daglig cirka 500 lastebiler inn i Gaza med nødhjelp.^[26] Den 21. oktober 2023 ble grenseovergangen i Rafah åpnet for 51–54 lastebiler med nødhjelp i løpet av to dager.^[27][26] Fram til 2. november hadde 272 lastebiler kommet inn.^[25]

• Juni 2007: Blokaden påbegynnes.
• 31. mai 2010: Bordingen av Gaza-konvoien.
• 1. juni 2010: Egypt åpner delvis grenseovergangen i Rafah.
• 20. juni 2010: Israel melder at de vil lette på blokaden.
• 28. mai 2011: Egypt åpner grenseovergangen i Rafah.
• 23. oktober 2012: Hamas erklærer blokaden for beseiret
• 9. oktober 2023: Israel innfører midlertid total blokade^[24]