Thorbjørn Jagland
Thorbjørn Jagland (født 1950) er en norsk politiker (Ap) og tidligere statsminister, stortingspresident og utenriksminister. Han var Norges statsminister fra 1996 til 1997, utenriksminister fra 2000 til 2001, leder for Arbeiderpartiet fra 1992 til 2002, og stortingspresident fra 2005 til 2009. Jagland ble første gang valgt inn på Stortinget i 1993 som representant for Buskerud, og han satt på Stortinget til han ikke tok gjenvalg i 2009. Fra 1. oktober 2009 til 18. september 2019 var han Europarådets generalsekretær.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Jagland vokste opp i en arbeiderklassefamilie i Lier i Buskerud. Han har en tvillingbror, Helge, som også har vært aktiv i politikken, blant annet som kommunerepresentant i Lier. Faren, Helge Thorbjørn Jagland (1919–2009), var sveiser og fagforeningsmann. Moren, Ingrid født Bjerknes (1922-2006), var kokk. Farfar Hansten Oskar Johansen (1897–1966) kom fra Øvre Rendal i Hedmark og endret etternavn til Jagland da han flyttet familien til Lier i 1950-årene.[6][trenger referanse]
I 1969 påbegynte Jagland det sosialøkonomiske embetsstudiet ved Universitetet i Oslo, men han avla ikke avsluttende embetseksamen.[7][8]
Han giftet seg med journalist Hanne Grotjord i 1975 og de har to sønner.[9][10]
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Jagland har utgitt flere bøker, deriblant Min europeiske drøm i 1990, Brev i 1995, Vår sårbare verden i 2001 og Ti teser om EU og Norge i 2003.[11]
Karriere i norsk politikk
[rediger | rediger kilde]Jagland meldte seg inn i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) i Buskerud som 13-åring, og var dens leder i perioden 1973–1976.[12] I perioden 1975–1983 var han dessuten medlem av fylkestinget i Buskerud. Han ble observatør ved FNs hovedforsamling høsten 1976, hvoretter han i 1977 ble leder for AUF sentralt, en stilling han hadde til 1981. Det var i denne perioden at AUF forlot sin NATO-motstand for godt.[13] I 1981 ble han utredningssekretær i Det norske Arbeiderparti.[12] Han ble konstituert partisekretær i 1986–1987 og valgt partisekretær fra 28. mars 1987 til 8. november 1992. Han var sekretær i komitéarbeidet som la grunnen for partiets politikk i stortingsperioden 1986–1989. Deretter tok han over som leder i Arbeiderpartiet i 1992 etter Gro Harlem Brundtland, et verv han beholdt frem til 10. november 2002 da det ble overtatt av Jens Stoltenberg.
På Stortinget har han vært Arbeiderpartiets førsterepresentant i tre stortingsperioder (1993–1997, 1997–2001 og 2001–2005), og han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1993–1996 og 1997–2000. Jagland var medlem av Stortingets Utenrikskomité fra 1993 og ledet komitéen fra 2001 til 2005. Dessuten var han medlem av Lagtinget, Den utvidede utenrikskomiteen samt Forsvarskomiteen. Jagland har også vært leder av Stortingets valgkomité.
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Etter at Gro Harlem Brundtland valgte å avslutte sin karrière som politiker 25. oktober 1996 ble Jagland hennes etterfølger som statsminister, ett år før stortingsvalget i 1997. Da Jagland leverte sin tiltredelseserklæring 29. oktober ble uttrykket «Det norske hus» lansert som et bilde på verdifellesskapet i det norske samfunnet. Uttrykket fenget, men ble også gjenstand for harselas i mediene. Politikken som var blitt etablert av Brundtland, ble ikke endret i perioden med Jagland. Året som statsminister ble allikevel preget av mye uro, særlig som følge av utskiftninger av statsråder. Terje Rød-Larsen valgte å gå av som planleggingsminister etter 35 dager, før Grete Faremo trakk seg som følge av Berge Furre-saken. Også Anne Holt valgte å gå av som justisminister etter kort tid.
Under valgkampen gav Jagland velgerne et ultimatum som gikk ut på at han og Arbeiderpartiet ville gi fra seg regjeringsposisjonen dersom partiet ikke fikk like god oppslutning som ved forrige stortingsvalg. Arbeiderpartiet hadde da fått 36,9 % av stemmene. Arbeiderpartiet fikk kun 35 prosent av stemmene ved valget i 1997, og Jagland fulgte dermed opp med å gå av som statsminister. Jaglands regjering ble etterfulgt av Kjell Magne Bondeviks første regjering.
Utenriksminister
[rediger | rediger kilde]Han var utenriksminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001. Deretter ble han leder i Utenrikskomiteen på Stortinget.
Stortingspresident
[rediger | rediger kilde]Etter stortingsvalget i 2005 ble Jagland valgt til stortingspresident og ble dermed den fjerde (etter Jørgen Løvland, Johan Ludwig Mowinckel og Ivar Lykke) som har innehatt posisjonene som statsminister, utenriksminister og stortingspresident. I sin periode som stortingspresident spilte Jagland en aktiv rolle i samfunnsdebatten, men engasjerte seg ikke i den partipolitiske debatten.
Jagland har engasjert seg mye i norsk Europa-politikk og er en varm tilhenger av norsk medlemskap i EU. I 2002 fikk han prisen «Årets europeer» av Europeisk Ungdom.
Stortingskomiteer
[rediger | rediger kilde]- 1993–1996: Medlem av utenrikskomitéen
- 1997–2000: Medlem av utenrikskomitéen og den utvidede utenrikskomitéen
- 2000–2000: Leder av utenrikskomitéen
- 2001–2005: Leder av utenrikskomitéen og den utvidede utenrikskomitéen
- 2005–2009: Medlem av forsvarskomitéen og den utvidede utenrikskomitéen
I perioden 1993 til 2000 var Jagland parlamentarisk leder, med unntak av året som statsminister mellom 1996 og 1997. Den 23. februar 2000 blir Jagland ny leder av utenrikskomiteen, mens Aps nestleder Jens Stoltenberg tar over som parlamentarisk leder. Under en måned senere danner Stoltenberg regjering med Jagland som utenriksminister, mens Hill-Marta Solberg tar over som parlamentarisk leder.
Internasjonal politikk og andre verv
[rediger | rediger kilde]Generalsekretær i Europarådet
[rediger | rediger kilde]
Jagland annonserte 23. september 2008 at han ikke stilte til gjenvalg som stortingsrepresentant høsten 2009 da han i stedet stilte som kandidat til generalsekretær i Europarådet da denne skulle velges i 2009. Den 29. september 2009 ble han valgt av Parlamentarikerforsamlingen, og han tiltrådte 1. oktober 2009. Han har gjennomført en omfattende endring av Europarådet og har styrket organisasjonens samarbeid med EU.[14]
Den 24. juni 2014 ble han gjenvalgt for fem nye år.[15], og satt til 18. september 2019 da han ble etterfulgt av Marija Pejčinović Burić.
Leder for Den Norske Nobelkomite
[rediger | rediger kilde]
I perioden 2009–2015 var Jagland leder for Den Norske Nobelkomite. Den første prisen under hans lederskap ble gitt til USAs president Barack Obama. Jagland uttalte ved sin tiltreden at han ønsket at EU skulle få fredsprisen, og organisasjon ble tildelt prisen i 2012, mens Jagland var generalsekretær for Europarådet.[16] Den 3. mars 2015 ble det klart at Kaci Kullmann Five overtok ledervervet i nobelkomiteen.[17]
Thorbjørn Jagland var styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter i årene 2006 til 2010.[18][19][trenger referanse]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Jagland ble i 2013 gjort til kommandør av Æreslegionen.[20][21] I 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.[22]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Thorbjørn Jagland: Du skal eie det selv. Memoarer fra et politisk liv, Cappelen Damm 2020
- Thorbjørn Jagland: Hardtslående humanisme, i Menneskeverd. Festskrift til Inge Lønning, Oslo: Forlaget Press, 2008, s. 25–34.
- Thorbjørn Jagland: Ti teser om EU og Norge, Oslo: Aschehoug, 2003.
- Thorbjørn Jagland: Vår sårbare verden, Oslo: Aschehoug, 2002.
- Thorbjørn Jagland: «Willy Brandt, die norwegische Arbeiterpartei und die Aussenpolitik Norwegens», i Thomas Sirges og Birgit Mühlhaus (red.): Willy Brandt: Ein deutsch-norwegisches Politikerleben im 20. Jahrhundert, Frankfurt am Main: Peter Lang, 2002, s. 49–58.
- Thorbjørn Jagland: Brev, Oslo: Tiden, 1995.
- Thorbjørn Jagland: Min europeiske drøm, Oslo: Tiden, 1990.
- Thorbjørn Jagland og Sverre Bergh Johansen (red.): Før det blir for sent. Atomkrig eller nedrustning, Oslo: Tiden, 1982.
- Thorbjørn Jagland (red.): Atomvåpen og usikkerhetspolitikk. Bidrag fra 27 forfattere, Oslo: Tiden, 1980.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Thorbjørn Jaglands regjering (25. oktober 1996–17. oktober 1997)
- Det Norske Hus
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1950[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Thorbjorn Jagland, Munzinger IBA 00000021855, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thorbjørn_Jagland[Hentet fra Wikidata]
- ^ harvardfoundation.fas.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gøril Grov Sørdal (11. oktober 2013). «Jagland og Poipoi, dei nye etternamna». NRK. Besøkt 27. april 2024. «Alt på den tida var det populært å byte ut -sen-namn, såkalla patronym, som Hansen og Olsen. Ein familie som gjorde dette var familien Johansen, som flytta til Lier i 50-åra. Dei tok valde seg Jagland, og guten Thorbjørn, fødd Johansen, var ein av dei som fekk seg nytt etternamn:»
- ^ regjeringen.no (25. juni 2014). «Thorbjørn Jagland». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 31. desember 2017.
- ^ Ifølge Verdens Gang (17. mars 2000) tok han embetseksamen i 1975.
- ^ «Thorbjørn Jagland har fjernet omstridt Facebook-profil etter UD-bråk: - Stakkarslig». Dagbladet.no (på norsk). 11. november 2017. Besøkt 31. desember 2017.
- ^ Norderval, Ingunn (28. september 2014). «Thorbjørn Jagland». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 31. desember 2017.
- ^ «Jagland, Thorbjørn». Aschehoug Forfattere. Arkivert fra originalen 29. august 2007.
- ^ a b Cook, Bernard A. (27. januar 2014). Europe Since 1945: An Encyclopedia (på engelsk). Routledge. ISBN 9781135179328.
- ^ Ola, Mathismoen (29. desember 1988). «Navn i nyhetene». Aftenpostens morgenutgave. s. 5.
- ^ Secretary General's reform unanimously supported by Committee of Ministers
- ^ «Jagland gjenvalgt som Europarådets sjef» (på norsk). Besøkt 31. desember 2017.
- ^ Spence, Thomas (13. november 2008). «SV frykter fredspris til EU». Aftenposten (på norsk). Besøkt 12. desember 2008.
- ^ «-Dette må jeg forholde meg til». NRK. 3. mars 2015. Besøkt 3. mars 2015.
- ^ Vilde Helljesen (31. august 2006). «Bondeviks fredssenter åpnet». NRK. Besøkt 27. april 2024. «Åpningen ble markert med flaggheising utenfor senteret, Oslosenteret, og det var Bondevik selv og stortingspresident Thorbjørn Jagland, som også er styreleder for senteret, som stod for selve markeringen sammen med direktør Einar Steensnæs.»
- ^ «Ny styreleder for Oslosenteret». Panorama nyheter. 18. februar 2010. Besøkt 27. april 2024. «Thorbjørn Jagland avslutter sitt verv som styreleder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Tove Strand blir ny styreleder fra 15. februar.»
- ^ «Jagland kommandør i den franske æreslegionen», db.no, 25. oktober 2013.
- ^ «Jagland hedret med den franske æreslegionen», db.no, 28. oktober 2013.
- ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Thorbjørn Jagland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thorbjørn Jagland på Internet Movie Database
- Thorbjørn Jagland på X (tidligere Twitter)
- (no) Thorbjørn Jagland hos Stortinget
- (no) Thorbjørn Jagland hos Virksomme ord
- (no) Thorbjørn Jagland i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Fødsler i 1950
- Stortingspresidenter
- Norske statsministre
- Norske utenriksministre
- Æreslegionen
- Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016
- Ap-statsråder
- Statsråder i Regjeringen Stoltenberg I
- Stortingsrepresentanter for Buskerud
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter 1993–1997
- Stortingsrepresentanter 1997–2001
- Stortingsrepresentanter 2001–2005
- Stortingsrepresentanter 2005–2009
- Arbeiderpartiets ledere
- Sekretærer i Arbeiderpartiet
- AUFs ledelse
- Ap-politikere i Buskerud
- Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer
- Generalsekretærer
- Norske sakprosaforfattere
- Norske tvillinger
- Personer fra Drammen kommune
- Nobelkomiteens ledere