[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Jaguar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Jaguar
Nomenklatur
Panthera onca
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Leo onca
Populærnavn
jaguar,
sort panter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattedyr
SlektBrølekatter
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: terrestrisk, regnskog–pampa nær vann
Utbredelse: Amerika
Inndelt i
«Jaguar» har flere betydninger.

Jaguar (Panthera onca) er et stort rovpattedyr i kattefamilien (Felidae) og holder til i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Mexico, nord til grenseområdene mot Arizona i USA. Den tilhører brølekattene og er beslektet med løve, leopard, tiger og snøleopard. Blant disse er trolig løven dens nærmeste slektning, men slektskapsforholdene under denne gruppen er ikke endelig kartlagt. Jaguaren, som er en utmerket svømmer og dykker, er det største nålevende kattedyret på det amerikanske kontinentet. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem.

Etymologi

Ordet jaguar kommer fra ordet ia'üara, som betyr «kattedyr» på et av tupispråka i Sør-Amerika. Det har kommet inn i norsk via portugisisk.[2]

Beskrivelse

Jaguar
Jaguar
Jaguar
Sort panter (sort jaguar)
Hvilende jaguar
Hvilende jaguar

Forskere har antydet at jaguaren kan ha utviklet seg fra leopard-lignende katter som en gang fantes i Eurasia, og innvandret til Amerika via Beringstredet. De kan tenke seg at den opprinnelig var større enn den er i dag, men at den ble gradvis mindre og tettere under pleistocen (5 330 000–1 810 000 år siden). Forkortelsen av lemmene forklares med at det trolig er en tilpasning til jaguarens tredimensjonale egenskaper som terrestrial katt, klatrer og svømmer. Navnet jaguar stammer fra de innfødtes navn på denne store katten, nemlig «yaguar» som betyr «den som dreper med ett bitt».

Jaguaren ligner såpass på leoparden at den ofte forveksles med denne, selv om det er distinkte forskjeller mellom dem. Den mest slående forskjellen mellom jaguar og leopard, er jaguarens større fysikk. Den har også et større hode og langt kraftigere framlemmer, samt en kjevestruktur som overgår alle andre kattedyr. Jaguarens pels har et rosettmønster som kan påminne om leopardens, men rosettene er mer irregulære etter form og har dessuten små prikker innvendig. Grunnfargen er normalt blekgul–rødbrun. Den er lysest på buken og på innsiden av lemmene, mens fargen blir gradvis mørkere og kraftigere langs flanken og opp over ryggen på dyret. I likhet med leopard finnes det også sorte jaguarer (melanisme). Slike dyr kan kalles sort panter, som sorte leoparder og sorte pumaer også kalles. Sorte jaguarer ser ut til å være mer utbredt i visse områder. Hvite jaguarer (albinisme) er også kjent.

Jaguaren varierer mye etter størrelse. Normalt er kroppslengde omkring 110–190 cm lang, målt fra snutespiss til halerot, men hanner på opp mot 213 cm har blitt målt. I tillegg kommer halen med cirka 46–76 cm. Skulderhøyden ligger normalt på cirka 66–75 cm (opp mot 100 cm er målt) og vekten ligger normalt omkring 30–120 kg (snitt for hanner er 55 kg, mens snitt for hunner er 36 kg, men hanner på opp mot 158 kg (rekord[3]) er registrert i Pantanal). Hannen er gjerne betydelig større enn hunnen.

Utbredelse

Fram til 1940-årene fantes det også jaguar i California, New Mexico, Arizona, Texas og Florida i USA, men den ble jaktet til utryddelse i disse områdene. Det er ikke ført bevis for reproduserende populasjoner av jaguar i USA de siste 50 årene.[4]

I dag finnes det jaguar i Mexico, Guatemala og Belize, men antallet er synkende. I Sentral-Amerika er antallene usikre, men flere antyder at det kun er snakk om noen få hundre dyr.[5] Mest utbredt er jaguaren i delstaten Mato Grosso i Brasil; spesielt i det enorme våtmarksområdet Pantanal (som også grenser mot Bolivia og Paraguay).

Jaguaren regnes i dag for å ha blitt utryddet fra mer enn 40 prosent av sitt naturlige utbredelsesområde.[4]

Habitat

Jaguaren lever i et utvalg habitater, fra tett tropisk regnskog, våtmark og sumpområder, til krattskog (spesielt i nord), savanne og småskogen langs kysten.

Den er helst å finne i nær tilknytning til vann, og arten er både en utmerket svømmer og dykker, som ofte jakter på byttedyr i vannet.[6] I likhet med tigeren kan den også bade for å holde temperaturen nede. Jaguaren kan også klatre i trær, men på grunn av størrelsen er den ikke like dyktig som leoparden. Jaguar er sjelden å finne over 2 400–2 700 moh, selv om det har blitt observert dyr i høyder opp mot 3 800 meter. Av og til kan man også finne den i relativt åpent lende, så lenge gresset der kan skjule dens bevegelser eller det er berglendt nok til å jakte i skjul. Det store kattedyret er imidlertid nærmest utryddet fra de tørrere områdene i utbredelsesområdet.

Atferd

Jaguaren lever i en solitær tilværelse og jakter alene. Ulikt andre store katter, har den ingen konkurranse om matfatet og ingen naturlige fiender, bortsett fra mennesket. Jaguaren er mest aktiv om morgenen og skumringen. Men nyere studier har også vist at den kan være aktiv hele døgnet. Jaguaren er også mer aktiv i løpet av døgnet enn andre store katter, typisk er 50–60 prosent av døgnet. Den er hurtig, men ikke særlig utholdende. Om det er godt med byttedyr kan en jaguar klare seg på et territorium som er mindre enn 5 km i diameter. Om det er lite med byttedyr, kan den dekke et område på nær 350 km². De territoriale grensene markeres med urin og skraping på trærne med klørne.

Jaguaren skiller seg også fra andre store katter gjennom måten den dreper på. Den biter som oftest ikke i strupen, men punkterer gjerne skallen på byttet med de enorme hjørnetennene. Dette kan den klare fordi jaguaren har usedvanlig kraftfulle kjever i forhold til katter flest, som typisk dreper ved kvelning. Jaguaren har høy bitestyrkekvotient.

Diett

Jaguaren jakter på alt som finnes innenfor dens territorium, men kanskje helst på mellomstore og store byttedyr. Hva som er hovedføden kan variere fra område til område. Yndlingsbyttet er imidlertid navlesvin (pekari) og flodsvin (verdens største gnager) der disse finnes. Andre steder kan det være beltedyr, men det er også vanlig at jaguaren tar lokale hjorteslag, tapirer, aguti, paka og apekatter. Amazonasjaguaren fanger også fisk, frosk, skilpadder og små kaimaner. Faktisk er mer enn 85 arter kjent for å stå på jaguarens diett.

Reproduksjon

Jaguarer kan bli omkring 22 år gamle, men det er mer vanlig at de dør i 12–16-årsalderen. Den blir kjønnsmoden i 2–3-årsalderen. Når hunnene kommer i brunst kan brølene høres hyppigere enn ellers om året; hunnene kaller høylytt på hanner, som svarer. Også selve paringsakten er en relativt bråket affære, siden begge kjønn brøler mer eller mindre konstant.

Jaguaren lever såvidt spredt i klimasonene at det er umulig å hevde at den har et konkret reproduksjonsmønster. I Amazonasregnskogen, der klima og lysforhold er relativt stabilt året rundt, parer jaguaren seg gjennom hele året. Generelt kan man hevde at der klimaet er mer ekstremt, føder gjerne mora på vårparten, men det finnes også eksempler på annet.

Hunnen går drektig i ca. 92–113 dager. I denne perioden er hunnen mer glupsk enn ellers og spiser mye og ofte. Mot slutten av drektihetsperioden søker hunnen til ei hule eller lignende, der hun typisk føder 1–3 unger (2–5 regnes som normalt). Ungene fødes blinde og veier normalt 600–900 gram. Pelsen er mørkere enn hos voksne. Av og til kan en av ungene være nærmest helt sorte. Også albinoer forekommer. Ungenes øyner åpnes etter cirka to uker, men de oppholder seg i hiet i omkring to måneder. De første fire ukene dier de utelukkende mora, men etter dette begynner de å spise kjøtt. Fra de blir omkring tre måneder gamle består kosten nesten utelukkende av kjøtt. I hele denne perioden er mora svært aggressiv og territorial overfor andre dyr og mennesker. Etter seks måneder har de lært å jakte selv, men de blir gjerne hos mora til de blir kjønnsmodne.

Taksonomi

Systematikken for jaguar har vært uklar og omdiskutert. Det har ikke hersket aksept for alle beskrevne underarter.[1] Mammal Species of the World har regnet med ni underarter[7]. K. L. Seymore samlet i 1989 imidlertid arten i kun tre underarter (med fem varianter)[8], nemlig P. o. onca (inkludert varianten P. o. peruviana), P. o. hernandesii (inkludert variantene P. o. centralis, P. o. arizonensis, P. o. veraecrucis og P. o. goldmani), og P. o. palustris (uten varianter).

Nye studier, med genom og DNA-sekvensering, har imidlertid ført til at IUCN/SSC Cat Specialist Group foreslo at arten fra 2017 skulle regnes som monotypisk, siden det ikke fantes støtte for noen av underartene.[9][10] I dette ligger det at de lokale typene ikke er distinkte nok til en status som selvstendig underart, men må regnes som lokale økoarter.[10][9]

Ny inndeling

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group og er i henhold til Cat Classification Task Force (2017).[9][10]

Treliste

Tidligere inndeling

Underartene som listes opp under følger Wozencraft (2005),[7] men alle inngår fra 2017 i nominatformen, som derfor er monotypisk.[9][10]

Treliste

Annet

Jaguaren regnes som en «menneskedreper» av noen, men i de fleste tilfeller kan ikke føres bevis for at mennesker har blitt drept av dette store kattedyret. Noen forskere har anslått at det finnes omkring 15 000–50 000 jaguarer igjen i verden, men flere lokale populasjoner er truet av utryddelse. Antallsestimatene er dessuten svært usikre. På 1960-tallet og 1970-tallet hevder noen[4] at det ble drept 18 000[11] jaguarer årlig på grunn av pelsen, men negativ fokus i media har ført til at pelsverk ikke omsettes i like stor grad lenger. I dag er jaguarens største trussel avskogingen som finner sted i Sør-Amerika. Mange steder jaktes det også fortsatt jaguar for pelsens skyld.

Referanser

  1. ^ a b Caso, A., Lopez-Gonzalez, C., Payan, E., Eizirik, E., de Oliveira, T., Leite-Pitman, R., Kelly, M. & Valderrama, C. 2008. Panthera onca. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1.. Besøkt 14. juni 2009.
  2. ^ De Caprona, Yann (2013). Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge Forlag. s. 417. 
  3. ^ Emmons, Louise H. 1997. «Neotropical Rainforest Mammals». 2nd Edition. Chicago: University of Chicago Press. p 168-9.
  4. ^ a b c ukjent. (2013). Jaguars. Panthera.org Arkivert 30. juli 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 2013-07-25
  5. ^ JAGUAR – DISTRIBUTION. The Big Cats Arkivert 14. august 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Video av dykkende jaguar (i akvarietank/Zoo). Prima ZOOM. YouTube. Besøkt 2015-05-28
  7. ^ a b Wozencraft, W. C. (16. november 2005). i Wilson, D. E., and Reeder, D. M. (eds): «Mammal Species of the World», 3rd edition, Johns Hopkins University Press, 546–547. ISBN 0-8018-8221-4.
  8. ^ Seymore, K.L. (1989). «Panthera onca». Mammalian Species 340: 1–9.
  9. ^ a b c d Cat Classification Task Force (2017) Tiger Panthera tigris. CATnews Special Issue 11, p. 66–68. IUCN/SSC Cat Specialist Group https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf
  10. ^ a b c d Castelló, José R. (2020). Princeton Field Guides – Felids and Hyenas of the World. Princeton and Oxfordshire: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  11. ^ Andrew Garman. 1997. «Jaguar (Panthera onca)». Big Cats Online.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jaguar&oldid=23330514»