Golanloven
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Golanhøydeloven er det israelske Knessets lov, stadfestet den 14. desember 1981, som henvender seg til Israels lover til Golanhøyden.
Loven ble godkjent et halvt år før Israels tilbaketrekning fra Sinaihalvøya i en sjelden tredje høring som ble sterkt kritisert av den senter- og venstrevridde opposisjonen. Den ble også kritisert for å muligvis hindre videre forhandlinger med Syria. Mens brorparten av den israelske offentligheten, og spesielt lovens kritikere, så på den som en anneksjon, brukte ikke loven dette ordet.
Israels daværende statsminister Menachem Begin svarte til Amnon Rubinsteins kritikk ved å bemerke at det var et «spesielt rettslig forslag» og sa: «du bruker ordet «anneksjon», jeg bruker det ikke. Slik er det skrevet i loven [fra 1967]».
Loven
[rediger | rediger kilde]De tre store forskriftene i Golanhøydeloven er:
- «Statens lov, domsmakt og administrasjon vil gjøre seg gjeldende på Golanhøyden, som beskrevet i tillegget.»
- «Denne loven vil tre i kraft den dagen den godkjennes i Knesset.»
- «Innenriksministeren er satt i ledelsen for implementeringen av loven, og er berettiget, i samråd med justisministeren, til å vedta reguleringer for dens implementering og å formulere reguleringer på overgangsbestemmelser angående de vedvarende reguleringsbestemmelsene, direktivene, administrative direktivene og rettighetene og pliktene som var på Golanhøyden før denne loven ble godkjent.»
Den ble signert av Yitzhak Navon (president), Menachem Begin (statsminister) og Yosef Burg (innenriksminister). Loven ble godkjent i Knesset med et flertall på 56 stemmer for og 21 imot.