Nordland

Nordland fylke Nordlánda fylkka Nordlaanten fylhke Nordlándda fylka
Basisdata
Administrasjonssenter		Bodø
Statsforvalterens hovedsete		Bodø
Statsforvalterembete		Nordland
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		38 154,86 km²[2] 35 759,14 km²[3] 2 395,72 km²[3]
Befolkning		243 081[a]
Nettside		Nettside
Politikk
Fylkesordfører		Eivind Holst (H) (2023)
Fylkesrådsleder		Svein Eggesvik (Sp) (2023)
Regjeringspartier		H, Fremskrittspartiet, Sp, og V
Statsforvalter		Tom Cato Karlsen[1]
Nordland 66°50′00″N 14°40′00″Ø
Nordland på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Nordland, på lulesamisk Nordlánnda^[4][a] er et norsk fylke i Nord-Norge med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. I 1920-årene ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp i 1950-årene, uten at noen deling ble gjennomført.

Statsforvalteren i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.

Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.

Nordland strekker seg omkring 500 km fra Trøndelag til Troms og Finnmark. Strekningen langs veien fra Bindal lengst syd i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km, mens det er 513 km i luftlinje fra Storfjellet på grensen mellom Bindal og Namsskogan til Andenes. Dette tilsvarer avstanden mellom Flekkefjord og Molde.

Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra syd til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, Saltfjorden–Skjerstadfjorden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms og Finnmark fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Kjente tidevannsstrømmer i fylket er Saltstraumen syd for Bodø, og Moskstraumen ytterst i Lofoten.

Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler.

Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest største innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen.

Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer.

Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1 915 m). Stetinden i Narvik kommune har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen.

Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. Nord-Europas dypeste grotte, Råggejávrrerájgge ligger i Hamarøy kommune, ved Musken i Hellemofjorden (Oarjjevuodna) innerst i Tysfjorden. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotten i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotten i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder, og Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og derfra er det eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er blant verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer.

Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0 ℃ vinterstid, 25 ℃ over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5,6 ℃ som årsmiddeltemperatur i syd til 4,0 ℃ i nord.

Våren er noe varmere i den sydlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattssolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25 ℃. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8 ℃. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sydvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste.

På innlandet er det betydelig kaldere, flere steder er døgnmiddeltemperaturen i januar mellom −9 og −12 ℃. Årsmiddeltemperaturen ligger der mellom 1 ℃ og 2,7 ℃. Mange av de stedene på innlandet har også døgnmiddeltemperaturer i juli på mellom 11 ℃ og 13,8 ℃, som betyr at det er vesentlig forskjell på somre og vintre. De indre delene av Nordland har som regel en variasjon av innlands og subarktisk klima.

Over skoggrensa går det over til alpint tundra klima, og visse steder i høyfjellet finnes det også noe permafrost.^[5]

Nedbørsmengdene i Nordland er generelt store, mellom 1 200 og 2 260 mm for store deler av fylket.^[6] Store deler av Nordland faller da under definisjonen for temperert/boreal/kystregnskog. De indre dalførene i Nordland er betydelig tørrere, fra 900 mm og helt ned til 265 mm i Saltdal.^[7][8]

Klimadata for Majavatn stasjon III-Grane (1967–1997) 339 moh, Norway Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C -4.7 -3.6 -0.6 3.3 8.9 14.6 16.6 15.2 10.1 5.0 -0.5 -3.1 5,10 Døgnmiddeltemp. °C -8.3 -7.7 -4.6 -0.6 4.7 10.0 12.1 11.2 6.9 2.9 -3.3 -6.9 1,37 Normal min. temp. °C -13.3 -12.2 -9.0 -4.9 0.0 5.1 7.7 6.9 3.5 -0.3 -7.1 -10.9 −2,87 Nedbør (mm) 122 93 94 65 49 63 88 92 143 145 111 135  Diagram  • Kilde: [6]     122   -5 -13     93   -4 -12     94   -1 -9     65   3 -5     49   9 0     63   15 5     88   17 8     92   15 7     143   10 4     145   5 -0     111   -1 -7     135   -3 -11

Klimadata for Susendal-Bjormo i Hattfjelldal (1975–1998) 265 moh, Norway Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Døgnmiddeltemp. °C -9.2 -7.5 -4.0 0.7 6.5 11.1 12.9 11.5 6.9 2.6 -4.1 -7.4 1,67 Nedbør (mm) 97 74 70 43 38 46 70 72 107 114 91 108  Diagram  • Kilde: [6]     97       74       70       43       38       46       70       72       107       114       91       108

Klimadata for Nerdal-Rana (1966–1989) 31 moh, Norway Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C -2.7 -1.8 1.6 5.3 11.6 15.9 17.7 16.4 11.3 6.1 1.2 -1.1 6,79 Døgnmiddeltemp. °C -5.1 -4.4 -1.7 2.1 7.1 11.3 13.0 12.5 8.4 4.3 -1.0 -3.6 3,58 Normal min. temp. °C -8.1 -7.1 -4.4 -0.9 3.5 7.8 10.3 9.3 5.7 1.9 -3.5 -6.4 0,68 Nedbør (mm) 146 117 112 74 64 70 97 110 155 186 136 163  Diagram  • Kilde: [6]     146   -3 -8     117   -2 -7     112   2 -4     74   5 -1     64   12 4     70   16 8     97   18 10     110   16 9     155   11 6     186   6 2     136   1 -4     163   -1 -6

Klimadata for Bjørnfjell-Narvik (1922–nåtid) 512 moh, Norway Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Døgnmiddeltemp. °C -12.0 -10.7 -8.5 -4.0 1.8 7.0 10.5 9.2 4.2 -0.8 -6.0 -9.4 −1,56 Nedbør (mm) 82 66 52 48 45 70 87 99 98 116 85 92  Diagram  • Kilde: [6]     82       66       52       48       45       70       87       99       98       116       85       92

Klimadata for Glomfjord-Meløy (1916–nåtid) 39 moh, Norway Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 1.3 1.5 3.1 5.8 10.9 14.3 16.1 15.6 11.9 8.2 4.1 2.1 7,91 Døgnmiddeltemp. °C -1.3 -1.1 0.3 2.9 7.5 10.7 12.5 12.2 8.9 5.8 1.7 -0.4 4,97 Normal min. temp. °C -3.9 -3.6 -2.4 0.2 4.5 7.7 9.9 9.6 6.4 3.5 -0.6 -2.8 2,38 Nedbør (mm) 194 163 148 117 90 99 143 153 237 283 212 230  Diagram  • Kilde: [6]     194   1 -4     163   2 -4     148   3 -2     117   6 0     90   11 5     99   14 8     143   16 10     153   16 10     237   12 6     283   8 4     212   4 -1     230   2 -3

Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattssol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er syd for polarsirkelen og har omkring tre timer dagslys ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattssol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker med mørketid mellom 15. desember og 28. desember.

I Nordland finnes det totalt 12 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn.

Tidligere var det 13 flyplasser i Nordland, men den 13 flyplassen, Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned den 1. april 2017 grunnet byggingen av Hålogalandsbrua for å forkorte kjørelengden mellom Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen.

• Andøya lufthavn, Andenes
• Bodø lufthavn
• Brønnøysund lufthavn
• Harstad/Narvik lufthavn, Evenes
• Leknes lufthavn
• Mo i Rana lufthavn, Røssvoll
• Mosjøen lufthavn, Kjærstad
• Røst lufthavn
• Sandnessjøen lufthavn, Stokka
• Stokmarknes lufthavn, Skagen
• Svolvær lufthavn, Helle
• Værøy helikopterhavn

SJ Norge kjører dag- og nattog på strekningen Trondheim–Bodø og lokaltog på strekningen Rognan–Bodø. I tillegg går det tog mellom Narvik og Sverige.

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket.^[9] Trafikken bedrives under varemerket Nordlands fylkeskommune, men lokale bedrifter kjører bussene. Viktige regionruter er: Mosjøen–Sandnessjøen, Brønnøysund–Mosjøen, Halsa–Glomfjord–Ørnes–Bodø, Bodø–Fauske–Narvik–Sortland, Å–Leknes–Svolvær–Narvik.

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal båttrafikk i fylket. Viktige regionale ruter er Bodø–Ørnes–Sandnessjøen og Bodø–Svolvær.

• Helgeland
• Salten
• Ofoten
• Lofoten
• Vesterålen

Største tettsteder i Nordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023^[10] (kommune i parentes):

• Bodø – 42 831 (Bodø)
• Mo i Rana – 18 755 (Rana)
• Narvik – 14 051 (Narvik)
• Mosjøen – 9 902 (Vefsn)
• Fauske – 6 252 (Fauske)
• Sandnessjøen – 5 949 (Alstahaug)
• Sortland – 5 609 (Sortland)
• Brønnøysund – 5 023 (Brønnøy)
• Svolvær – 4 736 (Vågan)
• Stokmarknes – 3 496 (Hadsel)
• Løding – 3 332 (Bodø)
• Rognan – 2 600 (Saltdal)
• Andenes – 2 535 (Andøy)
• Løpsmarka – 2 302 (Bodø)
• Kabelvåg – 2 291 (Vågan)
• Melbu – 2 257 (Hadsel)
• Myre – 2 211 (Øksnes)
• Hauknes – 2 110 (Rana)
• Ørnes – 1 684 (Meløy)
• Gravdal – 1 662 (Vestvågøy)
• Lødingen – 1 431 (Lødingen)
• Nesna – 1 346 (Nesna)
• Hemnesberget – 1 329 (Hemnes)
• Leknes – 1 166 (Vestvågøy)
• Stamsund – 1 104 (Vestvågøy)
• Glomfjord – 1 089 (Meløy)
• Bjerkvik – 1 088 (Narvik)

Bodø, Mo i Rana, Narvik, Mosjøen, Fauske, Sandnessjøen, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Leknes og Stokmarknes har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Nordland.

Nordland er inndelt i 41 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall[11]	Flatemål km²	Målform	Distrikt
1804		Bodø  Bodø	Bodø	53 712	1 392,51	Nøytral	Salten
1806		Narvik	Narvik	21 580	3 432,17	Bokmål	Ofoten
1811		Bindal  Bindal	Terråk	1 399	1 264,63	Bokmål	Helgeland
1812		Sømna  Sømna	Vik	1 976	194,21	Bokmål	Helgeland
1813		Brønnøy  Brønnøy	Brønnøysund	7 826	1 041,11	Nøytral	Helgeland
1815		Vega  Vega	Gladstad	1 208	163,31	Bokmål	Helgeland
1816		Vevelstad  Vevelstad	Vevelstad	480	538,81	Bokmål	Helgeland
1818		Herøy (Nordland)  Herøy	Silvalen	1 842	64,58	Bokmål	Helgeland
1820		Alstahaug  Alstahaug	Sandnessjøen	7 421	187,22	Nøytral	Helgeland
1822		Leirfjord  Leirfjord	Leland	2 352	465,29	Nøytral	Helgeland
1824		Vefsn  Vefsn	Mosjøen	13 469	1 928,76	Nøytral	Helgeland
1825		Grane  Grane	Trofors	1 447	2 009,95	Nøytral	Helgeland
1826		Hattfjelldal  Hattfjelldal	Hattfjelldal	1 284	2 684,28	Nøytral	Helgeland
1827		Dønna  Dønna	Solfjellsjøen	1 427	194,14	Bokmål	Helgeland
1828		Nesna  Nesna	Nesna	1 808	183,13	Bokmål	Helgeland
1832		Hemnes  Hemnes	Korgen	4 485	1 588,52	Nøytral	Helgeland
1833		Rana  Rana	Mo i Rana	25 994	4 460,65	Nøytral	Helgeland
1834		Lurøy  Lurøy	Onøy	1 886	264,52	Bokmål	Helgeland
1835		Træna  Træna	Husøya	442	16,31	Bokmål	Helgeland
1836		Rødøy  Rødøy	Vågaholmen	1 139	711,30	Nøytral	Helgeland
1837		Meløy  Meløy	Ørnes	6 180	873,96	Bokmål	Helgeland
1838		Gildeskål  Gildeskål	Inndyr	1 958	661,97	Nøytral	Salten
1839		Beiarn  Beiarn	Moldjord	1 062	1 221,95	Bokmål	Salten
1840		Saltdal  Saltdal	Rognan	4 880	2 215,38	Bokmål	Salten
1841		Fauske  Fauske	Fauske	9 827	1 210,33	Bokmål	Salten
1845		Sørfold  Sørfold	Straumen	1 858	1 636,01	Bokmål	Salten
1848		Steigen  Steigen	Leinesfjord	2 672	1 006,79	Bokmål	Salten
1851		Lødingen  Lødingen	Lødingen	2 060	524,53	Bokmål	Ofoten
1853		Evenes  Evenes	Bogen	1 330	252,30	Bokmål	Ofoten
1856		Røst  Røst	Røstlandet	460	10,43	Bokmål	Lofoten
1857		Værøy  Værøy	Sørland	683	18,44	Bokmål	Lofoten
1859		Flakstad  Flakstad	Ramberg	1 229	178,09	Nøytral	Lofoten
1860		Vestvågøy  Vestvågøy	Leknes	11 619	423,30	Nøytral	Lofoten
1865		Vågan  Vågan	Svolvær	9 793	477,68	Nøytral	Lofoten
1866		Hadsel  Hadsel	Stokmarknes	8 236	566,40	Bokmål	Vesterålen
1867		Bø (Nordland)  Bø	Straume	2 634	247,04	Nøytral	Vesterålen
1868		Øksnes  Øksnes	Myre	4 569	319,17	Nøytral	Vesterålen
1870		Sortland  Sortland	Sortland	10 618	722,42	Nøytral	Vesterålen
1871		Andøy  Andøy	Andenes	4 553	655,60	Nøytral	Vesterålen
1874		Moskenes  Moskenes	Reine	954	118,62	Nøytral	Lofoten
1875		Hamarøy	Oppeid	2 729	2 020,45	Nøytral	Salten
18		Nordland  Nordland	Bodø	243 081	38 461,61	Nøytral	Nord-Norge

Marianne Dobak Kvensjø (H) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2023. Eivind Holst (H) ble valgt til fylkesvaraordfører. På samme fylkesting søkte Kvensjø om fritak fra sitt verv for å tre inn i fylkesrådet. Dermed rykket Holst opp som fylkesordfører, mens Linda Helen Haukland (KrF) ble valgt inn som fylkesvaraordfører i hans sted.

Parti:	Representanter:[12]
Arbeiderpartiet	11
Senterpartiet	5
Høyre	11
Fremskrittspartiet	6
Sosialistisk Venstreparti	4
Rødt	3
Miljøpartiet De Grønne	1
Venstre	1
Kristelig Folkeparti	1

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2019. Knut Petter Torgersen (Ap) ble valgt til fylkesvaraordfører. I juni 2020 søkte Torgersen om fritak fra sitt verv, og som ny fylkesvaraordfører ble valgt Simon Johnsen (Ap).

Parti:	Representanter:[12]
Arbeiderpartiet	12
Senterpartiet	12
Høyre	7
Fremskrittspartiet	4
Sosialistisk Venstreparti	3
Rødt	3
Miljøpartiet De Grønne	2
Venstre	1
Kristelig Folkeparti	1

Sonja Alice Steen (Ap) var fylkesordfører og Arve Knutsen (KrF) var fylkesvaraordfører i perioden.

Parti:	Representanter:[12]
Arbeiderpartiet	17
Høyre	9
Senterpartiet	5
Fremskrittspartiet	5
Sosialistisk Venstreparti	2
Rødt	2
Venstre	2
Kristelig Folkeparti	2
Miljøpartiet De Grønne	1

Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.

Dagens medlemmer av fylkesrådet:^[13]

• Svein Eggesvik (Sp), fylkesrådsleder
• Marianne Dobak Kvensjø (H), fylkesråd for samferdsel (nestleder, tiltrådte 23.10.2023)
• Bjørn Larsen (FrP), fylkesråd for næring
• Joakim Sennesvik (H), fylkesråd for utdanning og kompetanse
• Anette Amalie Åbodsvik Bang (Sp), fylkesråd for finans og organisasjon, tiltrådte under det konstituerende fylkestinget etter at Aina Nilsen (Sp) ble innvilget permisjon fra sin post i fylkesrådet som følge av fødselspermisjon.
• Arne Ivar Mikalsen (V), fylkesråd for samfunn, kultur og miljø
• Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom

Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.

Dagens medlemmer av fylkesrådet:^[13]

• Elin Dahlseng Eide (Ap), fylkesrådsleder (tiltrådte 21.02.2023, etter at Remi Solberg gikk av)
• Svein Eggesvik (Sp), finans og organisasjon (nestleder)
• Fredric Persson (Ap), fylkesråd for utdanning og kompetanse
• Monika Sande (Sp), fylkesråd for transport og infrastruktur (etter at Bent-Joacim Bentzen (Sp) ble utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet i 2021)
• Linda Helen Haukland (KrF), fylkesråd for plan og næring
• Christian Torset (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø (etter at Kirsti Saxi (SV) ble pensjonist i desember 2021)

Nordland har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknad
74	Eirik Sivertsen	1971	Bodø	Ap	3.	Kommunal- og forvaltningskomiteen
75	Margunn Ebbesen	1962	Brønnøy	H	2.	Næringskomiteen
76	Willfred Nordlund	1988	Sortland	Sp	1.	Kommunal- og forvaltningskomiteen
77	Kjell-Børge Freiberg	1971	Hadsel	Frp	1.	Justiskomiteen	Statsråd 2018–2019. Olsen møtte som vara.
78	Åsunn Lyngedal	1968	Narvik	Ap	1.	Næringskomiteen
79	Jonny Finstad	1966	Vestvågøy	H	1.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
80	Siv Mossleth	1967	Saltdal	Sp	1.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
81	Hanne Dyveke Søttar	1965	Vefsn	Frp	1.	Utdannings- og forskningskomiteen
82	Mona Fagerås	1972	Vestvågøy	SV	1.	Utdannings- og forskningskomiteen

Historisk representasjon på Stortinget fra Nordland siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	2	1	1	1	2	2	1	2	1	1	0	1
Arbeiderpartiet	5	6	5	6	5	5	5	3	4	4	4	2
Senterpartiet	2	1	1	1	1	3	1	1	1	1	1	2
Kristelig Folkeparti	2	2	1	1	1	1	2	1	1	0	0	0
Høyre	1	2	4	3	2	1	1	2	1	1	2	2
Fremskrittspartiet	0	0	0	0	1	0	1	2	2	3	2	2
Kystpartiet							1	1	0	0	0	0
Nordland	12	12	12	12	12	12	12	12	10	10	9	9

Steinar Bastesen ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte i 1997, men brøt ut og dannet Kystpartiet i 1999.

• Stortingsvalget 2013 i Nordland
• Stortingsvalget 2017 i Nordland

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nordland siden 1973:^[14][15]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	35,8	14,1	49,9	7	12,8	4,8	15,3	32,9	4	11,0	4,1	15,1	1
1977	46,4	5,4	51,8	7	12,1	3,8	9,9	25,8	3	18,7	1,6	20,3	2
1981	41,0	8,0	49,0	6	8,1	4,3	7,1	19,5	2	27,4	2,6	30,0	4
1985	45,8	12,1	57,9	7	6,2	2,6	6,1	14,9	2	24,4	1,7	26,1	3
1989	38,9	14,9	53,8	7	6,6	2,7	6,3	15,6	2	18,7	9,9	28,6	3
1993	36,7	12,3	49,0	7	6,0	3,9	23,9	33,8	4	11,2	3,8	15,0	1
1997	36,2	7,3	43,5	6	13,1	3,6	10,9	27,6	3	9,2	11,4	20,6	2
2001	24,2	14,1	38,3	5	11,1	2,2	8,8	22,1	2	13,1	13,3	26,4	4
2005	36,3	11,2	47,5	5	4,5	3,3	9,1	16,9	2	8,4	22,6	31,0	3
2009	39,3	7,7	47,0	5	3,7	2,3	8,3	14,3	1	11,5	24,3	35,8	4
2013	35,1	5,2	40,3	4	3,7	3,7	6,9	14,3	1	21,2	18,8	40,0	4
2017	26,0	7,0	33,0	3	2,4	2,6	18,6	23,6	2	20,2	16,5	36,7	4

• I 1997 fikk Tverrpolitisk Folkevalgte 6,2 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).
• I 2001 fikk Kystpartiet 10,9 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).

I perioden 1993–1998 gjennomførte Nordland fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Den 16. juni 2007 åpnet Petter Dass-museet på Alstahaug. Museumsbygningen er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS.

Nordland fylkesting vedtok 4. desember 1963 hvordan fylkesvåpenet for Nordland skulle være. Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg.

Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med regioner i flere land:

• Leningrad oblast, Russland, fra 1987 (inaktivt fra 2022)
• Marche-regionen, Italia, fra 2010
• Zhejiang-provinsen, Kina, fra 2010
• Veneto, Italia, fra 2015
• Nedre Schlesien, Polen, fra 2024

Nordland fylkeskommune deltar i det multilaterale Barentssamarbeidet, som omfatter 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Russland – Barentsregionen. Og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten.

Nordland fylkeskommune er medeier i Nord-Norges europakontor i Brussel, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret skal fremme nordnorske interesser i en europeisk kontekst.

• Nordlands amt
• Liste over fylkesmenn i Nordland
• Liste over fylkesrådsledere i Nordland
• Fylkesrådet i Nordland
• Liste over naturreservater i Nordland
• Distrikter i Norge
• Hålogaland
• Fylkestingsvalg i Nordland
• Nord-Norge
• Nordlands fylkesvåpen

• Tollefsrud, J.; Tjørve, E.; Hermansen, P.: Perler i Norsk Natur – En Veiviser. Aschehoug, 1991.
• Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
• Meteorologisk institutt.
• Nordland fylkeskommune

I serien Nordlands historie

• Eirin Holberg Håløygriket : Nordland historie 1 – før 1600 i serien Nordlands historie bind 1 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018301
• Alan Hutchinson I amtmandens dager : Nordlands historie 2 – 1600–1900 i serien Nordlands historie bind 2 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018318
• Harald Rinde Det moderne fylket : Nordlands historie 3 – etter 1900 i serien Nordlands historie bind 3 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018325

•  (no) Offisielt nettsted
• (en) Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Nordland fylkeskommune
• Fylkesmannen i Nordland
• Skulpturlandskap Nordland
• Ruteinformasjon Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
• NRK Nordlands fylkesleksikon Arkivert 23. september 2020 hos Wayback Machine.
• Nasjonalbibliotekets photochromer fra Nordland