Nomenklatur (biologi)

Nomenklatur betegner i biologien regelverket for bruk av et vitenskapelig navn på en art eller ei biologisk gruppe. Dermed er nomenklaturen en del av systematikken. Ordet nomenklatur kommer av det latinske nomenclatura og er satt sammen av de to ordene nomen. som betyr «navn» eller egentlig «navnefortegnelse, terminologiliste, fortegnelse over tekniske uttrykk innen et fagområde, en vitenskap eller en kunstart», og calare, som betyr «å kalle».

Vitenskapelige navn består opprinnelig av latinske eller latiniserte (oftest greske) ord og uttrykk som blir systematiserte. Eksempler på slike navn er Homo sapiens for mennesket og Monocotyledoneae for den biologiske gruppen med enfrøbladete planter.

Hos noen slekter er det vitenskapelige navnet så innarbeidet (eller likt) på norsk at man vanligvis ikke tenker over at det er det vitenskapelige navnet man bruker. Dette kan gjelde blant annet slektene Bison, Gekko, Lama, Mus og Rhododendron, samt arter som Aloe vera og Brosme.

Grunnen til at det ikke holder med å bruke populærnavn eller trivialnavn på organismegrupper er at biologien er en internasjonal vitenskap. Populærnavn, som hører til et levende språk, kan endre seg over tid eller til og med være flertydige. Imidlertid kan flertydighet også oppstå ved bruk av vitenskapelige navn, av to årsaker:

• synonymi, det at det fins flere navn på det samme taksonet;
• homonymi, det at det samme navnet betegner ulike taksa.

Begge deler kan skape misforståelser. I biologien har man derfor strikte regler for navnfesting av organismer; for eksempel innen botanikk (ICBN)^[1] og en for zoologi (ICZN).^[2]

Vitenskapelige navn gjør det mulig for en biolog å kommunisere med biologer uten fare for misforståelser og på tvers av landegrenser. En ytterligere fordel med et dødt språk som latin er at ingen nasjoner har noen direkte fortrinn, og at språket heller ikke er i utvikling.

Nomenklaturen regulerer bl.a. hvordan vitenskapelige navn skal skrives:

• Alle vitenskapelige navn med unntak av epitet i artsnavn har stor forbokstav og må kun inneholde de 26 bokstavene i det latinske alfabetet:
• Navn på grupper på høyere nivå enn slekt skal ikke kursiveres.
  • Mammalia (pattedyr)
  • Basidiomycota (stilksporesopp)
• Navn på slekter skal ha stor forbokstav og kursiveres:
  • Panthera (brølekatter)
  • Ribes (ripsslekta)
• Artsnavn er todelte og utgjør et binominal, der første del er slektsnavnet, som skal skrives kursivt med stor forbokstav, og andre del er epitet, som også skal skrives kursivt, men med små bokstaver. Hvis epitetet er et adjektiv, skal det bøyes i samme grammatiske kjønn som slektsnavnet:
  • Panthera tigris (tiger)
  • Ribes uva-crispa (stikkelsbær)
    • Navn under artsnivå skal også kursiveres (underart, varietet, form) og skrives med små bokstaver.
    • Canis lupus lupus (vanlig ulv)
    • Canis lupus albus (hvitulv)
    • Rosa majalis var. globosa (vill kanelrose)
    • Rosa majalis var. majalis (jomfrurose)
    • Betula pubescens f. rubra (rødbjørk)
• Hvis det av sammenhengen er åpenbart hvilken slekt det er tale om kan slektsnavnet forkortes til kun stor forbokstav med punktum etter. Det er imidlertid vanlig at slektsnavnet kun skrives helt ut første gang artsnavnet brukes i en tekst.
  • P. tigris (tiger)
  • R. uva-crispa (stikkelsbær)
    • C. l. albus (hvitulv)
    • R. m. var. majalis (jomfrurose)

Et navn må oppfylle flere betingelser for å være et gyldig vitenskapelig navn.

• Navnet må være publisert i en offentlig tilgjengelig publikasjon (for eksempel en bok utgitt på et forlag, eller en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift).
• Publikasjonen må referere til en konkret organisme, som må være tilgjengelig for andre biologer i en naturhistorisk samling (for eksempel i et museum).
• Navnet må ikke ha vært i bruk som et gyldig vitenskapelig navn for en annen gruppe før (for å unngå homonymi).
  • Dette gjelder innen samme kode (ICBN eller ICZN), dvs man kan bruke et slektsnavn innen botanisk kode som har vært brukt innen zoologisk og omvendt. (Siden artsepiteter aldri kan stå alene kan disse naturligvis brukes på ny i en ny slekt. Eks. Calluna vulgaris - røsslyng, Artemisia vulgaris - burot.
• Gruppen må ikke ha hatt et annet gyldig vitenskapelig navn før (for å unngå synonymi).
• Navnet skal ha korrekt grammatikk (hvis artsepitetet for eksempel er et adjektiv, skal det være av samme kjønn som slektsnavnet).
• Tautonymer, dvs. slektsnavn og artsepitet er det samme, er lov innen zoologi, men ikke botanikk. Eks. Gulo gulo, Vulpes vulpes.
• I enkelte grupper av organismer er det spesielle krav til endelsene:
  • Plantefamilier må ende på -aceae.
  • Planteordener må ende på -ales.
  • Dyrefamilier må ende på -idae.
  • Dyreordener ender ofte på -ptera (hos insekter) eller -formes (hos virveldyr), men dette er ikke noe krav.
• For planter gjelder at gruppens diagnose eller beskrivelse må være skrevet på latin.
• Det er ufint å kalle opp en gruppe etter seg selv.
• Navnet bør ikke være støtende.
• Det er imidlertid ikke noe krav om at navnet skal være meningsfullt. Navnet trenger for eksempel ikke å beskrive gruppen. Det trenger strengt tatt ikke å bety noe som helst.

Autor er navnet på den person eller de personene som først har brukt et navn på et takson og publisert dette. Autorens navn skal stå rett bak navnet og etterfølges av årstallet for publikasjonen. For entydig referanse trenges altså det systematiske navnet, autornavn og autorår. Slik fullstendig referanse brukes imidlertid som regel bare i spesiallitteratur som florabøker, taksonomiske utredninger o.l. Ofte sløyfes både autor og årstall ved omtale av taksa, noe som ikke er noe problem hvis man henviser til kildelitteratur som gir fullstendig referanser. Hvis autor refereres, er det vanlig å forkorte autornavn og det finnes lister over anbefalte forkortelser, i alle fall for planter.^[3]

Det finnes nøyaktige regler for hvordan autornavn og autorår skal skrives og hvordan de kan tolkes og forstås. Her er «kodene» eller reglene.

• A… Smith 1970 – Smith (uten parentes) var den første personen som satte (gav) et gyldig navn: A…, som han gjorde i 1970.
• A… Smith i Jones 1970 – Smith var den første personen som satte (gav) et gyldig navn: A…, som han gjorde i en publikasjon av Jones i 1970.
• A… Smith 1970 ex Jones 1942 – Smith var den første personen som satte (gav) et gyldig navn: A… i 1970, men som tidligere hadde blitt brukt av Jones i 1942, men som han ikke hadde publisert (gjorde gyldig).
• A… b… (Smith) 1970 eller A… b… (Smith 1970) – Smith var den første personen som publiserte, gjorde gyldig et artsnavn: b… i 1970, men som han plassert i en annen slekt.
• A… c… (Smith) Jones – Smith var den første personen som publiserte, gjorde gyldig et artsnavn: c…, men som han plassert i en annet slektsnavn.  Det var Jones som plasserte arten i slekten A……
• A… b… [Smith] – Navnet var opprinnelig anonymt publisert, men fra annen informasjon er auctoren kjent som Smith.
• A… Smith [1970] – Publikasjonsdatoen utelukket av utenforstående bevis, som brev eller annet skrevet av den som publiserte.
• A… Smith 1970 non Jones 1860 nec Brown 1967 – Slektsnavnet refererer spesifikt til det som er beskrevet av Smith 1970 og ikke som beskrevet av Jones 1860 eller Brown 1967.
• A… b… Smith 1970 sensu Jones 1977 eller A… b… Smith : Jones eller A… b… : Jones – Disse tre skrivemåtene betyr at A… b… var originalt publisert av Smith, men refererer spesifikk til det påfølgende og den mer innskrenkede bruk av navnet som brukt av Jones (kan også bety, ble brukt av).
• A… b… auct. non Smith 1970 eller A… b… sensu auct. non Smith 1970 – Disse referere til eksempler av bruk av A… b… av flere auctorer på en og samme art. Betyr egentlig ikke som beskrevet av Smith 1970.
• A… b… Smith, partim Jones eller A… b… Smith, emend. Jones – Disse betyr at Smith opprinnelig publiserte A… b…, men senere oppdelt til (to eller flere) arter av Jones slik at beskrivelsen gitt i den opprinnelig publiseringen av Smith har blitt mer begrenset. Emended (diagnostikk) betyr at beskrivelsen av en art er endret eller redefinert (diagnosis).

I zoologien brukes et enklere system, som vist i disse eksemplene:

• ulv Canis lupus L. 1758 – Linné beskrev arten i 1758, og slektsnavnet er uendret
• rødrev Vulpes vulpes (L. 1758) – Linné beskrev arten i 1758, men slektsnavnet er i ettertid endret (Linné kalte rødreven Canis vulpes)

Det er fire nomenklatoriske kommisjoner som er ansvarlige for nomenklaturen. Det er etablert regler for formelt å opprette nye navn på arter i hvert av rikene. Disse kommisjonene er også ansvarlige for eventuelt å endre regelverket og for å megle i tvilstilfeller.

• Dyr (Animalia): ansvarlig for nomenklaturen er International Commission on Zoological Nomenclature (ICZN)
• Planter (Plantae), alger (Algae) og sopper (Fungi): ansvarlig for nomenklaturen er International Association for Plant Taxonomy (IAPT)
• Bakterier (Bacteria) og arkebakterier (Archaea): ansvarlig for nomenklaturen er International Committee on Systematics of Prokaryotes (ICSP)
• Virus (Virus): ansvarlig for nomenklaturen er International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV) (OBS! Se også Nomenklatur for virus)

Dagens nomenklatur ble grunnlagt av den svenske naturforskeren Carl von Linné. Linné var ikke den første til å gi dyr og planter et vitenskapelig (latinske) navn, men han fant et svært godt system for navngivningen, eller nomenklaturen. Etter en del eksperimentering kom han fram til to-navnsytemet, såkalt binomial nomenklatur, der hver art gis to navn – slektsnavn og artsnavn. Slektsnavnet skrives først og alltid med stor forbokstav, der artsnavnet med små bokstaver. «Byggesteinene» er egentlig slektene. Deretter følger artsnavnet (epitet), som på et vis blir «variasjoner innen slekten». Alle slekter (arter) blir sortert i større grupper kalt familier, overfamilier og ordener, klasser og så videre. Før Linné fantes det ikke noen allment aksepterte regler for vitenskapelige navn. Ofte ble navnene brukt som «beskrivelser» av artene eller gruppene. Navn med tre, fire, seks eller flere ledd var derfor ingen sjeldenhet. Linné innførte et system der artsnavn er toleddet, mens andre gruppenavn kun skal bestå som ett ord. Av den grunn, og på grunn av det enorme antall arter som Linné beskrev, brukes hans bok Systema naturae som utgangspunkt for nomenklaturens regelverk.

Selv om grunntrekkene stammer fra Linnés tid, har regelverket blitt modifisert flere ganger underveis. I dag oppdaterer Catalogue of Life online lister over nomenklaturen og klassifiseringen for alle kjente arter. Tjenesten er gratis og ligger fritt tilgjengelig for alle.

Nomenklaturen for virus er uavhengig av andre biologiske nomenklaturer, og den er anerkjent som et unntak i den foreslåtte International Code of Bionomenclature (BioCode). Den internasjonale koden for virusklassifisering og nomenklatur (ICVCN) bestemmes av International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV). Et særtrekk er at ICTV ikke angir nivåer i klassifiseringen lavere enn på artsnivå (species).^[4]

• (en) Biological nomenclature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Catalogue of Life (artenes nomenklatur og klassifisering)
• International Association for Plant Taxonomy