NO310110B1

NO310110B1 - Pyrido(2,3-d)-pyrimidiner for inhibering av protein tyrosin- kinasebetinget cellul¶r formering, samt farmasöytisk preparatinneholdende en slik forbindelse

Info

Publication number: NO310110B1
Application number: NO19975033A
Authority: NO
Inventors: Clifton John Blankley; Diane Harris Boschelli; Annette Marian Doherty; James Marino Hamby; Sylvester Klutchko; Robert Lee Panek
Original assignee: Warner Lambert Co
Priority date: 1995-05-03
Filing date: 1997-10-31
Publication date: 2001-05-21
Also published as: CZ327597A3; NO975033D0; GEP20002032B; JP3885116B2; BG62617B1; EP0823908A1; ATE344263T1; AU713727B2; AU5576996A; DE69636671T2; EA000897B1; PL323089A1; DE69636671D1; NO975033L; PL184093B1; HUP9801704A3; EP0823908B1; CN1183099A; IL117923A0; HUP9801704A2

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse angår inhibering av protein tyrosin-kinase (PTK) betinget cellulær formering. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen pyrido-[2,3-d] pyrimidiner og deres anvendelse for å inhibere cellulær formering og protein tyrosin-kinaseenzymatisk aktivitet, samt farmasøytiske preparater inneholdende forbindelsene.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Mange sykdomstilstander er karakterisert ved en ukontrollert formering og differensiering av celler. Disse sykdomstilstander innbefatter en rekke celletyper og sykdommer så som kreft, aterosklerose og restenose. Vekstfaktorstimulering, autofosforylering og fosforylering av intracellulære proteinsubstrater er viktige biologiske prosesser i forbindelse med sykdomsmekanismene ved formerende sykdommer.

I normale celler vil fosforyleringen av tyrosin-restene på proteinsubstrater være en kritisk funksjon ved den intracellulære vekstsignaliserende veien som opprinnelig er startet ved hjelp av stimulerte ekstracellulære vekstfaktor-reseptorer. For eksempel vil assosiasjonen av vekstfaktorer så som plateavledet vekstfaktor (PDGF), fibroblastvekstfaktor (FGF) og epidermal vekstfaktor (EGF) med deres respektive ekstracellulære reseptorer aktivere intracellulære tyrosin-kinase enzymområder i disse reseptorene, noe som katalyserer fosforyleringen av enten de intracellulære substratene eller av reseptorene som sådanne. Fosforyleringen av vekstfaktor-reseptorer som en respons til ligandbinding er kjent som autofosforylering.

For eksempel har EGF-reseptoren sine to mest viktige ligander EGF og transformerende vekstfaktor a, (TGFa). Reseptorene synes å bare ha mindre funksjoner i normale voksne personer, men spiller en viktig rolle ved sykdomsprosessene i forbindelse med nesten alle typer kreft, da spesielt kolon og brystkreft. De nært beslektede Erb-B2 og Erb-B3 reseptorene har en gruppe hereguliner som sine hovedligander, og reseptoroveruttrykning og mutering har uten unntak vist seg å være den største risikofaktoren ved brystkreft med dårlig prognose.

Formeringen og dirigert vandring av vaskulære, glatte muskelceller (VSMC) er viktige komponenter i prosesser som vaskulær remodulering, restenose og aterosklerose. Plateavledet vekstfaktor er blitt identifisert som en av de sterkeste endogene VSMC-mitogener og kjemoattraktanter. Forhøyet vaskulær mRNA-uttrykning av PDGF-A og -B kjeder og PDGF-reseptorer er blitt observert i ballong-skadede rottekarotidarterie (J. Cell. Biol., 111; 2149-2158 (1990)). I denne skademodellen vil en infusjon av PDGF også i høy grad øke den intimale fortykningen og vandringen av VSMC (J. Clin. Invest., 89: 507-511 (1992)). Videre har det vist seg at PDGF-nøytraliserende antistoffer signifikant reduserer den intimale fortykning som følger etter en ballongskade (Science, 253: 1129-1132

(1991)). Tyrfostinreseptor-tyrosinase-kinase-inhibitorer som blokkerer PDGF-signaloverføringsveien har vist seg å hemme PDGF-stimulert reseptortyrosin-kinasefosforylering in vivo i den såkalte rotte-mansjett-skademodellen (Drug Develop. Res., 29: 158-166 (1993)).

Både den sure fibroblastvekstfaktoren (aFGF) og den basiske fibroblastvekstfaktoren (bFGF) har mange biologiske aktiviteter, og heri inngår blant annet evnen til å fremme cellulær formering og differensiering. Direkte bevis på teorien om en FGF-involvering i VSMC er blitt rapportert av Lindner og Reidy {Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 88: 3739-3743 (1991)), som viste at en systemisk injeksjon av et nøytraliserende antistoff mot bFGF før ballongangioplasti av rottekarotidarterie, inhiberte skade-indusert medial SMC-formering med mer enn 80% når dette ble målt to dager etter skaden. Det er sannsynlig at bFGF som ble frigjort fra de skadede cellene virker på en parakrinmåte og induserer VMC-vekst. Nylig har Lindner og Reidy (Cir. Res., 73: 589-595 (1993)) vist at man får en forøket uttrykning av både mRNA for bFGF og FGFR-1 i formerende VSMC og endotelium i en face-preparater av ballong-skadede rottekarotidarterier. Disse data viser at i de skadede arterier vil ligand-reseptorsystemet av bFGF og FGFR-1 inngå i den kontinuerlige formerende reaksjonen på VSMC, noe som fører til neointima-dannelse.

Buchdunger, et al., Proe. Nati. Acad. Sei., vol. 92, mars 1995, 2558-2562 har rapportert inhiberingen av PDGF-signaloverføringsveien både in vitro og in vivo ved hjelp av en PDGF-reseptortyrosin-proteinkinase-inhibitor. Forbindelsen viste antisvulst-aktivitet i svulstmodeller hvor man brukte astrocytoma-cellelinjer.

Således spiller EGF, PDGF, FGF og andre vekstfaktorer en meget viktig rolle med hensyn til patomekanismen i forbindelse med cellulære formerende sykdommer som kreft, aterosklerose og restenose. Ved assosiasjon med sine respektive reseptorer vil disse vekstfaktorene stimulere tyrosin-kinase-aktivitet som en av de første biokjemiske prosesser som fører til DNA-syntese og celle-deling. Det følger av dette at forbindelser som hemmer, protein tyrosin-kinaser som er forbundet med intracellulære vekstfaktor-signaloverføringsveier, er brukbare midler for behandling av cellulære formerende sykdommer. Man har nå oppdaget at visse pyrido [2,3-dj-pyrimidiner inhiberer protein tyrosin-kinaser og følgelig kan brukes ved behandling og for å hindre aterosklerose, restenose og kreft.

Flere pyrido [2,3-d] pyrimidiner er kjente. Således beskriver for eksempel US patent 3534039 en serie 2,7-diamino-6-arylpyrido[2,3-d] pyrimidinforbindelser som diuretika; US patent 3639401 beskriver en serie 6-aryl-2,7-bis [(trialkylsilyl)-amino]pyrido[2,3-d] pyridinforbindelser som diuretika; US patent 4271164 beskriver en serie 6-substituerte-arylpyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-aminer og deres derivater som antihypertensive midler; europeisk patentpublikasjon 0537463 A2 beskriver en serie substituerte pyrido[2,3-d] pyrimidiner som kan brukes som herbicider. Ingen av de foregående referanser beskriver forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse eller antyder at slike forbindelser kan brukes for behandling av aterosklerose, restenose, psoriasis og kreft.

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye forbindelser karakterisert som pyrido [2,3-d] pyrimidiner som kan brukes for å inhibere protein tyrosin-kinaser og således er effektive for behandling av cellulære formerende sykdommer som aterosklerose, restenose, psoriasis og kreft. Oppfinnelsen angår mer spesielt forbindelser definert med formel I

hvor

XerNH,

hvor R9 er CrC6alkyl eller Ci-C6alkylen-C02H, O eller S;

Ri er NR3R4, S(0)mR3, hvor m er 0, 1 eller 2, eller OR3;

R2, R3 og R4 er uavhengig av hverandre hydrogen, (CH2)nPh, hvor Ph er fenyl eller med C02H, CrC6alkoksykarbonyl, NH2, HO-Ci-C6alkyl, d-Cealkoksy-karbonyl-d-C6alkyl, karboksy-Ci-C6alkyl, OH, halogen, d-C6alkyl, d-C6alkoksy eller di-d-C6alkylamino-Ci-C6alkoksysubstituert fenyl og n er 0, 1, 2 eller 3; benzodioksolyl, eventuelt med d-Cealkoksysubstituert pyridyl, cykloalkyl, Ci-C6alkanoyl, C1-Cealkyl, hvor alkylgruppene kan være substituert med NR5R6, Ci-C6- alkyloksy, hydroksy, karboksy, og hvor R5 og R6 uavhengig av hverandre er hydrogen eller Ci-C6alkyl, (CH2)nPh, hvor Ph er fenyl eller med CrC6alkoksy-substituert fenyl, og n er 0, 1, 2 eller 3; en pyridylgruppe, og hvor R5 og R6 sammen med nitrogen-atomet til hvilket de er knyttet, kan danne en piperazinyl eller morfolinylgruppe, eventuelt substituert med CrCealkyl eller med eventuelt med Ci-C6-alkoksy-substituert fenyl;

R3 og R4 kan sammen med det nitrogen til hvilket de er knyttet, danne en pyrrolidindionring;

Ar er fenyl, med Ci-C6alkyl, halogen eller fenylsubstituert fenyl, naftyl, tienyl eller pyridyl og deres farmasøytisk akseptable salter.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er Ar representert ved en gruppe med formelen

hvori R7 og R8 uavhengig er CrC6alkyl og halogen, og R1f R2 og X er som definert ovenfor.

Ytterligere foretrukne forbindelser er de hvor R2 er CrCealkyl, (CH2)nPh, så som fenyl eller med CrCealkoksysubstituert fenyl.

En spesielt foretrukken gruppe forbindelser har ovennevnte formel hvor X er

O.

En annen foretrukken gruppe forbindelser er den hvor X er NH. Disse er iminer, og er spesielt anvendbare som mellomprodukter som fører til forbindelser hvor X er O.

Ytterligere foretrukne forbindelser har den ovennevnte formel hvor Ri er NH2 eller NHR3, hvor R3 er CrC6 alkyl, eventuelt substituert med NR5R6.

En spesielt foretrukken gruppe oppfinnelser ifølge foreliggende oppfinnelse har følgende formel:

hvor Ri er NR3R4, OR3 eller SR3, hvor R3 er hydrogen eller CrC6 alkyl, og R4 er hydrogen eller C1-C6 alkanoyl; R2 er Ci-C6 alkyl og R7 og Rs er uavhengig av hverandre C1-C6 alkyl eller halogen, da spesielt klor, fluor eller brom. Foretrukne alkylgrupper er substituert med NR5R6, hvor R5 og Rq er hydrogen eller alkyl.

En annen foretrukken gruppe forbindelser har formelen

hvor Ri, R2, R7, Re og Rg er som definert ovenfor.

En annen foretrukken gruppe forbindelser har formelen

hvor Ri, R2, R7 og Re er som definert ovenfor.

Det er underforstått at når R2 er hydrogen, så kan forbindelsene eksistere i tautomere former som følger

De mest foretrukne forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har formelen hvor R2, R7, R8 og Ri er som definert ovenfor. Ideelt er R2 alkyl som metyl eller etyl, og R7 og R8 er halogen som klor eller brom. En spesielt foretrukken gruppe slike forbindelser har følgende formel

hvor R10 er klor, brom, metyl, metoksy, hydroksy, hydroksymetyl, 2-dietylaminoetoksy, metoksykarbonylmetyl, karboksy, karboksymetyl, etoksykarbonyl, 2-karboksyetyl eller 2-etoksykarbonyletyl.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også farmasøytiske preparater som innbefatter en forbindelse med formel I sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff, fortynningsmiddel eller lignende.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har spesifikk affinitet mot en eller flere av substratposisjonene i tyrosin-kinase-områdene av EGF og andre EGF-grupper av reseptorer, så som erb B2, 3 og 4; FGs, PDGF, V-src og C-SRC. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har effektivt inhibert PDGF autofosforylering av reseptoren og inhibert vaskulær glattmuskelcelleformering og vandring. Som inhibitorer av protein-kinaser kan forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse brukes for å kontrollere formerende lidelser og sykdommer som innbefatter leukemi, kreft, psoriasis, vaskulær glattmuskelformering forbundet med aterosklerose og vaskulær stenose etter kirurgiske inngrep og restenose hos pattedyr.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes i en fremgangsmåte for å behandle pasienter som lider av sykdommer som er forårsaket av en oppformering av vaskulære glatte muskelceller. Fremgangsmåten innbefatter at man inhiberer den vaskulære glatte muskelformeringen og/eller cellevandringen ved at man tilfører en effektiv mengde av en forbindelse med formel I til en pasient som har behov for slik behandling.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan eksistere i usolvaterte former så vel som i solvaterte former, og heri inngår hydratiserte former. Generelt vil de solvaterte formene, og heri inngår hydratiserte former, være ekvivalente til de usolvaterte formene og inngår derfor i foreliggende oppfinnelse.

I forbindelsene med formel I innbefatter begrepet «C1-C6 alkyl» rette eller grenete hydrokarbonradikaler med fra 1 til 6 karbonatomer, og innbefatter for eksempel metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sec-butyl, isobutyl, tert-butyl, n-pentyl, n-heksyl og lignende.

«Halogen» innbefatter fluor, klor, brom og iod.

«C1-C6 alkoksy» refererer seg til de alkylgrupper som er nevnt ovenfor bundet gjennom et oksygenatom, for eksempel metoksy, etoksy, isopropoksy, tert-butoksy og lignende.

«C1-C6 alkanoyl»grupper er alkylgrupper bundet gjennom en

karbonylgruppe, det vil si C1-C5 alkyl . Slike grupper innbefatter formyl, acetyl,

propionyl, butyryl og isobutyryl.

«Acyl» betyr en alkyl eller aryl (Ar) gruppe bundet gjennom en

karbonylgruppe

For eksempel innbefatter acyl en CrC6 alkanoyl, og heri

inngår substituert alkanoyl, hvor alkyldelen kan være substituert med NR5R6 eller en karboksylisk eller heterocyklisk gruppe. Typiske acylgrupper innbefatter acetyl, benzoyl og lignende.

De ovennevnte alkyl- og alkoksygrupper kan være substituerte. Substituentgrupper som kan være en del av alkyl- og alkoksygruppene er NR5R6, Ci-C6alkyloksy, hydroksy, karboksy.

Eksempler på substituerte alkylgrupper innbefatter således 2-aminometyl, 2- dietylaminoetyl, 2-dimetylaminopropyl, etoksykarbonylmetyl, 3-fenylbutyl, metylsulfanylmetyl, metoksymetyl, 3-hydroksypentyl, 2-karboksybutyl, 4-klorbutyl, 3- morfolinopropyl, piperazinylmetyl, og 2-(4-metylpiperazinyl) etyl.

Begrepet «Ar» refererer seg til fenyl med d-Cealkyl, halogen eller fenylsubstituert fenyl, naftyl, tienyl eller pyridyl. Typiske Ar-grupper innbefatter fenyl, 3-klorfenyl, 2,6-dibromfenyl, pyridyl, naftyl og lignende.

Foretrukne Ar-grupper er fenyl og fenyl substituert med en, to eller tre grupper uavhengig av hverandre valgt fra halogen, Ci-Cealkyl.

I en foretrukket utførelse er R, i formel I en gruppe NR3R4, hvor R3 og R4 uavhengig av hverandre er hydrogen, Cm-C6 alkyl, CrC6 alkyl substituert med gruppen NR5R6, og hvor R3 er hydrogen og R4 er C1-C5 alkanoyl eller alkanoyl substituert med COOH.

Forbindelser med formel I er videre i stand til å danne både farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og/eller basesalter. Alle slike former inngår i foreliggende oppfinnelse.

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I innbefatter salter fremstilt ved hjelp av uorganiske syrer så som saltsyre, salpetersyre, fosforsyre, svovelsyre, hydrobromsyre, hydroiodsyre, fosforsyrling, og lignende, så vel som saltene fremstilt fra organiske syrer så som alifatiske mono- og di-karboksylsyre, fenyl-substituerte alkansyrer, hydroksyalkansyre, alkandioinsyre, aromatiske syrer, alifatiske og aromatiske sulfonsyrer etc. Slike salter innbefatter således sulfat, pyrosulfat, biosulfat, sulfitt, bisulfitt, nitrat, fosfat, monohydrogenfosfat, dihydrogenfosfat, metafosfat, pyrofosfat, klorid, bromid, iodid, acetat, propionat, kaprylat, isobutyrat, oksalat, malonat, sukksinat, suberat, sebacat, fumarat, maleat, mandelat, benzoat, klorbenzoat, metylbenzoat, dinitrobenzoat, ftalat, benzensulfonat, toluensulfonat, fenylacetat, citrat, laktat, maleat, tartrat, metansulfonat og lignende. Blant nevnte salter inngår også salter av aminosyrer så som arginat og lignende, og glukonat, galakturonat (se for eksempel Berge, S.M. et al., «Pharmaceutical Salts», J. of Pharmaceutical Science, 66: 1-19(1977)).

Syreaddisjonssaltene av de basiske forbindelsene fremstilles ved at man kontakter den frie baseformen med en tilstrekkelig mengde av den ønskede syre, hvorved man få fremstilt saltet på vanlig måte. Den frie baseformen kan regenereres ved at man kontakter saltformen med en base og deretter isolerer den frie basen på vanlig måte. De frie baseformene skiller seg fra sine respektive saltformer til en viss grad med hensyn til visse fysiske egenskaper så som løselighet i polare løsemidler, men ellers tilsvarer saltene sine respektive frie baser for de foreliggende formål. Farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter fremstilles med metaller eller aminer, så som alkali- eller jordalkalimetaller eller organiske aminer. Eksempler på metaller som brukes som kationer er natrium, kalium, magnesium, kalsium og lignende. Eksempler på egnede aminer er N.N'-dibenzyletylendiamin, klorprokain, kolin, dietanolamin, etylendiamin, N-metylglukamin og prokain (se for eksempel Berge, S.M. et al., «Pharmaceutical Salts», J. of Pharmaceutical Science, 66:1-19 (1977)).

Baseaddisjonssaltene av sure forbindelser (for eksempel når R3 er en karboksyalkylgruppe som karboksymetyl eller 3-karboksybutyl), fremstilles ved at man kontakter den frie syreformen med en tilstrekkelig mengde av den ønskede base, hvorved man får fremstilt saltet på vanlig kjent måte. Den frie syreformen kan så regenereres ved at man kontakter saltformen med en syre og deretter isolerer den frie syren på vanlig kjent måte. De frie syreformene skiller seg fra sine respektive saltformer med hensyn til visse fysiske egenskaper så som løselighet i polare løsemidler, men ellers tilsvarer saltene sine respektive frie syrer for de foreliggende formål.

Skjønt visse former av oppfinnelsen utgjør foretrukne utførelser, så er også mange andre mulige. Det er her ikke mulig å beskrive alle mulige ekvivalente former eller utførelser ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er underforstått at de begrep og beskrivelser som her er angitt, kun er beskrivende snarere enn begrensende, og at man lett kan utføre forskjellige forandringer uten at man derved forlater oppfinnelsens intensjon.

Forbindelser med formel I kan fremstilles ved hjelp av de synteser som er angitt i de etterfølgende reaksjonsskjemaer I - VII. Skjønt disse skjemaer ofte indikerer eksakte strukturer, så kan fremgangsmåten anvendes for fremstilling av

analoge forbindelser med formel I, idet man tar passende hensyn til beskyttelse og avbeskyttelse av reaktive funksjonelle grupper ved fremgangsmåter som i seg selv er velkjente innen den organiske kjemi. For eksempel så vil hydroksygrupper for å hindre uønskede sidereaksjoner, vanligvis bli omdannet til etere eller estere under kjemiske reaksjoner ved andre posisjoner i molekylet. Den hydroksybeskyttende gruppen kan så lett fjernes, hvorved man får tilveiebrakt den frie hydroksygruppen. Aminogrupper og karboksylsyregrupper kan på lignende måte derivatiseres for å beskytte dem mot uønskede sidereaksjoner. Typiske beskyttende grupper og fremgangsmåter for deres tilfesting og avspalting er detaljert beskrevet av Greene og Wuts i Protective Groups in Organic Synthesis, John Wiley and Sons, New York, (andre utg: 1991), og McOmie, Protective Groups in Organic Chemistry, Plenum Press, New York, 1973.

Skjema I beskriver en typisk fremgangsmåte for fremstilling av pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-oner og 7-(8H)-imider ifølge foreliggende oppfinnelse, det vil si forbindelse med formel I hvor X er O eller NH. Syntesen starter ved at man reagerer et cyanoacetat, for eksempel etyletoksymetylencyanoacetat med en tiopseudourea, for eksempel 2-metyl-2-tiopseudoureasulfat, noe som gir 5-cyano-4-hydroksy-2-(metylsulfanyl) pyrimidin. Denne reaksjonen er mer detaljert beskrevet i Heiv. Chem. Acta., 42: 763-772 (1959). Nevnte 4-hydroksypyrimidin ble deretter reagert med et halogeneringsmiddel som fosforoksyklorid eller tionylklorid, noe som gir et 4-halogenpyrimidin, for eksempel 5-cyano-4-klor-2-(metylsulfanyl) pyrimidin. Dette halogenpyrimidinet blir deretter reagert med et amin R2NH2, noe som gir et 5-cyano-4-substituert amino-2-(metylsulfanyl) pyrimidin. Det anvendte aminet kan ha en R2 gruppe som er den som er ønsket i det endelige produkt med formel I, for eksempel alkyl som metyl, eller R2 kan være en gruppe som senere fjernes, for eksempel benzyl eller lignende, hvorved man får fremstilt forbindelser med formel I hvor R2 er hydrogen. Forbindelser hvor R2 er hydrogen kan alkyleres eller acyleres ved hjelp av standardmetoder.

Reaksjonen mellom halogenpyrimidinet og aminet R2NH2 vil vanligvis

utføres ved at man blander ekvimolare mengder av halogenpyrimidinet og aminet i et ureaktivt organisk løsmiddel som toluen, xylen, metylenklorid eller lignende, ved temperaturer mellom 50 og 150°C. Man kan også bruke et overskudd av amin hvis dette er ønskelig. 4-aminopyrimidinet som fremstilles blir deretter reagert med

hydrazin eller et substituert hydrazin, for å avspalte 2-metylsulfanylgruppen, noe som gir et 2-hydrazino-4-substituert amino-5-cyanopyrimidin. Dette hydrazino-pyrimidin kan så reageres med natriumnitritt i en vandig mineralsyre, noe som gir en diazotering av hydrazingruppen, og man får fremstilt et 2-azido-4-(substituert amino)-5-cyano-pyrimidin. En reaksjon av denne forbindelsen med et reduksjonsmiddel som Raney Nikkel, gir en hydrogenering av både cyanogruppen og azidogruppen, hvorved man får fremstilt et 2-amino-4-(substituert amino)-5-pyrimidinkarboksaldehyd.

Nevnte 4-(substituert amino)-5-pyrimidinkarboksaldehyder kan alternativt fremstilles ved at man starter med en kommersielt tilgjengelig 4-halogen-5-pyrimidinkarboksylsyreester. For eksempel kan 2-metylsulfanyl-4-klor-5-pyrimidinkarboksylsyreetylester (tilgjengelig fra Aldrich Co.) kan reageres med et amin R2NH2 så som metylamin, benzylamin eller lignende, hvorved man får erstattet 4-klorgruppen og får fremstilt den tilsvarende 2-metylsulfanyl-4-(substituert amino)-5-pyrimidinkarboksylsyreetylesteren. Estergruppen kan så reduseres til en alkohol, for eksempel ved en reaksjon med litiumaluminiumhydrid i tetrahydrofuran, hvoretter alkoholgruppen oksyderes til en aldehydgruppe ved en reaksjon med et oksydasjonsmiddel som for eksempel natriumdikromat, mangan II oksyd eller lignende, noe som gir det tilsvarende 2-metylsulfanyl-4-(substituert amino)-5-pyrimidinkarboksaldehyd. 2-metylsulfanylgruppen blir så avspaltet med hydrazin, hvoretter hydrazinogruppen blir diazotert og deretter redusert som beskrevet ovenfor, noe som gir det ønskede 2-amino-4-(substituert amino)-5-pyrimidinkarboksaldehyd.

Nevnte pyrimidinkarboksaldehyd blir deretter reagert med et arylacetonitril i nærvær av en base og i et løsemiddel som xylen, 2-etoksyetanol, dioksan eller lignende, som vist i skjema I. Typiske baser som kan anvendes innbefatter natriumhydrid, natriummetoksyd, natriummetall, kaliumkarbonat og lignende. Pyrimidinkarboksaldehydet og arylacetonitrilet blir vanligvis anvendt i omtrent ekvimolare mengder. Typiske arylacetonitriler som kan. brukes innbefatter fenylacetonitril, 2,6-diklorfenylacetonitril, 2,6-dimetylfenylacetonitril, o-tolylacetonitril, pyridylacetonitril, furanylacetonitril, naftylacetonitril og lignende. Reaksjonen vil vanligvis utføres i et ureaktivt løsemiddel som metyl eller etylcellosolv, diglym, dimetylformamid eller lignende, og ved forhøyede temperaturer mellom 50 og 200°C, og vil vanligvis være i alt vesentlig fullstendig i løpet av to til 24 timer. Produktet, et 6-aryl-7-imino-8-substituert-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamin med formel I hvor X er NH og Ri er NR3R4, kan lett isoleres ved å tilsette vann til reaksjonsblandingen, noe som vanligvis gir en utfelling av produktet. Produktiminet kan så renses hvis dette er nødvendig ved en omkrystallisering fra løsemidler som etylacetat, aceton, isopropanol og lignende, eller ved kromatografi på faste underlag, så som en silikagel.

Det således fremstilte 6-aryl-7-imino-8-substituert-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamin har formelen

hvor R2, R3> Pm og Ar er som definert ovenfor. Typiske iminer som kan fremstilles på denne måten innbefatter de følgende:

De nevnte 6-aryl-7-imino-8-substituert-7,8-dihydropyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylaminer kan brukes som terapeutiske midler så vel som mellomprodukter, ettersom de lett omdannes til de tilsvarende 7-ketoderivater ved at de enkelt oppvarmes i en mineralsyre som saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller lignende. Hydrolysen er vanligvis i alt vesentlig fullstendig i løpet av fem til 24 timer når den utføres ved temperaturer mellom 60 og 200°C. Produktet, en 2-amino-6-aryl-8-substituert-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-(8H)-on kan lett isoleres ved at man fjerner reaksjonsløsemidlet, for eksempel ved en fordampning under redusert trykk, eller utfører en utkrystallisering fra vanlig kjente løsemidler som etylacetat, aceton, tetrahydrofuran og lignende.

7-okso-pyrido [2,3-d] pyrimidiner ifølge foreliggende oppfinnelse kan alternativt fremstilles ved at man enkelt hydrolyserer et 7-amino-pyridopyrimidin i en mineralsyre som vist i reaksjonsskjema II. 7-amino-pyridopyrimidiner er lett tilgjengelige ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet i US patent 3534039. 7-amino-pyridopyrimidin kan enkelt oppløses i en mineralsyre så som konsentrert saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller lignende. Hydrolysereaksjonen vil

It

vanligvis være fullstendig i løpet av 12 til 24 timer når den utføres ved temperaturer mellom 80 og 200°C. Produktet lar seg lett isolere ved at man fjerner reaksjonsløsemidlet og utføreren utkrystallisering fra et løsemiddel som dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, dioksan eller lignende.

7-okso-pyrido [2,3-d] pyrimidin kan alternativt fremstilles ved at man reagerer et 2,4-diamino-5-pyrimidinkarboksaldehyd med en arylacetoester som vist nedenfor:

hvor R2, R3, R4 og Ar er som definert ovenfor, og alkyl er en lavere alkylgruppe som metyl, etyl, isobutyl og lignende. Reaktantene blir vanligvis blandet i et ureaktivt løsemiddel så som dimetylformamid, tetrahydrofuran eller etylcellosolv, og arylacetoesteren blir vanligvis anvendt i et overskudd, for eksempel i et 0,5 til 1,0 molart overskudd i forhold til pyrimidinet. Reaksjonen utføres i nærvær av en base som natriummetoksyd eller natriumhydrid, og vil vanligvis være fullstendig i løpet av to til 24 timer når den utføres ved temperaturer mellom 50 og 120°C. Produktene, det vil si 7-okso-pyrido [2,3-d] pyrimidin kan innvinnes ved at man fjerner reaksjonsløsemidlene og utkrystalliserer produktet fra et organisk løsemiddel som metanol, etylacetat eller lignende. Fremgangsmåten kan utføres med 2-oksy (Ri = -OR3) og 2-tio (Ri = -SR3) 4-amino-5-pyrimidinkarboks-aldehyder, hvorved man får fremstilt de tilsvarende 7-okso-2-oksy og 2-tiopyrido [2,3-d]-pyrimidiner ifølge oppfinnelsen.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hvor R2 i formel I er forskjellig fra hydrogen, kan lett fremstilles ved at man anvender et substituert amin R2NH2 i den reaksjon som er beskrevet ovenfor, eller alternativt ved at man alkylerer et pyridopyrimidin hvor R2 er hydrogen, for eksempel som vist i skjema II. Reaksjonen utføres vanligvis ved å blande pyridopyrimidinet med en ekvimolar mengde eller et overskudd av et alkyleringsmiddel, for eksempel et alkylhalogenid som metyliodid, benzylbromid, 3-heksen-1-yliodid eller lignende, i et gjensidig løsemiddel som toluen, xylen, dimetylformamid eller lignende. En base som natriumhydrid kan tilsettes for å katalysere reaksjonen og for å virke som et syrenøytraliserende middel. Produktet, et 8-substituert pyridopyrimidin kan isoleres ved å fjerne reaksjonsløsemidlene og kan videre renses hvis dette er ønskelig, ved kromatografi eller utkrystallisering fra toluen, aceton eller lignende.

Skjema III illustrerer reaksjonen mellom 2-amino-pyridopyrimidiner og acyleringsmidler og diacyleringsmidler, for derved å få fremstilt amider og cykliske aminosystemer. For eksempel kan et 2-amino-pyridopyrimidin med følgende formel

hvor R2 er forskjellig fra hydrogen, X er O eller S, og Ar er som definert ovenfor, reageres med en ekvimolar mengde eller et svakt overskudd av et syrehalogenid eller syreanhydrid, hvorved man får frembrakt en acylering av 2-aminogruppen. Typiske syrehalogenider innbefatter acetylkloid, benzylbromid, propionyliodid og lignende. Vanlig anvendte anhydrider innbefatter eddiksyreanhydrid, propionylanhydrid og blandede anhydrider som eddiksyresmøresyreanhydrid. Man kan anvende acyleringsmidler så som ravsyreanhydrid eller lignende, for å få fremstilt cykliske imider som beskrevet i reaksjonsskjema III. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hvor X er S har følgende formel

hvor Ri, R2 og Ar er som definert ovenfor. Disse pyridopyrimidintioner kan fremstilles ved at man reagerer de tilsvarende 7-oksoforbindelser (det vil si hvor X = 0) med en ekvivalent mengde av Lawessons reagens eller fosforpentasulfid i et

1 u

løsemiddel, fortrinnsvis pyridin eller toluen ved en forhøyet temperatur mellom 90 og 125°C i et tidsrom fra en til 24 timer. Produktet lar seg lett isolere ved at man fjerner alle løsemidler og ytterligere rensning kan utføres hvis dette er ønskelig, ved rutinemetoder som utkrystallisering, kromatografi og lignende.

2-oksy, 2-tio og 2-amino-pyridopyrimidin ifølge foreliggende oppfinnelse, det vil si forbindelser med følgende formel

kan alternativt fremstilles som beskrevet i reaksjonsskjema IV og V.

Skjema IV beskriver en syntesemetode for forbindelser med en basisk sidekjede i 2-stillingen i pyrido [2,3-d] pyrimidinringsystemet, for eksempel hvor Ri er NR3R4 og R3 er hydrogen eller Ci-C6 alkyl substituert med NR5R6, og R4 er hydrogen. I det første trinnet vil et aldehyd som 4-metylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd kondenseres med et arylacetonitrilderivat som for eksempel 2,6-diklorfenylacetonitril i et gjensidig løsemiddel som N,N-dimetylformamid, og i nærvær av fra ett til fem molare overskudd av en base, fortrinnsvis pulverisert kaliumkarbonat eller cesiumkarbonat, ved temperaturer som fortrinnsvis ligger i området 110 til 150°C i tidsrom fra en halv time til 25 timer. De resulterende 7-imino-2-metylsulfanylderivater kan brukes for å fremstille en rekke 2-aminoderivater. For eksempel så vil en behandling med et 100 til 500% molart overskudd av et primært amin som N,N-dietylaminopropylamin ved temperaturer i området fra 100 til 150°C i fra en til 24 timer, gi de tilsvarende 2-substituerte aminoderivater. I de tilfeller hvor amin koker ved temperaturer under 100°C, foreksempel metylamin, etylamin, propylamin og lignende, kan man bruke en passende trykkbombe for å oppnå den ønskede reaksjonstemperatur. De resulterende 2-amino-7-iminoderivater lar seg lett hydrolysere, hvis det er ønskelig til 2-amino-7-oksoderivatene ved en reaksjon med en sterk mineralsyre, for eksempel konsentrert saltsyre eller svovelsyre ved koking under tilbakeløp i lengre tidsrom, det vil si fra seks timer til syv døgn.

Alternativt kan 7-imino-2-metylsulfanylderivatene acyleres ved en reaksjon med et acylhalogenid eller acylanhydrid, for eksempel acetylklorid eller propionsyreanhydrid, hvorved man får fremstilt de tilsvarende 7-acylimino-2-metylsulfanylpyridopyrimidiner. Disse forbindelser kan så reageres med et amin som beskrevet ovenfor, hvorved man får avspaltet 2-metylsulfanylgruppen og får fremstilt et 2-aminopyridopyrimidin med en acyliminogruppe i 7-stillingen (det vil si X = N acyl). 7-acylimidoderivatene kan så reageres med en sterk syre som beskrevet ovenfor, hvorved man får utført en hydrolyse av 7-acyliminogruppen til en 7-oksogruppe.

Sulfanylforbindelsene med formel I, det vil si hvor Pm er SR3, lar seg lett oksydere til tilsvarende sulfoksyder og sulfoner ved en reaksjon med midler som m-klorperbenzosyre, hydrogenperoksyd, natriumperborat, kaliumhydrogenpersurfat og lignende. Som nevnt ovenfor, så er sulfanyl-, sulfinyl-og sulfonylderivatene med formel I spesielt anvendbare for fremstilling av de tilsvarende aminoderivater, fordi de lett lar seg reagere med aminer (HNR3R4), hvorved det skjer en nukleofilisk avspalting. Dette er en spesielt foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av 2-arylamino og 2-heteroarylaminoforbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse (det vil si hvor R3 er fenyl eller pyridyl). Den forannevnte oksydasjon og nukleofiliske avspaltningsreaksjoner er illustrert i skjema VI.

Oksydasjonen av en sulfanylforbindelse med formel I utføres ved at den reageres med en ekvimolar mengde av et oksydasjonsmiddel, fortrinnsvis m-klorperbenzosyre, hvorved man får fremstilt det tilsvarende surfoksydet eller med to molare ekvivalenter, noe som gir det tilsvarende sulfonet. Oksydasjonen utføres typisk i et organiske løsemiddel som kloroform eller diklormetan, og vil vanligvis være fullstendig i løpet av en til 24 timer når den utføres ved temperaturer mellom 25 og 45°C. Større mengder av oksydasjonsmidlet og lengre reaksjonstider sikrer fullstendig dannelse av sulfonet. Det fremstilte sulfoksyd eller sulfon kan lett isoleres ved filtrering eller ved at man fjerner reaksjonsløsemidlet ved fordampning under redusert trykk.

Aminer vil lett avspalte sulfanyl-, sulfinyl- og sulfonylgruppene, hvorved man får fremstilt forbindelse med formel I hvor Ri er NR3R4. Dette er en spesielt foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av arylaminoforbindelser, det vil si fenylamino, substituert fenylamino, heteroarylamino (for eksempel pyridylamino, tienylamino) og substituert heteroarylamino (for eksempel etylpyridylamino). Utbytningene ved avspaltningen utføres ved å blande sulfanyl-, sulfinyl- eller sulfonylforbindelsen med et amin, fortrinnsvis et primært eller sekundært amin. Aminet blir vanligvis anvendt i overskudd, for eksempel fra 20 til 500 molart overskudd i forhold til sulfanyl-, sulfinyl- eller sulfonylforbindelsen. Reaktantene blir vanligvis blandet som sådanne eller i et gjensidig organisk løsemiddel, for eksempel dimetylformamid (etoksyetyl) eter, iseddik, dimetylsulfoksyd eller lignende. Reaksjonen vil vanligvis være fullstendig i løpet av fem minutter til ca seks timer når den utføres ved temperaturer mellom 100 og 250°C. Produktet, en forbindelse med formel I hvor Ri er NR3R4, lar seg lett isolere ved filtrering, eller ved at man fjerner reaksjonsløsemidlet ved fordampning. Produktet kan ytterligere renses hvis dette er ønskelig, ved utkrystallisering, kromatografi eller lignende.

2-aminopyridopyrimidinene ifølge oppfinnelsen (formel I hvor R, er NR3R4), kan alternativt fremstilles ved at man reagerer et 2,4-diamino-5-pyrimidinkarboksaldehyd med et arylacetonitril (ArCH2CN). Nevnte 2,4-diamino-5-pyrimidinkarboks-aldehyder kan fremstilles fra de lett tilgjengelige 2-sulfanyl eller sulfinylpyrimidiner ved en nukleofilisk utbytning med et amin som beskrevet ovenfor. For eksempel kan et 2-sulfanyl-4-substituert amino-5-alkoksykarbonylpyrimidin reageres med et oksydasjonsmiddel som oksaziridin, noe som gir det tilsvarende sulfoksyd eller sulfon. Sulfoksyd eller sulfonsubstituenten kan så lett utbyttes ved en reaksjon med et amin (HNR3R4), noe som gir det tilsvarende 2,4-diamino-5-alkoksy-karbonylpyrimidin. Alkoksykarbonylgruppen kan så omdannes til en aldehydgruppe ved hjelp av standardmetoder (for eksempel reduksjon til en alkohol og så en oksydasjon av alkoholen til et aldehyd). 2,4-diamino-5-pyrimidinkarboksaldehydet reagerer lett med et arylacetonitril, noe som gir et 2-amino-6-aryl-pyridopyrimidin ifølge foreliggende oppfinnelse. De forannevnte reaksjoner er illustrert i skjema VII.

Som nevnt ovenfor så er enkelte forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse basiske av natur, noe som skyldes at en substituentgruppe er basisk, for eksempel aminogrupper. Forbindelser med formel I hvor Ri er NR3R4 er således typisk basiske. Slike basiske forbindelser lar seg lett omdanne til farmasøytisk akseptable salter med en rekke uorganiske og organiske syrer. Saltene er typisk krystallinske og vil generelt være vannløselige, og er således meget godt egnet for oral tilførsel og lignende.

Skjema V beskriver syntesen av 2-oksypyridopyrimidiner. 2-metylsulfanyl-mellomproduktene som beskrevet ovenfor, kan reageres med et alkoholat, for eksempel etoksyetanolnatriumsalt, som vanligvis fremstilles ved hjelp av en ekvivalent mengde av natriumhydrid og en alkohol. Etoksyetanolen kan også vanligvis anvendes som reaksjonsløsemidlet. Reaksjonen utføres best ved forhøyede temperaturer mellom 100 og 150°C, og vil normalt være fullstendig i et tidsrom fra ca et kvarter til seks timer. Den resulterende 2-(2-etoksy)-etoksyeteren lar seg lett omdanne til 2-hydroksyforbindelsen ved en reaksjon med en sterk mineralsyre, fortrinnsvis en 6 N saltsyre, i tidsrom fra fem minutter til en time. 2-hydroksy-7-iminoderivatet kan hydrolyseres til 7-oksoforbindelsen ved en forlenget reaksjon med en sterk mineralsyre, fortrinnsvis konsentrert saltsyre ved koking under tilbakeløp i tidsrom fra seks timer til syv døgn. Alkyleringer og aralkyleringer av 2-hydroksyderivatet (fortrinnsvis når R2 er forskjellig fra hydrogen) kan utføres som beskrevet ovenfor ved en reaksjon med et alkyleringsmiddel som metyliodid, benzylbromid, dietylaminoetylklorid og lignende i et gjensidig løsemiddel, fortrinnsvis dimetylformamid, og typisk i nærvær av en base som pulverisert kaliumkarbonat. Slike reaksjoner vil normalt være fullstendige i løpet av to timer når de utføres ved temperaturer mellom 25 og 100°C. Produktet lar seg lett isolere ved å fjerne reaksjonsløsemidlene, og ytterligere rensing kan oppnås ved hjelp av utkrystallisering, kromatografi eller lignende.

hvor L er en avspaltende gruppe så som klor eller brom, og m er et tall fra 1, 2, 3 eller 4.

De følgende detaljerte eksempler illustrere ytterligere syntesen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

5- cvano- 4- hvdroksv- 2-( metylsulfanvh- pvrimidin

En løsning av 188,99 g nylig destillert etyletoksymetylen-cyanoacetat i 800 ml metanol ved 5°C ble tilsatt 107,69 g 2-metyl-2-tiopseudourea. Blandingen ble så tilsatt en løsning av natriummetoksyd i metanol fremstilt ved å løse 35,59 g natriummetall i 800 ml metanol. Reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur og rørt i seks timer. Etter henstand over natten ble løsemidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble oppløst i 1500 ml vann ved 50°C med røring, hvoretter løsningen ble varmfiltrert. Filtratet ble surgjort til pH 2 med konsentrert HCI og hensatt over natten ved romtemperatur. Produktet ble frafiltrert og tørket, noe som ga 48,33 g 5-cyano-4-hydroksy-2-metylsulfanyl-pyrimidin. Dette produktet ble brukt direkte i neste trinn uten ytterligere rensing.

Eksempel 2

4- klor- 5- cyano- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin

En blanding av 48,33 g 5-cyano-4-hydroksy-2-metylsulfanyl-pyrimidin fra eksempel 1 og 150 ml fosforoksyklorid ble kokt under tilbakeløp i tre timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert, hvoretter filtratet ble konsentrert til tørrhet i vakuum. Resten ble delt mellom metylenklorid og isvann. Det organiske laget ble utskilt, vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under redusert trykk. Resten ble kokt under tilbakeløp i 750 ml heksan og med røring. Den varme heksanløsningen ble så avhelt fra uoppløselige bunnprodukter, og deretter avkjølt til romtemperatur, noe som ga 32 g av tittelforbindelsen 4-klor-5-cyano-2-metylsulfanyl-pyrimidin.

Eksempel 3

5- cvano- 4- metvlamino- 2- metvlsulfanvl- pyrimidin

En 5°C løsning av 4-klor-5-cyano-2-metylsulfanyl-pyrimidin fra eksempel 2 i 700 ml dietyleter ble gjennomboblet med metylenamingass i 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble så rørt en halv time ved 5°C og hensatt for oppvarming til romtemperatur med røring over natten. Tynnsjiktkromatografi på silika gel-plater viste at reaksjonen ikke var fullstendig. Blandingen ble således igjen avkjølt til 5°C og metylenamingass ble boblet gjennom suspensjonen med røring i ytterligere 20 minutter. Blandingen ble så rørt i seks timer ved 25°C og så hensatt over natten. Uløselig produkt ble frafiltrert og suspendert i vann med røring. Suspensjonen ble så filtrert, og produktet tørket i vakuum, noe som ga 25,87 g av tittelforbindelsen 5-cyano-4-metylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin; smeltepunkt 185-187°C.

Analyse beregnet for C7H8N4S:

C, 46,65; H, 4,47; N, 31,09;

Funnet: C, 46,62; H, 4,61; N, 31,43

Eksempel 4

5- cyano- 2- hvdrazino- 4- metvlamino- pvrimidin

En blanding av 25,86 g 5-cyano-4-metylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin og 52 ml hydrazinhydrat i 250 ml etanol ble kokt under tilbakeløp og røring i tre timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, og det uløselige produkt ble frafiltrert, vasket med en kald vandig etanolløsning (1:1), noe som ga 23 g av tittelforbindelsen. Utkrystallisering fra etanol ga en analytisk ren prøve av 5-cyano-2-hydrazino-4-metylamino-pyrimidin; smeltepunkt 247-249°C.

Eksempel 5

2- azido- 5- cvano- 4- metvlamino- pvrimidin

En 5°C løsning av 21,7 g 5-cyano-2-hydrazino-4-metylamino-pyrimidin fra

eksempel 4 i en blanding av 260 ml vann og 26,5 ml konsentrert HCI, ble dråpevis tilsatt en løsning av 10,03 g NaN02 i 25 ml vann ved hjelp av mekanisk røring. Det dannet seg et hvitt bunnfall, og etter at tilsetningen var fullstendig, ble blandingen rørt i ytterligere 20 minutter ved 5°C. Det uløselige produktet ble frafiltrert og vasket med vann, noe som ga 22,4 g av tittelforbindelsen etter tørking ved 23°C under høyvakuum over natten. Utkrystallisering fra etanol ga en analytisk ren prøve av 2-azido-5-cyano-4-metylamino-pyrimidin; smeltepunkt 225-230°C. Analyse beregnet for C6H5N7: C, 41,14; H, 2,88; N, 55,99;

Funnet: C, 40,88; H, 2,81; N, 55,82.

Eksempel 6

2- amino- 4- metvlamino- 5- pvrimidinkarboksaldehyd

En suspensjon av 22,24 g 2-azido-5-cyano-4-metylamino-pyrimidin fra eksempel 5 i 400 ml 50% vandig maursyre ble tilsatt 5 g Raney nikkelkatalysator. Reaksjonsblandingen ble ristet under en hydrogenatmosfære ved et trykk på ca 3 kg pr. cm<2> i et Parr hydrogeneringsapparat. Man fikk en kraftig gassutvikling etter hvert som blandingen ble ristet ved romtemperatur. Etter 30 minutter ble apparatet utventilert og ytterligere 5 g Raney nikkel ble tilsatt, hvoretter apparatet igjen ble fylt med hydrogen og blandingen ble ristet over natten. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble fordampet ved høyvakuum. Resten ble suspendert i vann og filtrert. Det uoppløselige stoff ble oppsamlet og oppløst i 450 ml kokende vann. Den vandige løsningen ble så filtrert, og pH på filtratet ble justert til 7 med 1 N natriumhydroksyd. Det utfelte produkt ble frafiltrert og omkrystallisert fra etanol, noe som ga 5,0 g 2-amino-4-metylamino-5-pyrimidinkarboksaldehyd.

Eksempel 7

6-( 2. 6- dimetvlfenyl)- 7- imino- 8- metvl- 7. 8- dihvdro- pvridof2, 3- dl pyrimidin- 2- vlamin

7 ml 2-etoksyetanol ble ved -10°C forsiktig tilsatt natriumhydrid (60% suspendert i mineralolje, 83 mg, 2,08 mmol) under røring. Blandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur, og ble så tilsatt 1,5 g 2,6-dimetyl-fenylacetonitril (10,33 mmol), fulgt av 1,5 g 2-amino-4-metylamino-5-pyrimidinkarboksaldehyd

(9,86 mmol) fra eksempel 6. Den resulterende reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i to timer, avkjølt til romtemperatur og helt over i vann. Det uoppløselige råproduktet ble frafiltrert og tørket på filteret. Produktet ble renset ved at det ble oppløst i kokende etylacetat og tilsatt varm heksan inntil det punkt da man fikk en begynnende utfelling. Den varme løsningen ble så filtrert, og ved avkjøling fikk man utfelt produktet, noe som ga 1,22 g 6-(2,6-dimetylfenyl)-7-imino-8-metyl-7,8-dihydro- pyrido[2,3-d] pyrimidin-2-ylamin; smeltepunkt 197-198°C.

Analyse beregnet for C16H17N5 0,15 H20

C, 68,14; H, 6,18; N, 24,83

Funnet: C, 68,19; H, 6,14; N, 24,60

Eksempel 8

6-( 2- metvlfenvl)- 7- imino- 8- metvl- 7, 8- dihvdro- pyridof2. 3- d1 pvrimidin- 2- vlamin

Tittelforbindelsen ble fremstilt på lignende måte som beskrevet i eksempel 7, idet man startet med 0,72 g 2-metylfenylacetonitril (5,45 mmol) og 0,79 g 2-amino-4-metylamino-5-pyrimidinkarboksaldehyd (5,19 mmol). Som beskrevet ovenfor anvendte man natriumhydrid (60% suspensjon i mineralolje, 0,83 g, 2,08 mmol) og 2-etoksyetanol som henholdsvis base og løsemiddel. Produktet ble renset ved utkrystallisering fra en blanding av etylacetat og heksan, noe som ga 0,68 g 6-(2-metylfenyl)-7-imino-8-metyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamin; smeltepunkt 189-190°C.

Analyse beregnet for C15H15N5:

C, 67,91; H, 5,70; N, 26,40;

Funnet: C, 67,52; H, 5,71; N, 26,33

Eksempel 9

6- fenvl- 7- imino- 8- metvl- 7. 8- dihvdro- pvrido r2. 3- d1- pvrimidin- vlamin

Tittelforbindelsen ble fremstilt på lignende måte som beskrevet i eksempel 7, idet man startet med 6,5 ml fenylacetonitril og 8,10 g 2-amino-4-metylamino-5-pyrimidinkarboksaldehyd. 0,5 g natriummetoksyd ble imidlertid denne gangen brukt i stedet for natriumhydrid i reaksjonen. Produktet ble renset ved en omkrystallisering fra isopropylalkohol, noe som ga 9,2 g 6-fenyl-7-imino-8-metyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-ylamin; smeltepunkt 201-203°C.

Analyse beregnet for Ci4H13N5:

C, 66,91; H, 5,21; N, 27,87

Funnet: C, 66,74; H, 5,22; N, 27,90

Eksempel 10

2, 7- diamino- 6-( 2, 6- diklorfenvl)- pyrido r2. 3- d]- pyrimidin

(Fremstilt ved samme fremgangsmåte som beskrevet i US patent 3534039). En løsning av natrium 2-etoksyetoksyd fremstilt av 0,14 g natrium og 60 ml 2-etoksyetanol, ble tilsatt 2,07 g 2,4-diamino-5-pyrimidinkarboksaldehyd og 2,79 g 2,6-diklorfenylacetonitril. Blandingen ble kokt under tilbakeløp i fire timer, avkjølt til romtemperatur, og det utfelte produkt ble frafiltrert og vasket med dietyleter, noe

som ga 2)7-diamino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d]-pyrimidin; smeltepunkt 325-332°C.

Eksempel 11

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- pvrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- ol

En løsning av 30,6 g 2,7-diamino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d]-pyrimidin fra eksempel 10 i 200 ml konsentrert HCI ble kokt under tilbakeløp i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert, vasket med vann og tørket i vakuum, noe som ga 16,5 g av råproduktet. Filtratet ble kokt under tilbakeløp i ytterligere 24 timer, og ga ved avkjøling ytterligere 8,8 g av produktet. De to utbyttene ble slått sammen og omkrystallisert fra dimetylformamid, vasket to ganger med dietyleter og tørket i vakuum, noe som ga 5,9 g 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-ol; smeltepunkt dek. 410°C.

Analyse beregnet for Ci3H8CI2N40:

C, 50,84; H,2,62; N, 18,24;

Funnet: C, 50,45; H, 2,87; N, 18,09

Eksempel 12

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- pvridof2, 3- d1- pvrimidin- 7( 8H)- on

En blanding av 3,7 g 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-ol fra eksempel 11 i dimetylformamid, ble tilsatt 0,64 g av en 50% suspensjon av NaH i mineralolje. Den resulterende suspensjonen ble oppvarmet til 65°C i en halv time inntil man fikk en løsning. Denne ble så avkjølt til 50°C, hvoretter den dråpevis ble tilsatt en løsning av 2,0 g metyliodid i 10 ml dimetylformamid. Blandingen ble oppvarmet og holdt mellom 60 og 80°C i tre timer. Ved avkjøling til romtemperatur ble blandingen helt over i isvann. Det uoppløselige hvite produktet ble frafiltrert, vasket med vann og omkrystallisert fra etanol ved å bruke trekull, noe som ga 1,9 g 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7(8H)-on; smeltepunkt 235-237°C.

Analyse beregnet for C14H10CI2N4O:

C, 52,36; H, 3,14; N, 17,44;

Funnet: C, 52,03; H, 3,24; N, 17,46

Eksempel 13

2- amino- 6-( 2. 6- dimetvlfenvl)- 8- metvl- pvridor2. 3- d1- pvrimidin- 7( 8H)- on

En blanding av 0,96 g 6-(2,6-dimetylfenyl)-7-imino-8-metyl-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d] pyrimidin-2-ylamin fra eksempel 7 og 25 ml vandig 6 N HCI ble kokt under tilbakeløp i to døgn. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og hensatt over natten ved denne temperatur. Et uoppløselig hvitt stoff ble frafiltrert, vasket med vann og lufttørket. Råproduktet ble oppløst i varm etanol, tilsatt varm etylacetat til det punkt like før man fikk utfelling, hvoretter man filtrerte den varme løsningen. Ved avkjøling fikk man utkrystallisert det rene produktet, noe som ga 25 mg 2-amino-6-(2,6-dimetylfenyl)-8-metyl-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7(8H)-on; smeltepunkt gradvis komponering over 235°C.

Analyse beregnet for C16H16N40 • 1 HCI • 0,15 H20:

C, 59,38; H, 5,53; N, 17,31;

Funnet: C, 59,42; H, 5,37; N, 17,53.

Eksempel 14

2- amino- 6-( 2- metvlfenvl)- 8- metvl- pvrido r2. 3- d1- Pvrimidin- 7 ( 8H)- on

En blanding av 0,30 g 6-(2-metylfenyl)-7-imino-8-metyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamin fra eksempel 8 og 0,6 ml konsentrert HCI ble tilsatt 11

ml vann. Reaksjonsblandingen ble avkjølt under tilbakeløp i 20 timer og så avkjølt til romtemperatur. Det hvite bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Produktet ble så tørket i vakuum, noe som ga 0,21 g 2-amino-6-(2-metylfenyl)-8-metyl-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-7 (8H)-on; smeltepunkt 239-241 °C.

Analyse beregnet for C15H14N4 • 1,46 HCI:

C, 56,45; H, 4,88; N, 17,55;

Funnet: C, 56,47; H, 4,68; N, 17,59

Eksempel 15

N- f6-( 2. 6- diklorefenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pyrido f2. 3- d] pyrimidin- 2- vl1 acetamid

En blanding av 64,2 mg (0,20 mmol) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7(8H)-on fra eksempel 12 og 1 ml eddiksyreanhydrid ble kokt under tilbakeløp. Den resulterende løsningen ble holdt på koking under tilbakeløp i 20 minutter, og så konsentrert ved atmosfærisk trykk til ca et volum på 0,25 ml. Løsningen ble avkjølt til 25°C og fortynnet med 1 ml dietyleter. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med dietyleter, noe som ga N-[6-(2,6-diklorefenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl] acetamid, vekten 44,0 mg; smeltepunkt 258-260°C.

MS (Cl) 363 (M+ + 1).

Analyse beregnet for C16H12CI2N4O2:

C, 52,91; H, 3,33; N, 15,43

Funnet: C, 52,73; H, 3,47; N, 15,09

Eksempel 16

N- rr6-( 2. 6- diklorfenvl)- 7- okso- 8- metvl- 7. 8- dihvdro- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 2- vn-suksaminsvre

En blanding av 0,40 g (1,25 mmol) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7(8H)-on fra eksempel 12 og 2,0 g (10 mmol) ravsyreanhydrid ble omsatt ved 145°C. Etter 10 minutter ble den homogene smeiten avkjølt og behandlet med 25 ml vann. Blandingen ble oppvarmet til kokepunktet i fem minutter for å hydrolysere overskuddet av anhydridet. Blandingen ble så filtrert varm, og filterkaken ble vasket med 10 ml kokende vann. Den tørre kaken på 0,50 g ble behandlet med 8 ml metanol: kloroform (1:20). Det uoppløselige faste stoff ble frafiltrert og vasket med 1 ml av samme løsemiddel, noe som ga 0,037 g av den rene tittelforbindelsen, smeltepunkt 214-218°C. Analyse beregnet for C18H14CI2N4O4 0,8 H20: C, 49,62; H, 3,61; N, 12,86;

Funnet: C, 49,26; H, 3,16; N, 12,83

Eksempel 17

1- f6-( 2. 6- diklorfenvlr7- okso- 8- metvl- 7. 8- dihvdro- pvrido [ 2, 3- dl pvrimidin- 2- vn pyrrolidin- 2, 5- dion

Metanol-kloroformfiltratet fra eksempel 16 ble kromatografert på silika gel og eluert med en 1:20 blanding av metanol og kloroform, noe som ga 0,161 g av rent krystallinsk 1-[6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-8-metyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl] pyrrolidin-2,5-dion; smeltepunkt 303-305°C.

Analyse beregnet for C18H12CI2N4O3:

C, 53,62; H, 3,00; N, 13,89,

Funnet: C, 53,75; H, 2,90; N, 13,79

Eksempel 18

4- metylamino- metvlsulfanyl- pvrimidin- 5- karboksaldehyd

En løsning av 4,00 g (0,022 mol) 5-cyano-4-metylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin (fra eksempel 3) i 150 ml 50% vandig maursyre ble reagert med 6,0 g vann-våt Raney nikkel. Blandingen ble rørt ved 25°C i 12 timer. Faste stoffer ble frafiltrert og vasket med 40 ml 50% vandig maursyre. Under avkjøling ved hjelp av et isbad, tilsatte man meget langsomt en kald mettet løsning av kaliumkarbonat til det grønne filtratet, inntil man fikk en fullstendig utfelling av et fast stoff (pH var stadig sur, det vil si ca 5). Det faste stoffet ble ekstrahert over i 200 ml etylacetat, og løsningen ble så tørket over kaliumkarbonat, filtrert og konsentrert, noe som ga 2,30 g (57%); smeltepunkt 98-100°C, tic (1:1 heksan:etylacetat) en flekk Rf 0,5. Massespek. (Cl) 184 (M + 1).

Analyse beregnet for C7H9N3OS:

C, 45,89; H, 4,95; N, 22,93.

Funnet: C, 46,24; H, 4,88; N, 23,11

Eksempel 18A

Alternativ syntese av 4- metvlamino- 2- metylsulfanvl- pyrimidin- 5- karboksaldehvd

En løsning av 18,66 g 4-klor-2-metylsulfanyl-5-pyrimidinkarboksylatmetyl-ester (80,4 mmol) i 260 ml tetrahydrofuran ble tilsatt 34 ml trietylamin (244 mmol), fulgt av 30 ml av en 40% vandig løsning av metylamin. Løsningen ble rørt i 30 minutter ved 25°C, konsentrert i vakuum og delt mellom kloroform og en mettet vandig natriumbikarbonatløsning. Det organiske laget ble vasket med saltløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert til et hvitt fast stoff. Dette ble suspendert i heksan og filtrert, noe som ga 14,70 g (81%)

4-metylamino-2-metylsulfanyl-5-pyrimidinkarboksylatetylester; smeltepunkt 91-93°C.

Analyse beregnet for C9H-13N3O2S:

C, 47,56; H, 5,76; N, 18,49;

Funnet: C, 47,93; H, 5,67; N, 18,58

En løsning av 4,36 g 4-metylamino-2-metylsulfanyl-5-pyrimidinkarboksylat-etylester (19,3 mmol) i 60 ml tetrahydrofuran ble dråpevis ved romtemperatur tilsatt en suspensjon av litiumaluminiumhydrid (1,10 g, 29,0 mmol) i 40 ml tetrahydrofuran. Etter 10 minutter ble reaksjonen forsiktig stoppet med 2 ml vann, 2 ml 15% NaOH og ytterligere 7 ml vann. Blandingen ble rørt i en time, og det hvite bunnfallet ble frafiltrert og vasket med etylacetat. Filtratet ble konsentrert i vakuum og tilsatt en 3:1 blanding av heksan og etylacetat. De faste stoffer ble frafiltrert, noe som ga 2,99 g (84%) 4-metylamino-2-metylsulfanyl-5-pyrimidin-metanol; smeltepunkt 155-157°C.

Analyse beregnet for C7HnN3OS:

C, 45,39; H, 5,99; N, 22,68;

Funnet: C, 45,42; H, 5,93; N, 22,42

4-metylamino-2-metylsulfanyl-5-pyrimidin-metanol (2,40 g, 13,0 mmol) i 7 ml eddiksyre ble tilsatt en løsning av 1,30g natriumdikromat-dihydrat (4,4 mmol) i ml eddiksyre. Etter to timer ved romtemperatur tilsatte man ytterligere 0,3 g natriumdikromat-dihydrat (1,0 mmol) i 1 ml eddiksyre. Etter en total reaksjonstid p< tre og en halv time, ble et lyst gult fast stoff frafiltrert. 30 ml vann ble tilsatt filtratet fulgt av vandig ammoniumhydroksyd inntil man fikk en basisk pH-verdi på 9,0. Blandingen ble avkjølt i et kjøleskap i 30 minutter. Bunnfallet ble frafiltrert og oppløst i etylacetat, og løsningen tørket over magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrering i vakuum ga 0,72 g (30%) 4-metylamino-2-metylsulfanyl-5-pyrimidinkarboksaldehyd; smeltepunkt 99-101 °C.

Analyse beregnet for C7H9N3OS:

C, 45,89; H, 4,95; N, 22,93

Funnet: C, 45,80; H, 4,96; N, 22,86

Eksempel 19

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2, 3- d1pyrimidin- 7- vlidenamin

0,8 g pulverisert kaliumkarbonat (5,8 mmol) ble tilsatt en løsning av 0,220 g (1,2 mmol) av aldehydet fra eksempel 18, og 0,235 g (1,26 mmol) (ca 5% overskudd) av 2,6-diklorfenylacetonitril i 2,0 ml dimetylformamid. Blandingen ble

holdt på 125°C med røring i seks timer. 5 ml etylacetat ble tilsatt den avkjølte blandingen og faste stoffer ble frafiltrert og vasket med etylacetat. Filtratet ble så konsentrert under redusert trykk. Den gjenværende gummien ble behandlet med 10 ml vann, og det resulterende faste stoff ble frafiltrert, vasket med vann og tørket. Råproduktet ble så kromatografert ved at det ble plassert en kloroform-løsning på en silikagelkolonne som var fuktet med kloroform. Kolonnen ble så eluert med en 1:1 blanding av heksan og etylacetat, og man oppsamlet de fraksjoner som ga en Rf verdi på 0,25 ved hjelp av tynnsjiktkromatografi (1:1 heksan : etylacetat). Fordampning av løsemidlene ga et fast stoff. Disse ble oppløst i ca 0,5 ml metylenklorid, og man fikk utviklet krystaller. 2 ml petroleter ble tilsatt, og krystallene ble frafiltrert, noe som ga 0,168 g (40%) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d] pyrimidin-7-ylidenamin; smeltepunkt 198-200°C.

Massespek. (Cl) 351 (M + 1).

Analyse beregnet for C15H12CI2N4S:

C, 51,29; H, 3,44; N, 15,95;

Funnet: C, 51,31; H, 3,41; N, 15,73

Eksempel 20

f6-( 2. 6- diklorfenvl)- 7- imino- 8- metvl- 7. 8- dihvdropvrido [ 2, 3- dl pyrimidin- 2- vll-( 3-dietylaminopropvD- amin

En løsning av 0,275 g (0,78 mmol) av metylsulfanylderivatet fra eksempel 19 i 3 ml N,N-dietylaminopropylamin ble under røring og oppvarming holdt på 135°C på et oljebad (temperatur i oljen ca 125°C), i 16 timer. Overskuddet av amin ble fordampet ved redusert trykk, og den gjenværende oljen ble oppløst i 10 ml dietyleter. Den uklare løsningen ble så renset ved hjelp av celit, filtrert og konsentrert. Produktet ble behandlet med petroleter og filtrert, noe som 0,288 g (85% utbytte). Omkrystallisering fra etylacetat-petroleter ga det rene produktet som ble identifisert som [6-(2,6-diklorfenyl)-7-imino-8-metyl-7,8-dihydro-pyrido-[2,3-d] pyrimidin-2-yl]-(3-dietylaminopropyl)-amin; smeltepunkt 154-156°C. Massespek. (Cl) 433 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H26CI2N6 ■ 0,25 H20:

C, 57,60; H, 6,10; N, 19,19;

Funnet: C, 57,46; H, 5,85; N, 19,16

Eksempel 21

f6-( 2. 6- diklorfenvn- 8- metvl- 7- okso- 7, 8- dihvdropvrido f2. 3- d1 pyrimidin- 2- vl]-( 3-dietvlaminopropvD- amin

En løsning av 0,111 g (0,25 mmol) av iminoderivatet fra eksempel 20 i 5 ml konsentrert saltsyre ble kokt under tilbakeløp i seks døgn. Den vandige syren ble så fordampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i 1,0 ml vann. Vandig 10% kaliumkarbonatløsning ble tilsatt, hvorved man fullstendig fikk utfert en gummi. Løsemidlet ble helt av, og gummien ble oppløst i 15 ml metylenklorid. Løsningen ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat, filtrert, hvoretter filtratet ble fordampet. Den gjenværende gummien ble så oppløst i 0,5 ml dietyleter. Det krystallinske produktet ble frafiltrert og tørket, noe som ga [6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl]-(3-dietylaminopropyl)-amin. Massespek. (Cl) 434 (M<+>).

Eksempel 22

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 2- etoksv- etoksvV8- metvl- 8H- pvrido T2, 3- d1 pyrimidin- 7-vlidenamin

40,0 mg (1,0 mmol) 60% natriumhydrid-mineralolje ble under røring tilsatt 5,0 ml etoksyetanol. Etter at hydrogenutviklingen var stoppet opp, tilsatte man 0,351 g (1,0 mmol) av metylsulfanylderivatet fra eksempel 19. Løsningen ble så holdt på 135°C i 15 minutter. Blandingen ble så avkjølt, 50 ml isvann ble tilsatt, og dette utfelte et gummiaktig fast stoff. Dette ble så ekstrahert over i dietyleter og løsningen ble tørket over kaliumkarbonat og konsentrert til 15 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med dietyleter, noe som ga produktet som ble identifisert som 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(2-etoksy-etoksy)-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-ylidenamin; smeltepunkt 133-135°C.

Massespek. (Cl) 393 (M + 1).

Analyse beregnet for C18Hi8Cl2N402:

C, 54,97; H.4,61; N, 14,25;

Funnet: C, 55,05; H, 4,65; N, 14,15

Eksempel 23

6-( 2, 6- diklorfenyl)- 2- hvdroksv- 8- metvl- 8H- pyrido [ 2. 3- dlpyrimidin- 7- vlidenamin

En løsning av 78,0 mg (0,20 mmol) av etoksyetyleteren fra eksempel 22 i

1,0 ml 6 N saltsyre, ble kokt under tilbakeløp i fem minutter. Løsemidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk. Det gjenværende faste hydrokloridsaltet ble omkrystallisert fra etanol og etylacetat, noe som ga krystallinsk 6-(2,6-diklorfenyl)-2-hydroksy-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-ylidenamin, hydroklorid; smeltepunkt 255-260°C.

Massespek. (Cl) 321 (M + 1).

Analyse beregnet for Ci4H10Cl2N4O • HCI • 0,3 C2H5OH:

C, 47,21; H, 3,48; N, 15,08;

Funnet: C, 47,21; H, 3,40; N, 14,73

Eksempel 24

6-( 2. 6- diklorfenvlV2- hvdroksv- 8- metvl- 8H- pvrido T2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En løsning av 76,0 mg (0,19 mmol) av iminoderivatet fra eksempel 23 i 5,0 ml konsentrert saltsyre ble kokt under tilbakeløp i tre døgn, hvoretter løsemidlet ble fjernet ved fordampning. Resten ble behandlet med vann, filtrert og tørket, noe som ga 6-(2,6-diklorfenyl)-2-hydroksy-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on som et hydrat.

Massespek. (Cl) 322 (M<+>).

Analyse beregnet for C14H9CI2N3O2 1,25 H20:

C, 48,78; H, 3,37; N, 12,19;

Funnet: C, 48,68; N, 3,25; N, 11,96

Eksempel 25

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2- f2-( dietvlamino) etoksv1- 8- metvl- 8H- pvridof2. 3- dlpvrimidin- 7- on

En blanding av 0,173 g (0,5 mmol) av 2-hydroksyderivatet fra eksempel 24, 0,086 g (0,5 mmol) 2-dietylaminoetylkloridhydroklorid, 3 ml dimetylformamid og 1,0 g pulverisert vannfritt kaliumkarbonat ble rørt ved romtemperatur i 24 timer. 25 ml vann ble tilsatt for å utfelle et råprodukt. Rensing av dette ble utfert ved hjelp av kromatografi på silikagel, noe som ga den ønskede forbindelsen som ble identifisert som 6-(2,6-diklorfenyl)-2-[2-(dietylamino) etoksy]-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on.

Eksempel 26

2- amino- 6- fenvl- 8- metvl- pyrido r2. 3- dl pyrimidin- 7 ( 8H) ron

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 6-fenyl-7-imino-8-metyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamin fra eksempel 9 ved hjelp av samme syrehydrolysemetode som beskrevet i eksempel 14; smeltepunkt 250-255°C.

Eksempel 27

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- pvrido r2, 3- d]- pyrimidin- 7( 8H)- tion

En blanding av 0,321 g (1,0 mmol) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7(8H)-on fra eksempel 12 og 0,404 g (1,0 mmol) av Lawessons reagens i 10 ml pyridin ble kokt under tilbakeløp og røring i 24 timer. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble behandlet med 20 ml vann, filtrert, hvoretter filterkaken ble vasket med vann. Rensing ved hjelp av kromatografi på silika gel ga den ønskede forbindelsen som ble identifisert som 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-7(8H)-tion.

Eksempel 28

N- r6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pyrido f2. 3- dl pvrimidin- 7- vlidenl-acetamid

En blanding av 0,161 g (0,46 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d] pyrimidin-7-ylidenamin fra eksempel 19 og 1,0 ml eddiksyreanhydrid, ble varmet som en løsning til kokepunktet. Etter to minutter med koking med tilbakeløp, ble løsningen konsentrert til ca halvparten av det opprinnelige volum, hvorved man fikk dannet krystaller. Blandingen ble avkjølt, 2 ml eter ble tilsatt, og produktet ble filtrert og vasket med eter; smeltepunkt 229-231°C.

Massespek. (Cl) 393 (M<+>).

Analyse beregnet for Ci7H14Cl2N4OS:

C, 51,92; H, 3,59; N, 14,25;

Funnet: C, 52,12; H, 3,62; N, 14,20

Eksempel 29

N46-( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 4- dietvlaminobut^ lamino)- 8- metvl- 8H- pyrido r2, 3- d1 pyrimidin- 7- vliden]- acetamid

En blanding av 0,112 g (0,29 mmol) N-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-yliden]-acetamid fra eksempel 28 og 1,0 ml (stort overskudd) av 4-(dietylamino)butylamin ble holdt på 135°C på et oljebad med røring. Etter en time ble løsningen konsentrert ved redusert trykk, og resten ble behandlet med 1 ml etylacetat. 1 ml petroleter ble så tilsatt, og produktet ble frafiltrert.

Massespek. (Cl) 489 (M<+>).

Eksempel 30

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- etvl- pvrido r2. 3- d]- pyrimidin- 7-( 8HVon

En suspensjon av 27 mg NaH (60% i mineralolje) i 5 ml dimetylformamid ble tilsatt 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on (172 mg, 0,56 mmol) fra eksempel 11. Blandingen ble holdt på 50°C i en time, noe som ga en klar løsning. 60 u.l etyliodid (0,75 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble rørt ved 50°C i tre og en halv time, avkjølt til romtemperatur og helt over i 30 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og delt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble utskilt og tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum. Kromatografi og eluering med etylacetat ga 104 mg (55%) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-7-(8H)-on; smeltepunkt 207-209°C. Analyse beregnet for Ci5H12CI2N40: C, 53,75; H, 3,61; N, 16,71;

Funnet: C, 53,84; H, 3,67; N, 16,57

Eksempel 31

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- propyl- 8H- pvrido [ 2, 3- d] pvrimidin- 7- on

En suspensjon av 31 mg NaH (60% i mineralolje) i 6 ml dimetylformamid ble tilsatt 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on fra eksempel 11 (205 mg, 0,676 mmol). Blandingen ble holdt på 50°C i en time, noe som ga en klar løsning. 100 uJ 1-iodpropan (1,03 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble rørt ved 50°C i 10 minutter og så avkjølt til romtemperatur og helt over i 40 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Resten ble tørket og renset ved kromatografi og deretter eluert med en 1:1 blanding av heksan og etylacetat, noe som ga 159 mg (68%) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-propyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 196-197°C.

Analyse beregnet for C16H14CI2N4O:

C, 55,03; H, 4,04; N, 16,04;

Funnet: C, 55,28; H, 4,22; N, 15,81

Eksempel 32

2- amino- 8- butvl- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En suspensjon av 34 mg NaH i 60% mineralolje i 6 ml dimetylformamid ble tilsatt 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on (202 mg, 0,66 mmol). Blandingen ble holdt på 50°C, noe som ga en klar løsning. 105 uJ 1-iodbutan (0,92 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble rørt ved 50°C i 30 minutter, avkjølt til romtemperatur og så helt over i 40 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Resten ble tørket og renset ved kromatografi, og deretter eluert med en gradient fra 1:1 heksan-etylacetat til ren etylacetat, noe som ga 152 mg (60%) 2-amino-8-butyl-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; smeltepunkt 202-205°C.

Analyse beregnet for C17Hi6Cl2N40 • 0,08 EtOAc:

C, 56,18; H.4,52; N, 15,13;

Funnet: C, 56,39; H, 4,64; N, 14,99

Eksempel 33

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- isobutvl- 8H- pyrido [ 2, 3- d] pvrimidin- 7- on

En suspensjon av 36 mg NaH i 60% mineralolje i 8 ml dimetylformamid ble tilsatt 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on (205 mg, 0,67 mmol). Blandingen ble holdt på 60°C i 20 minutter, noe som ga en klar løsning. 110 u.l 1-iod-2-metylpropan (0,94 mmol) ble så tilsatt, og løsningen ble rørt ved 50°C i 30 minutter. Ytterligere 40 u.l 1-iod-2-metylpropan (0,34 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble rørt ved 50°C i 40 minutter, avkjølt til romtemperatur og helt over i 40 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Den gummiaktige resten ble oppløst i etylacetat og vasket med vann. Det organiske laget ble så tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoff ble renset ved kromatografi og eluert med en 1:1 blanding av heksan og etylacetat, noe som ga 123 mg (51%) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-isobutyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; 193-195°C.

Analyse beregnet for C17H16CI2N4O:

C, 56,21; H, 4,44; N, 15,42;

Funnet: C, 56,60; H, 4,59; N, 15,11

Eksempel 34

2- amino- 6-( 2. 6- diklofrenvl)- 8-( 3- dimetvlaminopropyl)- 8H- pvridof2. 3- d] pvrimidin- 7-on

En suspensjon av 50 mg NaH i 60% mineralolje i 8 ml dimetylformamid ble tilsatt 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on (319 mg, 1,04 mmol). Blandingen ble holdt på 70°C i halvannen time, noe som ga en klar løsning. I en annen kolbe inneholdende 68 mg NaH som 60% mineralolje i 6 ml dimetylformamid, tilsatte man 248 mg 3-dimetylaminopropylkloridhydroklorid (1,56 mmol). Denne suspensjonen ble rørt ved romtemperatur i en halv time, så holdt på 70°C i 10 minutter, og så tilsatt den ovennevnte løsningen av natriumsaltet av 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on. Den resulterende suspensjonen ble holdt på 70°C i tre timer, avkjølt til romtemperatur, og filtrert med vasking med etylacetat. Filtratet ble konsentrert i vakuum, og etylacetat og heksan ble så tilsatt. Det resulterende faste stoff ble frafiltrert og tørket i vakuum, noe som ga 216 mg (53%) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-(3-dimetylamino-propyl)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 136-141 °C.

Analyse beregnet for C18H19CI2N5O:

C, 55,11; H, 4,88; N, 17,85;

Funnet: C, 55,07; H, 5,00; N, 17,53

Eksempel 35

[ 2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvn- 7- okso- 7H- pyrido [ 2. 3- dl- pyrimidin- 8- vn- eddiksvre-metvlester

En suspensjon av 38 mg NaH i 60% mineralolje i 6 ml dimetylformamid ble tilsatt 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on (203 mg, 0,66 mmol). Blandingen ble holdt på 50°C i 40 minutter, noe som ga en klar løsning. 90 u.1 metylkloracetat (1,03 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble holdt på 50°C i 20 minutter, avkjølt til romtemperatur og helt over i 30 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Det vandige filtratet ble ekstrahert med etylacetat, og det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. De faste stoffer ble slått sammen og renset ved kromatografi og eluert med en gradient av 1:1 heksan : etylacetat til ren etylacetat, noe som ga 152 mg (61 %) [2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-8-yl]-eddiksyremetylester; smeltepunkt 188-190°C.

Analyse beregnet for C16H12CI2N4O3:

C, 50,68; H, 3,19; N, 14,77;

Funnet: C, 50,74; H, 3,31; N, 14,39

Eksempel 36

2- amino- 6-( 2, 6- diklorfenyl)- 7- okso- 7H- pyrido r2, 3- d1- pvrimidin- 8- vn- eddiksvretert-butylester

En suspensjon av 67 mg NaH i 60% mineralolje i 10 ml dimetylformamid ble tilsatt 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7(8H)-on (398 mg, 1,30

mmol). Blandingen ble holdt på 45-55°C i 40 minutter, noe som ga en klar løsning. 250 u.l tert-butylbromacetat (1,69 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble rørt ved 50°C i et par minutter, så avkjølt til romtemperatur og helt over i 60 ml isvann. Bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Det faste stoff ble renset ved kromatografi og eluert med en gradient med 1.2 heksan : etylacetat til ren etylacetat, noe som ga 165 mg (30%) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-8-yl]-eddiksyretertbutylester; smeltepunkt 171-173°C.

Analyse beregnet for C19Hi8Cl2N403:

C, 54,17; H, 4,31; N, 13,30;

Funnet: C, 54,17; H, 4,34; N, 13,08

Eksempel 37

6-( 2. 6- diklofrenvl)- 8- metvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En løsning av 0,20 g (0,51 mmol) av N-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-yliden]-acetamid fra eksempel 28 i 2,0 ml 6 N saltsyre, ble oppvarmet med røring til kokepunktet. Man fikk umiddelbart utfelt krystaller, og den tykke blandingen ble oppvarmet i ytterligere to minutter ved kokepunktet, avkjølt og filtrert. Filterkaken ble vasket godt med vann og så tørket, vekt 0,175 g (92%); smeltepunkt 249-250°C.

Massespek. (Cl) 352 (M<+>).

Analyse beregnet for C15H11CI2N3OS ■ 1,4 H20:

C, 47,58; H, 3,57; N, 11,16;

Funnet: C, 47,60; H, 3,12; N, 11,14

Eksempel 38

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2- r3-( 4- metvlpiperazin- 1- vl)- propylaminol- 8H-

pyrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,152 g (0,43 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37 og 1,0 g (60,40 mmol) 1-(3-aminopropyl)-4-metylpiperazin, ble oppvarmet under røring på et oljebad ved 170°C (temperatur i olje ca 160°C) i tre timer. Overskuddet av amin ble fordampet ved redusert trykk. 5 ml vann ble så tilsatt, og den utfelte gummien ble ekstrahert over i 50 ml 10% metylenklorid-eter. Den organiske fasen ble vasket tre ganger med 10 ml vann, tørket over kaliumkarbonat, filtrert gjennom trekull og så konsentrert. Den gjenværende gummien ble oppløst i 3 ml eter. Krystallene som ble utfelt umiddelbart ble frafiltrert og vasket med eter, vekt 0,033 g, smeltepunkt 170-172°C.

Massespek. (Cl) 461 (M<+>).

Analyse beregnet for C22H26CI2N6O:

C, 57,27; H, 5,68; N, 18,21;

Funnet: C, 57,39; H, 5,70; N, 18,10

Eksempel 39

6- ( 2. 6- diklorfenvn- 2- metansulfonvl- 8- metvl- 8H- pyrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

0,346 g (1,00 mmol) av en 50-60% m-klorperbenzosyre (idet man antok at 50% persyre var tilstede) ble ved 25°C under røring tilsatt en løsning av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7- on fra eksempel 37 i 15 ml kloroform, og løsningen ble rørt over natten. 0,25 g

(3,20 mmol) dimetylsulfoksyd ble tilsatt for å redusere et eventuelt overskudd av persyre. Etter 15 minutter ble kloroformløsningen vasket med 30 ml av en mettet natriumbikarbonat-løsning og så med vann. Det utfelte organiske laget ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert til ca 5 ml. Man fikk utfelt krystaller, og man tilsatte ca 5 ml petroleter og frafiltrerte produktet, vekt 0,165 g (92%); smeltepunkt >290°C.

Massespek (Cl) 384 (M<+>).

Analyse beregnet for C15H11CI2N3O3S:

C, 46,89; H, 2,89; N, 10,94;

Funnet: C, 47,14; H, 2,96; N, 10,87

Eksempel 40

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2- metvlamino- 8H- pvrido f2. 3- dl pyrimidin- 7- on

0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-

pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37 ble plassert i et trykkrør med en magnetisk rørestav. Røret ble avkjølt i et tørris-acetonbad og ca 3 ml monometylamingass ble kondensert i røret. 1,0 ml dimetylformamid ble tilsatt, og røret ble lukket og hensatt for oppvarming til romtemperatur. Under røring ble reaksjonsblandingen behandlet bak et skjold på et oljebad på 110°C. Etter ca 10 minutter var alle faste stoffer i løsning. Løsningen ble holdt på oljebadet i ca 20 timer. Røret ble avkjølt på et is-acetonbad, åpnet og oppvarmet til romtemperatur for å utventilere overskuddet av amin. Mesteparten av dimetylformamidet ble så fjernet ved redusert trykk, noe som ga krystaller. Disse ble behandlet med 5 ml vann, filtrert, vasket med vann og tørket, utbytte 0,128 g. Rensing ble utført ved omkrystallisering fra etylacetat-petroleter, noe som ga 0,081 g av det rene produkt, smeltepunkt 243-244°C.

Massespek. (Cl) 335 (M<+>).

Analyse beregnet for C15H-12CI2N4O:

C, 53,75; H, 3,61; N, 16,71;

Funnet: C, 53,91; H, 3,64; N, 16,80

Eksempel 41

6-( 2. 6- diklofrenvl)- 2- dimetvlamino- 8- metvl- 8H- pvrido f2. 3- d1 Pvrimidin- 7- on

Denne forbindelsen ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 40, idet man startet med 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37 og dimetylamingass; smeltepunkt 256-258°C.

Massespek (Cl) 349 (M<+>).

Analyse beregnet for Ci6H14CI2N40:

C, 55,03; H, 4,04; N, 16,04;

Funnet: C, 55,13; H, 4,06; N, 16,03

Eksempel 42

6-( 2. 6- diklofrenv0- 2- etvlamino- 8- metvl- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

Denne forbindelsen ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 40, idet man startet med 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37 og etylamingass; smeltepunkt 180-182°.

Massespek. (Cl) 349 (M<+>).

Analyse beregnet for Ci6Hi4CI2N40:

C, 55, 03; H, 4,04; N, 16,04;

Funnet: C, 55,17; H, 4,08; N, 16,07

Eksempel 43

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 2- hvdroksvetvlaminoV8- metvl- 8H- pvridof2. 3- d1pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metyl-sulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, 1,0 g (16,4 mmol) etanol-amin og 0,5 ml dimetylformamid ble holdt på et oljebad på 125°C under røring i halvannen time. Den resulterende løsningen ble konsentrert i vakuum, og den gjenværende gummien ble behandlet med 5 ml vann. Det klebrige faste stoffet ble filtrert, vasket godt med vann og omkrystallisert fra aceton/petroleter, noe som ga 0,071 g av det rene produkt, smeltepunkt 128-131 °C.

Massespek. (Cl) 365 (M<+>).

Analyse beregnet for C16H14CI2N402 • 0,7 C3H60:

C, 53,56; H, 4,52; N, 13,81;

Funnet: C, 53,88; H, 4,46; N, 14,17

Eksempel 44

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2- isopropvlamin- 8- metvl- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 40, idet man startet med 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37 og isopropylamin, smeltepunkt 194-196°C.

Massespek: (Cl) 363 (M<+>).

Analyse beregnet for Ci7Hi6CI2N40:

C, 56,21; H.4,44; N, 15,42;

Funnet: C, 56,17; H, 4,48; N, 15,43

Eksempel 45

2- butvlamino- 6-( 2, 6- diklorfenvlV8- metvl- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,177 g (0,50 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, 10 ml n-butylamin og 1,0 ml dimetylformamid ble kokt under røring med tilbakeløp på et oljebad på 110°C. Etter en time hadde man en fullstendig løsning. Etter 20 timers koking under tilbakeløp, ble overskuddet av amin og dimetylformamid fordampet, og resten ble behandlet med vann, filtrert, vasket med vann og tørket, utbytte 0,180 g. Omkrystallisering fra etylacetat/petroleter ga det rene produktet, utbytte 0,116 g, smeltepunkt 184-186°C.

Massespek. (Cl) 377 (M<+>).

Analyse beregnet for Ci8H18Cl2N40:

C, 57,31; H.4,81; N, 14,84;

Funnet: C, 57,41; H, 4,81; N, 14,83

Eksempel 46

2- benzvlamino- 6-( 2. 6- diklorfenvlr8- metvl- 8H- pvrido [ 2, 3- d] pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, 0,50 g (40,7 mmol) benzylamin og 0,5 ml dimetylformamid, ble oppvarmet under rørring på et oljebad ved 120°C. Etter fem minutter fikk man en fullstendig løsning. Etter fem timer ble overskuddet av amin og dimetylformamid fordampet ved redusert trykk, og resten ble behandlet med en løsning av 1 ml aceton og 2 ml petroleter. Det klebrige faste stoffet ble frafiltrert og omkrystallisert fra etylacetat/petroleter, noe som ga 0,092 g av det rene produktet, smeltepunkt 217-219°C.

Massespek. (Cl) 411 (M<+>).

Analyse beregnet for C17H14CI2N4O5:

C, 61,33; H, 3,92; N, 13,62;

Funnet: C, 61,30; H, 4,02; N, 13,59

Eksempel 47

6-( 2. 6- diklorfenvh- 8- metvl- 2-( 3- morfolin- 4- vl- propvlamin)- 8H- pvrido r2. 3- d1 pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37,1,00 g (6,90 mmol) N-(3-aminopropyl)morfolin og 0,5 ml dimetylformamid ble oppvarmet under røring på et oljebad ved 125°C. Etter to minutter fikk man en fullstendig løsning. Etter halvannen time ble overskuddet av amin og dimetylformamid fordampet ved redusert trykk, og resten ble behandlet med 5 ml vann. Gummien ble oppløst i 25 ml etylacetat, og løsningen vasket med 2 x 5 ml vann, tørket over kaliumkarbonat og konsentrert. Ved løsning i 5 ml eter fikk man utfelt krystaller av det rene produktet, utbytte 0,101 g, smeltepunkt 140-142°C.

Massespek. (Cl) 448 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H23CI2N4O2:

C, 56,26; H, 5,17; N, 15,62;

Funnet: C, 56,48; H, 5,24; N, 15,53

Eksempel 48

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2-[ 2-( 3. 4- dimetoksvfenvl)- etvlamino]- 8- metvl- 8H- pvrido f2. 3- d] pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, 0,80 g (4,40 mmol) 2-(3,4-dimetoksyfenyl)etylamin og 0,5 ml dimetylformamid, ble oppvarmet under røring på et oljebad ved 125°C. Etter to minutter fikk man en fullstendig løsning. Etter fem timer ble overskuddet av amin og dimetylformamid fordampet ved redusert trykk. Resten ble behandlet med 10 ml vann, og gummien ble oppløst i 75 ml eter, hvoretter løsningen ble vasket med 2 x 10 ml vann og tørket over kaliumkarbonat. Hydrokloridsaltet ble fremstilt ved å føre hydrogenkloridgass inn i eterløsningen, noe som utfelte en gummi. Eteren ble helt av, og gummien ble oppløst i 2,0 ml 2-propanol. Det begynte å utfelle seg krystaller, hvoretter man tilsatte 10 ml eter, og de rene krystallene ble så frafiltrert og vasket med eter, utbytte 0,034 g, smeltepunkt 152-155°C.

Massespek. (Cl) 485 (M<+>).

Analyse beregnet for C24H22CI2N4O3 ■ HCI ■ 0,75 C3H80:

C, 55,61; H, 5,16; N, 9,88;

Funnet: C, 55,32; H, 5,28; N, 9,50

Eksempel 49

6- ( 2. 6- diklorfenvlr8- metvl- 2- f( pvridin- 2- vlmetvl)- amino1- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin-7- on

En blanding av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metyl-sulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, 1,08 g (10,0 mmol) 2-(aminometyl)pyridin og 0,5 ml dimetylformamid ble varmet under røring ved 130°C på et oljebad. Etter to minutter var løsningen fullstendig. Etter to timer ble overskuddet av amin og dimetylformamid fjernet ved redusert trykk. 5 ml eter ble tilsatt resten, og man fikk umiddelbart utviklet krystaller. 5 ml vann ble tilsatt, og hele blandingen ble filtrert. Filterkaken ble vasket med 5 ml eter, 5 ml vann og så tørket, utbytte 0,164 g. Omkrystallisering fra etylacetat ga 0,075 g av det rene produktet, smeltepunkt 198-200°C.

Massespek. (Cl) 412 (M<+>).

Analyse beregnet for C20H15CI2N5O:

C, 58,27; H, 3,67; N, 16,99;

Funnet: C, 58,36; H, 3,82; N, 16,82

Eksempel 50

6- ( 2. 6- diklorfenvlV8- metvl- 24( Pvridin- 3- vlmetvlramino1- 8H- pvrido T2. 3- d1 pvrimidin-7- on

Denne forbindelsen ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 49, idet man startet med 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, og 1,08 g (10,0 mmol) 3-(aminometyl)-pyridin, noe som ga 0,053 g av det rene produktet; smeltepunkt 224-226°C.

Massespek. (Cl) 412 (M+).

Analyse beregnet for C20H15CI2N5O:

C, 58,27; H, 3,67; N, 16,99;

Funnet: C, 58,36; H, 3,78; N, 16,79

Eksempel 51

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2- r( pvridin- 2- vl- etvlamino]- 8H- pvridor2. 3- d1Pvrimidin- 7-on

Denne forbindelsen ble fremstilt ved sammen fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 49, idet man startet med 0,165 g 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, og 1,0 g (8,20 mmol) 2-(2-aminoetyl)-pyridin, noe som ga 0,082 g rent produkt; smeltepunkt 173-174°C.

Massespek. (Cl) 426 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H17CI2N5O:

C, 59,17; H, 4,02; N, 16,43;

Funnet: C, 59,28; H, 4,11; N, 16,29

Eksempel 52

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2- l3- f4-( 2- metoksvfenvl)- piperazin- 1- vll- propvlaminol- 8- metvl-8H- pvrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

Denne forbindelsen ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 49, ved at man startet med 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, og 1,0 g

(4,00 mmol) 1-(3-aminopropyl)-4-(2-metoksyfenyl) piperazin, noe som ga 0,103 g av rent produkt, smeltepunkt 187-188°C.

Massespek. (Cl) 553 (M<+>).

Analyse beregnet for C28H30CI2N6O2:

C, 60,76; H, 5,46; N, 15,18;

Funnet: C, 61,04; H, 5,41; N, 15,20

Eksempel 53

6-( 2. 6- diklofenvlV2- metansulfinvl- 8- metvl- 8H- pyrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

Denne forbindelsen ble isolert som et biprodukt i m-klorperbenzosyre-oksydasjonen av 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, i en syntese som tilsvarer den som er beskrevet i eksempel 39, men hvor reaksjonstiden var forkortet, smeltepunkt 244-247°C. Massespek. (Cl) 368 (M<+>).

Analyse beregnet for C15HiiCl2N302S:

C, 48,93; H, 3,01; N, 11,41;

Funnet: C, 48,42; H, 3,20; N, 11,05

Eksempel 54

6-( 2. 6- diklofrenvl)- 8- metvl- 2- fenvlamino- 8H- pyrido f2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En løsning av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 i 1,00 g (10,70 mmol) anilin ble kokt under tilbakeløp ved 184°C i tre minutter. Mesteparten av anilinoverskuddet ble fjernet ved fordampning ved redusert trykk. Den gjenværende gummien ble oppløst i 1,0 ml etylacetat. Man fikk derved utfelt krystaller, utbytte 0,088 g. Ytterligere rensing for å fjerne mørkfargede forurensninger, ble utført ved kromatografi på silika gel og eluering med kloroform, og så med en 50% heksan-etylacetatblanding, noe som ga et rent krystallinsk produkt. Utbytte 0,046 g, smeltepunkt 247-249°C.

Massespek. (Cl) 397 (M<+>).

Analyse beregnet for C20H14CI2N4O:

C, 60,47; H, 3,55; N, 14,10;

Funnet: C, 60,25; H, 3,64; N, 14,00

Eksempel 55

2-( 3- bromfenvlamino)- 6-( 2. 6- dikloffenvl)- 8- metvl- 8H- pyrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En løsning av 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39, i 0,50 g (2,90 mmol) 3-bromanilin ble kokt under tilbakeløp ved 251 °C i fem minutter. Mesteparten av 3-bromanilinoverskuddet ble fordampet ved redusert trykk. Den avkjølte gjenværende gummien ble behandlet med 1,0 ml eter. Man fikk utviklet fiolette krystaller som ble frafiltrert og vasket med 2 ml eter; utbytte 0,186 g. Ytterligere rensing for å fjerne mørkfargede forurensninger ble utført ved kromatografi på silika gel, og eluering med kloroform og så med en 50% heksan/etylacetatløsning, noe som ga et rent krystallinsk produkt, utbytte 0,104 g, smeltepunkt 246-248°C.

Massespek. (Cl) 447 (M<+>).

Analyse beregnet for C2oHi3BrCl2N40:

C, 50,45; H, 2,75; N, 11,77;

Funnet: C, 50,53; H,2,76; N, 11,52

Eksempel 56

2-( 4- klorfenvlamino)- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39, i 0,50 g (3,90 mmol) 4-kloranilin ble under røring holdt på kokepunktet på 238°C i fem minutter. 3 ml etylacetat ble tilsatt den avkjølte mørkeblå reaksjonsblandingen. 3 ml petroleter ble så tilsatt for å få en fullstendig utfelling av et mørkt fast stoff. Dette ble frafiltrert og vasket med 50% heksan/etylacetat, utbytte 0,078 g. Dette råproduktet ble renset for å fjerne mørkfargede forbindelser ved hjelp av silika gel kromatografi, og eluering med kloroform og så med 50% heksan i etylacetat, noe som ga et rent krystallinsk produkt; utbytte 0,056 g, smeltepunkt 255-256°C.

Massespek. (Cl) 431 (M<+>).

Analyse beregnet for C20H13CI3N4O:

C, 55,64; H, 3,04; N, 12,98;

Funnet: C, 55,75; H, 3,04; N, 12,97

Eksempel 57

2-( benzo f 1. 31 dioksol- 5- vlamino)- 6-( 2, 6- diklorfenvlV8- metvl- 8H- pyrido f2. 3- d1 pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39, og 0,50 (3,70 mmol) 3,4-metylendioksyanilin ble under røring oppvarmet på et 200°C oljebad. Den resulterende løsningen ble holdt på nevnte temperatur i fem minutter og så avkjølt til romtemperatur. 2 ml etylacetat ble tilsatt og spor av faste stoffer ble frafiltrert. Krystallene som langsomt utviklet seg i filtratet, ble så frafiltrert og vasket med 2 ml etylacetat, utbytte 0,080 g. Produktet ble renset for å fjerne mørkfargede forurensninger ved hjelp av silika gel kromatografi og eluering med kloroform, og så 50% heksan i etylacetat, noe som ga et rent krystallinsk produkt; utbytte 0,054 g, smeltepunkt 240-241 °C.

Massespek. (Cl) 441 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H14CI2N4O3:

C, 57,16; H, 3,20; N, 12,70;

Funnet: C, 56,95; H, 3,11; N, 12,47

Eksempel 58

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2-( pvridin- 4- vlamino)- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,550 g (1,25 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 1,50 g (16,0 mmol) 4-aminopyridin ble under røring oppvarmet på et oljebad til 150°C, og den resulterende løsningen ble holdt på nevnte temperatur i 10 minutter, og så avkjølt til romtemperatur. Den herdede smeiten ble behandlet med 3 ml metanol. Etter 24 timers henstand, ble det utviklede grynaktige faste stoffet frafiltrert, og vasket med 2 ml metanol og 2 ml eter, utbytte 0,471 g. Hydrokloridsaltet ble fremstilt som følger: Den ovennevnte urene base ble suspendert i 5 ml metanol. Under røring tilsatte man 1 ml 2 N saltsyre, noe som ga en fullstendig løsning. Ytterligere saltsyre ble tilsatt inntil løsningen ble svakt uklar. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 10 ml 10% metanol i eter og så med eter; utbytte 0,485 g. Omkrystallisering fra metanol/eter ga et rent krystallinsk produkt, utbytte 0,405 g; smeltepunkt 338-340°C.

Massespek. (Cl) 398 (M<+>).

Analyse beregnet for Ci9H13Cl2N50 ■ HCI • H20:

C, 50,40; H, 3,56; N, 15,47;

Funnet: C, 50,78; H, 3,18; N, 15,50

Eksempel 59

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2- r4-( 4- metvlpiperazin- 1- vlrbutvlamino1- 8H- pyrido f2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,152 (0,43 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metyl-sulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37 og 0,50 (2,90 mmol) 1-(4-aminobutyl)-4-metylpiperazin, ble under røring oppvarmet på 170°C oljebad. Etter to minutter var løsningen fullstendig. Etter to timer ble løsningen avkjølt til romtemperatur, og den mørkfargede gummien ble oppløst i 25 ml eter. Løsningen ble så vasket med 4 x 5 ml vann. Mesteparten av de fargede forbindelsene gikk over i vaskevannet. Eterløsningen ble tørket over kaliumkarbonat, filtrert og konsentrert til ca 2 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med eter; utbytte 0,063 g, smeltepunkt 130-132°C.

Massespek. (Cl) 475 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H28CI2N6O:

C, 58,11; H, 5,94; N, 17,68;

Funnet: C, 58,39; H, 5,99; N, 17,53

Eksempel 60

2- cvkloheksvlamino- 6-( 2. 6- diklorfenvn- 8- metvl- 8H- Pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,100 g (0,26 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,300 g (3,00 mmol) cykloheksylamin ble oppvarmet til kokepunktet på 134°C. Den resulterende løsningen ble så kokt under tilbakeløp i to minutter. Mesteparten av aminoverskuddet ble fordampet ved redusert trykk. Den gjenværende gummien ble oppløst i 2 ml etylacetat i varm tilstand. 2 ml petroleter ble tilsatt, og de utfelte krystaller fra den avkjølte løsningen ble frafiltrert og vasket med vann; utbytte 0,090 g. Omkrystallisering fra etylacetat ga et rent krystallinsk produkt, utbytte 0,048 g, smeltepunkt 242-244°C.

Massespek. (Cl) 403 (M<+>).

Analyse beregnet for C20H20CI2N4O:

C, 59,56; H, 5,00; N, 13,89;

Funnet: C, 59,92; H, 5,03; N, 13,86

Eksempel 61

6- f6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvrido r2. 3- d1 pvrimidin- 7-ylaminol- heksansvre, tert- butylester

En blanding av 0,152 g (0,40 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,750 g (4,00 mmol) 5-aminoheksansyretert-butylester ble oppvarmet under røring på et 120°C oljebad til man fikk en fullstendig løsning. Etter 10 minutter ble løsningen avkjølt til romtemperatur og tilsatt 20 ml 10% kaliumbisulfatløsning med isbiter. Den utskilte gummien ble ekstrahert over i 30 ml eter. Den organiske fasen ble vasket med 3 x 5 ml vann, og så tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert til 2 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 1 ml eter; utbytte 0,150 g, smeltepunkt 70-75°C.

Massespek. (Cl) 491 (M<+>).

Analyse beregnet for C24H28CI2N4O3 ■ 0,2 H20:

C, 58,22; H, 5,78; N, 11,32;

Funnet: C, 57,84; H, 5,71; N, 11,04

Eksempel 62

6- f6-( 2, 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pyrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 2-vlaminol- heksansyre

En løsning av 0,095 g (0,19 mmol) 6-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-ylamino]-heksansyre, tert-butylester fra eksempel 61 i 0,75 ml trifluoreddiksyre, ble hensatt i en time ved 25°C. Mesteparten av trifluoreddiksyren var da fordampet. Den gjenværende gummien ble behandlet med 2 ml vann og helt av. 1 ml metanol ble tilsatt, hvorved man fikk oppløst mesteparten av gummien, og det utviklet seg veldefinerte krystaller. 1 ml vann ble tilsatt, og det faste produkt ble frafiltrert og tørket, utbytte 0,100 g; smeltepunkt 240-242°C.

Massespek. (Cl) 435 (M<+>).

Analyse beregnet for C20H20CI2N4O3 ■ 0,75 CH3OH:

C, 47,65; H, 4,22; N, 9,77;

Funnet: C, 47,38; H, 4,28; N, 9,72

Eksempel 63

6-( 2. 6- diklofrenvl)- 8- metyl- 2- p- tolvlamino- 8H- pvrido f2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,50 (4,70 mmol) 4-metylanilin, ble under røring oppvarmet på 180°C oljebad. Den resulterende løsningen ble holdt på nevnte temperatur i 10 minutter, hvoretter mesteparten av 4-metylanilinoverskuddet ble fordampet ved redusert trykk. Det gjenværende ble oppløst i 1 ml etylacetat. De utfelte krystaller fra den mørke løsningen ble frafiltrert og vasket med 2 ml etylacetat, og så med eter; utbytte 0,11 g. Omkrystallisering fra etylacetat ga et rent produkt, utbytte 0,050 g; smeltepunkt 243-245°C. Massespek. (Cl) 411 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H16CI2N4O:

C, 61,33; H, 3,92; N, 13,62;

Funnet: C, 61,11; H, 4,00; N, 13,41

Eksempel 64

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2- metoksvfenylamino)- 8- metvl- 8H- pvrido [ 2. 3- d] pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,50 g (4,10 mmol) 4-metoksyanilin, ble under røring oppvarmet på et 180°C oljebad. Den resulterende løsningen ble holdt på nevnte temperatur i 10 minutter, hvoretter mesteparten av anilinoverskuddet ble fordampet ved redusert trykk. Det gjenværende produkt ble oppløst i 2 ml etylacetat. Krystallene som var utfelt fra den mørke løsningen ble frafiltrert og vasket med 2 ml etylacetat, utbytte 0,102 g. Omkrystallisering fra etylacetat ga et rent produkt; utbytte 0,047 g, smeltepunkt 221-223°C. Massespek. (Cl) 427 (M<+>).

Analyse beregnet for C2iH16Cl2N402:

C, 59, 03; H, 3,77; N, 13,11;

Funnet: C, 59,19; H, 3,84; N, 13,07

Eksempel 65

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- etvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido f2. 3- dl pvrimidin- 7- vlidenamin 20 g pulverisert vanfritt kaliumkarbonat ble tilsatt en løsning av 4,95 g (0,025 mol) 4-etylamino-2-metylsulfanylpyrimidin-5-karbaldehyd og 5,25 g (0,028 mol) 2,6-diklor-fenylacetonitril i 50 ml dimetylformamid. Blandingen ble oppvarmet under røring på et 130°C oljebad (temperatur i oljen ca 120°C) i 16 timer. Blandingen ble så avkjølt og filtrert. Filterkaken ble så vasket med 30 ml dimetylformamid, hvoretter vann ble tilsatt filtratet inntil dette begynte å bli noe uklart. De utfelte krystaller ble frafiltrert, vasket med 20 ml 50% dimetylformamid i vann, og så med 20 ml vann og deretter tørket, utbytte 4,30 g, smeltepunkt 217-219°C.

Massespek. (Cl) 365 (M<+>).

Eksempel 66

N- r6-( 2. 6- diklorfenvn- 8- etvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3- dlpyrimidin- 7- vliden1-acetamid

En blanding av 2,70 g (7,40 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-ylidenamin fra eksempel 65 og 15 ml eddiksyreanhydrid, ble under røring oppvarmet til kokepunktet. Den resulterende løsningen ble kokt under tilbakeløp i fem minutter, og så ved redusert trykk, redusert til ca 8 ml. Løsningen ble avkjølt og tilsatt 8 ml eter. De utfelte veldefinerte krystallene ble frafiltrert og vasket med 5 ml eter og 10 ml petroleter, utbytte 2,68 g; smeltepunkt 175-177°C.

Massespek. (Cl) 407 (M<+>).

Eksempel 67

6-( 2. 6- diklorfenvn- 8- etvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido f2. 3- d] pvrimidin- 7- on

2,40 g (5,90 mmol) N-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metylsulfanyl-8H-

pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-yliden]-acetamid fra eksempel 66 ble oppløst i 35 ml 6 N saltsyre ved 25°C. Løsningen ble oppvarmet under røring til kokepunktet. Etter ett minutt begynte produktkrystallene å skille seg ut. Etter ytterligere fem minutter ved

kokepunktet ble blandingen avkjølt, filtrert og filterkaken ble vasket suksessivt med 5 ml 6 N saltsyre, 15 ml vann, 5 ml 2-propanol og 5 ml eter, utbytte 2,11 g (98%). Det rene produktet ble isolert ved å bruke silika gel kromatografi og utføre elueringen med 50% kloroform i etylacetat; smeltepunkt 233-236°C.

Massespek. (Cl) 366 (M<+>).

Analyse beregnet for C16Hi3Cl2N3OS ■ 0,1 C4H802 ■ 0,25 H20:

C, 51,89; H, 3,80; N,11,07;

Funnet: C, 51,89; H, 3,58; N, 10,99

Eksempel 68

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- etvl- 2- metansulfonvl- 8H- pvrido f2. 3- d1 pvrimidin- 7- on

En løsning av 0,66 g (1,80 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 67 i 50 ml kloroform, ble under røring behandlet med 1,50 g (4,32 mmol) av en 50-60% m-klorperbenzosyre (antar at 50% av persyren var tilstede). Løsningen ble hensatt ved romtemperatur i 16 timer. 0,50 g (6,80 mmol) dimetylsulfoksyd ble tilsatt for å redusere overskuddet av persyren. Etter 15 minutter ble løsningen vasket med 2 x 30 ml av en mettet natriumbikarbonatløsning og så med 30 ml vann. Kloroformløsningen ble tørket over vanfritt natriumsulfat, filtrert og konsentrert til 10 ml. Petroleter ble tilsatt inntil man fikk en svak uklarhet. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med eter; utbytte 0,401 g; smeltepunkt 214-216°C.

Massespek. (Cl) 398 (M<+>).

Analyse beregnet for C16H13CL2N303S • 0,25 H20:

C, 47,70; H, 3,38; N, 10,43;

Funnet: C, 47,41; H, 3,17; N, 10,23

Eksempel 69

6-( 2. 6- diklofrenvn- 8- etvl- 2- fenvlamino- 8H- pyrido f2. 3- d] pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,134 g (0,33 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metan-sulfonyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 68 og 0,500 g (5,40 mmol) anilin, ble oppvarmet under røring på et 195°C oljebad til koking under tilbakeløp. Løsningen ble holdt med koking under tilbakeløp i fem minutter. Mesteparten av anilinoverskuddet ble så fordampet ved redusert trykk. Den gjenværende gummien ble oppløst i 15 ml etylacetat. Etter frafiltrering av en relativt liten mengde uoppløselig stoff, ble løsningen filtrert gjennom et lag av silika gel for å fjerne en fiolett farge. Filtratet ble så konsentrert til 2 ml, deretter tilsatt petroleter inntil den fikk en svak uklarhet. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 50% eter/petroleter, utbytte 0,068 g, smeltepunkt 223-225°C.

Massespek. (Cl) 411 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H16CI2N4O • 0,25 C4H802:

C, 60,98; H.4,19; N, 12,93;

Funnet: C, 61,19; H, 4,29; N, 12,57

Eksempel 70

6-( 2. 6- diklorfenvn- 8- etvl- 2- r3-( 4- metvl- piperazin- 1- vl)- propvlaminol- 8H- pvridof2. 3-d] pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,150 g (0,41 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metyl-sulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 67 og 0,500 g (3,20 mmol) 1-(3-aminopropyl)-4-metylpiperazin, ble oppvarmet på et 180°C oljebad. Den resulterende løsningen ble holdt på nevnte temperatur i en halv time. Mesteparten av aminoverskuddet ble så fordampet ved redusert trykk. Den gjenværende gummi ble behandlet med 2 ml vann som så ble helt av. Gummien ble oppløst i 15 ml eter, og løsningen ble vasket med 3 x 5 ml vann, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert til 2 ml. Petroleter ble så tilsatt inntil man fikk en svak uklarhet. De utskilte krystaller ble frafiltrert og vasket med 2 ml 75% eter i petroleter; utbytte 0,90 g, smeltepunkt 126-128°C.

Massespek. (Cl) 475 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H28CI2N60 • 0,4 H20:

C, 57,24; H, 6,01; N, 17,42;

Funnet: C, 57,33; H, 6,04; N, 17,07

Eksempel 71

6- ( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 2- metoksvfenvlwamino)- 8- metvl- 8H- pvrido [ 2, 3- d] <p>vrimidin-7- on

En blanding av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,50 g (4,10 mmol) 2-metoksyanilin, ble under røring oppvarmet til 175°C på et oljebad. Den resulterende løsningen ble holdt på nevnte temperatur i fem minutter og så avkjølt til romtemperatur. 2 ml eter ble tilsatt, og de utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 1 ml eter; utbytte 0,70 g. Dette produktet ble renset for å fjerne mørkfargede forbindelser ved hjelp av silika gel kromatografi og eluering med kloroform. Omkrystallisering av produktet fra eter ga et rent produkt; utbytte 0,029 g, smeltepunkt 200-201 °C.

Massespek. (Cl) 427 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H16CI2N4O2:

C, 59,03; H, 3,77; N, 13,11;

Funnet: C, 59,09; H, 3,87; N, 13,02

Eksempel 72

6-( 2, 6- diklorfenvn- 2-( 3- metoksvfenvlamino)- 8- metvl- 8H- pyrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

En blanding av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,50 g (4, 10 mmol) 3-metoksyanilin ble under røring oppvarmet på et oljebad til 175°C. Den resulterende løsningen ble oppvarmet i fem minutter og så avkjølt til romtemperatur. 2 ml eter ble tilsatt, og de utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 2 ml eter; utbytte 0,083 g. Produktet ble renset for å fjerne mørkfargede forbindelser ved hjelp av silika gel kromatografi og eluering med kloroform. Omkrystallisering fra eter ga et rent produkt; utbytte 0,037 g, smeltepunkt 203-204°C.

Massespek. (Cl) 427 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H16CI2N4O2 • 0,5 H20:

C, 57,81; H, 3,93; N, 12,84;

Funnet: C, 57,98; H, 3,82; N, 12,71

Eksempel 73

6-( 2. 6- diklorfenvn- 2-( 4- metoksv- 3- metvlfenvl- amino)- 8- metvl- 8H- pvrido [ 2. 3- dl Pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,113 g (0,29 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,40 g (2,90 mmol) 3-metyl-4-metoksyanilin, ble under røring oppvarmet til 165°C på et oljebad. Den resulterende løsningen ble holdt på nevnte temperatur i fem minutter og så avkjølt til romtemperatur. 1 ml ble tilsatt, og de utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 2 ml eter; utbytte 0,109 g. Produktet ble renset for å fjerne mørkfargede forbindelser ved hjelp av silika gel kromatografi og eluering først med kloroform, og så med etylacetat. Etylacetatelueringsløsningen ble så konsentrert til 3 ml. Ved avkjøling fikk man utfelt rene krystaller av produktet; utbytte 0,060 g; smeltepunkt 218-220°C.

Massespek. (Cl) 441 (M<+>).

Analyse beregnet for C22H18CI2N4O2:

C, 59,88; H.4,11; N, 12,70;

Funnet: C, 59,88; H, 4,14; N, 12,57

Eksempel 74

6-( 2, 6- diklorfenvl)- 8- etvl- 2-( 4- metoksvfenvlamino)- 8H- pyrido T2, 3- d1 pyrimidin- 7- on

En løsning av 0,100 g (0,25 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metan-sulfonyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 68 og 0,061 g (0,50 mmol) 4-metoksyanilin i 0,5 ml dimetylformamid ble kokt under tilbakeløp i 10 minutter. Tre dråper vann ble tilsatt, og man fikk utfelt krystaller. Ytterligere tre dråper vann ble tilsatt for å få utfelt mer av et klebrig fast stoff. Etter avhelling av vann og løse-middel, ble det faste stoff behandlet med 0,5 ml etylacetat og 0,5 ml petroleter. Det faste produkt ble frafiltrert og vasket med 50% etylacetat i petroleter og så tørket; utbytte 0,080 g. Rensing ble utført ved filtrering av en etylacetatløsning gjennom et lag av silika gel. Konsentrering av filtratet til 1 ml ga et rent krystallinsk produkt; utbytte 0,033 g; smeltepunkt 213-215°C.

Massespek. (Cl) 441 (M<+>).

Analyse beregnet for C22H18CI2N4O2:

C, 59,88; H, 4,11; N,12,70;

Funnet: C, 59,52; H, 4,17; N, 12,56

Eksempel 75

6-( 2. 6- diklorfenvn- 8- etvl- 2-( 4- hvdroksvfenvl- amino)- 8H- pvridof2. 3- dlpyrimidin- 7- on

En blanding av 0,048 g (0,11 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-(4-metoksy-fenylamino)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 74 og 15 ml konsentrert 48% hydrobromsyre ble under røring oppvarmet og kokt under tilbakeløp i tre timer. Den resulterende løsningen gir krystaller ved avkjøling; utbytte 0,033 g, smeltepunkt 255-258°C.

Massespek. (Cl) 427 (M<+>).

Analyse beregnet for C2iH16Cl2N402 ■ HBr • H20:

C, 47,93; H, 3,64; N, 10,65;

Funnet: C, 47,78; H, 3,29; N, 10,46

Eksempel 76

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 4- etoksvfenvlamino)- 8- etvl- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,150 g (0,38 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metan-sulfonyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 68 og 0,500 g (3,60 mmol) 4-etoksyanilin ble smeltet på et oljebad ved 160°C i 10 minutter. Den mørke fiolette smeiten ble avkjølt og oppløst i 1 ml varm iseddik. Løsningen ble så fortynnet til 10 ml med vann, noe som ga en utfelling av et fast stoff. Dette ble frafiltrert, vasket med vann og tørket, utbytte 0,140 g. Rensing ble utført ved at man filtrerte en etylacetatløsning gjennom et lag av silika gel, og vasket denne med etylacetat. Filtratet ble konsentrert til 2 ml, og så tilsatt 2 ml petroleter. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med eter, utbytte 0,094 g, smeltepunkt 192-194°C.

Massespek. (Cl) 455 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H20CI2N4O2:

C, 60,67; H, 4,43; N, 12,30;

Funnet: C, 60,62; H, 4,53; N, 12,11

Eksempel 77

6- ( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 3, 4- dimetoksvfenvlamino)- 8- etvl- 8H- pyrido [ 2. 3- dl <py>rimidin-7- on

En blanding av 0,150 g (0,38 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metan-sulfonyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 68 og 0,500 g (3,30 mmol) 3,4-dimetoksyanilin ble holdt på 160°C på et oljebad i fem minutter. Den mørke blå løsningen ble avkjølt og oppløst i 2 ml varm iseddik. Løsningen ble så fortynnet til 10 ml med vann, noe som ga en utfelling av et fast produkt. Sistnevnte ble så frafiltrert, vasket godt med vann og tørket, utbytte 0,200 g. Rensing ble utført ved

V7 r

filtrering av en 25 ml etylacetatløsning gjennom et lag av silika gel, hvoretter denne ble vasket med etylacetat. Filtratet ble konsentrert til 3 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 1 ml etylacetat, og deretter med 1 ml eter; utbytte 0,116 g, smeltepunkt 221-223°C.

Massespek. (Cl) 471 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H20CI2N4O3:

C, 58,61; H,4,28; N, 11,89;

Funnet: C, 58,31; H, 4,31; N, 11,71

Eksempel 78

6-( 2. 6- diklorfenvlV8- etvl- 2-( 3. 4. 5- trimetoksv- fenvlamino)- 8H- pvrido f2, 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,150 g (0,38 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metan-sulfonyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 68 og 0,500 g (2,70 mmol) 3,4,5-trimetoksyanilin ble på et oljebad holdt på 160°C i fem minutter. Den mørke løsningen ble avkjølt og oppløst i 2 ml varm iseddik. Den ble så fortynnet til 15 ml vann, noe som ga en utfelling av et fiolett fast stoff. Dette ble frafiltrert, vasket godt med vann og tørket, utbytte 0,140 g. Rensing ble utført ved at man filtrerte en 30 ml etylacetatløsning gjennom et lag av silika gel, og vasket dette med etylacetat. Filtratet ble konsentrert til 3 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 1 ml etylacetat og 1ml eter; utbytte 0,054 g; smeltepunkt 275-278°C.

Massespek. (Cl) 501 (M<+>).

Analyse beregnet for C24H22CI2N4O4:

C, 57,50; H,4,42; N, 11,17;

Funnet: C, 57,41; H, 4,51; N, 10,98

Eksempel 79

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 2-( pvridin- 3- vlamino)- 8H- pyrido [ 2, 3- d] pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metyl-sulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, 0,500 g (5,30 mmol) 3-aminopyridinbase og 0,066 g (0,50 mmol) 3-aminopyridinhydroklorid ble under røring holdt på 210°C på et oljebad i en time. 5 ml vann ble tilsatt den avkjølte reaksjonsblandingen for å gi en utfelling av et fast stoff. Dette ble frafiltrert, vasket godt med vann og tørket; utbytte 0,147 g. Rensing ble utført ved hjelp av kromatografi på silika gel, og en eluering først med kloroform og så med etylacetat. Etylacetatelueringsløsningen som inneholdt det rene produktet ble konsentrert til 2 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 0,5 ml etylacetat og 1 ml eter, utbytte 0,810 g, smeltepunkt 247-248°C.

Massespek. (Cl) 398 (M<+>).

Analyse beregnet for C19Hi3CI2N50:

C, 57,30; H, 3,29; N, 17,59;

Funnet: C, 57,33; H, 3,38; N, 17,43

Eksempel 80

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2- r4-( 2- dietvlaminoetoksv)- fenvlamino1- 8- metvl- 8H- pvrido f2, 3- d1 pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,155 g (0,40 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metyl-sulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37, 0,167 g (0,80 mmol) 4-(2-dietylaminoetoksy)anilin og 1 ml (2-metoksyetyl)eter, kokepunkt 162°C, ble under røring oppvarmet på et oljebad ved 150°C. Et fast stoff løste seg gradvis over 10 minutter. Løsningen ble så oppvarmet i ytterligere 10 minutter og deretter avkjølt til 100°C. Vann ble tilsatt inntil løsningen ble svakt uklar. De utfelte krystaller ble frafiltrert, vasket med 0,5 ml eter og 2 ml vann og så tørket; utbytte 0,105 g. Rensing ble utført ved kromatografi og eluering med kloroform og så etylacetat og til slutt en 10% metanolløsning i kloroform, noe som ga en fraksjon av det rene produktet. Elueringsløsningen ble så fordampet til tørrhet. Det gjenværende amorfe faste stoff ble oppløst i 1 ml varm etylacetat. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket forsiktig med etylacetat og eter; utbytte 0,042 g; smeltepunkt 141-143°C.

Massespek. (Cl) 512 (M<+>).

Analyse beregnet for C26H27CI2N5O2:

C, 60,94; H, 5,31; N, 13,67;

Funnet: C, 60,96; H, 5,36; N, 13,52

Eksempel 81

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 245-( 4- metvlpiperazin- 1- vl)- pentvlaminol- 8H- pv [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,165 g (0,47 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metyl-sulfanyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 37 og 0,50 g (2,70 mmol) 1-(5-aminopentyl)-4-metylpiperazin ble under røring oppvarmet til 180-185°C på et oljebad. Etter to minutter var løsningen fullstendig. Etter en halv time ble den avkjølt til romtemperatur, tilsatt 5 ml vann, noe som gjorde at man fikk utfelt en løs gummi. Vannet og løsemidlene ble helt av, og gummien ble behandlet med 5 ml vann. Ny avhelling, hvoretter gummien ble oppløst i 35 ml eter. Eterløsningen ble vasket med 2 x 50 ml vann, tørket over kaliumkarbonat og konsentrert til 5 ml. Petroleter ble så tilsatt inntil man fikk en svak uklarhet. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 80% eter/petroleter; utbytte 0,060 g, smeltepunkt 110-112°C.

Massespek. (Cl) 489 (M<+>).

Analyse beregnet for C24H30CI2N6O:

C, 58,90; H, 6,18; N, 17,17;

Funnet: C, 58,75; H, 6,14; N, 16,96

Eksempel 82

6-( 2. 6- diklorfenvlV2-( 3- hvdroksvmetvlfenvlamino)- 8- metvl- 8H- pyrido f2. 3- d1 pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,155 g (0,40 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,500 g (4,10 mmol) 3-(hydroksymetyl) anlilin ble holdt på et oljebad ved 180°C i 10 minutter. Ved ca 120°C tilsatte man 2 ml iseddik for å oppløse gummien. 20 ml vann ble så tilsatt for å få utfelt et fast produkt. Blandingen ble filtrert, og filterkaken ble vasket godt med vann og tørket; utbytte 0,130 g. Rensing ble utført ved kromatografi på silika gel, og eluering først med kloroform og så med etylacetat, hvorved man fikk fremstilt en fraksjon som inneholdt det rene produktet. Etylacetateluerings-løsningen ble konsentrert til 1 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 0,5 ml etylacetat og så med 1 ml eter; utbytte 0,059 g, smeltepunkt 215-217°C. Massespek. (Cl) 427 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H16CI2N4O2:

C, 59,03; H, 3,77; N, 13,11;

Funnet: C, 59,14; H, 3,91; N, 12,78

Eksempel 83

6-( 2. 6- diklorfenvn- 2-( 3. 5- dimetoksvfenvlamino)- 8- metvl- 8H- pvrido f2. 3- d1 pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,155 g (0,40 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,400 g (2,60 mmol)

3,5-dimetoksyanilin, ble holdt på 160°C på et oljebad i fem minutter. Ved ca 100°C tilsatte man 1 ml iseddik for å oppløse smeiten. 10 ml vann ble tilsatt, og man fikk utfelt en gummi. Denne ble avhelt vann og løsemidler og oppløst i 35 ml metylenklorid. Løsningen ble vasket med 2 x 20 ml vann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert gjennom trekull og konsentrert. Den gjenværende gummi ble renset ved kromatografi på silika gel og eluert med kloroform og så med en 2:1 blanding av heksan og etylacetat, hvorved man fikk fremstilt fraksjonen som inneholdt det rene produktet. Elueringsløsningen ble fordampet til nesten tørrhet, og man fikk utfelt krystaller. Disse ble frafiltrert og vasket med 0,5 ml eter; utbytte 0,059 g, smeltepunkt 228-230°C.

Massespek. (Cl) 457 (M<+>).

Analyse beregnet for C22H18CI2N4O3:

C, 57,78; H, 3,97; N, 12,25; Funnet: C, 57,93; H, 4,07; N, 12,16 Eksempel 84 ( 4- r6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvrido [ 2. 3- d] pvrimidin- 2-ylamino] fenyl)- eddiksvre. metvlester En blanding av 0,226 g (0,58 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,40 g (2,80 mmol) 4-aminofenyleddiksyre, metylesterbase ble holdt på 160-165°C på et oljebad. Den resulterende løsningen ble oppvarmet i 10 minutter og så avkjølt til romtemperatur. Den ble behandlet med 1 ml iseddik for å oppløse produktet. 10 ml vann ble tilsatt og man fikk utfelt en gummi. Vann og løsemiddel ble helt av, og gummien oppløst i 20 ml kloroform. Kloroformløsningen ble vasket med 25 ml vann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Rensing ble utført ved kromatografi på silika gel og eluring først med kloroform og så med 50% heksan i etylacetat, noe som ga en fraksjon som inneholdt det rene produktet. Elueringsløsningen ble konsentrert til tørrhet, noe som ga et fast produkt; utbytte 0,141 g. Omkrystallisering fra etylacetat ga rene krystaller; utbytte 0,054 g, smeltepunkt 224-226°C.

Massespek. (Cl) 459 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H18CI2N4O3:

C, 58,86; H, 3,87; N, 11,94

Funnet: C, 59,10; H, 3,94; N, 11,85

Eksempel 85

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 6- metoksypvridin- 3- vlamino)- 8- metvl- 8H- pvrido f2. 3- d1-pyrimidin- 7- on

En blanding av 0,155 g (0,40 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,50 g (4,00 mmol) 5-amino-2-metoksypyridin, ble under røring oppvarmet til 160°C på et oljebad. Den resulterende løsningen ble oppvarmet til 10 minutter og så avkjølt til romtemperatur. 10 ml vann ble tilsatt, og man fikk utfelt en gummi. Vann og løsemiddel ble helt av, og gummien ble behandlet med 5 ml vann. Man fikk utviklet et brunt fast stoff som ble frafiltrert, vasket godt med vann og tørket; utbytte 0,135 g. Rensing ble utført ved kromatografi på silika gel, og eluering først med kloroform og så med etylacetat, noe som ga en fraksjon som inneholdt det rene produktet. Elueringsløsningen ble så konsentrert til 2 ml. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 0,2 ml etylacetat og så med 0,5 ml eter; utbytte 0,045 g; smeltepunkt 233-235°C.

Massespek. (Cl) 428 (M<+>).

Analyse beregnet for C2oHi5Cl2N502:

C, 56,09; H, 3,53; N, 16,35;

Funnet: C, 56,07; H, 3,53; N, 16,06

Eksempel 86

f4- f6-(- diklorfenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvrido f2. 3- d1 pvrimidin- 2-ylaminolfénvll- eddiksvre

0,065 g (0,14 mmol) {4-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamino]fenyl}-eddiksyre, metylester fra eksempel 84 ble oppløst i 25 ml varm metanol under røring. Ved kokepunktet tilsatte man 1 ml 2 N natriumhydroksyd. Etter en time ved koking under tilbakeløp ble løsningen konsentrert til 5 ml (fast stoff var da oppløst). 10 ml vann ble tilsatt for å få en fullstendig løsning. 0,25 ml iseddik ble tilsatt for å få utfelt det faste frie

syreproduktet. Dette ble frafiltrert, vasket godt med vann og tørket, utbytte 0,060 g. Rensing ble oppnådd ved at produktet ble oppløst i 60 ml 50% metanol i metylenklorid. Spor av faste stoffer ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert under røring til 2 ml. Det utfelte faste stoff ble frafiltrert og vasket med 0,5 ml metanol og eter; utbytte 0,050 g; smeltepunkt 286-290°C.

Massespek. (Cl) 455 (M<+>).

Analyse beregnet for C22H16CI2N4O3:

C, 58,04; H, 3,54; N, 12,31;

Funnet: C, 58,28; H, 3,59; N, 12,19

Eksempel 87

6-( 2. 6- diklorfenvl)- 2-( 3- hvdroksvfenvlamino)- 8- metvl- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7-on

En blanding av 0,155 g (0,40 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,50 g (4,60 mmol) 3-aminofenol ble smeltet ved 160°C på et oljebad i 10 minutter. Smeiten ble avkjølt til ca 100°C og tilsatt 5 ml iseddik for å få en oppløsning. Vann ble tilsatt inntil man fikk en svak uklarhet. De utfelte krystaller ble frafiltrert, vasket godt med vann og tørket; utbytte 0,104 g. Omkrystallisering fra etylacetat/petroleter ga et rent krystallinsk produkt; utbytte 0,035 g; smeltepunkt 290-292°C.

Massespek. (CI)413(M<+>).

Analyse beregnet for C20H14CI2N4O2 ■ 0,25 H20:

C, 57,50; H, 3,50; N, 13,41;

Funnet: C, 57,68; H, 3,50; N, 13,36

Eksempel 88

4- r6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7, 8- dihvdro- pyrido f2. 3- d1 pvrimidin- 2-ylaminobenzosyre, etvlester

En blanding av 0,226 g (0,58 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,40 g (2,42 mmol) 4-aminobenzosyre, etylester ble smeltet ved 170°C på et oljebad, noe som ga en klar smelte. Etter ca 15 minutter begynte krystaller å skille seg ut i den varme smeiten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og behandlet med 2 ml etylacetat. 1 ml petroleter ble så tilsatt. Blandingen filtrert, og filterkaken ble vasket med 2 ml eter; utbytte 0,200 g. Omkrystallisering fra etylacetat ga det rene produkt; utbytte 0,078 g, smeltepunkt 278-280°C.

Massespek. (Cl) 469 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H18CI2N4O3 H20:

C, 58,63; H, 3,89; N, 11,89;

Funnet: C, 58,43; H, 4,01; N, 11,61

Eksempel 89

3- f6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvrido f2. 3- d1 pvrimidin- 2-ylaminolbenzosvre. etvlester

En blanding av 0,226 g (0,58 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 0,40 g (2,42 mmol) 3-aminobenzosyre, etylester ble smeltet ved 170°C på et oljebad, noe som ga en klar smelte. Etter seks minutter ble denne avkjølt til 100°C og tilsatt 1 ml iseddik for å få en løsning. 5 ml vann ble tilsatt for utfelling av et fast produkt. Dette ble frafiltrert, vasket godt med vann og behandlet med 2 ml metanol. Blandingen ble filtrert, og filterkaken vasket med 1 ml metanol og så med eter, utbytte 0,194 g. Omkrystallisering fra etylacetat ga et rent produkt; utbytte 0,075 g, smeltepunkt 238-240°C.

Massespek. (Cl) 469 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H18CI2N4O3:

C, 58,86; H, 3,87; N, 11,94;

Funnet: C, 58,91; H, 3,96; N, 11,87

Eksempel 90

3- r6-( 2. 6- diklorfenvn- 8- metvl- 7- okso- 7, 8- diohvdro- pvrido f2. 3- d1 pvrimidin- 2-vlaminol- benzosyre

0,065 g (0,139 mmol) 3-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamino]benzosyre, etylester fra eksempel 89, ble oppløst i 75 ml kokende metanol. 2 ml 2 N natriumhydroksyd ble tilsatt, og den klare løsningen ble kokt under tilbakeløp i to timer. Den ble så konsentrert under røring til ca 15 ml. Den uklare løsningen ble så filtrert i varm tilstand for å fjerne spor av fast stoff. Filtratet ble så konsentrert til ca 4 ml. 5 ml vann ble tilsatt, og dette ga en uklar blanding. 1 ml iseddik ble tilsatt for å utfelle et klumpet eller dunaktig fast stoff. Dette ble frafiltrert, vasket godt med vann og tørket, utbytte 0,048 g. Rensing ble utført ved oppløsning i 4 ml varm dimetylformamid og tilsetning av 20 ml eter. Krystallene skilte seg langsomt ut fra den klare oppløsningen, og ble frafiltrert og vasket med eter og så med vann (for å fjerne spor av natriumacetat); utbytte 0,025 g, smeltepunkt >300°C.

Massespek. (Cl) 441 (M<+>).

Analyse beregnet for C21H14CI2N4O3:

C, 57,16; H, 3,20; N, 12,70;

Funnet: C, 56,88; H, 3,42; N, 12,52

Eksempel 91

4- M- f6-( 2. 6- diklorfenvlV8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pyrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 2-ylamino]- fenyl}- smørsvre, etvlester

En blanding av 0,452 g (1,16 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-metyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on fra eksempel 39 og 1,00 g (4,83 mmol) 4-aminofenylsmørsyre, etylesterbase ble oppvarmet til mellom 160 og 165°C på et oljebad. Etter ett minutt var løsningen fullstendig. Etter 10 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til ca 100°C, og tilsatt 2 ml iseddik for å oppløse viskøst stoff. 20 ml vann ble så tilsatt, hvorved man fikk utfelt en gummi. Denne ble avhelt vann og løsemidler, og så behandlet med 3 x 10 ml vann. Gummien ble deretter løst i 25 ml metylenklorid og løsningen vasket med 25 ml vann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og fordampet. Det gjenværende materialet ble så oppløst i 2 ml varm etylacetat. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket med 2 ml eter; utbytte 0,358 g. Ytterligere rensing ved hjelp av kromatografi på silika gel var nødvendig for å fjerne spor av urenheter. En kloroformløsning av forbindelsen ble plassert på en kolonne, og produktet ble eluert med 50% heksan/etylacetat. Elueringsløsningen ble konsentrert og gummien oppløst i 5 ml vann. Rene krystaller ble utskilt når man tilsatte små krystaller; utbytte 0,256 g, smeltepunkt 169-170°C.

Massespek. (Cl) 511 (M<+>).

Analyse beregnet for C26H24CI2N4O3:

C, 61,06; H,4,73; N, 10,96;

Funnet: C, 61,19; H, 4,76; N, 10,86

Eksempel 92

444- r6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- metvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvrido f2. 3- dl pvrimidin- 2-vlaminol- fenylVsmørsyre

5 ml 2 N natriumhydroksyd ble tilsatt en varm rørt løsning av 0,170 g (0,33 mmol) 4-{4-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamino]-fenyl}-smørsyre, etylester fra eksempel 91. Løsningen ble kokt under

tilbakeløp i en time. 1 ml iseddik ble tilsatt, og løsningen ble fordampet til ca 25 ml.

50 ml vann ble tilsatt, hvorved man fikk utfelt et fast stoff. Blandingen ble så filtrert, og filterkaken ble vasket godt med vann og så tørket, vekt 0,130 g. Hydrolysen ble ikke helt fullstendig under disse betingelser. Produktet ble renset for å fjerne

utgangsesteren ved hjelp av kromatografi på silika gel og eluering med en 1:20 blanding av etanol og kloroform, noe som ga 55 mg av ren syre; smeltepunkt 169-170°C.

Massespek. (Cl) 483 (M<+>).

Analyse beregnet for C24H20CI2N4O3:

C, 59,64; H, 4,17; N, 11,59;

Funnet: C, 59,77; H, 4,24; N, 11,44

Eksempel 93

( 2. 6- diklorfenvl)- 8- etvl- 2-( pvridin- 4- vlamino)- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En blanding av 0,126 g (0,31 mmol) 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfonyl-8-etyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on, 0,25 mol hydrat, fra eksempel 68 og 0,300 g

(3,20 mmol) 4-aminopyridin, ble under røring oppvarmet til 150°C på et oljebad og holdt på denne temperaturen i 10 minutter. Etter tre minutter hadde man fått utfelt krystaller. Blandingen ble avkjølt, og 1 ml metanol ble tilsatt. Det faste produkt ble frafiltrert, vasket med 1 ml metanol og så med eter; utbytte 0,100 g. Hydrokloridsaltet ble fremstilt på følgende måte: Den ovennevnte urene base ble suspendert i 2 ml metanol. 1 ml 2 N saltsyre ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet for å få en fullstendig løsning. Ytterligere 2 ml 2 N saltsyre ble så tilsatt. De utfelte krystaller ble frafiltrert og vasket suksessivt med 1 ml 2 N saltsyre, 2 ml etylacetat og så med eter; utbytte 0,110 g. Omkrystallisering fra metanol/eter ga et rent krystallinsk produkt; utbytte 0,063 g, smeltepunkt 325-330°C.

Massespek. (CI)412(M<+>).

Analyse beregnet for C2oH15CI2N50 ■ HCI:

C, 53,53; H, 3,59; N, 15,61;

Funnet: C, 53,48; H, 3,74; N, 15,38

Eksempel 94

4- etvlamino- 2- metvltio- 5- pvrimidinkarboksvlatetvlester

Ved romtemperatur ble en løsning av 4-klor-2-metyltio-5-pyrimidin-karboksylatetylester (10,00 g, 43,10 mmol) i 150 ml tetrahydrofuran tilsatt trietylamin (18,5 ml, 133 mmol), fulgt av 9 ml av en 70% vånding løsning av etylamin. Løsningen ble rørt i 30 minutter og så konsentrert i vakuum, og deretter delt mellom kloroform og mettet vandig natriumbikarbonatløsning. Det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert, noe som ga 9,32 g (90%) 4-etylamino-2-metyltio-5-pyrimidinkarboksylatetylester som en olje.

Analyse beregnet for Ci0H15N3O2S:

C, 49,77; H, 6,27; N, 17,41;

Funnet: C, 49,77; H, 6,24; N, 17,30

Eksempel 95

4- etylamino- 2- metvltio- 5- pvrimidinmetanol

En løsning av 4-etylamino-2-metyltio-5-pyrimidinkarboksylatetylester (8,93 g, 3,71 mmol) i 100 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt en suspensjon av litiumaluminiumhydrid (2,30 g, 60,5 mmol) i 100 ml tetrahydrofuran ved romtemperatur. Etter 10 minutter ble reaksjonen forsiktig stoppet ved at man tilsatte 4,5 ml vann, 4,5 ml 15% NaOH og 16 ml vann, hvoretter blandingen ble rørt i halvannen time. Det hvite bunnfallet ble frafiltrert og vasket med etylacetat. Filtratet ble konsentrert i vakuum, og man tilsatte en 1:1 blanding av heksan og etylacetat. Det faste produkt ble frafiltrert, og dette ga 6,77 g (92%) 4-etylamino-2-metyltio-5-pyrimidin-metanol; smeltepunkt 152-156°C.

Analyse beregnet for C8H13N3OS:

C, 48,22; H, 6,58; N, 21,09;

Funnet: C, 48,14; H, 6,61; N, 20,85

Eksempel 96

4- etylamino- 2- metvltio- 5- formylpvridin

4-etylamino-2-metyltio-5-pyrimidinmetanol (6,44 g, 32,4 mmol) i 600 ml kloroform, ble overtre minutter tilsatt manganoksyd (21,0 g, 241 mmol). Suspensjonen ble rørt ved romtemperatur i to timer, tilsatt ytterligere 5,5 g manganoksyd og røring ble fortsatt i fire og en halv time. Blandingen ble så filtrert gjennom celit og vasket med kloroform. Filtratet ble konsentrert i vakuum, og dette ga 6,25 g (97%) 4-etylamino-2-metyltio-5-formylpyridin; smeltepunkt 58-61 °C. Analyse beregnet for C8HnN3OS: C, 48,71; H,5,62; N.21,30;

Funnet: C, 48,62; H, 5,60; N, 21,28

Eksempel 97

4- etvlamino- 2- metansulfinvl- pyrimidin- 5- karboksvlsvreetylester

Ved romtemperatur ble en løsning av 4-etylamino-2-metyltio-5-pyrimidin-karboksylatetylester (2,011 g, 8,34 mmol) i 70 ml kloroform tilsatt (±)-trans-2-(fenylsulfonyl)-3-fenyloksaziridin (2,70 g, 10,34 mmol). Løsningen ble rørt ved romtemperatur i syv timer, og så konsentrert i vakuum. Resten ble renset ved kromatografi og eluert med en gradient av etylacetat til 3% metanol i etylacetat, noe som ga 2,07 g (97%) av 4-etylamino-2-metansulfinyl-pyrimidin-5-karboksyl-syreetylester; smeltepunkt 54-56°C.

Analyse beregnet for C10H15N3O3S:

C, 46,68; H, 5,88; N, 16,33;

Funnet: C, 46,56; H, 5,68; N, 16,23

Eksempel 98

4- etvlamino- 2- fenylamino- pyrimidin- 5- karboksvlsvre- etylester

En løsning av 4-etylamino-2-metansulfinyl-pyrimidin-5-karboksylsyre-etylester (166 mg, 0,65 mmol) i 4 ml anilin ble holdt på 110°C i 30 minutter. Løsningen ble så avkjølt til romtemperatur og konsentrert i vakuum. Kromatografi og eluering med 2:1 heksan : etylacetat ga 158 mg (87%) av et hvitt fast stoff, som ved NMR ble påvist i alt vesentlig å være det ønskede produkt.

Eksempel 99

( 4- etvlamino- 2- fenvlamino- pvrimidin- 5- vl) metanol

En løsning av 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karboksylsyre-etylester (109 mg, 0,38 mmol) i 6 ml tetrahydrofuran ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur en suspensjon av litiumaluminiumhydrid (35 mg, 0,92 mmol) i 5 ml tetrahydrofuran. Etter 25 minutter tilsatte man ytterligere 30 mg litiumaluminiumhydrid og røring ble fortsatt i en halv time. Reaksjonen ble forsiktig stoppet med 120 jxl vann, 200 |il 15% NaOH og 300 \ i\ vann. Etter røring i en time ble det hvite bunnfallet frafiltrert og vasket med etylacetat. Filtratet ble så konsentrert i vakuum, og råproduktet ble renset ved kromatografi og eluert med etylacetat, noe som ga 36 mg (39%) (4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-yl)metanol; smeltepunkt 174-176°C. Analyse beregnet for C13H16N4O: C, 63,92; H, 6,60; N,22,93;

Funnet: C, 63,97; H, 6,58; N, 22,79

Eksempel 100

4- etylamino- 2- fenvlamino- pyrimidin- 5- karbaldehyd

En løsning av (4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-yl)metanol (173 mg, 0,71 mmol) i 15 ml kloroform ble tilsatt manganoksyd (600 mg, 6,89 mmol). Etter røring ved romtemperatur over natten ble blandingen filtrert gjennom en kake av celit og vasket med kloroform. Filtratet ble konsentrert i vakuum, noe som ga 170 mg (99%) 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd; smeltepunkt 155-157°C.

Analyse beregnet for Ci3HuN40:

C, 54,45; H, 5,82; N, 23,12;

Funnet: C, 64,31; H, 6,01; N, 22,98

Eksempel 101

( 8- etvl- 7- imino- 6- tiofen- 3- vl- 7. 8- dihvdro- pyrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 2- vlV- fenvlamin

En suspensjon av 27 mg NaH (60% i mineralolje) i 5 ml 2-etoksyetanol ble tilsatt 168 mg (1,36 mmol) 3-tiofenacetonitril. Etter røring i fem minutter ved romtemperatur, tilsatte man 300 mg 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd (1,24 mmol), og reaksjonsblandingen ble holdt på 120°C i to timer, noe som ga en mørkebrun løsning. Etter avkjøling ble løsningen helt over i vann for å en utfelling. Det resulterende bunnfall ble frafiltrert og vasket med vann. Råproduktet ble renset ved kromatografi og eluert med 5% metanol i metylenklorid fulgt av 10% metanol i metylenklorid. Konsentrasjonen av produktfraksjonene ga 340 mg (78%) (8-etyl-7-imino-6-tiofen-3-yl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin, smeltepunkt 220-222°C.

Massespek. (Cl) 348 (M<+>).

Analyse beregnet for C19H17N5S:

C, 65,68; H, 4,93; N, 20,16;

Funnet: C, 64,42; H, 4,86; N, 19,78

Eksempel 102

8- etvl- 2- fenvlamino- 6- tiofen- 3- vl- 8H- pyrido [ 2. 3- d] pyrimidin- 7- on

Forbindelsen ble fremstilt fra 8-etyl-7-imino-6-tiofen-3-yl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 116. Produktet ble renset ved kromatografi og eluert med 5% metanol i metylenklorid fulgt fra 10% metanol i metylenklorid; smeltepunkt 223-225°C.

Massespek. (Cl) 349 (M<+>).

Analyse beregnet for C19H16N4OS:

C, 65,49; H, 4,63; N, 16,08;

Funnet: C, 65,33; H, 4,49; N, 15,73

Eksempel 103

( 8- eWI- 7- imino- 6- tiofen- 2- vl- 7. 8- dihvdro- pyrido- f2. 3- d1 pvrimidin- 2- vlVfenvlamin

En suspensjon av 27 mg NaH, 60% i mineralolje, i 5 ml 2-etoksyetanol ble tilsatt 168 mg (1,36 mmol) 2-tiofenacetonitril. Etter røring i fem minutter ved romtemperatur, tilsatte man 300 mg 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd (1,24 mmol), og reaksjonsblandingen ble holdt på 120°C i to timer, noe som ga en mørkebrun løsning. Ved avkjøling ble løsningen helt over i vann for å få en utfelling. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Råproduktet ble renset ved kromatografi og eluert med 5% metanol i metylenklorid fulgt av 10% metanol i metylenklorid. Konsentrering av produktfraksjonene ga 370 mg (85%) (8-etyl-7-imino-6-tiofen-2-yl-7,8-dihydro-pyrido-[2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin; smeltepunkt 204-205°C.

Massespek. (Cl) 348 (M<+>).

Analyse beregnet for C19H17N5S:

C, 65,68; H, 4,93; N, 20,16;

Funnet: C, 64,38; H, 4,90; N, 19,78

Eksempel 104

8- etvl- 2- fenvlamino- 6- tiofen- 2- vl- 8H- pvrido f2. 3- d1 pvrimidin- 7- on

Forbindelsen ble fremstilt fra (8-etyl-7-imino-6-tiofen-2-yl-7,8-dihydro-pyrido-[2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 116. Produktet ble renset ved kromatografi og eluert med 5% metanol i metylenklorid fulgt av 10% metanol i metylenklorid, smeltepunkt 223-225°C.

Massespek. (Cl) 349 (M<+>).

Analyse beregnet for Ci9Hi6N4OS:

C, 65,49; H, 4,63; N, 16,08

Funnet: C, 65,36; H, 4,78; N, 15,72

Eksempel 105

( 6-( 2- brom- 6- klorfenvh- 8- etvl- 7- imino- 7. 8- dihvdro- pvrido f2. 3- d1 pyrimidin- 2- vn-fenvlamin

En suspensjon av 12 mg NaH (60% i mineralolje) i 5 ml 2-etoksyetanol, ble tilsatt 286 mg (1,24 mmol) 2-brom-6-klorfenylacetonitril. Etter røring i fem minutter ved romtemperatur, tilsatte man 200 mg (0,83 mmol) 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd, og reaksjonsblandingen ble holdt på 130°C i tre timer, noe som ga en mørkebrun løsning. Ved avkjøling hadde man fått et bunnfall som ble behandlet med 20 ml vann. Bunnfallet ble så fjernet ved filtrering og vasket med eter, noe som ga 178 mg (6-(2-brom-6-klorfenyl)-8-etyl-7-imino-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin.

Eksempel 106

6-( 2- brom- 6- klorfenvlV8- etvl- 2- fenvlamino- 8H- pvrido [ 2, 3- d] pyrimidin- 7- on

150 mg (6-(2-brom-6-klorfenyl)-8-etyl-7-imino-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin ble tilsatt 1 ml eddiksyreanhydrid og kokt under tilbakeløp i fem minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert, noe som ga en olje som ble kokt under tilbakeløp sammen med 10 ml 6 N HCI i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og tilsatt 30 ml vann, hvorved man fikk et bunnfall. Dette ble frafiltrert og vasket med vann. Det resulterende faste produkt ble tørket, og man fikk 130 mg 6-(2-brom-6-klorfenyl)-8-etyl-2-fenylamino-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on som mykner ved 195°C og smelter ved 210-214°C. Massespek. (Cl) 457 (M<+>).

Analyse beregnet for C2iHi6N4OBrCI ■ HCI:

C, 51,24; H, 3,48; N, 11,38;

Funnet: C, 50,58; H, 3,51; N, 11,32

Eksempel 107

f2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 7- okso- 7H- pvrido [ 2, 3- dl- pvrimidin- 8- vl] eddiksyre

En løsning av 157 mg [2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-8-yl] eddiksyretert-butylester (0,37 mmol) fra eksempel 36 i 4 ml metylenklorid ble tilsatt 2 ml trifluoreddiksyre. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i fem timer og så konsentrert i vakuum. Den resulterende oljen ble delt mellom metylenklorid og saltløsning. Det vandige laget ble vasket med etylacetat, og de organiske lag ble slått sammen, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum til et gummiaktig fast stoff. Dietyleter ble så tilsatt, og det resulterende bunnfall ble frafiltrert. Heksan ble tilsatt filtratet og igjen ble bunnfallet frafiltrert. De faste stoffer ble slått sammen og tørket i vakuum ved 80°C, noe som ga 71 mg (52%) [2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-8-yl] eddiksyre som var over 97% rent påvist ved hjelp av HPLC; smeltepunkt 297-300°C dek.

Analyse beregnet for C15H10CI2N4O3:

C, 49,34; H, 2,76; N, 15,34;

Funnet: C, 46,01; H, 2,77; N, 13,28

Eksempel 108

2- amino- 8- benzvl- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8H- pvrido T2. 3- d1 pvrimidin- 7- on

En suspensjon av NaH (60% i mineralolje, 34 mg) i 6 ml dimetylformamid ble tilsatt 200 mg 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on (0,65 mmol). Blandingen ble oppvarmet til 50°C, noe som ga en klar løsning. 110 p.l benzylbromid (0,92 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble holdt på 50°C i fem minutter, og så holdt på romtemperatur i to timer, hvoretter den ble helt over i 40 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Produktet ble renset ved kromatografi og eluert med etylacetat, noe som ga 181 mg produkt. En ny kromatografering og eluering med etylacetat fulgt av tørking i vakuum ga 110 mg (43%) av 2-amino-8-benzyl-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 220-222°C.

Analyse beregnet for C20H14CI2N4O:

C, 60,47; H, 3,55; N, 14,10;

Funnet: C, 60,55; H, 3,69; N, 13,93

Eksempel 109

2- amino- 8-( 3- brombenzvl)- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8H- pvrido [ 2. 3- d] pvrimidin- 7- on

En suspensjon av 38 mg NaH (60% i mineralolje) i 8 ml dimetylformamid ble tilsatt 200 mg (0,65 mmol) av 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on. Blandingen ble holdt på 50°C i 20 minutter, noe som ga en klar løsning. Varmekappen ble fjernet, og man tilsatte 240 ^il 3-brombenzylbromid (0,96 mmol). Etter 10 minutter ble reaksjonsblandingen helt over i 30 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Produktet ble renset ved kromatografi og eluert med en 1:1 blanding av heksan og etylacetat, og så tørket i vakuum, noe som ga 178 mg (58%) 2-amino-8-(3-brombenzyl)-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; mykner ved 195°C, smelter ved 215°C.

Analyse beregnet for C2oHi3BrCl2N40:

C, 50,45; H, 2,75; N, 11,77;

Funnet: C, 50,82; H, 2,91; N, 11,63

Eksempel 110

4- f2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 7- okso- 7H- pyrido [ 2, 3- d] pvrimidin- 8- vl- metvll benzosyremetvlester

En suspensjon av 36 mg NaH (60% i mineralolje) i 7 ml dimetylformamid ble tilsatt 195 ml 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on (0,64 mmol). Blandingen ble holdt på mellom 40 og 50°C i 20 minutter, noe som ga en klar løsning. 206 mg metyl 4-(brommetyl) benzoat (0,90 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble holdt på mellom 40 og 50°C i 15 minutter, og så helt over i 30 ml isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Produktet ble renset ved kromatografi og eluert med en gradient av 1:1 heksan : etylacetat i til 1:2 heksan i etylacetat, hvoretter det ble tørket i vakuum, og dette ga 204 mg 4-[2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-8-yl-metyl] benzosyremetylester inneholdende 0,16 ekvivalenter etylacetat, smeltepunkt 235-237°C.

Analyse beregnet for C22H16CI2N4O3 0,16 C4H802:

C, 57,95; H, 3,68; N, 11,93

Funnet: C, 57,87; H, 3,74; N, 11,67

Eksempel 111

2- amino- 8-( 2. 6- diklorbenzvl)- 6-( 2, 6- diklorfenvl)- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En suspensjon av 36 mg NaH (60% i mineralolje) i 8 ml dimetylformamid

ble tilsatt 208 mg (0,68 mmol) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on. Blandingen ble holdt på 70°C i 10 minutter og så ved 50°C i 30 minutter, noe som ga en klar løsning. 215 mg (0,90 mmol) a-brom-2,6-diklortoluen ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble holdt på 50°C i 25 minutter og så helt over i isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Det faste produkt ble renset ved kromatografi og eluert med 1:1 heksan : etylacetat og så tørket i

vakuum, noe som ga 112 mg (35%) 2-amino-8-(2,6-diklorbenzyl)-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 274-276°C.

Analyse beregnet for C20H12CI4N4O:

C, 51,53; H, 2,59; N, 12,02;

Funnet: C, 51,92; H, 2,68; N, 11,84

Eksempel 112

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8-( 4- metoksvbenzvl)- 8H- pyrido [ 2. 3- dl pyrimidin- 7- on

En suspensjon av 38 mg NaH (60% i mineralolje) i 8 ml dimetylformamid ble tilsatt 208 mg (0,68 mmol) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on. Blandingen ble holdt på 50°C i en time, noe som ga en klar løsning. 130 fil 4-metoksybenzylklorid (0,95 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble holdt på 50°C i 30 minutter, og så helt over i isvann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Det faste produkt ble renset ved kromatografi og eluert med 1:1 heksan : etylacetat og så tørket i vakuum, noe som ga 208 mg (72%) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-(4-metoksybenzyl)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 208-209°C.

Analyse beregnet for C21H16CI2N4O2:

C, 59,03; H, 3,77; N, 13,11;

Funnet: C, 59,39; H, 3,92; N, 12,88

Eksempel 113

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8- pvridin- 4- vlmetvl- 8H- pyrido f2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En suspensjon av 32 mg NaH (60% i mineralolje) i 6 ml dimetylformamid ble tilsatt 200 mg (0,65 mmol) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on og blandingen ble oppvarmet til 70°C. I en annen kolbe inneholdende 220 |il trietylamin (1,59 mmol) i 4 ml dimetylformamid tilsatte man 137 mg 4-pikolylklorid-hydroklorid (0,84 mmol). Denne mørke røde blanding ble så tilsatt den ovennevnte løsningen av natriumsaltet av 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on. Blandingen ble oppvarmet til 70°C og deretter avkjølt til romtemperatur. Den ble så helt over i 20 ml isvann og det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Dette faste produkt ble så vasket med 10% metanol i etylacetat, noe som ga 96 mg av et råprodukt. Filtratet ble konsentrert, og dette ga ytterligere 77 mg av råprodukt. En analytisk prøve ble fremstilt ved rensing ved hjelp av kromatografi og eluering med en gradient av etylacetat til 10% metanol i etylacetat, noe som ga 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-pyridin-4-ylmetyl-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 268-270°C.

Analyse beregnet for C19H-13CI2N5O:

C, 57,30; H, 3,29; N, 17,59;

Funnet: C, 57,62; H, 3,57; N, 17,31

Eksempel 114

2- amino- 6-( 2. 6- diklorfenvl)- 8-( 3- fenvlpropvn- 8H- pvrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 7- on

En suspensjon av 58 g NaH (60% i mineralolje) i 10 ml dimetylformamid ble tilsatt 320 mg 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on (1,04 mmol). Blandingen ble oppvarmet til 60°C, og dette ga en klar løsning. 260 ul 1-klor-3-fenylpropan (1,81 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble holdt på 60°C i 35 minutter og så helt over i isvann. Det resulterende gummiaktige faste stoff ble oppløst i etylacetat, vasket med vann og tørket over magnesiumsulfat. Filtrering fulgt av konsentrering i vakuum ga en olje som ble renset med kromatografi og eluert med 1:3 heksan : etylacetat, hvorved man fikk 345 mg råprodukt. Omkrystallisering fra etylacetat og heksan fulgt av tørking i vakuum ga 235 mg (57%) 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-(3-fenylpropyl)-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 161-163°C.

Analyse beregnet for C22H18CI2N4O:

C, 62,13; H, 4,27; N, 13,17;

Funnet: C, 62,08; H, 4,37; N, 13,15

Eksempel 115

( 8- etvl- 7- imino- 6- fenvl- 7, 8- dihvdro- pvrido [ 2, 3- d] pyrimidin- 2- yl)- 2- fenvlamin

En suspensjon av 8 mg NaH (60% i mineralolje) i 5 ml 2-etoksyetanol, ble tilsatt 100 jil (0,87 mmol) fenylacetonitril. Etter røring i fem minutter ved romtemperatur, tilsatte man 200 mg 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd (0,83 mmol), og reaksjonsblandingen ble holdt på 90°C i 24 timer, noe som ga en mørkebrun løsning. Denne ble avkjølt til romtemperatur og så helt over i 20 ml vann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Resten ble tørket og renset ved kromatografi og eluert med 3% metanol i metylenklorid, noe som ga 145 mg (51%) (8-etyl-7-imino-6-fenyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-2-fenylamin; smeltepunkt 196-197°C.

Massespek. (Cl) 342 (M<+>).

Analyse beregnet for C2iH19N5:

C, 73,88; H, 5,61; N, 20,51;

Funnet: C, 73,22; H, 5,59; N, 20,29

Eksempel 116

8- etyl- 6- fenvl- 2- fenvlamino- 8H- pyrido [ 2. 3- d]- pvrimidin- 7- on

150 g (8-etyl-7-imino-6-fenyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-2-fenylamin ble tilsatt 2 ml eddiksyreanhydrid og kokt under tilbakeløp i to minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert, noe som ga en olje som ble kokt under tilbakeløp med 10 ml 6 N HCI i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt og tilsatt 20 ml vann, noe som ga et bunnfall. Dette ble frafiltrert og vasket med vann. Det resulterende faste produkt ble tørket i en vakuumovn ved 45°C i to timer, noe som ga 122 mg (83%) 8-etyl-6-fenyl-2-fenylamino-8H-pyrido [2,3-d]-pyrimidin-7-on; smeltepunkt 197-200°C, dek.

Massespek. (Cl) 343 (M<+>).

Analyse beregnet for C2iHi8N40 • 0,5 HCI:

C, 69,94; H, 5,17; N, 15,53; Cl, 4,92;

Funnet: C, 69,30; H, 5,07; N, 15,44; Cl, 5,21

Eksempel 117

( 6-( 3. 5- dimetvlfenvl)- 8- etvl- 7- imino- 7. 8- dihvdro- pyrido [ 2. 3- dl pvrimidin- 2- vlr2-fenvlamin

En suspensjon av 16 mg NaH (60% i mineralolje) i 5 ml 2-etoksyetanol ble tilsatt 126 mg (0,87 mmol) 3,5-dimetyl-fenylacetonitril. Etter røring i fem minutter ved romtemperatur, tilsatte man 200 mg 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karboksaldehyd (0,83 mmol), og løsningen ble holdt på 115°C i to timer, noe som ga en mørkebrun løsning. Ved avkjøling ble løsningen fast, og ble så behandlet med 30 ml vann. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med dietyleter. Resten ble tørket, og dette ga 232 mg (76%) (6-(3,5-dimetylfenyl)-8-etyl-7-imino-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-2-fenylamin; smeltepunkt 243-244°C.

Analyse beregnet for C23H23N5:

C, 74,77; H, 6,27; N, 18,95;

Funnet: C, 73,84; H, 6,30; N, 18,72

Eksempel 118

6-( 3, 5- dimetvlfenvl)- 8- etvl- 2- fenylamino- 8H- pyrido [ 2, 3- d] pvrimidin- 7- on

150 g (6-(3,5-dimetylfenyl)-8-etyl-7-imino-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-2-fenylamin ble tilsatt 1 ml eddiksyreanhydrid og kokt under tilbakeløp i to minutter. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt og konsentrert, noe som ga en olje som ble kokt under tilbakeløp i 10 ml 6 N HCI i 10 minutter. Løsningen ble avkjølt og tilsatt 20 ml vann, noe som ga et bunnfall. Dette ble frafiltrert og vasket med vann. Det resulterende faste produkt ble tørket i en vakuumovn ved 45°C i to timer, noe som ga 140 mg (93%) 6-(3,5-dimetylfenyl)-8-etyl-2-fenylamino-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 220-223°C. Massespek. (Cl) 371 (M<+>).

Analyse beregnet for C23H22N4O ■ HCI:

C, 67,89; H, 5,70; N, 13,77;

Funnet: C, 67,58; H, 5,68; N, 13,59

Eksempel 119

( 8- etvl- 7- imino- 6- pvridin- 4- vl- 7, 8- dihvdro- pvrido [ 2. 3- d] pvrimidin- 2- vl)- 2- fenvlamin

Fremstilt i et utbytte på 80% fra 4-pyridylacetonitril og 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd ved å følge fremgangsmåten fra eksempel 115.

Eksempel 120

8- etvl- 2- fenvlamino- 6- pvridin- 4- vl- 8H- pvrido [ 2, 3- dl- pyrimidin- 7- on

Fremstilt i et utbytte på 60% fra (8-etyl-7-imino-6-pyridin-4-yl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-2-fenylamin ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 116, mykner ved 230°C.

Massespek. (Cl) 344 (M<+>).

Analyse beregnet for C20H17N5O • HCI:

C, 63,24; H.4,78; N, 18,44;

Funnet: C; 63,92; H, 4,70; N, 18,66

Eksempel 121

( 8- etvl- 7- imino- 6- naftalen- 2- vl- 7. 8- dihvdro- pyrido f2, 3- dl pyrimidin- 2- vl)- fenylamin

En suspensjon av 27 mg NaH (60% i mineralolje) i 5 ml 2-etoksyetanol ble tilsatt 227 mg (1,36 mmol) 2-naftyl-acetonitril. Etter røring i fem minutter ved romtemperatur tilsatte man 300 mg 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd (1,24 mmol), og blandingen ble holdt på 110°C i en time, noe som ga en mørkebrun løsning. Etter avkjøling ble denne løsningen helt over i 30 ml vann, noe som ga en utfelling. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med vann. Råproduktet ble renset ved kromatografi og eluert med 5% metanol i metylenklorid fulgt av 10% metanol i metylenklorid. Konsentrering av produktfraksjonene ga 400 mg (82%) av et gult fast stoff, (8-etyl-7-imino-6-naftalen-2-yl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin; smeltepunkt 236-242°C.

Massespek. (Cl) 392 (M<+>).

Analyse beregnet for C25H21N5:

C, 76,70; H, 5,41; N, 17,89;

Funnet: C, 75,58; H, 5,49; N, 17,58

Eksempel 122

8- etvl- 6- naftalen- 2- vl- 2- fenvlamino- 8H- pyrido T2. 3- d1 pvrimidin- 7- on

150 mg (8-etyl-7-imino-6-naftalen-2-yl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin ble tilsatt 1 ml eddiksyreanhydrid og kokt under tilbakeløp i to minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert, noe som ga en olje som ble kokt under tilbakeløp med 10 ml 6 N HCI i 10 minutter. Løsningen ble igjen avkjølt og tilsatt 40 ml vann, noe som ga et bunnfall. Dette ble fjernet ved filtrering og så vasket med vann. Det resulterende faste produkt ble tørket i vakuumovn, noe som ga 8-etyl-6-naftalen-2-yl-2-fenylamino-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on; smeltepunkt 254-256°C.

Massespek. (Cl) 393 (M<+>).

Analyse beregnet for C25H20N4O • HCI:

C, 70,00; H,4,94; N, 13,06;

Funnet: C, 68,61; H, 4,97; N, 12,83

Eksempel 123

( 6- bifenvl- 4- vl- 8- etvl- 7- imino- 7. 8- dihvdro- pyrido f2, 3- cH pvrimidin- 2- vl)- fenvlamin

En suspensjon av 27 mg NaH (60% i mineralolje) i 5 ml 2-etoksyetanol ble tilsatt 263 mg 4-bifenylacetonitril (1,36 mmol). Etter røring ved i fem minutter ved romtemperatur tilsatte man 300 mg 4-etylamino-2-fenylamino-pyrimidin-5-karboksaldehyd (1,24 mmol), og reaksjonsblandingen ble holdt på 110°C i en time, noe som resulterte i en mørkebrun løsning. Ved avkjøling ble løsningen helt over i vann, og dette ga et bunnfall. Dette ble frafiltrert og vasket med vann. Råproduktet ble renset ved kromatografi og eluert med 5% metanol i metylenklorid fulgt av 10% metanol i metylenklorid. Konsentrering av produktfraksjonene ga 427 mg (83%) (6-bifenyM-yl-8-etyl-7-imino-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin; smeltepunkt 245-249°C.

Massespek. (CI)418(M<+>).

Analyse beregnet for C27H23N5:

C, 77,67; H, 5,55; N, 16,78;

Funnet: C, 76,16; H, 5,54; N, 16,36

Eksempel 124

6- bifenvl- 4- yl- 8- etvl- 2- fenvlamino- 8H- pvrido-[ 2. 3- d1 pyrimidin- 7- on

Fremstilt fra (6-bifenyl-4-yl-8-etyl-7-imino-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-yl)-fenylamin ved å følge fremgangsmåten fra eksempel 116; smeltepunkt, mykner ved 235°C.

Massespek. (CI)419(M<+>).

Analyse beregnet for C27H22N4O • HCI:

C, 71,28; H, 5,10; N, 12,32;

Funnet: C, 69,22; H, 5,10; N, 11,85

Forbindelsene med formel I er verdifulle inhibitorer av protein tyrosin-kinaser og har terapeutisk verdi som cellulære antiformerende midler for behandling av sykdommer hvor en for sterk celleformering er et problem. Disse forbindelsene er sterke inhibitorer av en eller flere av protein kinasene PDGF, FGF, EGF, viral-src (V-src), og cellulær-src (C-src). De. foreliggende forbindelser kan således anvendes for behandling av aterosklerose, restenose og cancer. Spesifikke svulster som kan behandles med forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, innbefatter småcellet lungekarcinom av den typen som er beskrevet i An. Rev. Respir. Dis., 142:554-556 (1990); brystkreft hos kvinner slik det er beskrevet i Cancer Research, 52:4773-4778 (1992); lav-kvalitets human blærekarcinom av den type som er beskrevet i Cancer Research, 52:1457-1462,

(1992); og human kolorektal kreft av den typen som er diskutert i J. Clinic. Invest., 91:53-60 (1993); og i J. Surg. Res., 54:293-294 (1993).

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er blitt bedømt ved hjelp av standardprøver som brukes for å bestemme inhiberingen av tyrosin-kinaser. Prøvene ble utført på følgende måte:

Rensing av epidermal vekstfaktorreseptor tyrosin-kinase:

Human EGF-reseptor tyrosin-kinase ble isolert fra A431 epidermoide karcinomceller ved hjelp av følgende fremgangsmåter. Cellene ble dyrket i roterende kolber i 50% Dulbeccos modifiserte Eagle medium og 50% HAM F-12 næringsmedium (Gibco) som inneholder 10% kalvefosterserum. Ca 10<9> celler ble oppløst i to volumer buffer inneholdende 20 mM 2-(4N-[2-hydroksymetl]-piperazin-1-yl)etansulfonsyre, pH 7,4, 5 mM etylenglykolbis(2-aminoetyleter) N,N,N',N'-tetraeddiksyre, 1% Triton X-100, 10% glycerol, 0,1 mM natriumortovanadat, 5 mM natriumfluorid, 4 mM pyrofosfat, 4 mM benzamid, 1 mM ditiotreitol, 80 ug pr. ml aprotinin, 40 \ ig pr. ml leupeptin og 1 mM fenylmetylsulfonylfluorid. Etter sentrifugering med 25000 x g i 10 minutter, ble supernatanten hensatt for ekvilibrering i to timer ved 4°C med 10 ml hvetekimagglutininsefarose som på forhånd var ekvilibrert med 50mM Hepes, 10% glycerol, 0,1% Triton X-100 og 150 mM NaCI, pH 7,5 (ekvilibreringsbuffer). Forurensende proteiner ble vasket vekk fra harpiksen med 1 M NaCI i ekvilibreringsbufferen, og enzymet ble eluert med 0,5 M N-acetyl-1-D-glukosamin i ekvilibreringsbuffer.

Bestemmelse av IC50 verdiene

Enzymprøver for IC5o bestemmelsene ble utført i et totalt volum på 0,1 ml inneholdende 25 mM Hepes, pH 7,4, 5 mM MgCI2, 2 mM MnCI2, 50 ^M natrium-vanadat, 5-10 ng EGF reseptortyrosin-kinase, 200 |am av et substratpeptid (Ac-Lys-His-Lys-Lys-Leu-Ala-Glu-Gly-Ser-Ala-Tyr472-Glu-Glu-Val-NH2 fremstilt fra aminosyren (Tyr<472> var påvist å være en av fire tyrosiner i PLC-g som var fosforylert ved hjelp av EGF reseptortyrosin-kinasen (Wahl M.l. et al., J. Biol. Chem., 265:3944-3948 (1990)), og peptider avledet fra de enzymsekvenser som omgir denne posisjonen er utmerkede substrater for enzymet), 10 |xm ATP inneholdende 1 jj.Ci av [<32>p] ATP og ble inkubert i 10 minutter ved romtemperatur. Reaksjonen ble avsluttet ved å tilsette 2 ml 75 mM fosforsyre og ført gjennom en 2,5 cm fosfocellulosefilterskive for å binde peptidet. Filteret ble vasket fem ganger med 75 mM fosforsyre og plassert i en ampulle sammen med 5 ml scintillasjons-væske (Ready gel Beckman).

PDGF og FGF reseptortyrosin-kinaseprøver:

Fullengde cDNA molekyler for muse PDGF-J3 og humant FGF-1 (flg) reseptortyrosin-kinaser ble kjøpt fra J. Escobedo og fremstilt som beskrevet i J. Biol. Chem., 262:1482-1487 (1991), og det ble utformet PCR primere som kunne amplifisere et fragment av DNA som koder for det intracellulære tyrosinkinase-området. Fragmentet ble plassert i en bakulovirusvektor som samtidig var transfektert med AcMNPV DNA, hvoretter det rekombinante virus ble isolert. SF9 insektceller ble infisert med nevnte virus for å overuttrykke proteinet, og innholdet av de oppløste celler ble brukt i prøven. Prøven ble utført i 96-brønns plater (100 (il/inkubering/brønn), og betingelsene ble optimalisert for å måle inkorporering av <32>p fra y<32>p-ATP over i glutamat-tyrosin sampolymersubstratet. Kort fortalt ble hver brønn tilsatt 82,5 \ i\ inkuberingsbuffer inneholdende 25 mM Hepes pH 7,0, 150 mM NaCI, 0,1% Triton X-100, 0,2 mM PMSF, 0,2 mM Na3V04, 10 mM MnCI2 og 750 ug pr. ml av Poly (4:1) glutamat-tyrosin fulgt av 2,5 \ i\ inhibitor og 5 ul enzymlysat (7,5 |ag pr. ^I FGF-TK eller 6,0 ug pr. p.l PDGF-TK) for å starte reaksjonen. Etter 10 minutters inkubering ved 25°C, ble det tilsatt 10 jil y<32>p-ATP (0,4 |iCi pluss 50 fiM ATP) til hver brønn, og prøvene ble inkubert i ytterligere 10 minutter ved 25°C. Reaksjonen ble avsluttet ved å tilsette 100 ] x\ 30% trikloreddiksyre (TCA), som inneholdt 20 mM natriumpyrofosfat og utfelling av materiale ble utført på glassfiberfiltermatter (Wallac). Filtrene ble vasket tre ganger med 15% TCA som inneholdt 100 mM natriumpyrofosfat, hvoretter man tellet den radioaktivitet som forefantes på filtrene i en Wallac 1250 Betaplateleser. Ikke-spesifikk aktivitet ble definert som den radioaktivitet som forble på filtrene etter inkubering av prøvene med buffer alene (ikke noe enzym). Spesifikk enzymatisk aktivitet ble definert som total aktivitet (enzym pluss buffer) minus ikke-spesifikk aktivitet. Den konsentrasjon av en forbindelse som inhiberte spesifikk aktivitet med 50% (IC50) ble så bestemt basert på inhiberingskurven.

V-src og C-src kinaseprøver:

V-src eller C-src kinase ble renset fra oppløste bakulovirusinfiserte insektceller ved å bruke et antipeptid monoklonalt antistoff som var rettet inn mot N-terminale 2-17 aminosyrer. Antistoffet som kovalent var bundet til 0,65-jim lateks-perler ble tilsatt en suspensjon av oppløste insektcellebuffere sammensatt av 150 mM NaCI, 50 mM Tris pH 7,5, 1 mM DTT, 1% NP-40, 2 mM EGTA, 1 mM natrium-vanadat, 1 mM PMSF, 1 pr. ml hver av leupeptin, pepstatin og aprotinin. Opp-løste insektceller inneholdende enten C-src eller V-src proteinet ble inkubert med disse kulene i tre til fire timer ved 4°C under rotasjon. Etter at lysatet var inkubert, ble perlene eller kulene vasket tre ganger i oppløsningsbuffer, resuspendert i samme buffer inneholdende 10% glycerol, og så frosset. Disse lateksperlene ble så opptint, vasket tre ganger i prøvebufferene som bestod av 40 mM tris pH 7,5, 5mM MgCb og suspendert i samme buffer. I en Millipore 96-brønns plate med 0,65 \ xm polyvinylidinmembranbunn ble tilsatt reaksjonskomponentene: 10-|d, V-src eller C-src perler, 10 \ x\ av 2,5 mg pr. ml poly GluTyr substrat, 5 \ iM ATP inneholdende 0,2 (j.Ci merket <32>p-ATP, 5^1 DMSO inneholdende inhibitorene så vel som en løsemiddelkontroll og buffere til et sluttvolum på 125 |il. Reaksjonen ble startet ved romtemperatur ved å tilsette nevnte ATP og stoppet 10 minutter senere ved å tilsette 125 |il 30% TCA, 0,1 M natriumpyrofosfat i fem minutter på is. Platene ble så filtrert og brønnene vasket med to 250 |il porsjoner av 15% TCA, 0,1 M pyrofosfat. Filtrene ble gjennomhullet og målt i en væske-scintillasjonsteller, og de oppnådde data ble undersøkt for inhiberende aktivitet og sammenlignet med en kjent inhibitor som erbstatin. Fremgangsmåten er mer detaljert beskrevet i J. Med. Chem., 37:598-609 (1994).

Cellekultur

Glatte muskelceller fra rotteaorta (RASMC) ble isolert fra brystaorta-åren hos rotter og isolert ved hjelp av fremgangsmåten til Ross, J. Cell. Biol., 30:172-186 (1971). Cellene ble dyrket i Dulbeccos modifiserte Eagles medium (DMEM, Gibco) inneholdende 10% kalvefosterserum (FBS, Hyclone, Logan, Utah), 1% glutamin (Gibco) og 1% penicillin/streptomycin (Gibco). Cellene ble identifisert som glatte muskelceller ved hjelp av deres «høyde og dal» vekstmønster og ved fluorescensmerking med et monoklonalt antistoff som er spesifikt for SMC oc-aklin (Sigma). RASMC cellene ble brukt mellom passasje 5 og 20 i alle eksperimentene. Prøveforbindelsene ble opparbeidet i dimetylsulfoksyd (DMSO) for å oppnå ved-varende konsistens i prøvevæsken og for å sikre oppløselighet for forbindelsen. Passende DMSO-kontroller ble samtidig bedømt med prøveforbindelsene.

[<3>H]-tymidininkorporerings-prøve

RASMC ble utplatet i en 24-brønns plate (30000 celler pr. brønn) i DMEM sammen med 10% FBS. Etter fire døgn hadde cellene begynt å flyte sammen og ble gjort hvilende ved inkorporering i DMEM/F12-medium (Gibco) inneholdende 0,2% FBS i ytterligere to døgn. DNA syntesen ble startet ved å inkubere cellene i 22 timer med enten PDGF-BB, bFGF eller FBS, pluss prøveforbindelsen i 0,5 ml pr. brønn av serumerstattet medium (DMEM/F12 + 1% CPSR-2 fra Sigma). Etter 18 timer ble 0,25 ^Ci pr. brønn [<3>H]-tymidin tilsatt. Fire timer senere ble inkuberingen stoppet ved å fjerne det radioaktive mediet, vaske cellene to ganger med 1 ml kald fosfatbufferet saltløsning og så vaske to ganger med kald 5% trikloreddiksyre. Den syreuoppløselige fraksjonen ble oppløst i 0,75 ml 0,25 N NaOH, og radioaktiviteten ble bestemt ved hjelp av væskescintillasjonstelling. IC50 verdiene ble så bestemt grafisk.

PDGF reseptor autofosforylering

RASMC ble dyrket til sammenflytning i 100 ml skåler. Vekstmediet ble fjernet og erstatter med serumfritt medium, hvoretter cellene ble inkubert ved 37°C i ytterligere 24 timer. Prøveforbindelsene ble så direkte tilsatt mediet og cellene inkubert i ytterligere to timer. Etter to timer tilsatte man PDGF-BB til en slutt-konsentrasjon på 30 ng pr. ml i fem minutter ved 37°C,.for å få en stimulert autofosforylering av PDGF reseptoren. Etter vekstfaktorbehandlingen ble mediet fjernet og alle cellene ble vasket med kald fosfatbufferet saltløsning og umiddelbart oppløst med 1 ml oppløsningsbuffer (50 mM Hepes [pH 7,5], 150 mM NaCI, 10% glycerol, 1% Triton X-100, 1 mM EDTA, 1mM EGTA, 50 mM NaF, 1 mM natriumortovanadat, 30 mM p-nitrofenylfosfat, 10 mM natriumpyrofosfat, 1 mM fenylmetylsulfonylfluorid, 10 jig pr. ml aprotinin og 10 ug pr. ml leupeptin). Lysatene ble sentrifugert ved 10000 x g i 10 minutter. Supernatantene ble så inkubert med 10 jil kanin anti-humant PDGF type AB reseptor antistoff (1:1000) i to timer. Etter inkuberingen ble protein-A-sefaroseperler tilsatt i to timer under kontinuerlig blanding, og immunkompleksene som var bundet til perlene ble vasket fire ganger med 1 ml vaskebuffer. Immunkompleksene ble så gjort oppløselige i 30 jai Lammeliprøvebuffer og det ble utført elektroforese i 40-20% SDS polyakrylamid-geler. Etter elektoforesen ble utskilte proteiner overført til nitrocellulose og immunomerket med anti-fosfotyrosinantiserum. Etter inkubering med [<125>] l-protein-A, ble nivået av tyrosinfosforylerte proteiner påvist ved hjelp av fosforbilledanalyse og proteinbåndene ble kvantifisert via densitometry. IC50 verdiene ble så bestemt ut fra de densitometriske data.

Transplantert svulstprøve

Flere av oppfinnelsens forbindelser (for eksempel forbindelsene fra eksempel 54 og 80) har øket livslengden for dyr som var infisert med transplanterte svulster. F1 hybridmus ble brukt i denne prøven. Musene mottok askitisvæske eller fortynning av svulstbrei på dag 0. En prøve av inokulerings-prøven ble inkubert i tioglykolatmedium som en kontroll for større forurensning av svulstmaterialet. Etter at alle prøvedyrene var inokulert med svulster, ble de vilkårlig fordelt på grupper for den etterfølgende prøve. Kontrolldyrene fikk bare prøvevæsken, mens de behandlede dyr fikk en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse oppløst i væsken, vanligvis ved infusjon gjennom et halekateter. Alle dyrene ble undersøkt daglig for akutt toksitet og andre kliniske tegn. Overlevelse ble undersøkt daglig for kontrollgruppen og behandlingsgruppen. Prøven fortsatte generelt i 60 døgn, og på dette tidspunkt ble alle overlevende dyr avlivet.

De følgende tabeller I og II gir biologiske data for representative forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse når de blir analysert i de forangitte prøver.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble også bedømt i prøver hvor man brukte celler fra forskjellige humane kolon adenokarcinomer. Tre slike humane cellelinjer ble identifisert som HCT-8, SW-620 og HT-29. I en typisk prøve ble cellene suspendert i 0,3% myk agar inneholdende en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse ved forskjellige konsentrasjonsnivåer, og så utplatet i seks-brønns plater hvor hver plate inneholdt en 1% agarplugg. Celleplatene ble inkubert ved 37°C i en fuktig karbondioksyd (5%) inkubator, vanligvis i to uker. Etter inkuberingen ble cellekoloniene påvist ved å farge brønnene med 1 mg pr. ml av p-iodnitrotetrazoliumfiolett. Cellene ble så telt i en optisk koloniteller. Den konsentrasjon av prøveforbindelsene som var nødvendig for å inhibere dannelsen av cellekolonier på et nivå som var 50% i forhold til kontrollplatene som ikke inneholdt noen prøveforbindelse, er angitt som IC50. IC50 verdier for flere forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse mot humane kolon adenokarcinomceller er angitt i tabell III.

Som nevnt ovenfor kan forbindelser med formel I brukes for å behandle cancer eller kreft og andre formerende sykdommer så som psoriasis, restenose og aterosklerose.

De foreliggende forbindelser'er spesielt brukbare for å behandle restenose etter ballongangioplasti av tiltettede arterier. Resteneose opptrer hos ca 40% av de pasienter som har vært behandlet med angioplasti av kalcifiserte arterier og er et større problem forbundet med denne form for behandling av pasienter som lider av slike åresykdommer. De foreliggende forbindelser viste god aktivitet når de ble undersøkt eller bedømt i standardprøver av den type som er beskrevet nedenfor.

Ballongangioplasti av rottekarotidarterier

Sprague-Dawley hannrotter (350-450 g) ble delt i to behandlingsgrupper, en gruppe med rotter (n = 10) ble behandlet med en aktiv forbindelse (100 mg pr. kg PO, BID), mens den andre gruppen bare mottok kontrollvæsken (2 ml pr. kg PO, BID (n = 10)). Alle dyrene ble forbehandlet to dager før det kirurgiske inngrepet og fortsatte å motta den daglige behandlingen med aktiv forbindelse etter det kirurgiske inngrepet inntil de ble avlivet.

Ballongskadene i rottekarotidarteriene ble utført ved hjelp av følgende protokoll. Rottene ble bedøvet med Telazol (0,1 ml pr. 100 g IM), og karotidarterien ble eksponert via et midtlinjesnitt på midten av nakken. Karotidarterien ble isolert der den deler seg i den indre og den ytre karotidarterien. Et 2F embolektomikateter ble innsatt i den ytre karotidarterien og ført ned gjennom den felles karotiden til man nådde brystbuen. Ballongen ble oppblåst og kateteret dradd tilbake til innførselspunktet og deretter ble luften sluppet ut. Denne fremgangsmåten ble gjentatt to ganger til. Embolektomikateteret ble så fjernet og den ytre karotidarterien ble gjensydd mens man tillot gjennomstrømming gjennom den indre karotidarterien. Kirurgiske snitt ble så lukket, og dyret fikk så tid til å komme seg fra bedøvelsen før det ble returnert til sitt hjemlige bur.

På forskjellige tidspunkter etter det kirurgiske inngrepet ble dyrene avlivet med C02 inhalering, og karotidarterien ble perfusjonsfiksert og bearbeidet for histologisk undersøkelse. Morfologisk bestemmelse av sårstørrelsen ble gjort ved å måle arealet av den skadede karotidarterien uttrykt som et forhold med hensyn til middelverdien i de individuelle dyrene. Opptil 16 snitt ble fremstilt fra hvert enkelt dyr slik at man fikk en ensartet representasjon av sårstørrelsen langs hele karotidarteriens lengde. Tverrsnittsarealene av blodkarene ble kvantifisert ved å bruke et billedanalyseprogram fra Princeton Gamma Tech (Princeton, New Jersey).

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan opparbeides og tilføres i en rekke forskjellige orale og parenterale doseringsfomer, heri inngår også transdermal og rektal tilførsel. Det er underforstått at de følgende doseringsformer kan innbefatte som den aktive komponenten, enten en forbindelse med formel I eller et tilsvarende farmasøytisk akseptabelt salt eller et solvat av en forbindelse med formel I.

En ytterligere utførelse av oppfinnelsen er et farmasøytisk preparat som inneholder en forbindelse med formel I sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller fortynningsmiddel. For fremstilling av farmasøytiske preparater inneholdende de foreliggende forbindelser, kan man anvende farmasøytisk akseptable bærestoffer som enten kan være faste eller flytende. Faste preparater innbefatter pulvere, tabletter, piller, kapsler, pulverkapsler, suppositorier og dispergerbare granulater. Et fast bærestoff kan være ett eller flere stoffer som også kan virke som fortynningsmiddel, smaksstoffer, bindemidler, konserverings-midler, tablettnedbrytende midler eller som et innkaplsende materiale.

I pulvere vil bærestoffet være et finfordelt fast stoff så som, talkum eller stivelse, som deretter blandes med den finfordelte aktive komponenten.

I tabletter vil den aktive komponenten være blandet med bærestoffet som har de nødvendige bindene egenskaper i egnede mengdeforhold og siden presset sammen i den form og størrelse som er ønskelig.

Preparater ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder fortrinnsvis fra ca 5 til 70% eller mer av den aktive forbindelsen. Egnede bærestoffer innbefatter magnesiumkarbonat, magnesiumstearat, talkum, sukker, laktose, pektin, dekstrin, stivelse, gelatin, tragakant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, en lavtsmeltende voks, kakaosmør og lignende. En foretrukken form for oral bruk er kapsler som innbefatter preparater av den aktive forbindelsen sammen med innkapslende materialer som bærestoff, hvorved man får en kapsel hvor man har den aktive komponenten med eller uten andre bærestoffer omgitt av et bærestoff med hvilket det således er i forbindelse. På lignende måte inngår drops og pulverkapsler. Tabletter, pulvere, kapsler, piller, pulverkapsler og drops kan brukes som faste doseringsformer som er egnet for oral bruk.

For fremstilling av suppositorier, smelter man først en lavtsmeltende voks så som er blanding av fettsyreglycerider og kakaosmør, hvoretter man homogent dispergerer den aktive komponenten i nevnte smelte. Den smeltede homogene blanding blir så helt over i egnede former, hensatt for avkjøling og vil derved stivne.

Flytende preparater innbefatter løsninger, suspensjoner og emulsjoner, for eksempel vann eller vann-propylenglykolløsninger. For parenteral injeksjon kan flytende preparater opparbeides som en løsning i vandig polyetylenglykol, isotonisk saltløsning, 5% vandig glukose og lignende.

Vandige løsninger som er egnet for oral bruk kan fremstilles ved at man løser den aktive komponenten i vann og tilsetter egnede smaksstoffer, fargestoffer, stabilisatorer og fortykningsmidler etter behov.

Vandige suspensjoner som er egnet for oral bruk kan fremstilles ved at man dispergerer den finfordelte aktive komponenten i vann sammen med viskøst materiale, for eksempel naturlige eller syntetiske gummier, harpikser, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose eller andre velkjente suspenderings-midler.

I faste preparater inngår også slike preparater som man vil omdanne kort før bruk til flytende preparater for oral anvendelse. Slike flytende former innbefatter løsninger, suspensjoner og emulsjoner. Slike preparater kan i tillegg til den aktive komponenten inneholde fargestoffer, smaksstoffer, stabilisatorer, buffere, kunstige eller naturlige søtningsstoffer, dispergeringsmidler, fortykningsmidler, løselighets-gjørende midler og lignende. Voks, polymerer, mikropartikler og lignende kan brukes for å fremstille doseringsformer med forlenget frigjøring. Man kan også anvende osmotiske pumper for å tilføre den aktive forbindelsen ensartet over en lengre periode.

De farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis i enhetsdoseringsform. I slike former blir preparatet oppdelt i enhetsdoser som inneholder passende mengder av den aktive komponenten. Enhetsdoseringsform-en kan være et pakket preparat som inneholder diskrete mengder av preparatet, for eksempel pakkede tabletter, kapsler og pulvere i ampuller eller lignende. Videre kan enhetsdoseringformen være kapsler, tabletter, pulverkapsler eller drops som sådan, eller et passende antall av disse kan forefinnes i en pakket form.

Den terapeutisk effektive dose av en forbindelse med formel I vil vanligvis ligge i området fra 1 mg til 100 mg pr. kg kroppsvekt pr. dag. Typiske voksne doser vil være fra 50 til 800 mg pr. dag. Mengden av aktiv komponent i et enhetsdosepreparat kan varieres eller justeres fra 0,1 mg til 500 mg, fortrinnsvis fra 0,5 mg til 100 mg, avhengig av den spesielle anvendelse man ønsker og styrken på den aktive komponenten. Preparatene kan hvis det er ønskelig, også inneholde andre forenlige terapeutiske midler. En pasient som har behov for en behandling med en forbindelse med formel i, vil kunne tilføres en dose fra 1 mg til 500 mg pr. dag, enten enkeltvis eller i form av multiple doser over en 24-timers periode.

Eksempel 125

Et farmasøytisk preparat i form av harde gelatinkapsler for oral bruk ble fremstilt ved å bruke følgende bestanddeler:

De ovennevnte bestanddeler ble blandet og fylt i harde gelatinkapsler i mengder på 460 mg. En typisk aktiv bestanddel er 6-(2-metyl-1-naftyl)-7-imino-8-isopropyl-7,8-dihydro-pyrido [2,3-d] pyrimidin-2-ylamin. Preparatet kan tilføres to til fire ganger pr. dag for behandling av postkirurgisk restenose.

Eksempel 126

Fremstillina av oral susoension

Sorbitolløsningen ble tilsatt 40 ml destillert vann, hvoretter man suspenderte pyridopyrimidinet i løsningen. Sakkarinen, natriumbenzoatet og smaksstoffet ble tilsatt og oppløst. Volumet ble så justert til 100 ml med destillert vann. Hver ml sirup inneholder 5 mg aktiv bestanddel.

Eksempel 127

Hver tablett inneholder 60 mg aktiv bestanddel.

De aktive bestandeler, stivelse og cellulose, ble ført gjennom en 45 mesh U.S. sikt og blandet godt. Løsningen av polivinylpyrrolidon ble blandet med det resulterende pulver og så ført gjennom en nr. 14 mesh U.S. sikt. Granulatene ble tørket ved 50-60°C og ført gjennom en nr. 14 mesh U.S. sikt. Natriumkarboksy-metylstivelsen, magnesiumstearatet og talkumen som på forhånd var ført gjennom en nr. 60 mesh U.S. sikt ble så tilsatt granulatene, som etter blanding ble presset i en tablettmaskin til tabletter som hver veide 150 mg.

En typisk aktiv bestanddel som kan brukes i ovennevnte preparat er forbindelsen fra eksempel 12.

Eksempel 128

Et parenteralt preparat som er egnet for tilførsel ved injeksjon, ble fremstilt ved å løse 100 mg 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-tiokso-pyrido [2,3-d] pyrimidin i 250 ml 0,9% vandig natriumkloridløsning, og justere pH på løsningen til ca 7,0. Dette preparatet er godt egnet for behandling av brystkreft.

Eksempel 129

Fremstilling av suppositorier

En blanding av 500 mg 2-metylsulfanyl-6-(2,6-diklorfenyl)-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on og 1500 mg teobromaolje ble homogent blandet ved 60°C. Blandingen ble så avkjølt til 24°C i forede former. Hvert suppositorium vil veie ca 2 g og kan brukes fra en til to ganger hver dag for behandling av bakterieinfeksjoner.

Eksempel 130

Topikal preparat

Eksempel 131

Preparat for langsom frigjøring

500 mg 6-(2,6-diklorfenyl)-2-[4-(2-dietylaminoetoksy)-fenylamino]-8-metoksy-8H-pyrido [2,3-d] pyrimidin-7-on hydroklorid ble plassert i en osmotisk pumpetablett og tilført oralt for behandling og for å hindre restenose.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formelen hvor X er NH, hvor R9 er CrCealkyl eller Ci-C6alkylen-C02H, O eller S; Rt er NR3R4, S(0)mR3, hvor m er 0, 1 eller 2, eller OR3; R2, R3 og R4 er uavhengig av hverandre hydrogen, (CH2)nPh, hvor Ph er fenyl eller med C02H, Ci-C6alkoksykarbonyl, NH2, HO-CrC6alkyl, Ci-C6alkoksy-karbonyl-Cr C6alkyl, karboksy-Ci-C6alkyl, OH, halogen, Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy eller di-Cr C6alkylamino-CrC6alkoksysubstituert fenyl og n er 0, 1, 2 eller 3; benzodioksolyl, eventuelt med Ci-C6alkoksysubstituert pyridyl, cykloalkyl, Ci-C6alkanoyl, Cr C6alkyl, hvor alkylgruppene kan være substituert med NR5R6, CrC6- alkyloksy, hydroksy, karboksy, og hvor R5 og R6 uavhengig av hverandre er hydrogen eller Ci-C6alkyl, (CH2)nPh, hvor Ph er fenyl eller med d-C6alkoksy-substituert fenyl, og n er 0, 1,2 eller 3; en pyridylgruppe, og hvor R5 og R6 sammen med nitrogen-atomet til hvilket de er knyttet, kan danne en piperazinyl eller morfolinylgruppe, eventuelt substituert med Ci-C6alkyl eller med eventuelt med CrC6-alkoksy-substituert fenyl; R3 og R4 kan sammen med det nitrogen til hvilket de er knyttet, danne en pyrrolidindionring; Ar er fenyl, med Ci-C6alkyl, halogen eller fenylsubstituert fenyl, naftyl, tienyl eller pyridyl og deres farmasøytisk akseptable salter.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Ar representerer en gruppe med formelen hvori R7 og Ra uavhengig er Ci-Cealkyl og halogen, og Ri, R2 og X er som definert ovenfor.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R2 er Ci-Cealkyl eller substituert Ci-Cealkyl.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved atRier NR3R4.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved atR3er hydrogen.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at FU er hydrogen.

7. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at X er NH.

8. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X er O, Ri er NR3R4 og R3 er hydrogen eller CrC6alkyl og R4 er Ci-C6alkyl eller substituert Ci-Cealkyl, R2 er CrCealkyl, og Ar representerer en gruppe med formel hvori R7 og Ra er Ci-C6alkyl eller halogen.

9. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at X er O.

10. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved atR4er CrC6alkyl substituert med NR5R6-

11. Forbindelse ifølge krav 10, karakterisert ved at R5 og R6 begge er d-Cealkyl.

12. Forbindelse ifølge krav 10, karakterisert ved at X er NH.

13. Forbindelse ifølge krav 11,karakterisert ved at X er O.

14. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at X er S.

15. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at X er O.

16. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved atRier OR3.

17. Forbindelse ifølge krav 16, karakterisert ved at X er NH.

18. Forbindelse ifølge krav 16, karakterisert ved at X er O.

19. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved atRier S(0)mR3.

20. Forbindlese ifølge krav 19, karakterisert ved atXerNH eller O.

21. Forbindelse ifølge krav 19, karakterisert ved at X er hvor R9 er Ci-C6alkyl.

22. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atRier NH-Ph, hvori Ph er fenyl eller med C02H, Ci-C6alkoksykarbonyl, NH2, HO-Ci-C6alkyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl-Ci-C6alkyl, karboksy-Ci-C6alkyl, OH, halogen, Ci-C6alkyl, Ci-C6-alkoksy eller di-Ci-C6alkylamino-Ci-C6alkoksysubstituert fenyl eller en pyridylgruppe, og R2 er Ci-C6alkyl, eventuelt substituert med NR5R6> Ci-C6alkoksy, hydroksy, karboksy, og hvor R5 og R6 uavhengig av hverandre er hydrogen eller Ci-C6alkyl, (CH2)nPh, hvor Ph er fenyl eller med Ci-C6alkoksysubstituert fenyl, og n er 0, 1, 2 eller 3; en pyridylgruppe, og hvor R5 og R6 sammen med det nitrogen-atom til hvilket de er knyttet, kan danne en piperazinyl eller morfolinylgruppe, eventuelt substituert med CVCealkyl eller med eventuelt med Ci-C6alkoksy-substituert fenyl.

23. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atRier NHR4, hvor R4 er fenyl eller substituert fenyl, R2 er Ci-C6alkyl eller substituert Ci-C6alkyl, og X er NH eller O.

24. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at R3 er hydrogen og R4 er cykloalkyl.

25. Forbindelse ifølge krav 7-9, 12-15, 17, 18 og 21-23, karakterisert ved at den er 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-[3-(4-metylpiperazin-1-yl)-propylamino]-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-dimetylamino-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-etylamino-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(2-hydroksyetylamino)-8-metyl-8H-pyrido-[2,3-d]pyrimid in-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-isopropylamino-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-butylamino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-benzylamino-6-(2,6-diklofrenyl)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrirmidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-(3-morfolin-4-yl-propylamino)-8H-pyrido-[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-[2-(3,4-dimetoksyfenyl)-etylamino]-8-metyl-8H-pyrido-[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-[(pyridin-2-ylmetyl)-amino]-8H-pyrido[2,3-dJ-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-[(pyridin-3-ylmetyl)-amino]-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-meWI-2-(2-pyridin-2-yl-etylamino)-8H-pyrido-[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-[3-[4-(2-metoksyfenyl)-piperazin-1-yl]propylamino]-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrim id in-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-[4-(4-metylpiperazin-1-yl)-butylamino]-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-heksansyre, tert-butylester; 6-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-heksansyre; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-[3-(4-metyl-piperazin-1-yl)-propylamino]-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-[5-(4-metylpiperazin-1-yl)-pentylamino]-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 4-[4-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]fenyl)smørsyre, etylester; 4-[4-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-fenyl)-smørsyre; 2-amino-6-(216-diklorfenyl)-8-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-6-fenyl-8-metyl-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-propyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-amino-8-butyl-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-isobutyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-(3-dimetylaminopropyl)-8H-pyrido-[2,3-d]pyrimidin-7-on; [2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-8-yl]eddiksyre metylester; [2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-8-yl]-eddiksyre, tert-butylester; [2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-8-yl]-eddiksyre; 2-amino-8-benzyl-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-amino-8-(3-brombenzyl)-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 4-[2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-7-okso-7H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-8-ylmetyljbenzosyre metylester; 2-amino-8-(216-diklorbenzyl)-6-(2,6-diklorfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-(4-metoksybenzyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-pyridin-4-ylmetyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7 on; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-(3-fenylpropyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; [6-(2,6-diklorfenyl)-7-imino-8-metyl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl]-(3-dietylaminopropyl)amin; [6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrirnidin-2-yl]-(3-dietylaminopropyl)-amin; N-te^.e-diklorfenyO-S-metyl^-okso^.S-dihydropyridop.S-dlpyrimidin^-yl]-acetamid; 2-amino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-tion; N-[[6-(2,6-d iklorfenyl)-7-okso-8-metyl-7,8-d ihyd ropyrido[2,3-d]pyrimid in-2-yl]suksinaminsyre; 1-[6-(2l6-diklorfenyl)-7-okso-8-metyl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl]pyrrolidin-2,5-dion; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-hydroksy-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-ylidenamin; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(2-etoksy-etoksy-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-ylidenamin; 6-(216-diklorfenyl)-2-hydroksy-8-meWI-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-[2-(dietylamino)etoksy]-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-ylidenamin; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-ylidenamin; 6-(2)6-diklorfenyl)-2-metansultlnyl-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimid 6-(2,6-diklorfenyl)-2-metansulfon 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on N-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-meWlsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-yliden)-acetamid; N-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-yliden)-acetamid; N-[6-(2,6-diklorfenyl)-2-(4-dietylaminobutylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-yliden)-acetamido; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-fenylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimi^ 2-(3-bromfenylamino)-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin 7-on; 2-(4-klorfenylamino)-6-(2,6-diklofrenyl)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyri on; 2-(benzo[1,3]dioksol-5-ylamino)-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-(pyridin-4-ylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-p-tolylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(4-metoksyfenylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-fenylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(2-metoksyfenylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(3-metoksyfenylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(4-metoksy-3-metylfenylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-(4-metoksyfenylamino)-8H-pyrido[2>3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-(4-hydroksyfenylamino)-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-d iklorfenyl)-2-(4-etoksy 7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(3,4-dimetoksvfenylamino)-8-eWI-8H-pyrido[2,3 pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-(3,4,5-trimetoksyfenylamino)-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-2-(pyridin-3-ylamino)-8H-pyrido[2,3-d]-pyrim 7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-[4-(2-dietylaminoetoksy)-fenylamino]-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimid in-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(3-hydroksymetylfenylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(3,5-dimetoksyfenylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; [4-[6-(2,6-d iklorfenyl)-8-mety l-7-okso-7,8-d i hyd ropyrido[2,3-d]pyprimidi n-2-ylamino]-fenyl)eddiksyre, metylester; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(6-metoksypyridin-3-ylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; [4-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-fenyl)-eddiksyre; 6-(2,6-diklorfenyl)-2-(3-hydroksyfenylamino)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]-pyrimidin-7-on; 4-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-benzosyre, etylester; 3-[6-(2,6-d iklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-d ihyd ropyrido[2,3-d]pyrimid in-2-ylaminoj-benzosyre, etylester; 3-[6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-benzosyre; 6-(2,6-diklorfenyl)-8-etyl-2-(pyridin-4-ylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; (6-(2-brom-6-klorfenyl)-8-etyl-7-imino-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-8-yl]-fenylamin; 6-(2-brom-6-klorfenyl)-8-etyl-2-fenylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-etyl-7-imino-6-fenyl-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl)-2-fenylamin; 8-etyl-6-fenyl-2-fenylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; (6-(3,5-dimetylfenyl)-8-etyl-7-imino-^ 2-fenylamin; 6-(3,5-dimetylfenyl)-8-etyl-2-fenylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 5- etyl-2-fenylamino-6-tiofen-3-yl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-etyl-7-imino-6-tiofen-2-yl-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl)-fenylamin; 8-etyl-2-fenylamino-6-tiofen-2-yl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; (8-etyl-7-imino-6-pyridin-4-yl-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl)-2-fenylamin; 8-etyl-2-fenylamino-6-pyridin-4-yl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; (8-etyl-7-imiono-6-naftalen-2-yl-7,8-dihydropyrido[2,3Hd]pyirmidin-2 fenylamin; 8-etyl-6-naftalen-2-yl-2-fenylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; (6-bifenyl-4-yl-8-etyl-7-imino-718-dihydro-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-2-yl)-fenylamin; 6- bifen<y>l-4-<y>l-8-eWI-2-fenylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; og 2-cykloheksylamino-6-(2,6-diklorfenyl)-8-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin on.

26. Farmasøytisk preparat en proteintyrosinkinaseinhiberende virkning, hvilken blanding omfatter en aktiv substans og i det minste én farmasøytisk akseptabel bærer, karakterisert ved at den som aktiv substans omfatter en forbindelse ifølge krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav i en effektiv mengde.