Den egyptisk-israelske fredsavtalen

Den egyptisk-israelske fredsavtalen (arabisk: معاهدة السلام المصرية الإسرائيلية; Mu`āhadat as-Salām al-Masrīyah al-'Isrā'īlīyah, hebraisk: הסכם השלום בין ישראל למצרים; Heskem HaShalom Bein Yisrael LeMitzraim) ble signert i Washington D.C., USA, 26. mars 1979, etter Camp David-avtalen i 1978. Hovedinnholdet i avtalen var gjensidig anerkjennelse av de enkelte landene Egypt og Israel, å avslutte urolighetene mellom de to landene som hadde eksistert siden den arabisk-israelske krig i 1948 og at Israel skulle trekke seg helt tilbake med både militære og sivile fra Sinaihalvøya, som Israel hadde okkupert under seksdagerskrigen i 1967. Avtalen inkluderte også at israelske skip skulle passere fritt gjennom Suezkanalen, og anerkjente Tiranstredet og Akababukten som internasjonale vannveier.

Den egyptisk-israelske fredsavtalen ble signert av den egyptiske president Anwar Sadat og den israelske statsministeren Menachem Begin, og ble bevitnet av den amerikanske president Jimmy Carter.^[1] Etter å ha signert avtalen, ble Egypt ekskludert fra Den arabiske liga, og ligaens hovedkvarterer ble flyttet fra Kairo til Tunis. Sadat ble senere myrdet av medlemmer av den egyptiske armeen, som hadde motsatt seg hans forsøk på å opprette fred med Israel.

• Camp David-avtalen (1978)
• Liste over fredsavtaler i Midtøsten

• Avtaleteksten Arkivert 9. februar 2015 hos Wayback Machine. (PDF), nettstedet til det egyptiske utenriksdepartementet
• Avtaleteksten, nettstedet til det israelske utenriksdepartementet