[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Ketil Solvik-Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ketil Solvik-Olsen
Solvik-Olsen i august 2017
Født14. feb. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (52 år)
Time (Rogaland)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Toledo[1]
PartiFremskrittspartiet[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avFremskrittspartiets Ungdom (1987–)[3]
Nettstedwww.solvikolsen.com Rediger på Wikidata
Norges samferdselsminister
16. oktober 2013–31. august 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerMarit Arnstad
EtterfølgerJon Georg Dale
Fremskrittspartiets 2. nestleder
26. mai 2013–5. mai 2019
ForgjengerPer Arne Olsen
EtterfølgerTerje Søviknes
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–16. oktober 2013
ValgkretsRogaland

Ketil Solvik-Olsen (født 14. februar 1972 i Time i Rogaland) er en norsk politiker (FrP). Fra 2013 til 2019 var han andre nestleder i partiet, og fra 2021 til 2023 var han 1. nestleder. Fra 16. oktober 2013 til 31. august 2018 var han samferdselsminister i Erna Solbergs regjering. Han ble innvalgt på Stortinget som representant nr. 7 for Rogaland i 2005, og som representant nr. 1 fra 2009, og fylkets vararepresentant nr 6 for periodene 2013–2021. Fra oktober 2011 var han FrPs finanspolitiske talsmann.

Fra 2021 er han daglig leder i Seabrokers Fundamentering.[4]

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Solvik-Olsen er født i Time[5] og bor i Oslo. Han har vært politisk aktiv i FrP siden han var 15 år, med unntak av et utenlandsopphold i studietiden. Solvik-Olsen var i 1993 tillitsvalgt i Musikktroppen i Hans Majestet Kongens Garde, og tjenestegjorde som menig klarinettist. Han har mastergrad i økonomi fra University of Toledo i Ohio i USA.

Han har blant annet jobbet i rederiet Leif Höegh & Co og i Møller-gruppen. Før han ble valgt inn på Stortinget jobbet han som spesialrådgiver på FrPs hovedkontor i Oslo, for partiets stortingsgruppe. Han var fra 2005 til 2011 medlem av Stortingets energi- og miljøkomité.

Solvik-Olsen var frem til 6. oktober 2011 miljøpolitisk talsmann for FrP. Han uttalte seg blant annet kritisk om Al Gores film En ubehagelig sannhet,[6] og foreslo forskning på kjernekraft og økt vannkraftutbygging som virkemiddel i å kutte utslipp av klimagasser.[7]

Solvik-Olsen tok et oppgjør med kulturen på Stortinget da han valgte å ikke stille til gjenvalg i 2012. Til Klassekampen sa han at flere med erfaring fra næringslivet kunne bidratt på «Løvebakken» hadde lønnen vært høyere. Han mente også at debattene altfor ofte var virkelighetsfjerne og mer opptatt av personangrep enn faktabasert diskurs. Denne utviklingen mente han kunne forklares i sammenheng med fremmarsjen av unge politiske talenter og karrierepolitikere med liten erfaring fra yrkeslivet utenfor politikken.[8] I 2016 mottok Solvik-Olsen Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.[9]

Solvik-Olsen har tilkjennegitt et kristent livssyn.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ketil_Solvik-Olsen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.liberaleren.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Ketil Solvik-Olsen blir daglig leder i Seabrokers Fundamentering». e24.no. Besøkt 11. februar 2022. 
  5. ^ «Biografi: Solvik-Olsen, Ketil». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 19. mai 2022. «Født 14.02.1972 i Time, Rogaland» 
  6. ^ Anders Anundsen og Ketil Solvik Olsen (28. mars 2008). «Politisk eller vitenskapelig sannhet?». Besøkt 31. mars 2008. 
  7. ^ «- Vås og gammeldags politikk». Dagbladet. 17. januar 2008. Besøkt 31. mars 2008. 
  8. ^ «-Tar nådeløst oppgjør med politikken». Klassekampen. 21. juli 2015. Besøkt 21. september 2012. 
  9. ^ «Jubileumsmedalje». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  10. ^ Midtbø, Av Eli Bondlid, Foto: Tor (22. desember 2015). «– Min kristne tro er en viktig del av hverdagen». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 18. desember 2020. 
  11. ^ «Frp-Solvik meldte seg ut av statskirken etter bispe-nei til Lofoten». www.aftenbladet.no. 2010. Besøkt 18. desember 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]