NO872325L - Funksjons-sittemoebel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et funksjonssittemøbel særlig for arbeidsplasser på kontorområder, bestående av en ramme, en seteflate svingbar om en horisontal rammeaksel, stillbar i sin helning mot kraften fra i det minste én fjær, såvel som et ryggstø svingbart i avhengighet av den aktuelle seteflatehelning.

Av et funksjonssittemøbel av denne type må det kreves

at det gir brukeren en utsøkt kroppsholdning for avlastning av muskulaturen, for reduksjon av båndskivetrykket og for unngåelse av oppstuinger i bena og i bekkenområdet, og samtidig må en slik arbeidssitteplass også understøtte den aktuelle brukers aktivi-tet, dvs. kreve en aktiv kroppsholdning.

Forutsetningen for dette er muligheten til stabil veksling av sittestillingen, for på den måte å muliggjøre at man kan sitte lengre tid uten at det opptrer besværligheter i musku-latur og ledd. Realiseringen av alle disse krav ved et funksjons-sittemøbel må samtidig ikke føre til overdrevne tekniske omkost-ninger.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et funk-sjonssittemøbel av typen nevnt innledningsvis, som på den ene side sikrer en kombinert sete- og ryggstøhelningsinnstilling på optimal måte, og på den annen side,realiserer de bevegelsesfor-løp av sete- og ryggstø som fordres ved hjelp av en meget kompakt støtte- og innstillingsmekanisme som kan fremstilles på særlig økonomisk måte.

Dette formål oppnås i det vesentlige ved at seteflatens fremre del særlig i sideområdet er støttet på en arm fra en toarmet vektstang lagret svingbart på rammen, hvor den andre arm er i inngrep med en leddarm svingt tilsvarende setehelningen, og på den måten bevirker en nedsenkning av seteflatens forkant ved økning av seteflatehelningen.

Ved denne utforming oppnås et optimalt relativt be-vegelsesforløp fra sete- og ryggstø i avhengighet av den ønskede posisjon for brukeren, ved anvendelse av de enkleste kinematikk-elementer beliggende på siden av seteskråningen og ryggstø

ifølge en særlig fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen,

idet økningen av vinkelen mellom seteflaten og ryggstø er forbundet med en senkning av seteflatens forkant. På grunn av sete-flateforkantens tilkobling ved den toarmede vektstang beveger seteflaten seg under denne senkebevegelse noe forover, og denne

bevegelse forover av seteflaten utnyttes samtidig til å for-andre henholdsvis øke åpningsvinkelen mellom seteflaten og ryggstøet .

Dersom ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen samtidig vektstangarmen forbundet med ryggstøet på en ytterligere toarmet vektstang er utformet som armlenestøtte, fremstår det i hvilestillingen også en ønsket økning av avstanden mellom seteflaten og armlenet.

Den nevnte bruk av den andre toarmede vektstang som armlenestøtte hhv. som armlene er fordelaktig såvel under økonomiske som konstruktive og utformingsmessige aspekter, men fremstiller ikke noe tvingende krav, da denne toarmede sving-stangs arm beliggende mellom den rammefaste svingaksel og sving-leddet ved ryggstøet med hensyn til formgiving og forløp ikke underligger noen tvang, men må bare være stiv i seg selv.

En fortrinnsvis forutsett drevutforming fører til en ytterst kompakt anordning og muliggjør at kinematikkelement-ene kan anbringes på siden av seteflaten, noe som tillater en transparent seteutforming hhv. er en forutsetning for det.

Drevoversettingen kan foregis problemfritt, idet ek-sempelvis forholdet mellom seteflatehelningen og ryggstøhelningen utgjør 1:2 og kan uten videre modifiseres til 1:3.

Dersom det anvendes en manøvreringsanordning i form av et.bånd spent ved hjelp av en trekkfjær, oppnås en særlig gunstig og rombesparende tilpasning og en særlig økonomisk oppbyg-ning. Drevenheten kans amtidig være utformet som kompaktenhet som inneholder alle bevegelsesrelevante elementer, som følger forløpet.av seteflaten og ryggstøet i vinkelform, eller samtidig kan finne anvendelse som armleneenhet.

Dersom den tilkoblede senkevektstang i området ved seteflateforkanten likeledes forskyves til leddarmen svingbar på den rammefestede aksel forbundet med ryggstøet motsatt via et drev, så består den rammefaste aksel fortrinnsvis av et føringsrør, i hvilket det er anordnet en fastsatt torsjonsstav særlig i midten, hvis ender er forbundet form- og kraftsluttende med leddarmene forløpende til ryggstø og lagret svingbart på føringsrørendene.

Ved denne koaksialoppbygging av alle funksjonsvesent-lige støtte- og stilleelementer oppnås en ytterst kompaktanord- ning, som tilveiebringer fordeler såvel i fremstillingen som også ved monteringen, og til tross for den enkle oppbygging tilveiebringer denønskede relativsvingning mellom seteflate og ryggstø i forbindelse med en samtidig senkning av seteflateforkanten.

En foretrukket videreutforming av funksjonssittemøbe-let ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at ryggstøet er under-delt i en grunndel svingbar forbundet med den andre toarmede vektstang og en støttedel, som er tilkoblet en støttearm og er stillbar via en innstillingsmekanisme som svinger støttearmen mellom en stilling som tilsvarer omtrent grunndelens helning og en stilling understøttet frem til seteforkanten med avstand fra grunndelen.

Denne utførelsesform muliggjør at det også kan oppnås en virksom understøttelse av lumbalområdet (tysk Lumbalbereich) og hvirvelsøylen, når brukeren av funksjonssittemøbelet - særlig ved skrivemaskinstilling - kun sitter på seteflatens fremre område. Det er samtidig også mulig å anbringe hele innstillings-mekanismen ytterst rombesparende og i utformingsmessig hen-seende ikke på noen måte forstyrrende innenfor funksjonsele-mentenes konturlinjer.

Ved denne utførelsesform av funksjonssittemøblet med delt ryggstø fremstår det dessuten en fordelaktig virkning, at alltid når brukeren velger hvilestillingen, som ved senkingen har til følge den fremkomne økning av åpningsvinkelen i seteforkanten mellom seteflaten og ryggstøet, at også støttearmen for ryggstøstøttedelen styres tilbake og dermed oppnås automa-tisk, dvs. uten ytterligere kobling, en behagelig hvilestilling.

Ved de beskrevne utførelseseksempler av oppfinnelsen er en høydeinnstilling av ryggstøet problemfritt oppnåelig.

Ytterligere særegenheter og fordelaktige utforminger av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er en skjematisk prinsippfremstil-ling av et sittemøbel ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er en skjematisk fremstilling av en utførelsesvariant av sittemøbelet på fig. 1 i en stilling tilsvarende en handlingsaktiv stilling for brukeren, fig. 3 er en skjematisk fremstilling av en ytterligere

utførelsesvariant av et sittemøbel i handlingsaktiv stilling,

fig. 4 er en skjematisk fremstilling for forklaring av funk-sjonsprinsippet og grunnoppbyggingen av en ytterligere variant av sittemøblet ifølge oppfinnelsen i grunnstillingen, fig. 5

er en fremstilling av sittemøblet tilsvarende fig. 4 i hvilestilling, fig. 6 er en skjematisk fremstilling av en utførelses-variant med delt ryggstø, idet sittemøblet er fremstilt i grunnstillingen, fig. 7 er en fremstilling av sittemøblet på

fig. 5 ved uforandret seteflatehelning, imidlertid med ryggstø-delen understøttet frem til seteflateforkanten, fig. 8 er en fremstilling av sittemøblet på fig. 6 og 7 i hvilestilling,

fig. 8 er en ytterligere utførelsesvariant av et sittemøbel med horisontal understøttbar ryggstødel i grunnstilling, fig. 10 er en skjematisk fremstilling av møblet på fig. 9 i handlingsaktiv stilling med ryggstødelen understøttet frem til seteforkanten,

fig. 11 er en fremstilling av sittemøblet på fig. 9 og 10 i hvilestilling, fig. 12 - 14 er skjematiske fremstillinger av forskjellige stillinger av en ytterligere utførelsesvariant av oppfinnelsen, fig. 15 er en skjematisk del-snittfremstilling for forklaring av samvirkningen mellom senkevektstang, om-føringsdrev og støttedrev, fig. 16 er et perspektivriss av anordningen på fig. 15 hvor senkevektstangen befinner seg i dyp stilling, fig. 17 er en skjematisk fremstilling for forklaring av en vektavhengig styring av tilbakestillingskraften, og fig. 18 er en skjematisk fremstilling av en ytterligere utforming av sittemøblet på fig. 4.

Den skjematiske fremstilling på fig. 1 viser i antydet form en del av en ramme 1 utførbar prinsipielt på en måte etter ønske, som har et sete hhv. en seteflate.

n.

Seteflaten 2 er avstøttet ved leddarmer 4 hhv. forbundet med disse leddarmer forløpende på begge sider av seteflaten, som er svingbare om en horisontal rammeaksel 4 og forspent i en grunnstilling ved hjelp av fjærkraft.

I det følgende skal hele tiden funksjonen for en av

de to leddarmer .5 beskrives sammen med de tilhørende kinema-

tiske elementer, da den tilsvarende enhet på den motstående side av seteflaten er utformet analogt, dvs. som speilbilde.

På fig. 1 er det anbragt en tilbakestillingsfjær 9

som tjener til setetilbakestilling mellom rammen og leddarmens

5 tilkoblingspunkt, idet leddarmen og fjær-lengdeaksen inneslut-ter en spiss vinkel med hverandre. Denne tilbakestillingsfjær 9 fremstiller imidlertid i praksis foretrukket en understøtelses-fjær for hovedtilbakestillingsfjæren, som er dannet av en torsjonsstav, som er festet midt i et rør som danner den horisontale rammeaksel 4 og er med sine ender forbundet med de forut-sette leddarmer 5 på begge sider. For å oppnå en svingning av ryggstøet i avhengighet av seteflatens helning, er det anordnet et i det vesentlige ikke tøyelig bånd 8, som er festet ved periferien av en rammefast skive 12, som ligger konsentrisk med den horisontale rammeaksel 4. Dette bånd 8 forløper omtrent tilsvarende seteflaten 2 til en omføringsrull 10 lagret på leddarmen 5, hvilken omføringsrull 10 er lagt i området ved overgangen fra seteflaten 2 til ryggstøet 3. Fra denne omføringsrull 10 føres båndet 8 til en likeledes dreibar lagret aksel 13 i den her vinkelformet utførte leddarm 5, hvor periferien hhv. periferien av en skive forbundet fast med denne aksel 13 er fast forbundet med båndet. Med denne aksel 13 er det igjen fast forbundet en støtte 14 for ryggstøet 3.

Akselen 13 er forspent ved hjelp av en torsjonsfjær eller ved hjelp av en trekkfjær 11 i en retning virkende trek-kende på båndet 8.

Når seteflaten 2 bringes mot kraften fra tilbakestil-lingsf jærene 9 i en mer hellende stilling, fremkommer en relativbevegelse mellom leddarmen 5 og båndet 8 således at akselen 13 og dermed ryggstøet 3 svinges med urviseren, dvs. ryggstøet

3 heller mer.

Ved tilsvarende valg av båndets 8 tilkoblingspunkter kan forholdet mellom sete flatehelningen og ryggstøhelningen innstilles på den til enhver tid ønskede måte.

Det er av betydning at ryggstøet 3 kan svinges bakover mot kraften fra spennfjæren 11 også uavhengig av ryggstø-helningen foregitt av seteflatehelningen.

Denne adskilte svingbarhet av ryggstøet 3 er også gitt når det for seteflaten forefinnes forskjellige fortrinnsvis velgbare stillinger, f.eks. fastsettbare ved hjelp av stift-fremspring.

Av særlig betydning er anordningen for senkning av seteflatens 2 forkant i avhengighet av seteflatehelningen.

Dertil er seteflatens 2 forkant støttet via en ramme-sidig lagret kant eller toarmet vektstang 15, hvis stilling og dermed høydeinnstilling er avhengig av helningen av leddarmen 5 hhv. seteflaten 2 forbundet med denne leddarm 5.

Den toarmede leddarm 15 står f.eks. i inngrep med leddarmens 5 ende via en fortanning, som har til følge at en skråstilling av leddarmen 5 på en måte med en senkning av seteflatens 2 bakre del fører til en motsatt svingning av den toarmede vektstang 15 og dermed også til en senkning av seteflatens 2 forkant. Denne koblede bevegelse formidler til sitte-møblets bruker inntrykket av en svingeakse på seteflaten som befinner seg foran seteflaten og særlig i området ved kne-vinkelen. Senkningen av seteflatens fremre område innvirker også gunstig med hensyn til en ensartet belastningsfordeling i ryggstøs ti Ilingene .

Dette prinsipp med senkningen av seteflatens fremre område lar seg også realisere uavhengig av den spesielle utforming av drevenheten ved konstruktivt forskjellige sittemøbel-løsninger. Vesentlig er det samtidig hele tiden at elementene som bevirker senkningen kan anordnes på siden av seteflaten, slik at det opptas mindre rom og muliggjøres realisering av for-løpet av den ønskede senkebevegelse ved valg av tilsvarende vekt-stangoversettinger.

Det fremre område for en seteflate lagret på en måte som en frisvinger kan dessuten være forsynt med en setebeslag-del til hvilken det er svingbart tilkoblet en ende av en kort mellomvektstang, som er utformet som toarmet vektstang og sam-virker med sin andre ende med en bærearm for seteflaten på den måte at støttehøyden for seteflatens fremre område endres i avhengighet av dens helning.

Fig. 2 viser utførelseseksemplet på fig. 1 i en mer konkretisert fremstilling.

Derved er det tydelig at drevenhetene anordnet på begge sider av seteflaten 2 kan utformes meget kompakt og rombesparende.

Leddarmen 5 som støtter seteflaten 2 er utformet vinklet og følger omtrent konturen av seteflaten og ryggstøet. De to avsnitt av den vinkelbøyde leddarm 5 innslutter en stump vinkel med hverandre. Det lengre ben er svingbart forbundet med den horisontalte rammeaksel beliggende i det fremre seteomrade.

I endeområdet av benet rettet oppover er det lagret en aksel

13 som er fast forbundet med et støtteledd 14 for ryggstøet 3.

En svinging av akselen 3 fører til en tilsvarende endring av ryggstøets 3 helningsinnstilling.

Konsentrisk med rammeakselen 4 er det anordnet rammefast en ringskive 12, på hvis ytre periferi båndet 8 er festet. Dette bånd 8 løper innenfor den vinkelbøyde utformede leddarm 5 til en omføringsskive beliggende i denne leddarms hjørneområde og derfra til akselen 13, med hvilken båndet 8 igjen er fast forbundet. Fortrinnsvis i en utsparing av leddarmens del rettet oppover er det anordnet en trekkfjær 11, som er festet med en ende til leddarmen 5 og med den andre ende til akselens 13 periferi på en slik måte at de vil bevirke en svingning av akselen 13 mot urviseren og dermed også spenner båndet 8. Denne trekkfjær 11 kan også tjene som understøttelsesfjær for en torsjonsfjær anordnet i selve akselen 13.

I leddarmens ben som fastlegger setehelningen er det likeledes anbragt en trekkfjær som tjener som tilbakestillingsfjær og er anbragt rammefast ovenfor svingeaksen 4 og ut-øver dermed et dreiemoment på leddarmen 5 mot urviseren. Også

ved denne fjær kan det dreie seg om en understøttelsesfjær for en torsjonsstav, som forløper tilsvarende leddakselen og er forbundet med leddarmene anordnet på begge sider av seteflaten. Vektstangen 15 som tjener til senking av seteflatens 2 fremre område befinner seg i inngrep med et element svingbart sammen med leddarmen 5, og denne vektstang 15 bevirker at ved en svingning av vektstangen 15 med urviseren inntrer en senkning av støttestedet for seteflatens 2 fremre område. Omfanget av senkningen av seteflatens fremre område kan også gis på forhånd ved valg av bevegelsesoversettingen på ønsket måte.

Fig. 2 viser stolen i en såkalt handlingsaktiv stilling, hvor seteflaten 2 forløper omtrent horisontalt og ryggstøet 3 er svingt mye forover. Åpningsvinkelen mellom setefla-

ten og ryggstøet er derved mindre enn 90°. Også i denne stil-

ling er den fordelaktige innvirkning at ryggstøet 3 ved ut-

øvelse av et tilsvarende trykk er selvstendig svingbart om akselen 13. Det erkjennes også tydelig at de anordnede drevenheter

på begge sider av seteflaten hele tiden tilpasser seg forløpet av seteflaten og ryggstøet og altså lar de teknisk funksjonelle elementer ved den konkrete utforming av stolen komme langt i bakgrunnen.

Fig. 3 viser en fordelaktig utførelsesdetalj av funk-sjonssittemøbelet på fig. 2. Særegenheten ved denne utførelses-variant består i at omføringsorganet 10 er utformet som eksentrisk organ. Om dette eksentriske organ er det ikke tøyelige bånd 8 ført. Omføringsorganet 10 har en forminsket diameter på

et delområde av sin periferi. Området ved den mindre diameter er fortrinnsvis utformet som utflatning 21. Omføringsorganet 10

er dreibart ved hjelp av en velgervektstang. Fig. 3 viser sitte-møblet i en stilling som betegnes handlingsaktiv stilling, hvor ryggstøet er svingt mye forover. Dette oppnås ved at omførings-organet 10 er svingt på den måte at båndet 8 ligger an ved den avflatede del 21 og følgelig har en mindre avstand med hensyn til omføringsorganets 10 dreieakse. Dette har til følge at ryggstøet på grunn av virkningen fra fjæren 11 og eventuelt en torsjonsfjær forløpende tilsvarende ryggstøleddet kan svinges forover .

I stedet for de fremstilte to innstillingsposisjoner

kan det også anordnes flere innstillingstrinn, for å tillate en mest mulig individuell tilpasning for brukeren.

Fig. 4 viser et funksjonssittemøbel ifølge oppfinnelsen med en ramme 1 bærende en søyle 17 med tilordnede rullesentre 18 for en seteflate 2 og et ryggstø 3.

På en ramme 1 forløpende stumpvinklet med hensyn til søylen 17 er det i det fremre område lagret en første toarmet vektstang 15 via en svingakse 4. Denne første toarmede vekt-

stang 15 er forbundet via et svingeledd 20 med_seteflaten 2, nemlig i området ved denne seteflates 2 fremre ende. Den andre arm av denne første toarmede vektstang 15 er koblet med en arm fra en andre toarmet vektstang 7, særlig via en koblingsaksel 6 utformet som stiftslissforbindelse.

Også denne andre toarmede vektstang 7 er lagret svingbar på rammen 1, nemlig tilsvarende hovedsvingaksen 22, som er foretrukket utformet som torsjonsstavfjæraksel og seteflaten 2

og ryggstøet 3 forspent i grunnstillingen.

Den andre toarmede vektstang 7 omfatter ved siden av den allerede nevnte korte vektarm, som er koblet med den første toarmede vektstang 15, en i sammenligning med dette lang vektarm, som er tilkoblet svingbart i et lager 9 på ryggstøet 3. Det er foretrukket at denne vektarm er utformet som vinkelvektstang og forløper tilsvarende sittemøblets armlene.

Seteflaten 2 og ryggstøet 3 er forbundet med hverandre via et svingeledd 24.

På samme måte som ved alle ytterligere beskrevne ut-førelsesformer forefinnes den nevnte kinematikk fremstilt i sideriss på begge sider av seteflaten 2 hhv. ryggstøet 3.

De to toarmede vektstenger 7, 15 styrer sittemøblets kinematikk, idet bevegelsesmulighetene for seteflaten 2 og ryggstøet 3 er antydet med piler, og avstanden mellom seteflaten og armlenet er tilkjennegitt ved bokstaven Å.

Fig. 5 viser sittemøblet på fig. 4 i den såkalte hvilestilling, dvs. i den stilling hvor seteflaten 2 er mest nedsenket og ryggstøet 3 er svingt maksimalt bakover. Den for-andrede stilling av seteflaten, ryggstøet og armlenet ved hjelp av den anvendte kinematikk er mulig ved sammenligning med den strek-prikket antydede grunnstilling.

Det kan ses at ved forløpet av brukerens lening bakover i sittemøblet er seteflaten 2 senket såvel i det fremre som også i det bakre område, idet størrelsen av senkningen er kjennetegnet ved sifferet "1".

Senkeforløpet av seteflaten 2 utløses ved en svingning av den andre toarmede vektstang 7 med urviseren, idet den første toarmede vektstang 15 svinges i retning mot urviseren og derved senkes på den ene side seteflatens 2 fremre kant og tas på den andre side med fremover på grunn av tilkoblingen med denne seteflate 2. Disse fremover-komponenter ved seteflatens 2 bevegelse har igjen til følge at åpningsvinkelen mellom seteflaten 2 og ryggstøet 3 øker på grunn av den stive forbindelse mellom svingelagrene 22 og 23, nemlig i forholdet 1:2, som antydet med sifferet "2".

Ved denne relativbevegelse mellom seteflaten 2 og ryggstøet 3 øker også avstanden mellom seteflaten 2 og armlenet, nemlig på ønsket måte noen centimeter. Dette er også antydet ved angivelsen A+ på fig. 5.

På grunn av den anvendte kinematikk forholder seteflaten 2 seg ved overgang fra grunnstillingen til dens skråstilling som om den beveges om en ideell svingeakse 25.

Det vil være klart at utformingen av den ryggstø-sidige arm av den andre toarmede vektstang 7 kan skje på for-skjellig måte, da vesentlig bare den stive forbindelse er mellom svingelagrene 22 og 23, og følgelig kan det velges det for-løp som tilsvarer de aktuelle krav, idet det foretrekkes samtidig å utforme denne vektarm som armlener.

Fig. 6 viser en utførelsesvariant av sittemøblet ifølge fig. 4 og 5, hvor i tillegg en forskyvning av ryggstøet i retning av seteforkanten er mulig.

Grunnkinematikken, bestående av de to toarmede vektstenger 7, 15 er derved uforandret, men vesentlig er oppdelin-gen av ryggstøet i en grunndel 3 og en støttedel 3<*>. Grunndelen 3 er igjen bevegelig med seteflaten 2, særlig forbundet via et svingeledd 24, mens støttedelen 3' i dette tilfelle fremstiller det egentlige ryggstø tilordnet brukeren.

Denne støttedel 3' er lagret svingbart på en støtte-arm 26 via et ledd 27, idet leddpunktet er lagt i det øvre område av ryggstøet.

Støttearmen 26 er fast forbundet med en svingeakse hhv. svingerull 28, som er lagret i grunndelen 3. Dette lager danner samtidig leddstedet for den andre toarmede vektstang 7. Forskyvningen av støttedelen 3' skjer via en stillmekanisme som består av et bånd 29 som griper delvis om svingerullen 28 og koblet kraftbindende med denne, som spennes ved hjelp av en trekkfjær 30 og føres til svingeaksen 22 over en omføringsrull virkende som stillorgan 31 og er festet der.

Dersom stolen befinner seg i grunnstillingen vist på fig. 6, holdes støttedelen 3 i den bakerste stilling, nemlig via båndet 29 mot virkningen fra fjæren 30. Denne stilling av stolen kan betegnes som beslutningsaktiv stilling.

Fig. 7 viser at styreorganet 31 sammenlignet med dets stilling på fig. 6 er forskjøvet nedover, som med hensyn til fjæren 30 er ensbetydende med en forlengelse av båndet 29, dvs. at den spente fjær 30 forkortes og derved svinger støttearmen 26 mot urviseren. Denne svinging av støttearmen 26 tilsvarer en forskyvning av støttedelen 3' i retning av seteforkanten.

Dette muliggjør en optimal ryggoppstøtting ved holdningsfor-andring og særlig også når brukeren av stolen bare setter seg på det fremre område av seteflaten 2, som er tilfellet ved skrivemaskinarbeide. Dermed sikres også i denne kritiske sitte-stilling hele tiden en virksom understøttelse av lumbalområdet (tysk Lumbalbereich) og hvirvelsøylen. Støttedelen 3 gjør små bevegelser forover og bakover noe som eventuelt kan innføre en fjærtilbakestillingskraft for grunnstillingen.

Fig. 8 viser overgangen for sittemøblet på fig. 6 og

7 til hvilestillingen, hvor seteflaten 2 senkes og tilbake-styres ved senking av støttearmens 26 seteflate 2 ved hjelp av den allerede nevnte styring av båndet 29, slik at det oppnås en behagelig hvilestilling uten ytterligere kobling, dvs. auto-matisk. Dette er en følge av den eksentriske tilkobling av båndet 29 til svingeaksen 22.

Fig. 9 viser en variant av sittemøblet på fig. 6-8, idet støttearmen 26 strekker seg ut fra svingerullen 28 nedover og er forbundet med det seteflatesidige endeområde av ryggstø-støttedelen 3' via en svingarm 32, som styres via en båndinnstil-lingsmekanisme.

Båndinnstillingsmekanismen er igjen dannet av et stålbånd 29, som er festet eksentrisk til svingaksen 22, via et innstillbart organ 31 til den ryggstøsidige svingerull 28 og fra denne via en rull fast forbundet med svingarmen 32 ført til en spennfjær 30. I motsetning til den beskrevne utførelses-form på fig. 6-8 strekker støttearmen for støttedelen 3' seg i overensstemmelse dermed nedover og beveges via båndinnstillingsmekanismen ved svingning av denne støttearm 26 i det vesentlige parallelt forover til seteflateforkanten og tilbake. Ved hjelp av en vertikal dobbeltpil er det på fig. 9 også antydet at stolen kan være forsynt med en vanlig høyderegulering.

For å oppnå en overgang fra den på fig. 9 viste grunnstilling til den på fig. 10 viste handlingsaktive stilling, er det bare nødvendig å regulere innstillingsorganet 31, som kan befinne seg bekvemt innenfor rekkevidde på armlenets verti-kalholme, på en slik måte at det med hensyn til svingerullen 28 fremkommer en båndforlengelse, som sikrer at fjæren 30 kan trekke seg mer sammen og dermed svinges for det ene støtte-armen 26 med urviseren og for det andre svingarmen 32 mot ur viseren. Dette har til følge at ryggstøstøttedelen 3' beveger seg forover og sittemøblet kommer i handlingsaktiv stilling, hvor støttedelen 3' igjen forløper vesentlig loddrett, imidlertid har den sammenlignet med grunnstillingen en vesentlig mindre avstand fra seteflateforkanten.

Ved overgang til den på fig. 11 viste hvilestilling inntreffer på samme måte som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 8, en senking av seteflaten 2 ved samtidig tilbake-føring av støttedelen 3' inn i den bakre stilling. Her over-lagrer de fremkomne bevegelser seg ved hjelp av dobbelvektstang-kinematikk med bevegelsene bevirket ved hjelp av båndinnstillingsmekanismen på en fordelaktig måte, slik at det fremkommer optimalstillinger uten betjening av innstillingsorganet 31.

Fig. 12 viser en funksjonsstol utformet som frisvinger, hvor seteflaten 2 og ryggstøet 3 bæres av en ramme 1,

hvis søyle 17 er forbundet med en rullestjerne 18. Den konkrete utforming av rammen kan imidlertid skje prinsipielt på en måte etter ønske.

Seteflaten 2 og ryggstøet 3 er svingbare i forhold til hverandre og kan være forbundet med hverandre via et ledd 24. I området ved seteflatens 2 forkant er denne forbundet led-det med en senkestang 15, som er svingbart lagret på en rammefast aksel. Relativt svingbar med denne rammefaste aksel er også et støttedrev 33 som strekker seg mellom denne rammefaste aksel og ryggstøet 3, hvor det er tilkoblet i et svingelager 23. Dette drev 33 kan også samtidig være utformet som armlene.

Koaksialt med den rammefaste aksel forløper en konsentrisk festet torsjonsstav 34 hvor dens ender er fast forbundet med drevene anordnet på begge sider av seteflaten. Hel-ningsinnstillingen av seteflaten 2 og ryggstøet 3 skjer i overensstemmelse dermed mot tilbakestillingskraften fra denne tor-sjonsstavfjær 34.

Fig. 13 viser overgangen fra den på fig. 12 fremstilte utgangsstilling til den omtrent halvveis senkede stilling. Derved øker på den ene side vinkelen mellom seteflaten 2 og ryggstøet 3 og på den annen side senkes seteflaten 2 i området ved dens forkant. Dette er en følge av at en svingning av drevet 33 med urviseren har til følge en svingning av senkestangen 15 mot urviseren via et mellomdrev, og derved beveges seteflaten 2

- som antydet med dobbelpilen - forover og ikke bare nedover. Fig. 14 viser sittemøblet med fullstendig nedsenket seteflate 2, idet også den opprinnelige utgangsstilling er antydet med stiplede linjer. I denne stilling ligger senkestangen 15 nesten vannrett og åpningsvinkelen mellom seteflaten 2 og ryggstøet 3 inntar sin maksimalverdi. Fig. 15 viser et foretrukket utførelseseksempel av drevet 35 som sikrer den motsatte bevegelse mellom støttedrevet 33 og senkestangen 15.

Den rammefaste aksel er utformet som rør 36, gjennom hvilket torsjonsfjæren 34 strekker seg, som er forbundet med sine ender dreiefast til en lagerhodedel 19, som fremstiller en bestanddel av støttedrevet 33.

På røret 36 er det lagret dreibart en støttehylse 16

i avstand til lagerhodedelen 19, hvilken støttehylse 16 er fast forbundet med senkestangen 15, hhv. utformet i ett stykke.

I støttehylsen 16 og i lagerhodedelen 19 er det anordnet blindhullboringer 37 liggende i det vesentlige overfor hverandre i seteflate-grunnstillingen. Disse blindhullboringer 37 befinner seg på en sirkel koaksialt med røret 36.

Mellom støttehylsen 16'og lagerhodedelen 19 er det

på røret 36 anordnet et ringskiveformet omføringsorgan 38, som er fast forbundet med røret 36 og dermed med rammen. Dette om-føringsorgan 38 har åpninger 13 tilsvarende den sirkelformede fordeling av blindhullboringene 37, hvor diametrene er større enn blinhullboringenes diameter. Foretrukket er åpningene 39 i tverrsnittet utformet med dobbel V-form, slik at stavene 40 føres til det konsentrisk beliggende sted med minst tverrsnitt og likevel kan gjennomføre de nødvendige svingebevegelser uhindret.

Stavene 40 som strekker seg gjennom åpningene 39 er fortrinnsvis fjærstålstaver, som med sine ender griper inn i blindhullboringene 37 i støttehylsen 16 og lagerhodedelen 19.

I sittemøblets grunnstilling, dvs. ved ikke nedsenket seteflate, ligger stavene 40 foretrukket an mot bunnen i blinhullboringene 37, slik at det oppnås et anslag hhv. trykkpunkt.

Ved overgang fra den på fig. 12 viste grunnstilling til den på fig. 14 viste maksimalt nedsenkede stilling skjer - som vist på fig. 16 - en svingning i motsatt retning av støtte- drevet 13 og senkevektstangen 15, da stavene 40 ved en svingning av støttedrevet 33 med urviseren svinger senkevektstangen mot urviseren ved hjelp av det rammefaste omføringsorgan 38. Oversettelsesforholdet kan derved påvirkes ved hjelp av tilsvarende posisjonering av omføringsorganet 38.

Med hensyn til den rammefaste aksel er det på fig. 15 fremstilt en alternativ utførelsesform med stiplede linjer. Derved dannes den rammefaste aksel av et rør 41, som overgriper støttehylsen 16 og lagerhodedelen 19 og er fast forbundet med det ringskiveformede omføringsorgan 38. I dette tilfelle eksi-sterer det ingen forbindelse mellom røret 36 og omføringsorga-net 38. Røret 36 tjener derved bare til stiv kobling av støtte-drevene 33 anordnet på begge sider av seteflaten.

Fordelen med alle disse koaksiale drevanordninger består fremfor alt i den enkle og rombesparende oppbygging, som muliggjør en anordning av alle bestanddelene med like aksler.

Fig. 17 viser på en skjematisk måte en mulighet for oppnåelse av en vektavhengig helningsinnstilling av seteflaten 2. Til det er det nødvendig med en mekanisme som muliggjør at forspenningen av fjæren som bærer setetøkes i avhengighet av setebelastningen.

Ved en søyle 17 er det tilkoblet en vektstang 44, utformet fortrinnsvis med flere armer f.eks. på en parallellogram-måte, svingbart og stående under forspenning av en fjær 42, hvilken vektstang 44 bærer seteflaten 2 via den horisontale rammeaksel. Ved skive- eller rulleorganene 43 er det på deres periferi festet et ikke tøyelig bånd 45. Det nedre skiveorgan 43 er rammefast, mens det øvre skiveorgan er forbundet med torsjonsfjæren forløpende tilsvarende rammeakselen.

Når vektstangen 44 ved belastning av seteflaten svinges nedover, så fører dette til en dreining av skiven 43 og dermed torsjonsfjæren i retning av den inntegnede pil, noe som har til følge en økning av torsjonsfjærens forspenning.

Fig. 18 viser et sittemøbel av typen ifølge fig. 4 og 5, idet såvel grunnstillingen som også den maksimale ryggstø-stilling er vist. Begge toarmede vektstenger 7, 15 er derved utført som vinkelformede vektstenger og forbundet med hverandre via en stift-slisskobling. Tilkoblingen av den første toarmede vektstang 15 til setet 2 kan skje på den fremstilte måte eller direkte og umiddelbart på siden av seteflateforkanten. De to armer fra en av hver av de to toarmede vektstenger 7, 15 inne-slutter med hverandre fortrinnsvis en vinkel i området fra 120° til 150°.

En særegenhet ved kjøreunderstellet særlig for funk-sjonssittemøblet utformet ifølge oppfinnelsen består i at hver rull tilordnes en omløpende støttekant 46, nemlig ved samme omkretsdiameter av kjøreunderstellet. På den måten oppnås en vesentlig forbedret vippesikkerhet uavhengig av stolrullstil-lingen, idet dessuten den omløpende støttekant også kan overta oppgaven som en myk, møbelbeskyttende støtlist.

Fortrinnsvis fremstilles hele stolen sammenleggbar for forsendelse, for å oppnå et minst mulig forsendelsesvolum. Snittstedene ligger derved ved punktene kjøreramme/søyle, søyle/ rammeleddarm såvel som ramme/seteskå1, og de er utformet på en slik måte at de kan trykkes sammen og forbindes med små hånd-grep uten problemer, til hvilket det er forutsatt bajonett-eller skrue forbindelser.

Dessuten muliggjør denne snittstedløsning oppbygging av stoler etter byggesettprinsippet, da det fra forskjellige enkeltelementer også kan settes sammen forskjellige stoler,

noe som tilveiebringer en mindre kapitalbinding sammenlignet med lageroppbevaring av komplett monterte stoler.

Claims (19)

1. Funksjonssittemøbel særlig for arbeidsplasser på kontorområder, bestående av en ramme, en seteflate svingbar om en horisontal rammeaksel, stillbar i sin helning mot kraften fra i det minste én fjær, såvel som et ryggstø svingbart i avhengighet av den aktuelle seteflatehelning,

   karakterisert ved at seteflatens (2) fremre del særlig i sideområdet er støttet på en arm på en toarmet vektstang (15) svingbar lagret til rammen (1) hvis andre arm er i inngrep med en leddarm svingt tilsvarende setehelningen og på den måten bevirker en senkning av seteflatens forkant ved økning av seteflatehelningen.
2. 2. Sittemøbel ifølge krav 1,

   karakterisert ved at det mellom seteflaten (2) og ryggstøet (3) er virksomt et drev, som i det «minste omfatter en første og en andre toarmet vektstang (15; 7), at den første toarmede vektstang (15) er svingbar lagret i det fremre område av seteflaten (2) ved rammen (1), at den toarmede vektstang (7) likeledes, er lagret ved rammen (1) med avstand fra den første toarmede vektstangs (15) svingelager (4), at de to toarmede vekstengers (15, 7) vektarmer vendt mot hverandre er koblet med hverandre, og at den første toarmede vektstangs (15) frie vektarm er tilkoblet avstøt-tende ved seteflaten (2), mens den andre toarmede vektstangs (7) frie vektarm er svingbar forbundet med det bevegelige ryggstøet (3) i forhold til seteflaten (2).
3. 3. Sittemøbel ifølge krav 1 eller 2,

   karakterisert ved at den andre toarmede vektstangs (7) vektarm, som er koblet med den første toarmede vektstang (15), sammenliknet med vektarmen forbundet med ryggstøet (3) er kort og at den toarmede vektstangs (7) vektarm forbundet med ryggstøet (3) særlig er utformet som arm-lenestøtte .
4. 4. Sittemøbel ifølge krav 1,

   karakterisert ved at seteflaten (2) og ryggstøet (3) er forbundet med hverandre via et svingeledd (24) og at den seteflatesidige vektarm av den første toarmede vektstang (15) er forbundet med seteflaten (2) via et svingeledd (20) .
5. 5. Sittemøbel ifølge krav 1,

   karakterisert ved at det mellom seteflaten (2) og ryggstøet (3) er virksomt et drev, som i det minste omfatter en leddarm (5) svingbar om den horisontale rammeaksel (4), forbundet med seteflaten (2), såvel som et stillorgan (13) og en manøvreringsanordning (8) koblet med ryggstøet (3), lagret dreibar eller svingbar ved denne leddarm (5), som på den ene side i området ved den horisontale rammeaksel (4) og med hensyn til denne er forbundet forskjøvet med rammen (1) og på den andre side er kraft- og/eller formsluttende forbundet med stillorganet (13) utformet dreibart eller svingbart.
6. 6. Sittemøbel ifølge krav 5,

   karakterisert ved at manøvreringsanordningen (8) består av stavelementer, overførende trekk eller trykkrefter,

   bånd forskyvbare i bø yestive føringer eller av et ikke tøye-lig bånd, som holdes i spent tilstand ved hjelp av en trekkfjær (11) .
7. 7. Sittemøbel ifølge krav 2 eller 5,

   karakterisert ved at det på begge sider av seteflaten (2) er anordnet en drevenhet som i det minste følger førløpet av seteflaten og ryggstøet (3).
8. 8. Sittemøbel ifølge krav 6,

   karakterisert ved at ved anvendelse av et bånd som manø vreringsanordning (8) er den ene båndende festet ved periferien av en skive (12) fast forbundet med den horisontale rammeaksel (4) og den andre ende er festet ved periferien av en skive koblet med en aksel (13) eller festet direkte ved denne med en aksel (13) forbundet med en ryggstø-støtte (14), og at båndet føres via et omføringsorgan (10) som særlig er utformet som stillbart eksenterorgan for endring av åpningsvinkelen mellom seteflaten (2) og ryggstøet (3) .
9. 9. Sittemøbel ifølge krav 1,

   karakterisert ved at seteflaten (2) i området ved dens forkant er tilkoblet i det minste en senkevektstang (15), som er svingbart lagret på en rammefast aksel (4) og er via et drev stillbart motsatt leddarmen (7) forbundet med ryggstø et (3), likeledes svingbart lagret på en rammefast aksel (22) .
10. 10. Sittemøbel ifølge krav 9,

    karakterisert ved at den rammefaste aksel består av et føringsrør (36) i hvilket det særlig konsentrisk er anordnet en fastsatt torsjonstav (24), hvis ender er forbundet form- og kraftsluttende med støttedrevene (33) for-løpende til ryggstøet (3) og svingbart lagret på føringsrør-endene.
11. 11. Sittemøbel ifølge krav 9,

    karakterisert ved at senkevektstangen (15) er fast forbundet med en støttehylse (16) anordnet på førings-røret (36) med avstand fra det endesidig lagrede støttedrev (33), at støttedrevets (33) bevegelse er forutsett motsatt omførende drevet (35) mellom støttedrevet (33) og støtte-hylsen (16) , og at drevet (35) består av et fler.tall staver (40), som med sine ender griper inn i fortette mottaks-boringer (37) liggende overfor hverandre i det minste i det vesentlige i stø ttehylsen (16) og i en lagerhodedel (19) i enden av støttedrevet (33), og strekker seg gjennom åpninger (39) i et omføringsorgan (38), som er anordnet mellom støtte-hylsen (16) og lagerhodedelen (19) og er stivt forbundet med det rammefaste føringsrør (36).
12. 12. Sittemø bel ifølge krav 11,

    karakterisert ved at omføringsorganet (38) er utformet som en ringskive med åpninger (39) fordelt langs periferien, at disse åpninger (39) i tverrsnitt er dobbelt V-formet og den konsentrisk beliggende minste diameter tilsvarer omtrent diameteren av staven (40) særlig bestående av fjærstål.
13. 13. Sittemøbel ifølge krav 11,

    karakterisert ved at stavenes (40) lengde er valgt slik at disse i grunnstillingen for seteflaten (2) ligger an på begge sider mot bunnflatene i mottaksboringene (37) i støttehylsen (16) og i lagerhodedelen (19) utformet som blindhullboringer.
14. 14. Sittemøbel ifølge krav 2,

    karakterisert ved at ryggstøet er inndelt i en grunndel (3) forbundet svingbart med den andre toarmede vektstang (7) og en støttedel (3')/ som er tilkoblet en støttearm (26) og er via en stillmekanisme som svinger støtte-armen (26) stillbar mellom en posisjon tilsvarende omtrent gruhndelens (3) helning og en posisjon forskjøvet frem til seteforkanten med avstand fra grunndelen (3).
15. 15. Sittemøbel ifølge krav 14,

    karakterisert ved at støttearmen (26) er festet til en svingerull (28) som samtidig danner leddakselen for den andre toarmede vektstang (7), at svingrullen (28) er dreibar ved hjelp av stillmekanismen og at stillmekanismen består av et bånd som griper om svingrullen (28) delvis og koblet kraftsluttende med denne, hvilket bånd (29) er spent ved hjelp av en trekkfjær (30) og er foranderlig i sin virksomme lengde mellom trekkfjær (30) og svingrull (28).
16. 16. Sittemøbel ifølge krav 15,

    karakterisert ved at båndet (29) er <*> festet i området ved den andre toarmede vektstangs (7) svingakse (22),

    føres via et stillorgan (31) anordnet ved den vinkelformede vektarm av denne andre toarmede vektstang (7), og forbundet med trekkfjæren (30) likeledes festet på denne vektarm ved delvis omslynging av svingrullen (28), idet stillorganet (31) består av en omtrent vertikalt forskyvbar omføringsrull ved endring av den virksomme båndlangde.
17. 17. Sittemøbel ifølge krav 14,

    karakterisert ved at støttearmen (26) strekker seg ut av svingrullen (28) nedover og er forbundet med det seteflatesidige endeområde av ryggstøtestøttedelen (3 <1> ) via en svingarm (32), og at båndet (29) er ført via svingrullen (28) og motsatt via en ytterligere rull fast forbundet med svingarmen (32) ved støttearmen (26) frie ende, og er fast forbundet med fjæren (30) festet på støttearmen (26) virkende som spenn- og tilbakestillingsfjær.
18. 18. Sittemøbel ifølge krav 1,

    karakterisert ved at forspenningen for tilbake-stillings- torsjonsfjæren forlø pende tilsvarende den horisontale rammeaksel for oppnåelse av en vektavhengig helningsinnstilling, er stillbar via en vektstang (44) som bærer seteflaten (2), forlø per på skrå, og er svingbar med hensyn til grunnrammen (17), idet det er anordnet et bånd (45) som innstiller torsjonsfjæren i spenningsretningen i avhengighet av den vektavhengige skråstilling for vektstangen (44) stående under fjærforspenning.
19. 19. Sittemø bel ifølge krav 2,

    karakterisert ved at den første toarmede vektstang (15) er utformet som vinkelformet vektstang, at for-bindelsesleddet (6) utført som sliss- stiftforbindelse når seteflaten (2) befinner seg i grunnstillingen er beliggende mellom de to toarmede vekstenger (7, 15) i det vesentlige på forbindelseslinjene mellom de rammefaste svingakser (4, 22) for de to toarmede vekstenger (7, 15), mens svingeleddet (20) i den maksimalt nedsenkede stilling av seteflaten (2) befinner seg mellom den første toarmede vektstang (15) og seteflaten (2) i det vesentlige på deres forbindelseslinje.