Toppserien i fotball for kvinner

For den pågående sesongen, se: Toppserien 2024.

Toppserien i fotball for kvinner
Land	Norge
Region	UEFA
Forbund	NFF
Antall klubber	10
Nedrykk til	1. divisjon
Nasjonal cup	NM i fotball for kvinner
Turneringer	Mesterligaen
Flest titler	LSK Kvinner, Rosenborg (7)
Siste vinner	Vålerenga (2024)
Toppserien 2024

Toppserien i fotball for kvinner er den øverste divisjonen i norsk fotball for kvinner. Navnet «Toppserien» ble tatt i bruk offisielt foran 1996-sesongen. Siden den fikk offisiell status i 1987, het serien «1. divisjon fotball for kvinner» fram til 1995 og «Toppserien» fra 1996. I en liten periode het også Toppserien «Polygramserien» etter hovedsponsoren.

Serien besto av 10 lag fra 1987 til 2006, og 12 lag fra 2007 til 2019. Før 2020-sesongen ble det bestemt en ny seriestruktur som innebar å gå ned til 10 lag og innføre sluttspill.

UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.^[1]

#	Liga	Poeng
13	Den belarusiske eliteserien i fotball for kvinner	18 500
14	Den kasakhstanske eliteserien i fotball for kvinner	18 500
15	Toppserien	17 500
16	Besta deild kvenna	17 000
17	Den ukrainske eliteserien i fotball for kvinner	17 000

Det ble arrangert flere kretsserier for kvinnelag mellom 1977 og 1979. Ingen av serievinnerne møtte hverandre, og slik sett var alle seriene autonome. I 1980 ble inndelingen slik at de beste lagene spilte i to regionale serier, mens det var en divisjon under, inndelt kretsvis. Først i 1982 ble det spilt en uoffisiell finale mellom vinnerne av de to regionale ligaene, Asker og Troll. Asker vant 3-0. I 1983 var det finale mellom Setskog og Trondheims-Ørn. Trondheims-Ørn vant 2-1.

Fra 1984 ble de regionale seriene utvidet fra to til tre serier; på Vestlandet, Østlandet og Trøndelag. Vinnerne av de tre seriene møttes i en egen runde der de spilte en kamp mot hverandre. Dette gjentok seg i 1985, og i 1986 ble også Nord-Norge inkludert. Dette ble imidlertid siste gang det ble arrangert regionale serier, da det i 1987 ble innført landsomfattende kvinnefotball.

Fra 1987 til 1995 het den øverste divisjonen for kvinner 1. divisjon. Lagene som spilte i den første sesongen, ble valgt ut etter resultatet i fjorårets regionalbaserte serie og besto av ti lag. Utvelgelsen var sterkt østlandsdominert: De fem beste lagene fra Østlandet kom med, sammen med de to beste fra Vestlandet, de to beste fra Trøndelag og det beste fra Nord-Norge. Resultatet av det ble at den første serien besto av Sprint-Jeløy, Asker, Bøler, BUL og Setskog fra Østlandet, Klepp og Sandviken fra Vestlandet, Troll og Trondheims-Ørn fra Trøndelag og Grand Bodø fra Nordland. Akkurat som for herrer ga serien tre poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap.

Klepp vant den første sesongen, som ble spilt etter de noe spesielle reglene at alle kamper skulle ha en vinner, og uavgjortkamper gikk til straffesparkkonkurranse. Vinneren av straffesparkkonkurransen fikk et bonuspoeng og fikk dermed to poeng. Dette systemet fikk betydning for bronsemedaljen, som gikk til Asker på bekostning av Sandviken, som med moderne telling hadde kommet likt med Asker og hadde bedre målforskjell.

I de påfølgende sesongene fram til og med 1993 dominerte Asker og Sprint/Jeløy. De to lagene hadde allerede vunnet cupen gjentatte ganger, og de var blant favorittene. Asker vant serien fire ganger og Sprint/Jeløy to.

I 1994 tok Trondheims-Ørn over hegemoniet, og beholdt det i en lang periode som mangler sidestykke i norsk kvinnefotball. Ørn vant serien fire år på rad, og de dominerte også cupen. I 1996 skiftet ligaen navn til Toppserien,^{[Note 1]} samtidig som 2. divisjon ble til 1. divisjon etc. I 1998 het serien også «Polygramserien» etter hovedsponsoren.

Trondheims-Ørn og Asker vant to ganger hver i de fire neste sesongene. Askers første seier i Toppserien, i 1998, var spesielt imponerende; laget ga ikke fra seg et eneste poeng i hele sesongen.

Trondheims-Ørn (fra 2020 Rosenborg) vant sin foreløpig sjuende og siste tittel i 2003. Mellom 2004 og 2011 dominerte Røa med fem av åtte mulige titler, sterkest utfordret først av Kolbotn og deretter Stabæk, som hadde tatt over lisensen og spillerstallen til Asker. LSK Kvinner, etterfølgerne til Setskog/Høland og Team Strømmen, tok deretter over på 2010-tallet med sju titler, inkludert seks strake fra 2014 til 2019 og en tangering av Røas poengrekord i 2018.

Den nest øverste divisjonen ble redusert fra seks avdelinger til en avdeling med ti lag fra og med 2001. Mellom 2007 og 2019 spilte 12 lag i Toppserien for kvinner. De 12 lagene ble kvalifisert til spill i Toppserien i 2007 på bakgrunn av resultater i 2006 etter følgende modell:

• Nummer 1-8 i Toppserien
• Nummer 1 og 2 i 1. divisjon (Asker og Kattem)
• Kvalifisering mellom nummer 10 i Toppserien og nummer 3 i 1. divisjon (Liungen og Grand Bodø).
• Kvalifisering mellom nummer 9 i Toppserien og nummer 4 i 1. divisjon (Klepp og Manglerud Star).

I 2008 innførte NFF Jenteløftet, det vil si en satsing på kvinnefotball som blant annet gikk ut på at lagene ville få litt mer penger, og med færre begrensninger, og at Norges Fotballforbund betalte reisen mellom kampene. Jenteløftet ble senere erstattet av «Klubben som sjef» i 2012, der det ble lagt mer vekt på klubbenes innsats.^[2]

Serien ble igjen kuttet ned til ti lag fra 2020; de ni øverste lagene fikk sikker plass, lag nr. 10 spilte om siste plass mot vinneren fra 1. divisjon 2019. En ny sluttspillmodell med i alt mellom 26 og 28 kamper i en sesong er vedtatt men på grunn av koronaviruspandemien ble den umulig å gjennomføre verken i 2020 eller 2021.

Kvinner[Note 2]		Menn[Note 3]
Toppserielag	Periode	Periode	Eliteserielag
Asker	1987–2008	1951–1959	Asker
Vard	1989	1976	Vard
Haugar	1994–1996	1981[Note 4]	Haugar
Molde	1994	1957–1958, 1974–1978, 1980, 1982, 1984–1993, 1995–2006, 2008–	Molde
Stabæk	2009–	1995–2004, 2006–2012, 2014–	Stabæk
LSK Kvinner	2010–[Note 5]
		1952–1961, 1975–2019, 2021 -	Lillestrøm
Vålerenga	2012–	1948–1952, 1954–1957, 1959–1968, 1973–1975, 1977–1990, 1994–1996, 1998–2000, 2002– 2023	Vålerenga
Lyn	2018–	1948–1953, 1960–1969, 1971–1973, 1978, 1980–1981, 1991–1993, 1997, 2001–2009	Lyn
Rosenborg	2020–[Note 6]	1960–1962, 1967–1977, 1979–	Rosenborg

Enda det stort sett tilhører unntakene, har det skjedd at en klubb har vært i toppen for både kvinner og menn i fotball. Det første tilfelle av dette er Asker Fotball og Asker Fotball Kvinner. Deretter var det Vard, Haugar og Molde. Av disse er det bare Molde som har vært etablert i Tippeligaen over lengre tid.

I tillegg til disse lagene har også Viking og Fyllingen hatt et lag i den øverste avdelingen for begge kjønn, da i den tredelte (og firedelte) serien fra 1984 til 1986.

I 2009 satset Stabæk på Toppserien etter at de året før hadde skaffet seg plassen til Asker og flesteparten av spillerne deres. (Stabæk rykket dermed ikke opp til den øverste divisjonen.) Ettersom Moldes herrelag rykket ned og damelaget opp samtidig, var Stabæk den første klubben som hadde to lag i den øverste divisjonen samtidig. I 2010 skiftet Team Strømmen til LSK Kvinner og ble et samarbeidslag med Lillestrøm Sportsklubb. Per april 2012 er imidlertid de to ikke samme klubb, samarbeidsavtale går ut etter sesongen 2024, Årsmøte i Lillestrøm Sportsklubb vedtok i 2022 å ikke inlemme LSK Kvinner inn i klubben, de vil satse på egent kvinnelag i 2. divisjon på 2024. I 2012 spiller også Vålerenga Fotball Damer i den øverste divisjonen for kvinner.

I 1. divisjon for kvinner har også Kongsvinger og Sarpsborg 08 vært represent. Det er i senere tid vært snakk om rekorder i forhold til hvem som er først for begge kjønn. Rekordlisten ser slik ut:

Lag	Rekord
Asker	Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn (1987)
Molde	Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn der herrelaget er etablert i Tippeligaen (1994)
Stabæk	Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig, og der laget er etablert (2009)
Stabæk	Første lag som har vunnet serien for begge kjønn (2010)
Stabæk	Første lag som har vunnet cupen for begge kjønn (2011)
Vålerenga	Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig der begge lag har rykket opp til den øverste divisjonen gjennom sportslig innsats (2012)

År	Gull	Sølv	Bronse	Toppscorer	Mål
1984	Sprint/Jeløy	Trondheims-Ørn	Nymark IL	(Ikke felles serie)	-
1985	Nymark IL	Asker	Trondheims-Ørn	(Ikke felles serie)	-
1986	Sprint/Jeløy	Troll	Klepp og Grand Bodø	(Ikke felles serie)	-
1987	Klepp	Sprint/Jeløy	Asker	Lisbeth Bakken, Sprint-Jeløy	14
1988	Asker	Klepp	Trondheims-Ørn	Linda Medalen, Asker	22
1989	Asker	Sprint/Jeløy	Klepp	Gunn Nyborg, Asker	19
1990	Sprint/Jeløy	Asker	Klepp	Petra Bartelmann, Asker	23
1991	Asker	Sprint/Jeløy	Sandviken	Linda Medalen, Asker	29
1992	Asker	Setskog/Høland	Sprint/Jeløy	Petra Bartelmann, Asker	22
1993	Sprint/Jeløy	Trondheims-Ørn	Asker	Randi Leinan, Trondheims-Ørn	26
1994	Trondheims-Ørn	Asker	Sprint/Jeløy	Kristin Sandberg, Asker	24
1995	Trondheims-Ørn	Setskog/Høland	Sandviken	Randi Leinan, Trondheims-Ørn	31
1996	Trondheims-Ørn	Sandviken	Asker	Randi Leinan, Trondheims-Ørn	27
1997	Trondheims-Ørn	Asker	Klepp	Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn	24
1998	Asker	Trondheims-Ørn	Athene Moss	Marianne Pettersen, Asker	36
1999	Asker	Trondheims-Ørn	Klepp	Kjersti Thun, Asker	23
2000	Trondheims-Ørn	Asker	Kolbotn	Kjersti Thun, Asker Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn	24
2001	Trondheims-Ørn	Kolbotn	Arna-Bjørnar	Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn	31
2002	Kolbotn	Asker	Trondheims-Ørn	Marianne Pettersen, Asker	22
2003	Trondheims-Ørn	Kolbotn	Asker	Marianne Pettersen, Asker Solveig Gulbrandsen, Kolbotn Bente Musland, Arna-Bjørnar	15
2004	Røa	Trondheims-Ørn	Fløya	Kristy Moore, Fløya	20
2005	Kolbotn	Team Strømmen	Fløya	Tone Heimlund, Fløya	18
2006	Kolbotn	Trondheims-Ørn	Røa	Elise Thorsnes, Arna-Bjørnar Tonje Hansen, Kolbotn	19
2007	Røa	Kolbotn	Asker	Melissa Wiik, Asker	22
2008	Røa	Team Strømmen	Asker	Kristy Moore, Fløya	22
2009	Røa	Stabæk	Kolbotn	Lene Mykjåland, Røa	20
2010	Stabæk	Røa	Kolbotn	Lise Klaveness, Stabæk	21
2011	Røa	Stabæk	Kolbotn	Elise Thorsnes, Røa	27
2012	LSK Kvinner	Stabæk	Arna-Bjørnar	Isabell Herlovsen, LSK Kvinner	25
2013	Stabæk	LSK Kvinner	Arna-Bjørnar	Elise Thorsnes, Stabæk	19
2014	LSK Kvinner	Stabæk	Arna-Bjørnar	Debinha, Avaldsnes	20
2015	LSK Kvinner	Avaldsnes	Røa	Isabell Herlovsen, LSK Kvinner	19
2016	LSK Kvinner	Avaldsnes	Stabæk	Isabell Herlovsen, LSK Kvinner	30
2017	LSK Kvinner	Avaldsnes	Stabæk	Guro Reiten, LSK Kvinner	18
2018	LSK Kvinner	Klepp	Arna-Bjørnar	Guro Reiten, LSK Kvinner	21
2019	LSK Kvinner	Vålerenga	Klepp	Kennya Cordner, Sandviken	17
2020	Vålerenga	Rosenborg	Avaldsnes	Njoya Nkout, Vålerenga	10
2021	Sandviken	Rosenborg	LSK Kvinner	Emilie Haavi, LSK Kvinner	13
2022	Brann	Vålerenga	Rosenborg	Elise Thorsnes, Vålerenga	19
2023	Vålerenga	Rosenborg	LSK Kvinner	Anna Aahjem, Lyn Olaug Tvedten, Vålerenga	13
2024	Vålerenga	Brann	Rosenborg	Anna Aahjem, Brann	18

Inkludert sesongene 1984-2024.

Antall	Lag
7	Rosenborg, LSK Kvinner
6	Asker
5	Røa
4	Sprint/Jeløy
3	Kolbotn, Vålerenga
3	Stabæk, Brann
1	Nymark, Klepp

Inkludert sesongene 1984–2024 (det regnes delt bronse for 1986).

Antall	Lag
21	Rosenborg[Note 7]
18	Asker
13	LSK Kvinner[Note 8]
10	Athene Moss[Note 9], Kolbotn
9	Klepp
8	Røa, Stabæk
6	Brann[Note 10]
5	Arna-Bjørnar, Vålerenga
4	Avaldsnes, Sandviken
2	Nymark, Fløya
1	Troll, Grand-Bodø

Denne tabellen viser først klubber som har skiftet navn, det vil si der kvinnelaget enten bare har skiftet navn eller gått ut av den tidligere klubben og dannet en ny. Dette inkluderer lag der kvinnelaget forsvinner, men klubben fortsetter med annet. I den andre delen viser tabellen lag som har tatt over plassen til andre lag gjennom avtale. Det tar ikke hensyn til lag som rykker opp som resultat av at lag trekker seg, men avtaler der en klubb tar over en annen klubbs plass og som oftest spillere. Den siste delen tar med lag som aldri har vært i den øverste divisjonen, men som likevel har vært med i kvinnefotball i en lang stund.

Nåværende navn	Tidligere navn	Opprinnelig navn
Amazon Grimstad (1999-)	Jerv (198?-1999)	Amazon (1970-??)
Arna-Bjørnar (2001-)	Bjørnar Idrettslag(??-2001) Arna Turn og Idrettslag (-2001)	Ådnamarka Arna Turn og Idrettslag
Rapid Athene	Athene Moss (1997-2001)[Note 11]	Sprint/Jeløy (-1997)
AaFK Fortuna (2020-)	Fortuna Ålesund (1991-2019)	Guard
(nedlagt)[Note 12]	Nittedal	Gjelleråsen
(nedlagt)[Note 13]	Fotballklubben Larvik (1997-2010)	Halsen Nanset
Grei Kvinner Elite	Linderud-Grei	Linderud IL SF Grei
LSK Kvinner (2010-)	Team Strømmen (2002-2009) Setskog-Høland (1989-2001)	Setskog (-1989) Høland (-1989)
Rosenborg BK Kvinner (2020-)	Trondheims-Ørn (1972-2019)
Urædd/Pors (2019-)	Urædd (2008-2018) og Pors Grenland (2011-) gikk sammen	Bamble (2003?-2007) og Stathelle
Lag som har tatt over plassen, men ikke klubben.
Ny klubb	Mellomstadium	Tidligere klubb
Fortuna Ålesund	SIF/Fortuna	Spjelkavik
Stabæk		Asker
Lag som ikke har spilt i Toppserien
Nåværende navn	Tidligere navn	Opprinnelig navn
Raufoss (2010-)	Gjøvik Fotballklubb (2005-2009) Gjøvik/Reinsvoll (2002-2004) Gjøvik Fotballklubb (1996-2002)	Raufoss/Vind

Lag i kursiv har ikke spilt i den øverste divisjonen, men tas med for å se på tendensen. Lag i fet skrift er navnet laget brukte i den øverste divisjonen

Fortuna Ålesund og Stabæk tok imidlertid ikke over respektive Spjelkavik eller Asker, og dermed regnes de som separate enheter blant annet i maratontabellen.

Troll ble til Rindals-Troll, og gikk senere inn i Rindal FK og Rindal IL, som ikke har kvinnefotballavdeling. Kattem het en stund Kattem/Leinstrand.

Geografisk har Toppserien blitt godt representert av 13 av 15 Norges fylker, de eneste fylkene som mangler er Østfold og Finnmark. Av fotballkretsene fra 2023 er bare Finnmark ikke representert. En geografisk inndeling av lagene etter fylke ser slik ut (inkludert 2023-sesongen, fotballkretser i parentes der disse skiller seg nevneverdig fra fylkene):

Fylke	Antall lag	Lagene
Akershus	7	Asker (Oslo), Gjelleråsen, Jardar (Oslo), Kolbotn (Oslo), LSK Kvinner, Skedsmo, Stabæk (Oslo)
Oslo	6	BUL[Note 14], Bøler, Linderud-Grei, Røa, Vålerenga, Lyn
Trøndelag	5	Byåsen, Heimdal, Kattem, Rosenborg, Verdal
Møre og Romsdal	4	Fortuna (Sunnmøre), Molde (Nordmøre og Romsdal), Spjelkavik (Sunnmøre)[Note 15], Troll (Trøndelag)[Note 16]
Rogaland	4	Avaldsnes, Haugar, Klepp, Vard Haugesund
Vestland	4	Arna-Bjørnar (Hordaland), Kaupanger (Sogn og Fjordane), Sandviken (Hordaland), Åsane (Hordaland)
Agder	2	Amazon Grimstad, Donn
Buskerud	2	Liungen, Sprint/Jeløy (Athene Moss)
Troms	2	Fløya (Troms), Medkila (Hålogaland)
Innlandet	1	Fart (Indre Østland krets)
Nordland	1	Grand Bodø
Telemark	1	Urædd
Vestfold	1	Larvik

• Flest ligatitler har Trondheims-Ørn og LSK Kvinner med 7. Nummer 3 er Asker med 6.
• Flest poeng i en sesong (10 lag, 1987-2006) har Asker med 54 poeng (maksimalt) i 1998. Trondheims-Ørn er på andre med 52 (i 2001).
• Flest poeng i en sesong (12 lag, fra 2007) er 61, oppnådd av Røa (2008) og LSK Kvinner (2018)
• Flest toppseriekamper på rad uten poengtap har LSK Kvinner med 28 fra 14. serierunde i 2017 til 19. serierunde i 2018.^[3][4]
• Flest serierunder på rad uten tap har Stabæk med 43, fra 13. juni 2009 og til og med 5. juni 2011.
• Største poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien (10 lag) var det mellom Asker (1) og Trondheims-Ørn (2) i 1998-sesongen, da det skilte lagene 14 poeng.
• Største poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien (12 lag) var det mellom Røa (1) og Team Strømmen (2) i 2008-sesongen, da det skilte lagene 15 poeng.
• Minste poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien var det mellom Vålerenga (1) og Rosenborg (2) i 2020-sesongen, da de ble skilt på målforskjell (med sju måls forskjell i favør Vålerenga)
• Flest toppseriekamper på rad uten poeng har Fart med 27, 18. til 22. serierunde i 2008 og deretter hele 2012-sesongen.
• Flest toppseriekamper på rad fra sesongstart uten poeng har Fart fra 2012-sesongen med 22.
• Færrest poeng i en sesong har Fart fra 2012-sesongen med 0 poeng.
• Seriemester med færrest poeng er Vålerenga fra 2020-sesongen med 38 poeng, foran Rosenborg på målforskjell.
• Seriemester med færrest scorede mål er Røa fra 2004-sesongen og Vålerenga fra 2020-sesongen, begge med 39 mål.
• Beste debutant i den øverste divisjonen er Fotballklubben Donn og Avaldsnes Idrettslag, om man bare regner med lag som har rykket opp. Donn endte på 4.-plass i sin debutsesong i 1993, og Avaldsnes tok samme plassering i 2013.
• Nedrykkslag med flest poeng er, om vi ser bort fra Askers tvangsnedflytting, BUL, som rykket ned med 18 poeng i 1991 (på målforskjell, de hadde -5 i forhold til Trondheims-Ørn).
• Minste avstand mellom sikker plass og nedrykksplass var det mellom Klepp og Liungen i 2003. Klepp hadde to mål bedre målforskjell, men færre antall scorede mål og tap i begge innbyrdes oppgjør.
• Lengst uavbrutt i Toppserien har Rosenborg, LSK Kvinner og Klepp vært. Alle har vært i øverste divisjon siden oppstarten i 1987.
• Største seier i Toppserien er Trondheims-Ørns seier 13-0 over Grand Bodø den 10. oktober 1999 og Røas seier over Linderud-Grei den 16. april 2011, også den 13-0. Rett bak er Fløyas seier over Liungen den 14. mai 2005 og Røas seier over Fart den 26. april 2008. Begge endte 12-0.
• Flest mål i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2001-sesongen med 90 mål.
• Flest mål i en sesong (12 lag) har Røa fra 2008-sesongen med 90 mål.
• Færrest baklengsmål i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2003-sesongen med -7.
• Færrest baklengsmål i en sesong (12 lag) har Stabæk fra 2010-sesongen med -8.
• Færrest baklengsmål på hjemmebane i en sesong har Stabæk fra 2010-sesongen med null baklengs.
• Flest kamper på rad uten baklengsmål, 7 kamper, Stabæk (13. - 19. runde 2013). Totalt 637 minutter. (6 kamper, har i kronologisk rekkefølge: Trondheims-Ørn (fra og med 6. til og med 11. serierunde 2001), Kolbotn (16. runde i 2001 til og med 3. runde i 2002), Røa (1. til og med 6. serierunde 2008) og Stabæk (2. til og med 7. serierunde 2011). Av disse har Stabæk flest minutter; 648 minutter uten baklengsmål. Trondheims-Ørn har 639, Røa har 605 og Kolbotn 593 minutter.)
• Flest hjemmekamper på rad uten baklengsmål, har Stabæk med femten kamper. Fra og med første serierunde 2010 til og med syvende serierunde 2011.
• Best målforskjell i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2001-sesongen med +77.
• Best målforskjell i en sesong (12 lag) har Røa fra 2008-sesongen med +80.
• Dårligst målforskjell i en sesong har Fart fra 2012 med -99 (9-108)
• Færrest mål i en sesong har Kaupanger i 1999-sesongen med 5.
• Flest baklengsmål i en sesong har Fart fra 2012-sesongen med 108.
• Flest nedrykk har Grand Bodø med 7.
• Færrest mål i en serierunde er 6 mål, den 15. runden 2014. Fire av seks kamper endte med 1–0-seier.

Tabellen tar med alle kampene fra 1987 til og med 2020. Administrative poengtrekk er ikke tatt med.

Lag	K	V	U	T	+	−	P3	PPK3	Ses	Nå
Rosenborg	664	359	113	192	1621	938	1190	1,79	34	TS
Lillestrøm	664	362	90	212	1543	1165	1176	1,77	34	TS
Kolbotn	520	284	85	151	1213	713	937	1,80	26	TS
Klepp	664	269	121	274	1165	1183	929	1,40	34	TS
Asker	386	270	45	71	1236	448	855	2,22	21	3
Røa	412	223	74	115	905	544	743	1,80	19	1
Arna-Bjørnar	466	218	86	162	973	731	740	1,59	23	TS
Sandviken	526	179	90	257	811	1087	627	1,19	27	TS
Athene Moss	270	143	46	81	664	404	475	1,76	15	3
Stabæk	242	142	49	51	570	219	475	1,96	11	TS
Avaldsnes	172	95	30	47	351	201	315	1,83	8	TS
Vålerenga	194	80	40	74	297	325	280	1,44	9	TS
Fløya	232	69	32	131	345	548	239	1,03	12	1
Amazon Grimstad	216	61	34	121	263	425	217	1,00	10	1
Grand Bodø	214	33	29	152	235	655	128	0,60	11	2
Bøler	144	36	34	74	196	361	142	0,99	8	-
Kattem	150	32	20	98	180	413	116	0,77	7	-
Donn	76	30	10	36	114	163	100	1,32	4	-
Medkila	150	24	21	105	135	416	93	0,62	7	1
BUL, Oslo	72	17	9	46	91	182	60	0,83	4	-
Jardar	90	15	12	63	128	253	57	0,63	5	-
Haugar	54	14	8	32	70	124	50	0,93	3	2
Skedsmo	54	14	7	33	81	176	49	0,91	3	3
Larvik	76	10	12	54	83	260	42	0,55	4	-
Liungen	72	10	7	55	86	280	37	0,51	4	-
Lyn	62	13	14	35	74	123	53	0,85	3	TS
Byåsen	72	7	7	58	59	260	28	0,39	4	2
Heimdal	18	4	2	12	27	76	14	0,78	1	-
Linderud-Grei	44	3	5	36	32	158	14	0,32	2	1
Troll	18	2	5	11	17	33	11	0,61	1	-
Fart	66	2	5	59	36	253	11	0,17	3	1
Vard	18	3	0	15	11	82	9	0,50	1	-
Gjelleråsen	18	0	6	12	22	61	6	0,33	1	-
Urædd	22	1	3	18	12	72	6	0,27	1	2
Spjelkavik	18	1	2	15	23	65	5	0,28	1	-
Molde	18	1	1	16	11	62	4	0,22	1	2
Verdal	18	1	0	17	25	88	3	0,17	1	3
Fortuna Ålesund	22	0	3	19	18	87	3	0,14	1	1
Kaupanger	18	0	1	17	5	94	1	0,06	1	1

• Sammenslåinger og navneendringer:
  • Sprint/Jeløy ble til Athene Moss i 1997
  • Setskog/Høland ble til Team Strømmen i 2000 og LSK Kvinner (Lillestrøm) i 2010
  • Bjørnar var med på å danne Arna-Bjørnar i 2001
  • Stabæk tok over toppserielisensen til Asker i 2009, men ikke resten av breddefotballen, og de to er derfor regnet forskjellig.
  • Trondheims-Ørn skiftet navn til Rosenborg BK Kvinner i 2020.

Gjennomsnittlig tilskuertall i Toppserien fra 2012-2024

År	Publikumsnitt	Høyeste snitt (enkeltrunde)	Totalt antall
2012	194[5]	317 (Runde 6)	25 652
2013	198[6]	257 (Runde 2)	26 173
2014	223[7]	537 (Runde 22)	29 452
2015	225[8]	386 (Runde 6)	29 726
2016	190[9]	276 (Runde 1)	25 081
2017	238[10]	783 (Runde 17)	31 498
2018	254[11]	408 (Runde 9)	33 641
2019	274[12]	610 (Runde 9)	36 274
2020[Note 17]	135[13]	184 (Runde 16)	12 222
2021[Note 18]	238[14]	780 (Runde 13)	21 450
2022 Grunnspill[Note 19]	583[15]	2593 (Runde 14)	52 471
2022 Sluttspill topp 4	547[16]	771 (Runde 1 og 6)	6 571
2022 Sluttspill[Note 20]	221[17]	391 (Runde 7)	6 205
2023[Note 21]	481[18]	1562 (Runde 12)	65 039
2024	555[19]	1370 (Runde 6)	74 942
2025

• Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall