Nils Langhelle
Nils Langhelle | |||
---|---|---|---|
Født | 28. sep. 1907[1][2] Bergen | ||
Død | 28. aug. 1967[1][2] (59 år) Hol | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Den Norske Nobelkomite (1964–1967) | ||
Stortingspresident | |||
1958–1961, 1961–1965 | |||
Forgjenger | Oscar Torp | ||
Etterfølger | Bernt Ingvaldsen | ||
Norges handels- og skipsfartsminister | |||
1954–1955 | |||
Regjering | Gerhardsen III | ||
Forgjenger | Oscar Torp | ||
Etterfølger | Arne Skaug | ||
Norges forsvarsminister | |||
1952–1954 | |||
Regjering | Torp | ||
Forgjenger | Jens Chr. Hauge | ||
Etterfølger | Kai Birger Knudsen | ||
Norges samferdselsminister | |||
1946–1952 | |||
Regjering | Gerhardsen II | ||
Etterfølger | Jakob Martin Pettersen | ||
Norges arbeidsminister | |||
1945–1946 | |||
Regjering | Gerhardsen II | ||
Forgjenger | Johan Strand Johansen | ||
Nobelkomiteens formann | |||
1. januari 1967–28. august 1967 | |||
Forgjenger | Gunnar Jahn | ||
Etterfølger | Bernt Ingvaldsen |
Nils Langhelle (født 28. september 1907 i Bergen, død 28. august 1967 i Hol) var en norsk Ap-politiker som innehadde fire ulike statsrådposisjoner i perioden 1945–1955, og dertil var stortingspresident 1958–65.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Nils Langhelle var sønn av overkonduktør Nils Olsen Langhelle (1876–1945) og Aletta Nøttingnes (1880–1965).
Han ble gift i 1938 med Esther Engelsen (14. april 1912–1977), datter av stuert Joachim Engelsen (1882–1931) og Cathinka Bruun (1881–1924). Ekteparet hadde ingen barn.
Etter igjen å ha blitt arrestert 29. januar 1943 ble han sendt til Grini fangeleir deretter ble han sendt til Tyskland som konsentrasjonsleirfange i Sachsenhausen. Fra Sachsenhausen ble han sendt som slavearbeider til flyprodusenten Heinkel sin fabrikk i Oranienburg.[3]
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Han var innvalgt på Stortinget fra 1949 frem til sin død i 1967. Fra 1945 til 1949 var han vararepresentant. Han representerte Bergen. Han var også en betrodd medarbeider av Einar Gerhardsen, og fikk plass i Gerhardsens første regjering som arbeidsminister mellom 1945 og 1946. Det året ble han samferdselsminister, en post han hadde frem til 1952, da han ble forsvarsminister. Mellom 1954 og 1955 var han handels- og skipsfartsminister.
Han var visepresident i Stortinget mellom 1957 og 1958, et verv han også hadde mellom 1965 og 1967. Da Oscar Torp døde i 1958, ble Langhelle stortingspresident. Det vervet hadde han frem til 1965.
Langhelle var medlem av Den Norske Nobelkomite fra 1964 og frem til sin død. Han var komiteens nestleder 1965–1966 og leder 1967.
Han døde etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt under en fjellvandring sammen med sin kone, en måneds tid før han ville ha fylt 60 år.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1934 – Arbeiderforhold og arbeiderbevegelse i Bergen 1888–1903. Hovedoppgave.
- 1963 – Situasjonen i og om NATO
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005834, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nils_Langhelle[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helle, Egil (1991). Nils Langhelle: en politisk biografi. Oslo: Tiden. s. 64. ISBN 8210034618.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nils Langhelle på Internet Movie Database
- (no) Nils Langhelle hos Stortinget
- (no) Nils Langhelle i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Fødsler i 1907
- Dødsfall i 1967
- Stortingspresidenter
- Norske handelsministre
- Norske forsvarsministre
- Norske samferdselsministre
- Norske arbeidsministre
- Ap-statsråder
- Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II
- Statsråder i Regjeringen Torp
- Norske statsråder etter 1945
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter for Bergen
- Stortingsrepresentanter 1950–1953
- Stortingsrepresentanter 1954–1957
- Stortingsrepresentanter 1958–1961
- Stortingsrepresentanter 1961–1965
- Stortingsrepresentanter 1965–1969
- Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer
- Personer fra Bergen kommune
- Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig
- Nobelkomiteens ledere
- Begravelser på statens bekostning