Feltspat

Feltspat kommer fra de tyske ordene «feld», som betyr felt, og «spat», for «stein som ikke inneholder malm». Visse steder i Norge forekommer «spatt» som dialektisk uttrykk for feltspat. Om et materiale inneholder feltspat kan det omtales som feltspatisk. Feltspatoide mineraler er bergartsdannende mineraler som ligner på feltspat kjemisk og strukturelt, men inneholder mindre SiO₂ enn feltspatene.

Feltspatgruppens mineraler hører til nettverkssilikatene (det vil si at de har et tredimensjonalt rammeverk av silikater) hvor hvert SiO₄-tetraeder deler fire oksygenatomer med de tilstøtende tetraederne. For å tillate kationer som Na⁺, K⁺ og Ca²⁺ å gå inn i krystallgitteret og bevare ladningsbalansen i gitteret foregår til en viss grad substitusjon av Al³⁺ for Si⁴⁺.

Sammensetningen av feltspatene kan representeres ved trekantdiagram med

KAlSi₃O₈ (kalifeltspat;^[3] mikroklin^[4] og ortoklas,^[5] Or),

NaAlSi₃O₈ (albitt,^[6] Ab) og

CaAl2Si₂O₈ (anortitt,^[7] An)

i hvert sitt hjørne. Blandinger mellom kalifeltspat og albitt kalles ofte alkalifeltspat, mens blandinger mellom albitt og anortitt kalles plagioklas. I den sistnevnte blandingen er det full blandbarhet ved alle temperaturer, mens i den førstnevnte er det kun full blandbarhet ved temperaturer høyere enn 700 °C. Ved lavere temperaturer minker blandbarheten betraktelig.

I moderne geologi og mineralogi har det blitt mer vanlig å kalle plagioklas for albitt-anortitt series.^[8]

Sanidin^[9] (monoklin), ortoklas og mikroklin (triklin) er polymorfe kalifeltspater.Sanidin er mest stabil ved høye temperaturer og mikroklin ved lave temperaturer. I alkalifeltspater er perthitter vanlige teksturer. Perthittene er avblandingslameller som dannes når temperaturen synker lavere enn 700 °C og det ikke lenger er full blandbarhet mellom kalifeltspat og albitt.

Plagioklasene klassifiseres etter innhold av mengde anortitt (mengder i parentes):

• Albitt (0–10 %)
• Oligoklas^[10] (10–30 %)
• Andesin^[11] (30–50 %)
• Labradoritt^[12] (50–70 %)
• Bytownitt^[13] (70–90 %)
• Anortitt (90–100 %)

Ett trekk som er typisk ved feltspatene er evnen til å danne tvillingkrystaller. Hos alkalifeltspat er Karlsbad-tvillinger vanlig, mens hos plagioklas er albitt-tvillinger, hvor annethvert individ har lik orientering, svært vanlig.

Alkalifeltspatene finnes først og fremst i den kontinentale jordskorpen. Kalifeltspat finnes særlig i bergarter som granitt, syenitt, gneis og arkose. Plagioklas dominerer i den oseaniske skorpen og er hovedmineral i basalt, gabbro og dioritt. Bergarter som inneholder mer enn 90 % plagioklas kalles anortositt. Helt grov, renkornig feltspat med opptil flere meter store krystaller kan forekomme i pegmatittganger.

Feltspat er en mineralgruppe med flere bruksområder innen industrien og det stilles ofte store krav til renhet i mineralkonsentratene.

I industriell sammenheng omtales alkalifeltspat og albitt som henholdsvis «kalifeltspat» og «natronfeltspat». Begge utgjør viktige deler av mineralblandinger som brukes til forskjellige typer glass, porselen, keramikk, glasur og emalje. Dessuten brukes feltspat, særlig plagioklas, som slipemiddel og fyllmasse (filler) i blant annet maling, sparkel og plast.

Kalifeltspat foretrekkes i produksjon av keramikk og porselen, mens natronfeltspat foretrekkes i glass.

Mikroklin og albitt som er særdeles ren og inneholder nærmest ingen jern, brukes til produksjon av kunstige tenner, og blir også kalt «tannspat» eller «dentalspat». På Evje og i Iveland produseres det årlig 100-200 tonn tannspat, som eksporteres særlig til Tyskland, men ofte også til Østerrike, Luxembourg, Japan m.m. (Status 2021)

Plagioklas fremstilt ved knusing og sikting av anortositt brukes som ildfast-materiale, til forskjellige typer aluminiumskjemikalier, keramikk og hvit pukk som benyttes i ulike typer lyst veidekke.

Feltspat brukes også ofte som halv-edelstein i smykker eller prydgjenstander.

Amasonitt er en grønn variant av mikroklin og finnes flere steder i Norge i pegmatitter.^[14] Den finnes blant annet i Landsverk 1 gruve^[15] på Evje, Tennvatn^[16] i Nordland, Tørdal^[17] i Telemark m.m.

Plagioklas med et metallisk hvit/blålig fargespill kalles «månestein»^[18] og finnes i flere norske pegmatitter. I Evje-Iveland området har det blitt funnet månestein i flere forekomster. I Larvik-området finnes det mange plasser hvor det blir funnet månestein, særlig kjent er den klassiske forekomst ved Ula^[19] i Tjølling, som er fredet. Også antipertitt^[20] og anortoklas^[21] kan vise månesteinseffekten.

Labradoritt er en bergart som inneholder både albitt og anorthitt, i en forhold mellom 30 %-70 % og 50 %-50 %. Den har ofte et vakkert fargespill med både blå, grønne, røde og gule farger og kalles også spektrolitt.^[22] Fargene kalles fram ved at det har dannet seg lameller under nedkjølingen av smeltemassene.

Aventurin eller solstein, er en plagioklas med et rødlig fargespill, på grunn av bitte små, meget tynne, plateformete inneslutninger av hematitt.

Larvikitt, som utvinnes i mange brudd i området Larvik-Sandefjord, er et viktig eksportprodukt. Feltspaten i larvikitten har et lys eller mørk blålig fargespill som skyldes lysbrytning i mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifeltspat. Den brukes særlig som fasadestein.

Feltspat kan også brukes til termolumeniscent datering og optisk datering i geovitenskap og arkeologi.

• Mineraler omtalt på Wikipedia
• Industrimineraler
• Feltspatdrift i Norge

• Lapidus, Dorothy Farris: Collins dictionary of geology. HarperCollins 1990 (Første gang utgitt som «The facts On File Dictionary of Geology and Geophysics», 1987) ISBN 0-00-434148-1
• Prestvik, Tore: Mineralogi. Vett & viten, 1992. ISBN 82-412-0127-3
• Feltspat hos Norges geologiske undersøkelse

• (en) Feldspar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Geologisk studiesamling om mineraler, bergarter, fossiler osv. ved Universitetet i Tromsø Arkivert 24. desember 2007 hos Wayback Machine.
• Geologisk museums mineralsamling
• NGU
• Om feltspatgruppen på mindat.org