NO315706B1

NO315706B1 - Vannulöselig polymer oppnåelig ved radikal polymerisasjon, medisinske artikler med celleproliferasjonsbegunstigende egenskaper, oganvendelser derav

Info

Publication number: NO315706B1
Application number: NO19976153A
Authority: NO
Inventors: Frank Hill; Peter Ottersbach; Graciella Djavid; Marcel Jozefowicz; Veronique Migonney; Jean-Pierre Vairon
Original assignee: Le Groupement D Interet Public
Priority date: 1997-01-03
Filing date: 1997-12-30
Publication date: 2003-10-13
Also published as: DE59707555D1; EP0852237B1; DK0852237T3; DE19700078A1; CA2226131C; ATE219502T1; US6365692B1; JPH10195143A; EP0852237A3; NO976153L; US6417000B1; US20020068804A1; CA2226131A1; EP0852237A2; NO976153D0

Description

Oppfinnelsen angår anvendelse av vannuløselig polymer som inneholder karboksylat- og sulfonatgrupper, og er oppnådd ved radikal kopolymerisasjon. Videre angår oppfinnelsen en vannuløselig polymer, oppnåelig ved radikal polymerisasjon, samt medisinske artikler med en overflate som promoterer proliferasjon av celler eller med et belegg som promoterer proliferasjon av celler.

For en rekke medisinske anvendelser av materialer som polymerer, keramikk-ker og metaller, f.eks. som suturer, stenter, implantater eller proteser, må det være sikret gode forenligheter med immun- og komplimentsystemet samt blodet.

Denne egenskap, som ofte er betegnet som biokompatibilitet, omfatter unngåelsen av nedbrytningsprodukter av materialer med fysiologiske komponenter som enzymer og makrofager.

En forbedret biokompatibilitet av medisinsk anvendte erstatningsmaterialer

lar seg oppnå i prinsippet ved koloniseringen med menneskelige celler. Det som er beskrevet i EP 0 290 642 krever først den koherente binding på et mellomsjikt av såkalte biopolymerer ved karboksyl-, amino- og hydroksyl-gruppe-funksjonaliserte polymeroverflater. Den tilstrebede biokompatibilitet av materialer blir deretter oppnådd ved en nøyaktig, ekstrakorporal endotelcelle-kolonisering av mellomsjiktet.

WO 90/02145 beskriver med det samme mål en fremgangsmåte, hvorved det på fluorholdige polymersubstrater ved bestråling med en <60>Co-kilde eller en laser podes akrylsyre. Etter en rekke kjemiske overflateprosesser skjer sorpsjonen som det siktes mot av proteiner, som for innstilling av biokompatibilitet følger endotelcelle-koloniseringen.

Denne fremgangsmåten er usedvanlig tidsforbrukende og kostbar og krever

. en medisinsk applikasjon av større omhu, for å ikke skade de ekstrakorporale påførte endeotelcellesjikt. Det er videre ikke mulig å gjennomføre cellekolonisering og celleveksten (celleproliferasjonen) in vivo gjennom selve kroppen, da det før cellekoloniseringen startes en uønsket trombisk reaksjon.

Den senere kjemiske modifikasjon av overflater av polymere materialer med den kjente RGD-sekvens-metode (arginin-glycin-asparginsyre) er oftest ikke regelmessig og/eller enhetlig. Det blir ofte ikke behandlede flater tilbake, som ikke mer er tilgjengelig som utgangspunkter for en cellekolonisering av overflater (G. Muller, Angewandte Chemie, 104 (1992) 341 ff.).

Fra et annet teknisk område er ifølge US-PS 5 278 200 kjent polymerer som inneholder karboksylat- og sulfonatgrupper i et sammenlignbart forhold med naturlig heparin. Disse polymerer har antikoagulerende egenskaper overfor trombocytter i blod.

En gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse er derfor å forbedre celleproliferasjonen og overflater av polymerer.

Adhesjonen og veksten av celler forbedres på de oppfinneriske polymerer på fysiologisk forenlig måte.

De oppfinneriske polymerer egner seg særlig til fremstilling av implantater, hvorved en vekst av kroppsegnede eller udifferensierte celler er ønsket.

En gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse er derfor anvendelse av vannuløselig polymer som inneholder karboksylat- og sulfonatgrupper, og er oppnådd ved radikal kopolymerisasjon av

- én eller flere alifatisk umettede monomerer inneholdende karboksylatgrupper eller de tilsvarende funksjonaliserte derivater av monomerene som komponent I med - én eller flere alifatiske umettede monomerer inneholdende sulfonatgrupper eller de tilsvarende funksjonaliserte derivatene av monomerene som komponent II og - en komponent III, som inneholder en alifatisk umettet monomer eller flere alifatisk umettede monomerer,

hvor de tilsvarende funksjonaliserte derivatene som følger etter kopolymerisasjon er redusert til karboksylat- og sulfonatgrupper og hvor forholdet mellom karboksylatgruppene og sulfonatgruppene inneholdt i polymeren er mellom 3 og 10, til å fremstille et produkt som promoterer proliferasjon av celler.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse en vannuløselig polymer, oppnåelig ved radikal polymerisasjon, inneholdende karboksylat- og sulfonatgrupper, som er kjennetegnet ved at polymeren inneholder:

• en komponent I valgt fra enten akrylsyre eller metakrylsyre,

• en komponent II som er natriumstyrensulfonat, og

• en komponent III valgt fra metakrylsyremetylester, n-butylmetakrylat og styren;

og hvor:

- summen av blandingsforholdene mellom komponent I og komponent II er mellom 5 og 30 mol% av polymeren, og - forholdet mellom karboksylatgruppene og sulfonatgruppene inneholdt i polymeren er mellom 3 og 10.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse en anvendelse av

den vannuløselige polymeren inneholdende karboksylat- og sulfonatgrupper som angitt i krav 6-8, for fremstillingen av produkter med en overflate som promoterer proliferasjon av celler.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse en anvendelse av

den vannuløselige polymeren inneholdende karboksylat- og sulfonatgrupper som angitt i krav 6-8, for fremstillingen av produkter med et belegg laget fra polymeren som promoterer proliferasjon av celler.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse en anvendelse som angitt i krav 9 eller 10, hvor produktene er medisinske artikler.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse en anvendelse som angitt i krav 9 eller 10, hvor produktene er syntetiske blodkar.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse medisinske artikler med en overflate som promoterer proliferasjon av celler eller med et belegg som promoterer proliferasjon av celler, som er kjennetegnet ved at artiklene er laget fra vannuløselige polymerer inneholdende karboksylatgrupper og sulfonatgrupper som angitt i krav 6-8.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse at de medisinske artikler er laget fra syntetiske materialer, keramer eller metaller.

Videre er en gjenstand ved den foreliggende oppfinnelse medisinske artikler som er syntetiske blodkar.

Fortrinnsvis er slike oppfinneriske medisintekniske artikler foretrukket å være kunstige blodkar.

Fremstillingen av oppfinneriske polymerer skjer ved kopolymerisasjon av tre komponenter.

For de oppfinneriske polymerer som komponent I anvendes en alifatisk umettet monomer inneholdende en karboksylatgruppe eller de tilsvarende funksjonaliserte derivater av monomeren.

Videre kan for de oppfinneriske polymerer som komponent II anvendes en alifatisk umettet monomer inneholdende en sulfonatgruppe eller de tilsvarende funksjonaliserte derivater av monomeren.

De tilsatte alifatisk umettede monomerene for de oppfinneriske polymerer kan også inneholde dobbeltbindinger og trippelbindinger. Fortrinnsvis har monomerene en eller to dobbeltbindinger.'

Til innføring av karboksylatgrupper i de oppfinneriske polymerer egner seg eksempelvis som komponent I alle karboksylatgrupper som bærer polymer-iserbare forbindelser med formel 1) eller blandinger av de samme som f.eks.: 1): (CnH2n.q.x) (COOROx;

med Rk = -(CFh-CH^-OVH, -(CH2-CH(CH3)-0)d-H

eller Rk = -( CH2-CH2-CHrO)d-H, -(CH2)d-NH3.e (Rm)e,

hvor Rm = -CH3,-C2H5,

d = 0, 1,2, 3 eller 4,

e = 0, 1, 2, eller 3,

n = 2, 3, 4, 5 eller 6,

q = 0 eller 2

og x = 1 eller 2.

Estergruppene forsåpes etter polymerisasjonen og foreligger følgelig ionisk. De alifatisk umettede monomerer kan være både rettkjedede og forgrenede.

Også monomerkomponenter som er avledet fra benzen med totalformel

er egnet til fremstilling av polymerer ifølge oppfinnelsen, eksempelvis som komponent I, hvor

A <=> (Cn <H>2n-q.x-l) (C<OOR>k)x

med Rk = -(CH2-CH2-0)d-H, -(CHrCFKCH^-OVH

eller Rk= -(CH2-CH2-CH2-0)d-H, -(CH2)d-NH3.e (Rm)e,

hvor Rm =-CH3,-C2H5

a = 0, 1,2 eller 3,.

b = 0, 1,2 eller 3,

c = 0, 1,2 eller 3,

d = 0, 1,2, 3 eller 4,

e = 0, 1,2 eller 3,

n = 2, 3, 4, 5 eller 6,

q = 0 eller 2,

x = 0, 1 eller 2

og B = -COOH, -S03H,-NH2,-N<+>(CH3)3rO-P03H\-OS03H eller B ~ -0-PO"2-0-CH2-CH2-N<+>(CH3)3 . Innføringen av sulfonatgrupper i de oppfinneriske polymerene kan skje med følgende forbindelser med formel 2) eller blandinger av de samme som komponent II:

2): (CmH2m.s.y) (S03R,)y

med Rj = -(CH2-CH2-0)d-H, -(CH2-CH(CH3)-0)d-H

eller R, = -(CH2-CH2-CH2-0)d-H, -(CH2)d-NH3.e (Rm)e,

hvor Rm =-CH3,-C2H5,

d=0, 1,2,3 eller 4,

e = 0, 1,2 eller 3,

m = 0,2,3,4,5 eller 6,

s = 0 eller 2.

og y = 1 eller 2

Estergruppene forsåpes etter polymerisasjonen og foreligger følgelig ionisk. De alifatiske umettede monomerene kan være både rettkjedede og forgrenede.

Også monomerkomponenter som er avledet fra benzen med totalformel

kan anvendes til fremstilling av polymerer ifølge oppfinnelsen, eksempelvis som komponent II, hvor

K (Cm H2m-S-y-l) (S03R])y,

hvor d-0, 1, 2, 3 eller 4,

e = 0,1, 2 eller 3,

i = 0, 1, 2 eller 3,

k 0, 1,2 eller 3,

m 0, 2, 3, 4, 5 eller 6,

p 0, 1, 2 eller 3,

s 0 eller 2,

og y = 0, 1 eller 2

L -COOH, -S03H, - NH2, :N<+>(CH3)3, -0-P03H, -OS03H

eller L =-0-POYO-CH2-CH2-N<+>(CH3)3

Fortrinnsvis utgjør for de oppfinneriske polymerene summen av andeler av komponent I og komponent II 5-30 mol%, særlig foretrukket 15-20 mol%.

For de oppfinneriske polymerene er forholdet mellom karboksylatgrupper og sulfonatgrupper i polymeren 3-10, særlig foretrukket 3-5.

Kopolymerisasjonen av de ovennevnte monomerer som komponenter I og II gjennomføres ifølge oppfinnelsen med en eller flere ytterligere alifatisk umettede monomerer som komponent III.

Fortrinnsvis anvendes som komponent III en ikke-ionisk gruppebærende monomer. Til dette hører eksempelvis vinylforbindelser, allylforbindelser, akrylforbindelser, olefiner, diener, umettede halogen-hydrokarboner respektivt deres tilsvarende funksjonaliserte derivater.

De oppfinneriske polymerer kan eksempelvis fremstilles ved hjelp av emulsjonspolymerisasjon ifølge teknikkens stand (Hans-Georg Elias, Makromolekule, Huthig & Wepf Verlag, Heidelberg, 1981, S. 603 ff.)-Videre kan til fremstilling av oppfinneriske polymerer komponentene I, II og III også kopolymeriseres i løsning eller i substans etter kjente fremgangsmåter (Hans-Georg Elias, Makromolekule, Huthig & Wepf Verlag, Heidelberg, 1981, S. 602 ff.).

Til kopolymerisasjon av komponenter I, II og III i løsning kan eksempelvis følgende løsemidler anvendes: vann, aceton, metyletylketon, butanon, cycloheksanon, dietyleter, tetrahydrofuran, dioksan, metanol, etanol, propanol, butanol, cycloheksanol, dimetylacetamid, dimetylsulfoksid, dimetylformamid, heptan, cycloheksan, bezen, toluen, diklormetan, triklormetan, etylacetat, propylacetat, amylacetat og acetonitril.

Som polymerisasjonsinitiatorer lar det seg anvende blant annet azonitriler, alkylperoksider, acylperoksider, hydroperoksider, feroksoketoner, perester og peroksokarbonater, peroksodisulfat, persulfat samt alle vanlige fotoinitiator-er. Polymerisasjonsinitieringen kan skje termisk eller i elektromagnetisk stråling, som f.eks. UV-lys eller y-stråling.

Hvis det til fremstilling av de oppfinneriske polymerer ikke anvendes karboksylat- og/eller sulfonatgruppe-inneholdende monomerer, men deres funksjonaliserte derivater som f.eks. en karboksylsyreester istedenfor en karboksylsyre, så må de funksjonaliserte derivater etter polymerisasjonen overføres til karboksylat- eller sulfonatgrupper. Dette kan i tilfellet av karboksylsyreestere skje ved hjelp av basisk katalysert forsåpning. Derivatiseringen av polymere materialer kan foregå etter vanlig kjente fremgangsmåter (Hans Beyer, Lehrbuch der organischen Chemie, S. Hirzel Verlag, Stuttgart, 1988, S. 260 ff.).

Produkter med en celleproliferasjonsbegunstigende overflate lar seg fremstille direkte av de oppfinneriske polymerer. De oppfinneriske polymerer kan imidlertid også, eventuelt som løsning i egnet løsemiddel, påføres ved påføringsteknikker som sprøyting, lakkering, neddypping, knivbestrykning, sjiktlegning eller ved flersjikt-sprøytestøping, koekstrudering respektivt kalandering og laminering som tynne sjikt på standardpolymerer.

Videre er det mulig med en fiksering av de oppfinneriske polymerer ved primærsjikt eller mellomsjikt som bifunksjonelle forbindelser på eventuelt aktiverte standardpolymerer.

Slike standardpolymerer er eksempelvis PVC, polystyren, polyuretan, polyakrylater, polymetakrylater, polyestere, polyetere, polyeter blokkamider, polyamider, polykarbonater, polyolefmer, silikoner og polytetra fluoretylen.

I det etterfølgende beskrives målefremgangsmåten til bestemmelse av celleproliferas j onen.

Fremstilling av cellesuspensjon

Menneskelige fibroblaster av cellelinje ATCC CRL1696 (American Type Culture Collection, Rockville, maryland, USA) dyrkes i DMEM (Dulbecco's Modified Eagles Medium) ved tilsetning av antibiotika, L-glutamin og 10 %

av en føtal kalveserum ved 3 7°C under en atmosfære av 5 % CO2 og 95 %

luft i kulturflasker. Etter ruging fraskilles næringsmediumet og cellerasen behandles med 0,05 % trypsin/0,02 % EDTA i 5 min. Deretter vaskes cellene med DMEM og suspenderes i det samme næringsmedium.

Måling av celleprolif eras jon

I en 250 ml Erlenmeyérkolbe spiddes en 2 x 2 cm stor polymerprøve på en prepiernål, steriliseres med etylenoksid og blandes med 20 ml av det ovennevnte næringsmedium. Deretter vaksineres polymerprøven med 10<5>

celler av nylig fremstilte cellesuspensjon og ruges i 8 dager. Polymerprøven tas ut og spyles med steril PBS-bufferløsning.-Deretter ekstraheres adenosintirfosfatet fra cellene ved hjelp av varm Tris/EDTA-løsning og bestemmes kvantitativt med bioluminisens-reagens CLSII (Fa. Boehringer Mannheim GmbH, Mannheim, Tyskland).

Som referanseprøver brukes på samme måte tilberedte prøver, som oppnås

ved polymerisasjon av komponent III av de respektive oppfinneriske polymerer. I et kontrolleksperiment ble en polymerprøve straks etter vaksineringen spylt med cellesuspensjonen, og de fraspylte celler ble kvantitativt bestemt etter de ovennevnte metoder. Begunstigelsen av celleproliferasjon uttrykkes som prosentvis koeffisient av ATP-konsentrasjon av de celler som har vokst på de oppfinneriske polymerer dividert med den tilsvarende verdi for referanseprøven.

De utførte måleresultater i de etterfølgende eksempler viser at celleproliferasjonen på oppfinneriske polymerer øker mellom 60 % og 110%.

De følgende eksempler skal nærmere belyse oppfinnelsen.

Fremstilling av prøver av de oppfinneriske polymerer

Eksempel 1:

I en nitrogenatmosfære oppløses 232,2 g metakrylsyremetylester, 12,1 g metakrylsyre og 4,9 g natriumstyrensulfonat i 500 ml dimetylsulfoksid. Løsningen oppvarmes ved røring på 70°C. Deretter tilføres dråpevis 2,3 g azobisisobutyronil oppløst i 30 ml dimetylsulfoksid i løpet av 2 min. Polymerisasjonen utføres over et tidsrom på 16 timer ved 70°C. Deretter utfelles det dannede produktet med et firedobbelt overskudd av isvann, ekstraheres deretter 24 timer i Soxhlet med vann og tørkes ved 50°C i vakuum.

En analyse av sammensetningen ved <!>H-NMR gir:

Fra disse verdier fås et forhold mellom karboksylatgrupper og sulfonatgrupper på 3,4.

Eksempel 2:

I en nitrogenatmosfære oppløses 201,6 g metakrylsyremetylester, 25,9 g akrylsyre og 4,9 g natriumstyrensulfonat i 500 ml dimetylsulfoksid. Løsningen oppvarmes under røring ved 70°C. Deretter tilføres dråpevis 2 g azobisisobutyronitril oppløst i 30 ml dimetylsulfoksid i løpet av 2 min.

Polymerisasjonen utføres over et tidsrom på 16 timer ved 70°C. Deretter utfelles det dannede produktet med et firedobbelt overskudd av isvann,

ekstraheres deretter 24 timer i Soxhlet med vann og tørkes ved 50°C i vakuum.

En analyse av sammensetningen ved 'H-NMR gir:

Fra disse verdier fås et forhold mellom karboksylatgrupper og sulfonatgrupper på 3,6.

Eksempel 3:

I en nitrogenatmosfære oppløses 244,0 g styren, 2,6 g metakrylsyre og 4,9 g natriumstyrensulfonat i 500 ml dimetylsulfoksid. Løsningen oppvarmes ved røring ved 70°C. Deretter tilføres dråpevis 2,3 g azobisisobutyronitril oppløst i 30 ml dimetylsulfoksid i løpet av 2 min. Polymerisasjonen utføres i et tidsrom på 20 timer ved 70°C. Deretter utfelles det dannede produktet med en firedobbelt overskudd av isvann, ekstraheres deretter 24 timer i Soxhlet med vann og tørkes ved 50°C i vakuum.

En analyse av sammensetningen ved <!>H-NMR gir:

Fra disse verdier fås et forhold mellom karboksylatgrupper og sulfonatgrupper på 3,3.

Eksempel 4:

I en nitrogenatmosfære oppløses 225 g styren, 14,2 g akrylsyre og 9,9 g natriumstyrensulfonat i 500 ml dimetylsulfoksid. Løsningen oppvarmes ved røring ved 70°C. Deretter tilføres dråpevis 2,3 g azobisisobutyronitril oppløst i 30 ml dimetylsulfoksid i løpet av 2 min. Polymerisasjonen utføres over et tidsrom på 20 timer ved 70°C. Deretter utfelles det dannede produktet med et firedobbelt overskudd av isvann, ekstraheres deretter 24 timer i Soxhlet med vann og tørkes ved 50°C i vakuum.

En analyse av sammensetningen ved 'H-NMR gir:

Fra disse verdier fås et forhold mellom karboksylatgrupper og sulfonatgrupper på 4,2.

Eksempel 5:

I en nitrogenatmosfære oppløses 316,3 g n-butylmetakrylat, 12,5 g metakrylsyre og 4,9 g natriumstyrensulfonat i 500 ml dimetylsulfoksid. Løsningen oppvarmes ved røring ved 70°C. Deretter tilføres dråpevis 2,3 g azobisisobutyronitril oppløst i 30 ml dimetylsulfoksid i løpet av 2 min. Polymerisasjonen utføres over et tidsrom på 20 timer ved 70°C. Deretter utfelles det dannede produktet med et firedobbelt overskudd av isvann, ekstraheres deretter 24 timer i Soxhlet med vann og tørkes ved 50°C i vakuum.

En analyse av sammensetningen ved <J>H-NMR gir:

Fra disse verdier fås et forhold mellom karboksylatgrupper og sulfonatgrupper på 4,0.

Eksempel 6:

I en nitrogenatmosfære oppløses 317 g n-butylmetakrylat, 11,2 g akrylsyre og 2,5 g natriumstyrensulfonat i 500 ml dimetylsulfoksid. Løsningen oppvarmes ved røring ved 70°C. Deretter tilføres dråpevis 2,3 g azobisisobutyronitril oppløst i 30 ml dimetylsulfoksid i løpet av 2 min. Polymerisasjonen utføres over et tidsrom på 16 timer ved 70°C. Deretter utfelles det dannede produktet med et firedobbelt overskudd av isvann, ekstraheres deretter 24 timer i Soxhlet med vann og tørkes ved 50°C i vakuum.

En analyse av sammensetningen ved ^-NMR gir:

Fra disse verdier fås et forhold mellom karboksylatgrupper og sulfonatgrupper på 4,5.

Fremstilling av membraner av de oppfinneriske polymerer

Eksempel 7:

Det fremstilles en 5 % dimetylsulfoksidløsning av de oppfinneriske polymerer ifølge eksempler 1, 2 og 5. Løsningen helles i en petriskål, og fra prøven føres løsemidlet bort ved 80°C under redusert trykk. Deretter deles den således fremstilte membran i stykker på 2 cm x 2 cm og ekstraheres 24 timer med vann. Før de påfølgende biologiske undersøkelser vaskes membranstykkene i en Michaelis-bufferløsning (pH = 7,33) tre ganger ved 3 timer og oppbevares ved -4°C til nærmere undersøkelse.

Fremstilling av sjiktlag av oppfinneriske polymerer

Eksempel 8:

Det fremstilles en 5 % metyletylketonløsning av oppfinneriske polymerer ifølge eksempel 3.1 denne løsning neddyppes en 10 cm x 8 cm x 0,04 cm stor polyamidfolie i 10 s. Folien tas så bort og tørkes 10 s ved 50°C under forminsket trykk. Deretter oppdeles foliene med de sjiktlagte oppfinneriske polymerer i stykker på 2 cm x 2 cm og ekstraheres 24 timer med vann. Før de påfølgende biologiske undersøkelser vaskes prøvene i en Michaelis-bufferløsning (pH = 7,33) 3 ganger ved 3 timer og oppbevares ved -4°C til nærmere undersøkelse.

Eksempel 9:

Det fremstilles en 5 % acetonløsning av oppfinneriske polymerer, ifølge eksempel 4.1 denne løsning neddyppes i 15 s en 10 cm x 8 xm x 0,03 cm stor polyetylenfolie, hvis overflate først ble aktivert ved 3 min bestråling med 172 nm stråling av en Excimerstråler. Folien tas bort og tørkes 10 s ved 50°C under forminsket trykk. Deretter oppdeles den sjiktlagte folien i stykker på 2 cm x 2 cm og ekstraheres 24 timer med vann. Før de påfølgende biologiske undersøkelser vaskes prøvene i en Michaelis-bufferløsning (pH = 7,33) 3 ganger ved 3 timer og oppbevares ved -4°C til nærmere undersøkelse.

Eksempel 10:

Det fremstilles en 5 % acetonløsning av oppfinneriske polymerer ifølge eksempel 6.1 denne løsning neddyppes en 10 cm x 8 cm x 0,04 cm stor polyeterblokkamidfolie i 10 s. Folien tas bort og tørkes 10 timer ved 50°C under forminsket trykk. Deretter oppdeles den sjiktlagte folien i stykker på 2 cm x 2 cm og ekstraheres 24 timer med vann. Før de påfølgende biologiske undersøkelser vaskes prøvene i en Michaelis-bufferløsning (pH = 7,33) tre ganger ved 3 timer og oppbevares ved -4°C til nærmere undersøkelse.

Kondisjonering av prøvene av oppfinneriske polymerer

Eksempel 11:

Membranene ifølge eksempel 7 og de sjiktlagte folier med de oppfinneriske polymerer ifølge eksempler 8-10 steriliseres ved 15 min bestråling med ultrafiolett lys. Deretter holdes den således forbehandlede prøve tre ganger ved tre timer i en 0,15 molar natriumkloridløsning, og vaskes deretter i tre timer med destillert vann. I det påfølgende rengjøringstrinn holdes den tre ganger ved tre timer i en fosfatbufferløsning med følgende sammensetning:

Deretter bestråles prøvene på nytt i 15 min med ultrafiolett lys. De foreliggende prøvene lagres ca. 16 timer ved 37°C i en DMEM-løsning (Dulbecco's Modified Eagles Medium). Avslutningsvis blandes prøvene videre 16 timer i en DMEM-løsning blandet med antibiotika, L-glutamin og 10 vol% av en føtal kalveserum og holdes i en atmosfære av 5 % CO2 og 95 luft.

De ifølge eksempler 1, 2 og 5 fremstilte oppfinneriske polymerer ble bearbeidet til membraner (eksempel 7). På standardpolymerer (eksempler 8-10) ble det påført oppfinneriske polymerer ifølge eksempler 3, 4 og 6. Deretter ble dét gjennomført en kondisjonering av disse prøver ifølge eksempel 11, og celleproliferasjonen ifølge den beskrevne fremgangsmåten ble bestemt.

Den etterfølgende tabell viser den relative koloniseringen av oppfinneriske polymerer ved menneskelige fibroblaster.

Claims

1. Anvendelse av vannuløselig polymer som inneholder karboksylat- og sulfonatgrupper, og er oppnådd ved radikal kopolymerisasjon av - én eller flere alifatisk umettede monomerer inneholdende karboksylatgrupper eller de tilsvarende funksjonaliserte derivater av monomerene som komponent I med - én eller flere alifatiske umettede monomerer inneholdende sulfonatgrupper eller de tilsvarende funksjonaliserte derivatene av monomerene som komponent II og - en komponent III, som inneholder en alifatisk umettet monomer eller flere alifatisk umettede monomerer, hvor de tilsvarende funksjonaliserte derivatene som følger etter kopolymerisasjon er redusert til karboksylat- og sulfonatgrupper og hvor forholdet mellom karboksylatgruppene og sulfonatgruppene inneholdt i polymeren er mellom 3 og 10, til å fremstille et produkt som promoterer proliferasjon av celler.

2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvor polymeren inneholder: • en komponent I valgt fra enten akrylsyre eller metakrylsyre, • en komponent II som er natriumstyrensulfonat, og • en komponent III valgt fra metakrylsyremetylester, n-butylmetakrylat og styren.

3. Anvendelse som angitt i krav 1 eller 2, hvor summen av blandingsforholdene mellom komponent I og komponent II er mellom 5 og 30 mol% av polymeren.

4. Anvendelse som angitt i krav 3, hvor summen av blandingsforholdene mellom komponent I og komponent II er mellom 5 og 20 mol% av polymeren.

5. Anvendelse som angitt i krav 1-4, hvor forholdet mellom karboksylatgruppene og sulfonatgruppene inneholdt i polymeren er mellom 3 og 5.

6. Vannuløselig polymer, oppnåelig ved radikal polymerisasjon, inneholdende karboksylat- og sulfonatgrupper, karakterisert ved at polymeren inneholder: • en komponent I valgt -fra enten akrylsyre eller metakrylsyre, • en komponent II som er natriumstyrensulfonat, og en komponent III valgt fra metakrylsyremetylester, n-butylmetakrylat og styren; . og hvor: - summen av blandingsforholdene mellom komponent I og komponent II er mellom 5 og 30 mol% av polymeren, og - forholdet mellom karboksylatgruppene og sulfonatgruppene inneholdt i polymeren er mellom 3 og 10.

7. Polymer som angitt i krav 6, karakterisert ved at summen av blandingsforholdene mellom komponent I og komponent II er mellom 5 og 20 mol% av polymeren.

8. Polymer som angitt i krav 7, karakterisert ved at forholdet mellom karboksylatgruppene og sulfonatgruppene inneholdt i polymeren er mellom 3 og 5.

9. Anvendelse av den vannuløselige polymeren inneholdende karboksylat- og sulfonatgrupper som angitt i krav 6-8, for fremstillingen av produkter med en overflate som promoterer proliferasjon av celler.

10. Anvendelse av den vannuløselige polymeren inneholdende karboksylat- og sulfonatgrupper som angitt i krav 6-8, for fremstillingen av produkter med et belegg laget fra polymeren som promoterer proliferasjon av celler.

11. Anvendelse som angitt i krav 9 eller 10, hvor produktene er medisinske artikler.

12. Anvendelse som angitt i krav 9 eller 10, hvor produktene er syntetiske blodkar.

13. Medisinske artikler med en overflate som promoterer proliferasjon av celler eller med et belegg som promoterer proliferasjon av celler, karakterisert ved at artiklene er laget fra vannuløselige polymerer inneholdende karboksylatgrupper og sulfonatgrupper. som angitt i krav 6-8.

14. Medisinske artikler som angitt i krav 13, karakterisert ved at artiklene er laget fra syntetiske materialer, keramer eller metaller.

15. Medisinske artikler som angitt i krav 13, karakterisert ved at artiklene er syntetiske blodkar.