Lyn 1896 Fotballklubb

Lyn 1896 FK
Lyn 1896 Fotballklubb
Org.nummer		912 782 271
Stiftet		3. mar. 1896
Nettside		www.lyn1896.no
Idrettsgren(er)		Fotball
Hjemmebane		Bislett Stadion
Supporterklubb		Bastionen
Liga		OBOS-ligaen (2024)
Land		Norge
By/kommune		Bydel Nordre Aker
Sted		Oslo
Annet		5.-plass i OBOS-ligaen 2024
Administrasjon
Hovedtrener		Jan Halvor Halvorsen
Ass. trener		Glenn Hartmann
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: 10. november 2024

Lyn 1896 Fotballklubb (stiftet 3. mars 1896) er en norsk fotballklubb fra Oslo, som er en del av allianseidrettslaget Ski- og Fotballklubben Lyn. Klubben er en av de eldste fotballklubbene i Norge og har vunnet to seriemesterskap og åtte norgesmesterskap. Lyn var initiativtager til stiftelsen av Norges Fotballforbund i 1902^[1] og pådriver for Ullevaal Stadion, som har vært Norges nasjonalstadion fra og med 1927 og Lyns hjemmebane i perioden 1926–2009.^[2]

Da elitelaget gikk konkurs i 2010, ble gjelden knyttet til deres andrelag gjort opp. Laget ble deretter overført innad i SFK Lyn til breddeavdelingen, slik at Lyn i 2011 spilte i 4. divisjon. Lyn spilte i 3. divisjon i sesongen 2012; laget vant sin avdeling i 2012 og rykket opp til Oddsenligaen fra 2013. I 2015 rykket laget ned fra Oddsenligaen. Lyn spilte i 3. divisjon i 2018. Hovedtrener ut sesongen 2021 var Bent Inge Johnsen, som etter tre år forlot klubben i november 2021.^[3][4] Fra 2022 var Jan Halvor Halvorsen klubbens nye hovedtrener. I 2022-sesongen kvalifiserte Lyn seg for opprykk til 2. divisjon fotball for menn, hvor de endte med opprykk (2. plass) og spiller dermed 2024-sesongen i OBOS-ligaen.

Klubbens hjemmebane er Bislett stadion.

OBOS-ligaen 2024

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Vålerenga	30	21	6	3	82–31	51	69
2	Bryne	30	18	4	8	50–29	21	58
3	Moss	30	16	5	9	53–41	12	53
4	Egersund	30	14	5	11	57–56	1	47
5	Lyn	30	12	10	8	56–40	16	46
6	Kongsvinger	30	11	11	8	47–50	−3	44
7	Stabæk	30	12	6	12	57–59	−2	42
8	Raufoss	30	11	8	11	34–35	−1	41
9	Aalesund	30	12	4	14	45–49	−4	40
10	Ranheim	30	10	9	11	47–45	2	39
11	Åsane	30	10	7	13	45–51	−6	37
12	Start	30	9	8	13	45–57	−12	35
13	Sogndal	30	9	7	14	34–40	−6	34
14	Mjøndalen	30	8	8	14	38–50	−12	311
15	Levanger	30	6	11	13	47–50	−3	29
16	Sandnes Ulf	30	4	5	21	26–80	−54	17
Kilde  · v d r

1. Mjøndalen ble trukket 1 poeng for å ha brukt en ikke-spilleberettiget spiller i bortekampen mot Ranheim.^[5]

Lyn ble stiftet på St. Hanshaugen 3. mars 1896. På fotballsiden kan klubben skilte med åtte cupmesterskap og to seriemesterskap. Klubben var fra starten av en maktfaktor og ble regnet blant aristokratene i norsk fotball. Lyn var en av tre klubber som i 1902 stiftet Norges Fotballforbund, og er den eneste av disse som fremdeles eksisterer. Av fremtredende fotballspillere kan det nevnes, Arne Brustad, Øyvind Holmsen, Fredrik Horn, Magnar Isaksen, Jørgen Juve og Frithjof Ulleberg. Disse seks var med og tok OL-bronse for Norge i 1936.

Lyn vant serien for første gang i 1964. På laget som vant både serie og cup i 1968 var Harald Johan «Dutte» Berg og Ola Dybwad Olsen sentrale spillere. Et av høydepunktene i klubbens historie kom samme sesong da laget tok seg til kvartfinalen i Cupvinnercupen og gikk på et knepent tap mot Barcelona. Laget fortsatte treningene ut på nyåret for at det skulle være i form til kvartfinalen som gikk over to kamper rundt månedsskiftet januar/februar 1969. På grunn av værforholdene i Norge på denne årstiden ble begge kampene spilt i Spania. Lyn tapte den første kampen 2-3 og i den andre kampen ledet Lyn 2-0 frem til det gjensto ett kvarter. Kampen endte til slutt 2-2 og dermed var Lyn ute.

Lyn rykket ned i 1969, men rykket direkte opp igjen og kom seg til cupfinalen samme år. Påfølgende sesong endte med 2.-plass. Dessverre for Lyn ble triumfene på 60- og tidlig 70-tall etterfulgt av dårlige tider. Da Lyn rykket ned igjen i 1973 skulle det ta 30 år før klubben klarte å holde seg i mer enn tre sesonger i landets øverste divisjon. I disse årene bedrev klubben skytteltrafikk mellom divisjonene og var helt nede i 3. divisjon senest i 1986. I denne perioden mistet laget mange potensielle tilhengere, og i dag^[når?] er det nærmest en generasjonskløft mellom dagens^[når?] unge Lynsupportere og den eldre garde.^{[trenger referanse]}

På starten av 90-tallet klarte Lyn for første gang på ti år å holde seg i eliteserien, fra 1991 til 1993. I 1994 kom Lyn seg til cupfinalen hvor de ble slått 3-2 av Molde.

I lang tid slet Lyn med økonomien, og var mange ganger nær konkurs. I 1999 ble klubben reddet ved at finansmannen Atle Brynestad kjøpte den for en symbolsk sum. Elitelaget ble organisert som et aksjeselskap ved navn «FC Lyn Oslo AS», eid av investeringsselskapet «CG Holding AS». Året etter at Brynestad ble eier, rykket Lyn opp.

I 2002, med Sture Fladmark som midlertidig trener, ledet Lyn serien med 10 poeng da den var halvspilt. I løpet av sesongen rakk Hrvoje Braovic å bli ansatt i og å trekke seg fra trenerjobben. Fladmark tok igjen over roret, og Lyn endte på bronseplass. For denne bedriften fikk han Kniksenprisen som årets trener.

Teitur Thordarson ble ansatt som trener før 2003-sesongen, og forventningene var store. Etter syv strake tap trakk Teitur seg samme høst. Tommy Berntsen tok over midlertidig, og plassen i Tippeligaen ble reddet. Det samme året ble Lyn Fotball stiftet, og startet klatringen fra bunnen av seriesystemet. Dette var ment å være et hobbylag for trenere og andre med hjertet i Lyn.

Sesongen 2004 gikk bedre for Lyn. Treneransvaret var todelt mellom Hans Knutsen og Espen Olafsen. Lyn endte på 6.-plass dette året, og kom til cupfinalen. Finalen skulle vise seg å bli en stor skuffelse, som endte 4–1 til Brann.

Tidlig i 2005 ble Henning Berg ansatt som trener. Sesongen endte med bronse, kun to poeng bak seriemester Vålerenga. Denne sesongen debuterte også de fremtidige storspillerne John Obi Mikel og Chinedu Obasi Ogbuke. Herfra gikk det imidlertid kun nedover for klubben. Lyn presterte stadig svakere i serien, Brynestads forretningsimperium vaklet faretruende, og Mikels famøse skandaleovergang til Chelsea i 2006 skulle hjemsøke Lyn lenge etter at de ansvarlige for overgangen var ute av klubben.

16. mai 2008 meldte NRK at eieren av Lyn, Atle Brynestad, ønsket å selge seg ut.^[7] Etter lengre forhandlinger ble det 22. juli sluttgjort en avtale som innebar at Lyn overtok aksjene til «FC Lyn Oslo AS» fra «CG Holding AS», mot at Brynestad slettet gjeld på nær 16 millioner kroner.^[8] En del av avtalen var også at Brynestad skulle få en del av salgssummen dersom Odion Ighalo ble solgt.

Da Brynestad gikk ut, hadde Lyn for store kostnader i forhold til inntekter. Med unntak av i 2006, da John Obi Mikel ble solgt, hadde Brynestad dekket underskudd i Lyn hvert år siden han overtok i 1999.^[9] Lyn trengte dermed penger og, i overgangsvinduet sommeren 2008 solgte Lyn Odion Ighalo og Jo Inge Berget samlet til Udinese. En rekke spillere på utløpende kontrakter ble imidlertid ikke solgt, og valgte etter sesongen å gå vederlagsfritt. Deriblant profiler som Kniksenvinner for årets keeper i 2008 Eddie Gustafsson, toppscorer Espen Hoff og Tomasz Sokołowski. Trener Henning Berg, som var klar for Lillestrøm fra og med 2010, ble løst fra kontrakten, og assistenttrener Kent Bergersen tok over. Lyns investorjakt ble i denne perioden hemmet av at Chelsea truet Lyn med gigantsøksmål over Mikel-overgangen, etter at Lyns tidligere klubbdirektør Morgan Andersen ble dømt i Oslo tingrett for å ha forfalsket dokumenter knyttet til nevnte overgang.^[10] Tvisten mellom Lyn og Chelsea ble lagt død utenfor rettssalen 1. desember. Lyn endte på 7.-plass i serien.

2009 ble et dramatisk år for Lyn. Selv om laget rykket ned fra Tippeligaen denne sesongen, lå fokuset et annet sted enn på det sportslige. I april ble det kjent for offentligheten at Lyn var i betydelige økonomiske problemer, og lønnskutt ble nevnt. Lyn hadde budsjettert med 10 millioner kroner i spillersalg, men da overgangsvinduet før sesongstart stengte, hadde ikke Lyn solgt en eneste spiller. I tillegg viste de budsjetterte sponsorinntektene seg å ha vært for optimistiske. På grunn av manglende betalingsevne utover sesongen, havnet Lyn i en lang rekke konflikter som ble bredt dekket av media. I sommervinduet for overganger oppnådde Lyn salgsbudsjettet på 10 millioner kroner, og det ble gjort lønnskutt, men dette var ikke nok. En redningsaksjon reddet i september drift ut sesongen for Lyn. Blant bidragsyterne var sponsorer for klubber som ville tape på at Lyns Tippeliga-resultater ble strøket. Først på årets siste dag fikk Lyn på plass positiv egenkapital, slik at de kunne spille i Adeccoligaen i 2010. Administrerende direktør Erik Langerud gikk av etter sesongen.

Foran 2010-sesongen forsvant flere spillere, og Lyn ble spådd en vanskelig sesong. 3. mars skiftet «FC Lyn Oslo» navn til «Fotballklubben Lyn». Sesongen startet med stortap borte mot Bodø-Glimt, men de neste fem kampene ga to seire, to uavgjort og et uheldig tap hjemme mot Fredrikstad. Men igjen sprakk sponsorbudsjettet, og nok en gang var Lyn i økonomiske problemer. Lønnkutt på opp til 60 prosent ble annonsert. Den økonomiske usikkerheten syntes å påvirke spillerne, og laget gikk på fem strake tap. Den siste kampen til Lyn ble spilt 6. juni. Lyn meldte seg konkurs 30. juni, og ble suspendert fra seriesystemet i påvente av booppgjør. På det tidspunktet lå laget på nedrykksplass til 2. divisjon, noe som ikke hjalp på investorjakten. Suspensjonen fra seriesystemet betød at resultatene til første- og andrelaget (som spilte i 3.-divisjon) ble strøket, slik at de automatisk rykket ned.

Samtidig som elitelaget kjempet sportslig og økonomisk i Adeccoligaen, kjempet seniorlaget til breddeklubben «Lyn Fotball» i toppen av sin 6.-divisjonsavdeling. Lyns tilhengere besluttet å støtte opp om dette laget etter konkursen. Den første kampen til «Lyn Fotball» etter elitelagets konkurs var 11. august borte mot Christianssand, og endte med 10–1 seier. Den første hjemmekampen mot Vinderen ble en enorm fest med seier og over 2000 tilskuere på Frogner Stadion. Av spillerne på det tidligere elitelaget, var det kun Endre Fotland Knudsen som ble med ned, men til den første hjemmekampen stilte også de gamle Lyn-heltene Steven Lustü og Jo Tessem. Knudsen ble en stor bidragsyter med 10 mål på 6 kamper. Målet for sesongen var opprykk til 5. divisjon, og den ble sikret på målforskjell i siste serierunde, da Lyn vant 14–1 borte mot Nesøya. Laget ble også kretsmestere etter seier over både Hasle-Løren 2 og Teisen IF.

I en periode var både 2.-, 4.-, 5.-, og 6.-divisjon reelle muligheter for Lyn i 2011. Det ble arbeidet for at Lyn skulle spille i 2.-divisjon, men gjelden knyttet til førstelaget var for stor. Løsningen ble at elitelagets andrelag ble overført innad i SFK Lyn til «Lyn Fotball». For at NFF og konkursboet kunne akseptere denne løsningen, måtte gjelden knyttet til andrelaget gjøres opp, noe den ble. 27. oktober bekreftet NFF at Lyn skulle spille i 4.-divisjon i 2011.^[11] 20. november annonserte Lyn på sine hjemmesider at Finn Bredo Olsen var ansatt som hovedtrener for A-laget, og direkte opprykk til 3. divisjon var et uttalt mål. På dette tidspunktet hadde Finn Bredo Olsen vært i Lyn-systemet i 12 sesonger i ulike trenerroller.^[12]

På kort tid skulle trener Finn Bredo Olsen sette sammen et helt lag fra bunnen av. En kombinasjon av trenerens lange erfaring og store nettverk, og Lyns velkjente navn, gjorde at mange ønsket å spille for Lyn. Laget som ble satt sammen, besto hovedsakelig av unge, lokale spillere. De fleste av spillerne hadde tidligere vært i Lyn-systemet og blitt trent av Finn Bredo Olsen. Noen av dem hadde hatt opphold i andre klubber i mellomtiden, mens andre spilte på 6.-divisjonslaget til Lyn og/eller juniorfotball for Lyn året før. Spillestilen var ballbesittende i 4-2-3-1-formasjon. Laget møtte flere motstandere fra divisjonen over i treningskampene før sesongen, men vant allikevel 6 av 7 kamper – kun slått av Oslo City, som var et forventet topplag i divisjonen over. I sesongpremieren søndag 10. april slo Lyn Lokomotiv Oslo 6–0 foran 1922 tilskuere. Lyn kunne etter den første kampen rapportere om 622 solgte sesongkort i tillegg til de 1200 utsendte til klubbmedlemmer.^[13] Antall solgte endte på 681 - flere enn året før da de spilte i Adeccoligaen.^[14] 16. mai ble en ny festaften for klubben, da 2078 tilskuere så Lyn nedsable Øvrevoll Hosle 10–0. Lyn rykket opp etter å ha vunnet samtlige kamper i serien, og ble i tillegg kretsmester etter uavgjort og seier mot henholdsvis Skeid 2 og Nesodden 2.

Foran 2012-sesongen mistet Lyn sin toppscorer, Andreas Nielsen, men ble også forsterket med blant andre tre tidligere Lyn-spillere med erfaring fra Adeccoligaen eller høyere. De tre var Edwin Kjeldner, Tom Sadeh og Jonas Rygg. Lyn kvalifiserte seg til 1. runde i NM, der de møtte rivalene Vålerenga. Kampen endte 2–1 til Vålerenga foran 11 273 tilskuere på Bislett stadion, noe som var ny norsk rekord for tilskuerantall i en førsterundekamp i cupen. Med tre kamper igjen å spille sikret Lyn opprykket til 2. divisjon med 9-0 seier hjemme mot Lommedalen.

Lyn hentet inn hele 9 spillere for å være rustet til spill i 2. divisjon i 2013. 7 av de 9 nye hadde tidligere spilt for Lyn. De tre største navnene var Andreas Moen, Gøran van den Burgt og Tom Kristoffersen. I årets første kamp slo Lyn Bossekop 2-1 samt sin egen tilskuerrekord på Frogner Stadion da 2384 fotballfrelste tok turen. I cupen røk Lyn etter ekstraomganger i 2. runde, da Adeccoliga-laget Mjøndalen ble et nummer for store på bortebane. Debutsesongen i Toppfotballen endte med en respektabel 4.-plass.^[15]

12. september 2013 bestemte klubben i et møte at seniorlagene og juniorlaget, som siden sommeren 2010 hadde ligget under breddeklubben Lyn Fotball, fra 1. januar 2014 skulle utgjøre Lyn Toppfotball.^[16]

Før 2014-sesongen ble storskårer Armin Sistek hentet sammen med Jørgen Richardsen fra Alta. Tarjei Omenås kom hjem etter et kort opphold i Skeid.^[17] Første sesong under nytt navn startet med fire tap på fem kamper og det snudde heller aldri for Lyn. Til tross for et på papiret slagkraftig lag stod sesongen ikke i stil med forventningene til hverken spillere, ledere eller fans. Hovedtrener Finn Bredo Olsen sluttet i juni og Jonas Rygg tok over trenergjerningen. Laget beholdt plassen i 2. divisjon på målforskjell i siste runde^[18]. Av store kamper dette året kan kun thrilleren på Kadettangen mot Bærum i NMs 2. runde trekkes frem^[19].

Sesongen 2015 startet med nyheten om at Trond Andersen hadde blitt ansatt som trener for A-laget etter suksess med juniorlaget sesongen før. Etter ni spilte runder hadde laget kun klart å skaffe seg ett fattig poeng mot Skeid i et målløst byderby 1. mai på Nordre Åsen^[20]. Trond Andersen ble erstattet av Mikal Emil Aaserud og Tresor Egholm i juni og duoen tok poeng i sin første kamp på Bislett mot Ullern^{[21] [22]}. Med nye krefter på bane og benk økte poengfangsten utover høsten. Jonas Scheie Hammer og Birger Rasmussen bidro sterkt til at 23 poeng ble tatt etter sommerferien. Til tross for en oppløftende sesongavslutning som toppet seg med 9-2 seier over Holmen lyktes det ikke å berge plassen i 2.divisjon og laget rykket ned på målforskjell.^[23] Likevel hersker det optimisme i Lynleiren med tanke på framtiden.

Sesongen 2016 endte med Lyn med å vinne sin avdeling i 3. divisjon med 15 poeng, men på grunn av omleggingen av seriesystemet rykket ingen lag opp fra 3. divisjon den sesongen.

Før 2017-sesongen overtok Thomas André Ødegaard ansvaret som hovedtrener i Lyn. Han kom fra en stilling som assistenttrener for eliteserielaget Strømsgodset. Lyn gjorde en sterk sesong, men opprykket glapp 12 minutter før full tid i siste serierunde, da Korsvoll klarte å ro i land et 2-2-resultat foran over 2000 Lyn-tilhengere på Bislett stadion. Med seier hadde Lyn rykket opp, men i stedet vant rekruttene i Stabæk billetten opp til 2. divisjon.

Året etter, i 2018, endte Lyn på 3. plass bak Senja og Frigg.

4. juni 2018 annonserte klubben at toppsatsingen i Lyn endrer navn fra Lyn Toppfotball til Lyn 1896 Fotballklubb.^[24]

Før 2019-sesongen tok Bent Inge Johnsen over som hovedtrener, og hentet inn Karl Marius Aksum som assistenttrener.

Divisjon	Årstall
	2004	05	06	07	08	09	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24
1. nivå	6	3	7	9	7	16
2. nivå							x[1]
3. nivå										4	10	12								2
4. nivå									1				1[3]	2	3	6	x[4]	4	1
5. nivå								1
6. nivå
7. nivå							1[2]

[1]: FK Lyn slått konkurs 30. juni 2010. Lyn Fotballs (breddeklubben) lag i 6. divisjon tar over som SFK Lyns A-lag for herrer.^[25]

[2]: Lyn Fotball kjøper ut lisensen til FK Lyn2 fra konkursboet i etterkant av sesongen og rykker dermed opp til 4. divisjon.

[3]: Omleggingen av seriesystemet gjør det ikke mulig for Lyn å rykke opp. Lyn kvalifiserer seg for videre spill i 3. divisjon.

[4]: Sesongen for 3. divisjon og nedover avlyses grunnet COVID19-pandemien.

Tidlig på 1900-tallet spilte Lyn sine kamper på Frogner sportsplass, og senere på Frogner Stadion, som ble bygget i 1914.^[26][27]

I 1924 tok Lyn initiativ til et stadion på Ullevål og i 1926 ble den nye hjemmearenaen, Ullevaal Stadion, innviet med Kong Olav V (daværende kronprins) som «igangsparker». Kong Olav var æresmedlem i Ski- og Fotballklubben Lyn, og er antageligvis klubbens mest berømte supporter gjennom tidene. Opprinnelig var Lyn majoritetseier i stadion, men i 1960 fikk Norges Fotballforbund størst andel i eierselskapet «Ullevaal Stadion AS», og i 2007 solgte Lyn seg helt ut.^[28]

I 2010 byttet Lyn til Bislett Stadion av økonomiske årsaker. Da elitelaget til Lyn gikk konkurs samme år, ble de resterende kampene til seniorlaget til breddeklubben flyttet til Frogner Stadion, og det var altså duket for et gjensyn med et stadion klubben først spilte på nesten 100 år tidligere. Frogner Stadion var Lyns hjemmebane frem mot 2014-sesongen. Deretter flyttet Lyn igjen tilbake til Bislett.

Lyns supporterklubb heter Bastionen og ble stiftet i 1992 under navnet «Lyn Supporter Clubb». Det sies at grunnen til at man skrev «clubb» var at med «klubb» ville forkortelsen bli LSK (som i Lillestrøm Sportsklubb), en uholdbar situasjon. Senere skiftet klubben navn til «Bastionen». Fra å være en liten gruppe ivrige sjeler, talte Bastionen på et tidspunkt mer enn 2 500 medlemmer. I tiden etter 2010 har Bastionen vist seg å være ytterst lojale og oppofrende når det gjelder støtte på tribunen så vel som andre steder hvor klubben har trengt hjelp. Noe som kommer frem av Bastionens motto: «Lyn for alltid – Alt for Oslo». Kvaliteten som blir levert fra tribunene der Lyn spiller kamper ligger langt over nivået klubben spiller på. Etter at 2022-sesongen var ferdig spilt talte medlemstallet i Bastionen over 500.

«Bastionen Tifo» er supporterklubbens tifogren.

Lyns største rival er Vålerenga. Bærumslaget Stabæk var i senere tid også rivaler, og historisk har rivaliseringen med Frigg og Skeid vært markant.^[29] Vestkantklubben Lyn har tradisjonelt sett vært en klubb for borgerskapet, mens Vålerenga har vært klubben for arbeiderne på østkanten. I dag^[når?] er ikke lenger disse skillene like tydelige, men stereotypene om øst og vest blir holdt i hevd av begge lags supportere gjennom sang og humoristiske tilrop på tribunene.^[29]

Lyn tapte ikke mot Vålerenga i serien mellom 29. juli 1981 og 20. september 2009. Da den 15 kamper lange rekken stoppet, var Lyn så godt som klare for nedrykk, og laget svært svekket etter spillersalg grunnet den økonomiske situasjonen.

Etter konkursen i 2010 har Lyn fått nøye seg med å møte mindre kjente lag, men har likevel spilt kamper mot andre Oslo-lag som Skeid og Frigg.^[30][31]

Lyn innehar tilskuerrekorden for fotball i Norge med 35 000 mot Sarpsborg i semifinalen i NM i 1946. Siden det kom langt flere mennesker enn det var plass til på Ullevaal, spekuleres det i at kan det ha vært så mange som 60 000 mennesker til stede for å se og høre på kampen.

Den 22. august 2010 tok Lyn høyst sannsynlig en ny tilskuerrekord. Denne gangen for 7. nivå i norsk fotball. 2120 personer – hvorav kun en håndfull var bortesupportere – så Lyn slå Vinderen 5–2 i den første hjemmekampen på Frogner Stadion etter konkursen.^[32]

Den 1. mai 2012 satte Lyn rekord i høyest antall tilskuere i 1. runde i cupen, da 11 273 tilskuere så kampen mot Vålerenga på Bislett Stadion. Vålerenga vant 2-1. Den gamle rekorden ble satt tilbake i 1945, og var på 5625 tilskuere.^[33]

Den 20. april 2024 tok Lyn rekorden for flest tilskuere i 1. divisjon, i den første kampen mellom Lyn og Vålerenga i seriesammenheng på 15 år^[34]. 24 600 tilskuere møtte opp på Lyn sin gamle hjemmebane – Ullevaal -  som de hadde leid for anledningen^[35].

Oppdatert 17. oktober 2024. ^[36]

Nr. Posisjon Spiller 1 K Alexander Pedersen 2 F Jonas Skulstad 3 F Jørgen Vedal Sjøl 4 F William Sell 5 MB Even Bydal 6 F Daniel Schneider 7 MB Henrik Loholt Kristiansen 9 A Anders Bjørntvedt Olsen 10 A Mathias Johansen 11 A Andreas Hellum 13 K Marius Devor Lunde 14 MB Eron Isufi 15 F Alexander Rønning-Olsen

Nr. Posisjon Spiller 16 MB Adrian Berntsen 18 MB Herman Solberg Nilsen 20 MB Jacob Hanstad 21 MB Julius Skaug 22 F Håvard Meinseth 23 MB Salim Laghzaoui 25 F Malvin Ingebrigtsen 26 MB Ole Breistøl 27 F Isaac Barnet 28 A Mame Alassane Niang 29 MB Massiré Sylla 30 K Nicholas Mathiesen 77 A Brage Hylen

Nr. Posisjon Spiller 19 MB Tobias Myhre (hos Ull/Kisa til 31. desember 2024)

Ordnet etter når den enkelte spiller debuterte for A-laget (år i parentes):

• 1896–1910: Bredo Eriksen (1896), Erling Maartmann (1905), Rolf Maartmann (1905), Victor Nysted (1905), Kristian Krefting (1909), Nikolai Ramm Østgaard (1909)
• 1911–1920: Per Skou (1911), Gunnar Andersen (1911), Otto Aulie (1919)
• 1921–1930: Jean Louis Bretteville (1922), Jørgen Juve (1927), Frithjof Ulleberg (1929)
• 1931–1940: Arne Brustad (1930), Øivind Holmsen (1932), Fredrik Horn (1933), Magnar Isaksen (1933), Tom Blohm (1939)
• 1945–1950: Marlow Braathen (1945), Knut Osnes (1945), Lloyd Pettersen (1945), John Sveinsson (1945)
• 1951–1960: Axel Berg (1955), Arild Gulden (1959)
• 1961–1970: Andreas Morisbak (1961), Jan Berg (1961), Finn Seemann (1963), Jan Rodvang (1963), Ola Dybwad-Olsen (1964), Knut Kolle (1964), Harald Berg (1965), Helge Østvold (1967)
• 1971–1980: Svein Gjedrem (1971), Stein Gran (1975), Bjarne Rønning (1978)
• 1981–1990: Tom Sundby (1981), Simen Agdestein (1984), Lars Bohinen (1987)
• 1991–2000: Kent Bergersen (1991), Einar Rossbach (1991), Axel Kolle (1991), Ronny Johnsen (1992), Jan Derek Sørensen (1992), Jo Tessem (1994), Hassan El Fakiri (1995), Tommy Nilsen (1995), Ole Bjørn Sundgot (2000)
• 2001–: Tommy Berntsen (2002), Jonny Hanssen (2002), Steven Lustü (2002), Tomasz Sokołowski (2003), Ali Al-Habsi (2003), Øyvind Leonhardsen (2004), John Obi Mikel (2005), Stefan Gislason (2005), Chinedu Ogbuke (2005), Espen Hoff (2006), Indriði Sigurðsson (2006), Eddie Gustafsson (2006), Mads Dahm (2006), Matias Almeyda (2007), Jose Oscar Flores (2007), Odion Ighalo (2007)

Toppscorer og tilskuersnitt gjelder kun seriespill.

Sesong	Liga	Cupen	E-cupen	Toppscorer	Tilskuersnitt
1963	2	Kvartfinale	Kvalifisering (Serievinner)	Ole Stavrum (11)
1964	1	3. runde	1. runde (Serievinner)	Ole Stavrum (18)
1965	2	Semifinale	Kvalifisering (Serievinner)	Harald Berg (19)
1966	3	Finale		Ole Stavrum (17)
1967	3	Vinner	1. runde (Messeby)	Harald Berg (14)
1968	1	Vinner	Kvartfinale (Cupvinner)	Ola Dybwad-Olsen (25)
1969	10	3. runde	1. runde (Serievinner)	Ola Dybwad-Olsen (8)
1970	1 (nivå 2)	Finale		Trygve Christophersen (11)
1971	2	4. runde	1. runde (Cupvinner)	Ola Dybwad-Olsen (9)
1972	5	3. runde	1. runde (UEFA)	Trygve Christophersen (7)
1973	11	3. runde		Aasmund Sandland (6)
1974	3 (nivå 2)	2. runde		Ola Dybwad-Olsen (11)
1975	3 (nivå 2)	2. runde		Ola Dybwad-Olsen (11)
1976	2 (nivå 2)	2. runde		Ola Dybwad-Olsen (17)
1977	1 (nivå 2)	3. runde		Rune Solvåg (17)
1978	11	4. runde		Ola Dybwad-Olsen (7)
1979	1 (nivå 2)	4. runde		Rune Solvåg (18)
1980	9	3. runde		Kjell Ødegaard (5)
1981	12	4. runde		Per Gunnar Bredesen, Kjell Ødegaard (4)
1982	4 (nivå 2)	2. runde		Øystein Kruge (10)
1983	5 (nivå 2)	3. runde		Harald Eibakk (9)
1984	12 (nivå 2)	1. runde		Bernt Haugen (7)
1985	6 (nivå 3)	2. runde		Bernt Haugen (6)
1986	1 (nivå 3)	4. runde		4. stk (6)
1987	2 (nivå 2)	1. runde		Simen Agdestein (8)
1988	4 (nivå 2)	2. runde		Simen Agdestein (13)
1989	5 (nivå 2)	1. runde		Atle Ulrichsen (7)
1990	1 (nivå 2)	4. runde		Tom Fodstad (18)
1991	4	4. runde		Tom Fodstad (7)	4261
1992	5	4. runde		Stein Amundsen (8)	3915
1993	11	1. runde		Kjell Roar Kaasa (13)	4652
1994	5 (nivå 2)	Finale		Tommy Bergersen (8)	628
1995	6 (nivå 2)	Kvartfinale		Axel Kolle (11)	657
1996	1 (nivå 2)	3. runde		Jo Tessem (15)	588
1997	13	3. runde		Jo Tessem (8)	2014
1998	9 (nivå 2)	3. runde		Tommy Nilsen (16)	373
1999	4 (nivå 2)	Kvartfinale		Tommy Nilsen (14)	509
2000	1 (nivå 2)	4. runde		Espen Haug (12)	630
2001	11	2. runde		Johann Gudmundsson (7)	4192
2002	3	Kvartfinale		Ole Bjørn Sundgot (8)	5679
2003	10	4. runde	1. runde (UEFA)	Ole Bjørn Sundgot (8)	3942
2004	6	Finale		Jan Derek Sørensen (9)	4521
2005	3	3. runde		Jo Tessem (8)	6480
2006	7	4. runde	Kvalifisering (UEFA)	Chinedu Obasi Ogbuke (8)	7053
2007	9	Kvartfinale		Espen Hoff (6)	7663
2008	7	Kvartfinale		Espen Hoff (10)	6643
2009	16	4. runde		Diego Guastavino (7)	4187
2010	- (nivå 2)	3. runde		Daniel Chima, Gøran van den Burgt (4)	1632
2010	1 (nivå 7)			Vegard Vinje (14)	868
2011	1 (nivå 5)			Andreas Nielsen (25)	1219
2012	1 (nivå 4)	1. runde		Birger Rasmussen (27)	1106
2013	4 (nivå 3)	2. runde		Andreas Moen (8)	1088
2014	10 (nivå 3)	3. runde		Armin Sistek (15)	780
2015	12 (nivå 3)	1. runde		Moses Mawa, Birger Rasmussen (6)	603
2016	1 (nivå 4)	1. runde		Fadel Karbon (11)	163
2017	(nivå 4)	1. runde

Kilde: lynfotball.net (avvik i 2011 og 2012 skyldes at kretsmesterskap og strøkne kamper ikke er inkludert).

1964 og 1968

• Seriesølv (4): 1937-38, 1963, 1965 og 1971
• Seriebronse (4): 1966, 1967, 2002 og 2005

1908, 1909, 1910, 1911, 1945, 1946, 1967 og 1968

• NM-sølv (6): 1923, 1928, 1966, 1970, 1994 og 2004

1915, 1917, 1922, 1926, 1930, 1935, 1936 og 1937

• Finalister (2): 1909 og 1919

• (no) Offisielt nettsted
• (en) FC Lyn Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Offisielt nettsted for breddefotballen
• (no) Statistikk og historie
• (no) Bastionen sin hjemmeside
• (no) Söner Af Christiania