[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Ali Ahmad Said Asbar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ali Ahmad Said Asbar
Fødtعلي أحمد سعيد إسبر
1. januar 1930 (94 år)
Al Qassabin, Latakia, Syria
BeskjeftigelsePoet, forfatter
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Damaskus[1]
Université Saint-Joseph
EktefelleKhalida Saeed (1956–) (bryllupssted: Latakia)[2]
PartiDet syriske sosialistiske nasjonale parti (19451968)[3][2]
NasjonalitetSyrias flagg Syria
MorsmålArabisk[4]
SpråkArabisk,[4][5][6][7] fransk[5][8]
Utmerkelser
21 oppføringer
Bjørnsonprisen (2007)
America Award in Literature (2003)
Janus Pannonius-prisen for internasjonal poesi (2014)
Max Jacob-prisen (2008)
Æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (2012)[9]
Goetheprisen (2011)[10]
Goethemedaljen (2001)[11]
Premio Nonino (1999)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1997)[12]
PEN Award for Poetry in Translation (2011)
PEN/Nabokov Award (2017)[13]
Al Owais Award (2002)
International Nazim Hikmet Poetry Award (1995)
Mondello Prize (2003)
Premio Grinzane Cavour (2008)
Flaiano-prisen (2013)
Stig Dagermanprisen (2016)[14]
Prix Littéraire Prince Pierre (2016)
Erich-Maria-Remarque Peace Prize (2015)
Golden Wreath (1997)
Libanons fortjenstorden (2021)[15]
PseudonymAdonis eller Adunis
Viktige verkThe Static and the Dynamic: A Research into the Creative and the Imitative of Arabs, The Songs of Mihyar of Damascus

Ali Ahmad Said Asbar (arabisk: علي أحمد سعيد إسبر‎; født 1. januar 1930), mest kjent under pseudonymet Adonis eller Adunis, er en syrisk poet og essayist som har virket hovedsakelig i Libanon og Frankrike.

Said ble født inn i en alawittfamilie, i fjell-landsbyen Al-Qassabin i Latakia i nordre Syria i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret ham også til å memorere dikt, og etter hvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten Shukri al-Quwatli, og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i Latakia og fortsette ved Universitetet i Damaskus, der han fullførte en grad i filosofi i 1954.

Pseudonymet Adonis valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap,[16] etter at flere magasiner hadde returnert manuskripter der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i Det syriske sosialistiske nasjonale parti medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til Beirut i Libanon. Der møtte han poeten Yusuf al-Khal, og sammen grunnla de i 1957 magasinet Shi'r (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk, fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i Paris, da han fikk et stipend for å reise. Shi'r fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis' nasjonalisme ble til panarabisme, et ønske om å forene alle arabere i én nasjon. Han ga uttrykk for sine politiske synspunkter i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etter hvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, Mawaqif (Standpunkter), startet i 1968.

Etter hvert beveget Adonis seg mer mot mystikk. Gjennom å bruke begreper fra sufismen ble han en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien transcenderer politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.»[16]

Etter å ha doktorert med avhandlingen Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur (1973) ved Universitetet i Libanon, holdt han et professorat i arabisk litteratur der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved Universitetet i Damaskus. Da den libanesiske borgerkrigen forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til Paris, der han siden har bodd i eksil.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Adonis er en pioner i moderne arabisk poesi. Han blir ofte sett på som en rebell, en ikonoklast som følger sine egne regler. Da han besøkte University of Michigan i 2010, kunne han med et smil om munnen fortelle at «alle lærebøkene i Syria påstår at jeg har ødelagt poesien».[16]

Diktsyklusen Mihyars sanger (1961) regnes som hans mest kjente verk, og et høydepunkt i både moderne arabisk poesi og modernistisk poesi overhodet.

I 2001 ble han hedret med Goethemedaljen. I 2007 fikk han Bjørnsonprisen fra Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. I 2011 mottok han Goetheprisen. Han regnes dessuten som en sterk kandidat for å vinne Nobelprisen i litteratur.[16]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Adonis har skrevet over tjue bøker på arabisk. Diktsamlingene har blitt oversatt til en rekke språk. Under følger utgivelser som har blitt oversatt til norsk og svensk.

Utgitt på norsk

[rediger | rediger kilde]

Utgitt på svensk

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 19, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.maaber.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ elmeda.net[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 19; bind: 1.
  5. ^ a b https://viaf.org/viaf/27059798/; Virtual International Authority File; besøksdato: 16. september 2018; VIAF-ID: 27059798.
  6. ^ http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11888124j; Autorités BnF; besøksdato: 16. september 2018; BNF-ID: 11888124j.
  7. ^ https://www.idref.fr/026678020; IdRef; besøksdato: 16. september 2018; IdRef-ID: 026678020.
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16197731, Wikidata Q16744133 
  9. ^ www.univ-rennes2.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.frankfurt.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ pen.org, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ dagerman.se, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «وسام للشاعر أدونيس بإسم رئيس الجمهورية», besøkt 25. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d McGrath, Charles (17. oktober 2010). «A Revolutionary of Arabic Verse» (på engelsk). New York Times. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]