NO332256B1

NO332256B1 - Plastgulvbelegg og fremgangsmate til fremstilling av gulvbelegget

Info

Publication number: NO332256B1
Application number: NO20025857A
Authority: NO
Inventors: Paul Plusquellec; Gilles Dogneton
Original assignee: Gerflor Sa
Priority date: 2000-07-27
Filing date: 2002-12-06
Publication date: 2012-08-13
Also published as: FR2812309B1; DE60108170D1; DE60108170T2; FR2812309A1; ATE286168T1; UA72627C2; DE20121705U1; RU2264490C2; PL357934A1; EP1360366B1; US7833596B2; WO2002010504A2; WO2002010504A3; EP1360366A2; CA2412129C; CA2412129A1; NO20025857L; NO20025857D0; PL195239B1; AU7853401A

Abstract

Oppfinnelsen vedrører et gulvbelegg fremstilt ved belegging og omfattende en termoplast struktur, særlig mykgjort PVC, armert med en tekstilarmering og eventuelt kombinert med en skumbærebane og hvor dens synlige overflate består av et overflatebelegg som gir produktet dekorering og slitasjebestandighet. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at baksiden som er beregnet til å være i kontakt med gulvet består av en tekstilbane hvor bindingen mellom tekstilstrukturen og den bærende bærebane er oppnådd ved hjelp av et ytterligere plastisol-lag som trenger inn i en mindre del av tekstilstrukturens tykkelse og etter gelatinering binder tekstilstrukturen til den termoplastiske grunnstruktur.

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et gulvbelegg fremstilt ved beleggingsteknikker og omfattende en termoplastisk grunnstruktur, særlig av mykgjort PVC, armert med en stoffbærebane og eventuelt forbundet med et skumunderlag, hvor beleggets overside består av et overflatebelegg som gir belegget mønster og slitasjebestandighet. Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte til fremstilling av et slikt gulvbelegg, hvor det benyttes standard teknikker for å fremstille en grunnstruktur ved impregnering av en stoffbærebane med en plastisol, særlig PVC, og det deretter dannes et overflatebelegg.

Nærmere bestemt fremstilles et gulvbelegg ved en teknikk som benevnes «belegging», som frembringer behagelig gåing, lyd- og varmeisolasjon, mekanisk bestandighet og flathetsegenskaper, som er forbedret sammenlignet med kjente produkter.

Teknikkens stilling

Fleksible plastgulvbelegg har vært fremstilt i meget lang tid.

Denne type belegg omfatter generelt en termoplastisk grunnstruktur som ofte er armert med et tekstilmateriale innleiret i massen av termoplasten.

For å bedre behagelighetsnivået og å bibringe belegget isolasjons- og fleksibilitetskvaliteter, kan baksiden av belegget også forbindes med et underlag, f.eks. et skumunderlag.

Dessuten dekkes oversiden med et overflatelag som bi-bringer gulvbelegget spesifikke egenskaper, så som bestandighet mot UV-stråler, smussavsetning, skrammer, slitasje, nedslitning etc.

Gulvbeleggene kan fremstilles under anvendelse av forskjellige teknikker, så som belegging, kalandrering, pressing etc.

For å fremstille gulvbelegget ved anvendelse av be-leggingsteknikken fremstilles det en bærebane ved å impregnere en armert tekstilstruktur som vanligvis er uvevd og som meget ofte er glassfiberbasert, selv om den også kan ha en syntetisk polymerbasis, så som polyester-, polyamid-eller polypropylenfibre.

Belegget fremstilles av et plastisolmateriale som oftere enn ikke er PVC-basert, selv om det også kan være akryl-, polyuretan- eller polyolefinbasert, for å frembringe en jevn, flat overflate.

Etter at bærebanen er fremstilt dannes topplaget/ lagene som er beregnet til å sørge for de dekorative egenskaper og bruk- og slitegenskapene. Den motstående flate fremstilles også for å sikre avslutningen (for kompakte lag) eller komforten og/eller isolasjonen ved å forbinde med et mekanisk eller skumbasert underlag.

I tillegg til gulvbelegg hvis overside er flat er det 1 mange år også blitt foreslått gulvbelegg som oppviser pregede effekter, så som dem som særlig er beskrevet i Britisk Patentskrift GB-A-1 Nr 520 964, Amerikanske Patent-skrifter US-A-3 399 106 og US-A-4 244 899, Europeisk

Patentskrift EP-A-0 003 965 og Fransk Patentskrift FR

2 557 905. Når disse pregede gulvbelegg fremstilles, innføres et kjemisk skum hvorpå det trykkes et mønster under anvendelse av trykkfarger hvorav noen inneholder ekspansjonsinhibitorer, mellom den harpiksimpregnerte grunnstruktur og overflatelagene.

Etter at slitelaget er blitt påført på det derved fremstilte mønster gelatineres alle lagene sammen, noe som forårsaker forskjellige grader av utvidelse mellom de inhiberte trykte soner og de uinhiberte trykte soner og danner en preget, dekorativ overflate, hvorved graden av ekspansjon er lavere i de inhiberte trykte soner.

Disse typer gulvbelegg som har vist seg å være meget populære, anvendes mye nå til dags. Ikke desto mindre har de lyd- og varmeisolasjonsegenskaper som noen ganger betraktes for å være utilstrekkelige.

For å overvinne ulempen, bestod det eneste forslag som ble vurdert i påføring av et mekanisk eller kjemisk skum på baksiden, noe som dersom det anvendes et lavdensitetsskum, kan påvirke beleggets soliditet, og den plastiske følelse som denne type underlag gir holder ofte potensielle kjøpere borte.

Komfortnivået når man går på belegget betraktes ofte som å være utilstrekkelig, hvorved komfort er resultatet av adskillige faktorer, så som følelsen av mykhet (umiddelbar synking inn i belegget) som bør være maksimal, anti-slag-fasthet (progressiv retardasjon) og anti-spredt (null spredt-hastighet).

Beskrivelse av oppfinnelsen

Målet med den foreliggende oppfinnelse er å tilby en forbedring av gulvbelegg fremstilt ved anvendelse av beleggingsteknikker og omfattende en termoplastisk, særlig mykgjort PVC, grunnstruktur armert med en tekstilbærebane, eventuelt forbundet med et skumunderlag, hvor oversiden består av et overflatebelegg som utstyrer belegget med mønsteret og slitasjebestandighet.

Den foreliggende oppfinnelse er således kjennetegnet ved at baksiden som er beregnet til å bringes i kontakt med gulvet består av en tekstilduk, fortrinnsvis uvevd, hvor bindingen mellom tekstilstrukturen og baksiden av bærebanen er dannet av et mellomlegg av et ytterligere plastisol-lag som trenger svakt inn i materialet av tekstilstrukturen og som etter gelatineringen binder tekstilen til baksiden av den termoplastiske bærebane.

Ytterligere utførelser av gulvbelegget er angitt i underkravene 1-6.

Ifølge en første utførelsesform er tekstilstrukturen festet direkte til baksiden av bærebanen via et plastisol-lag som jevner ut baksiden.

Dersom baksiden av gulvbelegget omfatter et lag av skum, er tekstilstrukturen bundet via et lag av plastisol.

Selv om gulvbelegget ifølge oppfinnelsen kan ha et flatt overflatelag, kan overflatelaget også omfatte pregede mønstre oppnådd ved lokal ekspansjon av et lag av skum inn-ført mellom bærebanen og overflatelaget/overflatelagene.

Det skal bemerkes at tekstillaget eller uvevde lag på baksiden av bærebanen bare er delvis innleiret i plastlaget som binder det til baksiden av belegget for å bibeholde tekstilfølelsen og dukens egenskaper.

Generelt er impregneringen av laget av plastisol mellom 0,5 og 15% av den totale tykkelse av tekstilstrukturen, fortrinnsvis mellom 3 og 10%.

Tekstilstrukturen som er ment å danne baksiden av belegget er fortrinnsvis uvevd, fortrinnsvis nålbehandlet og består med fordel av polyesterfibre.

Den uvevde tekstil kan være kalandrert og/eller termobundet, og tykkelsen er mellom 0,5 og 5 mm, fortrinnsvis mellom 1 og 2 mm.

Det er iakttatt at dersom tykkelsen er mindre enn

0,5 mm, er resultatet en grad av relativ impregnering av den bindende plastisol som er for høy, og påvirker ikke bare baksidens tekstilfølelse, men også de ytterligere isolasjons- og komfortegenskaper som bibringes av denne type tekstilstruktur.

På den annen side bedrer ikke tykkelse på over 5 mm produktegenskapene vesentlig, men den gir ulempen med sterk økning av kostnaden.

Vekten pr. m2 av den uvevde tekstil som påføres på baksiden kan være mellom 40 og 500 g, men er med fordel mellom 80 og 300 g. Forlengelseskapasiteten er mellom 30

og 120%.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fremstilling av denne type belegg, hvor det benyttes standard teknikker for å fremstille en grunnstruktur ved impregnering av en stoffbærebane med en plastisol, særlig PVC, og det deretter dannes et overflatebelegg. Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at i en kontinuerlig operasjon med de ovennevnte påføre et plastisolbasert bindingslag på baksiden av det derved fremstilte kompleks og en tekstilduk påføres på dette når det er vått under utøvelse av tilstrekkelig trykk til å delvis impregnere dukmaterialet med plastisolen, hvoretter lagene gelatineres ved varmebehandling .

I en andre arbeidsfase etter trykking fremstilles deretter et overflatebelegg i en kontinuerlig operasjon.

Ifølge oppfinnelsen og fortrinnsvis i en kontinuerlig operasjon som nevnt ovenfor påføres et bindingslag basert på PVC, akrylplastisol eller polyolefin eller annen polymer på baksiden av det derved fremstilte kompleks, og en tekstilduk, som fortrinnsvis er uvevd, påføres på dette våte lag ved tilstrekkelig trykk til å delvis impregnere duken med plastisol. Trykket som utøves er vanligvis mellom 0,1 og høyst 4 bar.

Lagene gelatineres deretter sammen ved varmebehandling som gjør det mulig å oppnå det endelige kompleks idet gelatineringen eller gjenoppvarmingsfasen binder tekstilstrukturen på baksiden til plastdelen.

Denne type fremgangsmåte kan benyttes til å fremstille gulvbelegg med dekorativ overflate som er flat, men den kan også benyttes til å fremstille et gulvbelegg med en preget dekorativ overflate.

For pregede overflater belegges etter at den armerende tekstil er blitt impregnert med plastisol som deretter pre-gelatineres, f.eks. på en trommel som er oppvarmet til 135°C, overflaten av denne grunnstruktur med et dekorativt kjemisk skum som også er PVC, akryl- eller polyolefinbasert. Det kjemiske skum gelatineres også ved 140°C for å oppnå en fleksibel bane med en jevn overflate hvorpå et mønster trykkes under anvendelse av trykkfarger hvorav noen inneholder ekspansj onsinhibitorer.

Slitelaget påføres deretter på mønsteret, og alle lagene gelatineres sammen i en ovn ved varmebehandling ved 195°C.

Det dekorative kjemiske skum ekspanderer også på dette stadium.

Fremgangsmåte til fremstilling av oppfinnelsen

Oppfinnelsen og fordelene den gir vil forstås bedre av de etterfølgende konkrete eksempler som bare er til infor-masjon og er ikke-begrensende.

Eksemplene vedrører gulvbelegg med en preget dekorativ overflate fremstilt ifølge Amerikansk Patent Nr 3 399 106 eller Europeisk Patent EP 0 003 965, men disse eksempler er klart ikke-begrensende.

Formuleringene som er uttrykt i vektdeler, av de forskjellige plastisolmaterialer som ble anvendt for å fremstille gulvbeleggene og gitt som eksempler er gruppert sammen i tabellen nedenfor.

Egenskapene til beleggene som ble fremstilt bestemmes som følger: lydisolasjon, målt ifølge ISO-standarder 140-8 og

717-2,

temperatur: målt ved kald-fot-testen.

En slik test utføres i et rom som holdes, innenfor 1°C, på 23°C på en avkjølt benk hvis temperatur holdes på 0°C.

Gulvbelegget anbringes på benken, og oversidens temperatur måles etter 30 min.

Jo høyere temperaturen er, desto bedre er varmeisola-sjonen og desto bedre er lindringen fra følelsen av kalde føtter.

Behagelig gåing: målt ifølge standarder NFP 90-104 og NFP 90-203 og evaluert ved nivået av mykhet som målt når foten umiddelbart synker inn i belegget.

Eksempel 1

Dette eksempel viser hvordan et standard-gulvbelegg fremstilles ved belegging.

Et ark av glassfiber som var 0,4 mm tykt og som veidt 40 g pr. m<2>ble belagt 390 g pr m<2>av fylt PVC-plastisol hvis formulering i vektdeler er vist i «impregnerings»-spalten ovenfor.

Det således impregnerte ark ble deretter anbragt på en trommel som var oppvarmet til 135°C for å pre-gelatineres.

Overflaten av det fleksible ark som ble fremstilt slik ble deretter belagt med 350 g pr. m<2>av et PVC-plastisolbasert dekorativt kjemisk skum.

Den belagte struktur ble deretter pre-gelatinert i en ovn som var oppvarmet til 14 0°C.

Den ble deretter trykket ved heliografi under anvendelse av trykkfarger som kan inneholde inhibitorer for å frembringe en preget dekorativ effekt.

230 g pr. m<2>av et slitelag, som var et lag basert på ufylt PVC-plastisol, ble deretter påført på den trykte flate, og alle lagene ble gelatinert sammen i en ovn som var oppvarmet til 190°C.

Varmen forårsaket også at det dekorative skum ekspan-derte og dannet den pregede effekt.

Et grunnkompleks A ble derved oppnådd.

For å fremstille et standardbelegg ble etter at det dekorative skum hadde ekspandert, en avsluttende behandling utført på baksiden av belegget ved å belegge baksiden med 4 90 g pr. m<2>av utjevnende PVC-plastisol hvis formulering i vektdeler er vist i tabellen ovenfor.

Fremstilt slik var gulvbelegget 2 mm tykt og veide 1720 g pr. m<2>.

Dette type gulvbelegg er perfekt flatt med bakside bestående av den utjevnende kompakt, som er jevn ved berø-ring .

Det har følgende hovedegenskaper:

lydisolasjon: 7 decibel (dB),

varmeisolasjon: målt ved anvendelse av kalde-føtter-testen: 4°C,

komfortnivået ved gåing på belegget kan ikke

måles, pga. beleggets stivhet.

Eksempel 2

Dette eksempel viser hvordan et gulvbelegg fremstilles ifølge oppfinnelsen.

Sammenlignet med gulvbelegget som ble fremstilt som standard i Eksempel 1, belegges ifølge oppfinnelsen baksiden av Kompleks A med et utjevnet PVC-plastisolmateriale, som også er utjevnende PVC-plastisolbasert (se formulering i tabellen), men som bare belegges med en mengde på 160 g pr. m<2>, og et ark av uvevd, termobundet polyestertekstil som veide 125 g pr. m<2>og som var 1,1 mm tykt ble rullet på plastisolen mens denne ennå var våt.

Et trykk på 1 bar ble utøvet under anvendelse av en komprimeringsrulle hvis kraft ble justert for at plastisolen skulle trenge svakt inn i materialet av det uvevde ark.

Lagene ble deretter puttet i en ovn som var oppvarmet til 180°C for den avsluttende gelatinering og for å sikre bindingen av de uvevde ark.

Gulvbelegget som ble fremstilt slik var ca. 2 mm tykt og veide 1215 g pr. m<2>. Det er perfekt flatt. Baksiden som omfattet den uvevde tekstil var myk, tiltalende og varm ved berøring.

PVC-plastisolen trengte ca. 0,08 mm inn i det uvevde tekstilark.

Sammenlignet med standardbelegget i Eksempel 1, som bare omfatter et utjevnende lag på baksiden, tilveiebringer belegget ifølge oppfinnelsen lydisolasjon på 16 decibel (dB) målt ifølge de samme standarder, dvs. en betydelig forbedring.

Dessuten var temperaturen målt i kald-fot-testen 10°C, dvs. betydelig forbedring, og komforten ved gåing ble eva luert ved graden av mykhet hvorved foten umiddelbart sank inn i belegget til en dybde på 1,5 mm.

Eksempel 3

Dette eksempel belyser en andre utførelsesform av oppfinnelsen .

I den innledende fase ble det fremstilt et Kompleks A tilsvarende det i Eksempel 1 og omfattende en impregnert glassfiberoverflatematte, et dekorativt kjemisk skum og et identisk slitelag.

Etter at kompleks var blitt fremstilt ble baksiden belagt med kjemisk skum-plastisol hvis formulering er angitt i tabellen ovenfor.

På dette lag av ekspandert og kalibrert skum ble det avsatt et bindende plastisol-lag hvorpå det ble rullet et ark av uvevd, termobundet polyesterbasert tekstil som veide 125 g pr. m2 og som hadde en tykkelse på 1,1 mm.

Et trykk på 1 bar ble også utøvet for at plastisolen skulle trenge svakt inn i de uvevde ark.

Lagene ble deretter også puttet i en ovn som var oppvarmet til 180°C for den avsluttende gelatinering og for å sikre bindingen av det uvevde ark.

Gulvbelegget som derved ble fremstilt var ca. 3 mm tykt og veide 1360 g pr. m<2>.

Det var perfekt flatt.

Baksiden som omfattet den uvevde tekstil var myk, behagelig og varm ved berøring.

Plastisolen trengte 0,08 mm inn i den uvevde tekstil. Den målte lydisolasjon var 19 decibel (dB). Temperaturen som ble målt i kaldfot-testen var 15°C.

Komforten ved gåing ble evaluert ved graden av mykhet hvorved foten umiddelbart sank inn i belegget til en dybde på 1,32 mm.

Eksempel 4

Som en sammenligning viser dette eksempel egenskapene til et standard-gulvbelegg med et underlag av mekanisk PVC-skum.

Den eneste forskjell mellom dette eksemplet og Eksempel 1 er at i stedet for anvendelse av en utjevnende plastisol for å danne en avsluttende behandling av baksiden, ble denne side belagt med 980 g pr. m<2>av en mekanisk PVC-skumplastisol (se formulering i tabellen).

Lagene ble deretter puttet inn i ovn som var oppvarmet til 180°C for den avsluttende gelatinering.

Et gulvbelegg ble oppnådd som er 3 mm tykt og som veide 2.145 g pr.m<2>.

Dette gulvbelegg var perfekt flatt, men baksiden, som bestod av mekanisk skum, var jevn av utseende og plastisk ved berøring.

Lydisolasjonen var 15 decibel (dB).

Temperaturen som ble målt i kaldfot-testen var 5°C, dvs. vesentlig dårligere enn temperaturen for belegget som ble fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Komforten ved gåing evalueres ved graden av mykhet, hvorved foten umiddelbart sank inn i belegget til en dybde på 1,01 mm, dvs. betydelig mindre enn det som ble oppnådd ifølge oppfinnelsen i Eksempel 3 til tross for en betydelig økning av skummets tykkelse.

Eksemplene ovenfor viser klart fordelene som oppnås med oppfinnelsen og som ikke bare består av et meget høyt nivå av lydisolasjon, en forbedring i resultatene av kold-fot-testen, men også utmerket komfort ved gåing samt mykhet, idet baksiden omfatter en uvevd tekstil som også gir belegget en myk, behagelig og varm følelse ved berøring.

Nærværet av tekstilbærebanen gjør det også mulig at belegget kan realiseres ved hjelp av ethvert system som an-befales for tekstilbelegg, særlig systemene av den selv-klebende type.

Claims

1. Gulvbelegg fremstilt ved beleggingsteknikker og omfattende en termoplastisk grunnstruktur, særlig av mykgjort PVC, armert med en stoffbærebane og eventuelt forbundet med et skumunderlag, hvor beleggets overside består av et overflatebelegg som gir belegget mønster og slitasjebestandighet,karakterisert vedat baksiden som er beregnet til å bringes i kontakt med gulvet består av en tekstilduk hvor bindingen mellom tekstilstrukturen og baksiden av bærebanen er dannet av et mellomlegg av et ytterligere plastisol-lag som trenger svakt inn i materialet av tekstilstrukturen og som etter gelatinering binder tekstilen til baksiden av den termoplastiske bærebane.

2. Gulvbelegg i samsvar med krav 1,karakterisert vedat tekstilduken er uvevd.

3. Gulvbelegg i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat tekstilstrukturen er festet til baksiden av bærebanen via et plastisol-lag som jevner ut baksiden.

4. Gulvbelegg i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat baksiden omfatter et lag av skum hvor bindingen mellom tekstilstrukturen og laget av skum er oppnådd via et lag av plastisol av kjemisk skum av den samme type.

5. Gulvbelegg i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat overflatelaget omfatter pregede mønstre oppnådd ved lokal utvidelse av et lag av skum innført mellom bærebanen og overflatelaget/ overflatelagene.

6. Gulvbelegg i samsvar med et av kravene 1-5,karakterisert vedat impregneringen av tekstilstrukturen med plastisol-laget er mellom 0,5 og 15% av tekstilens totale tykkelse.

7. Fremgangsmåte til fremstilling av gulvbelegget ifølge et av kravene 1-6, hvor det benyttes standard teknikker for å fremstille en grunnstruktur ved impregnering av en stoffbærebane med en plastisol, særlig PVC, og det deretter dannes et overflatebelegg,karakterisert vedat i en kontinuerlig operasjon med de ovennevnte påføre et plastisolbasert bindingslag på baksiden av det derved fremstilte kompleks og en tekstilduk påføres på dette når det er vått under utøvelse av tilstrekkelig trykk til å delvis impregnere dukmaterialet med plastisolen, hvoretter lagene gelatineres ved varmebehandling.