Libanon-krigen 2024
 | Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid. |
| Libanon-krigen 2024 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Libanon-krigen 2024 | |||||
 | |||||
| |||||
| Stridende parter | |||||
 Hizbollah |  Israel | ||||
Libanon-krigen 2024. 1. oktober 2024 invaderte Israel Sør-Libanon, etter å ha ligget i lavintensitetskonflikt med Hizbollah i forbindelse med krigen i Gaza siden Hamas' angrep på Israel 7. desember 2023. Israels erklærte mål var å ta ut Hizbollahs styrker og militær infrastruktur som truet sivile i Nord-Israel. Hizbollah hadde tidligere uttrykt som mål å presse Israel til å kjempe på to fronter. Det ble våpenhvile 27. november 2024.
Ett år med luftangrep
[rediger | rediger kilde]
Siden 8. oktober 2023 hadde den iranskstøttede Hizbollah-geriljaen sendt droner og skutt rakettartilleri inn i Israel fra Sør-Libanon og Syria som støtte for Hamas. Israel har svart med angrep mot utskytningssteder og Hizbollah-baser.
Som en følge av de stadige angrepene fra Hizbollah var 80 000 mennesker evakuert fra det nordlige Israel og de okkuperte Golanhøydene.[1][2], mens det på libanesisk side innen årsskiftet ble rapportert om 76 000 evakuerte fra Sør-Libanon som følge av Israels motangrep.[3]
Israel gjennomførte også målrettede angrep inne i Libanon mot militsens ledelse. 8. januar 2024 ble nestkommanderende for Hizbollahs Radwanstyrke Wissam al-Tawil drept.[4]
Innen sommeren 2024 var over 560 drept i Libanon, de fleste Hizbollah-medlemmer, og nesten 200 000 fordrevet på begge sider.[5]
Etter et drøyt halvår med nesten daglige utvekslinger, gjennomførte Israel søndag 25. august sitt til da største luftangrep med omkring 100 sortier mot over 40 områder i et forkjøpsangrep mot et større ventet angrep fra Hizbollah som svar på et målrettet angrep som drepte kommandanten Fuad Shukr 30. juli 2024.[5]
Opptakt til bakkeinvasjon
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Personsøker- og walkietalkie-angrepene mot Hizbollah i 2024
Den 17. september 2024 ble omkring 3000 Hizbollahmedlemmer og sivile rammet da personsøkerne deres eksploderte. Dagen etter ble ytterligere over 450 rammet da organisasjonens walkietalkier eksploderte.[6] Dermed var store deler av leder-sjiktet satt ut av spill. Blant de skadde var nestleder Naim Qassem.
Intensiverte flyangrep
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av september ba Israel sivilbefolkningen i Sør-Libanon om å evakuere, og intensiverte luftangrepene mot Sør-Libanon og Beirut. Den 27. september 2024 ble Hizbollahs leder Hassan Nasrallah drept i et israelsk luftangrep mot Dahieh i Beirut. Flere hundre andre døde også i de israelske angrepene.[7][8]
Innen begynnelsen av oktober hadde den intensiverte luftkampanjen drept over 1400, skadet nærmere 7500 og fordrevet over én million mennesker fra sine hjem. Mennesker fra Sør-Libanon ble beordret til å flykte nord for Al-Awali-elva. Bombingen var mer intensiv enn noe selv USAs hadde gjennomført de siste tjue årene, I løpet av 24. og 25. september alene slapp Israel 2000 stridsmidler og utførte 3000 angrep.[9]
Bakkeinvasjonen starter
[rediger | rediger kilde]1. oktober 2024 gikk IDF ut med en beskrivelse av Hizbollahs plan for det de kalte «Conquer the Galilee» en plan for å ramme Nord-Israel slik Hamas hadde gjort i sør 7. oktober 2023. Det erklærte målet var å demontere Hizbollahs infrastruktur for å gjennomføre et slikt angrep, slik at de da 60 000 flyktningene kunne returnere. Infrastrukturen var bygd ut i landsbyer rundt om i Sør-Libanon i løpet av de siste tjue årene, inkludert i form av tuneller under boliger nær grensa. Gjennom det siste året hadde israelske spesialstyrker tatt seg inn i tunellene og avdekket våpendepoter. Nå var oppdraget å renske ut kapabiliteten. [10]
Våpenhvile
[rediger | rediger kilde]Den 27. november 2024 startet en våpenhvile mellom Israel og Hizbollah. Boligblokk etter boligblokk i bydelen Dahieh var da bombet sønder og sammen, ifølge NRKs reporter på stedet, Yama Wolasmal.[11] USA og Frankrike bidro i våpenhvileforhandlingene.[12]
Dagen etter starten av våpenhvilen beskyldte de to partene hverandre for brudd på våpenhvilen.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «'We need a miracle' - Israeli and Palestinian economies battered by war». BBC. 24. april 2024. Besøkt 24. april 2024.
- ^ «Israel could open second front in Lebanon, defense minister hints». Politico. 6. desember 2023.
- ^ «76.000 fordrevet av vold i grenseområdet mellom Israel og Libanon». Adresseavisen. 5. januar 2024.
- ^ «Hizbollah-kommandant drept i israelsk angrep i Sør-Libanon». Bergens Tidende. 8. januar 2024.
- ^ a b «Israel and Hezbollah exchange heavy fire in major escalation». BBC. 26. august 2024.
- ^ Bredvei, Dag (19. september 2024). «New York Times: Israel produserte selv personsøkerne som eksploderte i Libanon». NRK. Besøkt 26. september 2024.
- ^ NTB (25. september 2024). «– Vil bety langt mer omfattende bombing». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 30. september 2024.
- ^ Kampevoll, Fredrik (28. september 2024). «Levde i skyggene – slik ble Hizbollah-lederen drept». NRK. Besøkt 30. september 2024.
- ^ Fox, Kara (15. oktober 2024). «Israel’s bombardment of Lebanon the ‘most intense aerial campaign’ outside Gaza in last two decades». CNN. Besøkt 4. oktober 2024.
- ^ «Exposed: Hezbollah's Plan to "Conquer the Galilee"». IDF. 1. oktober 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ Børringbo, Anders (27. november 2024). «Våpenhvilen mellom Hizbollah i Libanon og Israel har trådt i kraft». NRK. Besøkt 27. november 2024.
- ^ NRK (26. november 2024). «Biden takker Macron etter våpenhvile i Midtøsten». NRK. Besøkt 27. november 2024.
- ^ «Israel har gjennomført flyangrep mot mål Sør-Libanon - Teknisk Ukeblad - Nyhetsstudio». www.tu.no (på norsk). Besøkt 28. november 2024.
