Brageprisen

Brageprisen er ein litteraturpris som kvart år vert delt ut av stiftinga den Norske bokprisen. Prisen har som målsetjing å heidre norsk litteratur.

Prisen er delt ut årleg i kategoriane:

Skjønnlitteratur for vaksne
barne- og ungdomsbøker
faglitteratur
open klasse - som varierer kvart år.

I tillegg til desse hadde ein i starten òg kategoriane:

Lyrikk
Lærebøker
Biletbok
Generell litteratur

Prisvinnarar

Skjønnlitteratur for vaksne

1992 – Karsten Alnæs: Trollbyen^[1]
1993 – Øystein Lønn: Thranes metode^[1]
1994 – Sigmund Mjelve: Område aldri fastlagt^[1]
1995 – Ingvar Ambjørnsen: Fugledansen^[1]
1996 – Bergljot Hobæk Haff: Skammen^[1]
1997 – Liv Køltzow: Verden forsvinner^[1]
1998 – Kjartan Fløgstad: Kron og mynt^[1]
1999 – Frode Grytten: Bikubesong^[1]
2000 – Per Petterson: I kjølvannet^[1]
2001 – Lars Saabye Christensen: Halvbroren^[1]
2002 – Niels Fredrik Dahl: På vei til en venn^[1]
2003 – Inger Elisabeth Hansen: Trask^[1]
2004 – Hanne Ørstavik: Presten^[1]
2005 – Marita Fossum: Forestill deg^[1]
2006 – Dag Solstad: Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman^[1]
2007 – Carl Frode Tiller: Innsirkling^[1]
2008 – Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv^[1]
2009 – Karl Ove Knausgård: Min kamp. Første bok^[1]
2010 – Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned^[1]
2011 – Tomas Espedal: Imot naturen^[1]
2012 – Lars Amund Vaage: Syngja^[2]
2013 – Ruth Lillegraven for Urd
2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
2015 – Lars Saabye Christenensen for Magnet
2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene^[3]
2017 - Olaug Nilssen for Tung tids tale
2018 - Tore Kvæven for Når landet mørknar
2019 - Nina Lykke for Full spredning
2020 - Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
2021 - Jon Fosse for Eit nytt namn. Septologien VI-VII
2023 - Frode Grytten for Den dagen Nils Vik døde^[4]

Barne- og ungdomslitteratur

1992 – Ragnar Hovland: Ein motorsykkel i natta^[1]
1993 – Torill Eide: Skjulte ærend^[1]
1994 – Klaus Hagerup: Markus og Diana. Lyset fra Sirius^[1]
1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin:Tvillingbror^[1]
1996 – Eirik Newth: Jakten på sannheten^[1]
1997 – Harald Rosenløw Eeg: Vrengt^[1]
1998 – Stein Erik Lunde: Eggg^[1]
1999 – Erna Osland: Salamanderryttaren^[1]
2000 – Rune Belsvik: Ein naken gut^[1]
2001 – Anne B. Ragde: Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige^[1]
2002 – Gro Dahle/Svein Nyhus (ill.): SNILL^[1]
2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund: Flugepapir^[1]
2004 – Harald Rosenløw Eeg: Yatzy^[1]
2005 – Arne Svingen: Svart elfenben^[1]
2006 – Stian Hole: Garmanns sommer^[1]
2007 – Linn T. Sunne: Happy^[1]
2008 – Johan Harstad: Darlah – 172 timer på månen^[1]
2009 – Maria Parr: Tonje Glimmerdal^[1]
2010 – Hilde Kristin Kvalvaag: Fengsla^[1]
2011 – Inga Sætre: Fallteknikk^[1]
2012 – Kari Stai: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake^[2]
2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
2015 - Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)
2016 - Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen^[3]
2017 – Maria Parr for Keeperen og havet
2018 - Anna Fiske for Elven
2019 - Ane Barman for Draumar betyr ingenting
2020 - Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
2021 - Erlend Skjetne for Eit anna blikk
2023 – Maria Parr for Oskar og eg (illustrert av Åshild Irgens)^[5]

Faglitteratur/Sakprosa

1992 – Arne Forsgren (red): Rockleksikon^[1]
1993 – Trond Berg Eriksen: Reisen gjennom helvete. Dantes inferno^[1]
1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Hanne Hauan og Helge A. Wold: Nordnorsk kulturhistorie^[1]
1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad: Vår fantastiske hjerne^[1]
1996 – Arild Stubhaug: Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid^[1]
1997 – Arne Wichstrøm: Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900 ^[1]
1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland: Er det liv, er det sopp^[1]
1999 – Torbjørn Færøvik: India - Stevnemøte med skjebnen^[1]
2000 – Johan Galtung: Johan uten land. På fredsveien gjennom verden^[1]
2001 – Atle Næss: Da jorden stod stille - Galileo Galilei og hans tid^[1]
2002 – Ivo de Figueiredo: Fri mann^[1]
2003 – Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie I-III^[1]
2004 – Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II^[1]
2005 – Odd Karsten Tveit: Krig & diplomati : Oslo-Jerusalem 1978-96^[1]
2006 – Bent Sofus Tranøy: Markedets makt over sinnene^[1]
2007 – Frank Rossavik: Stikk i strid – Ein biografi om Einar Førde^[1]
2008 – Bjørn Westlie: Fars krig^[1]
2009 – Kjetil S. Østli Politi og røver^[1]
2010 – Tone Huse: Tøyengata^[1]
2011 – Simen Ekern: Roma^[1]
2012 – Torbjørn Færøvik: Maos rike. En lidelseshistorie^[2]
2013 – Steffen Kverneland for teikneserien Munch
2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
2015 - Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
2016 - Åsne Seierstad for To søstre^[3]
2017 - Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater
2018 - Helene Uri for Hvem sa hva?
2019 - Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen
2020 - Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
2021 - Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer om begjær
2023 - Inga Strümke for Maskiner som tenker^[6]

Sakprosa for barn og unge

2023 – Ragnhild Holmås for Ordenes hårreisende hemmeligheter (illustrert av Henriette T. Osnes)^[7]

Open klasse

1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe: Jerusalem, en sentimental reise^[1]
1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Düzakin: Tvillingsøster^[1]
1998 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Christian Rugstad: José Saramago - Det året Ricardo Reis døde^[1]
1999 – Biografier: Anders Heger: Mykle. Et diktet liv^[1]
2000 – Krim og spenning: Karin Fossum: Elskede Poona^[1]
2001 – Lyrikk: Annie Riis: Himmel av stål^[1]
2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost^[1]
2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik: Kina. En reise på livets elv^[1]
2004 – Noveller: Arne Lygre: Tid inne^[1]
2005 – Teikneseriar: John Arne Sæterøy (Jason): La meg vise deg noe...^[1]
2006 – Skulebøker 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen: Kontekst - basisbok i norsk for ungdomstrinnet^[1]
2007 – Sakprosa for born: Jon Ewo og Bjørn Ousland: Fortellingen om et mulig drap^[1]
2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid: Herbarium^[1]
2009 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Bjørn Alex Herrman: Herman Melville – Moby-Dick^[1]
2010 – Stian Hole: Garmanns hemmelighet^[1]
2011 – Biografiar: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg^[1]
2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne: Lille Ekorn^[2]
2013 – Faktabøker for vaksne: Yann de Caprona for Norsk etymologisk ordbok
2014 – noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
2015 - krim: Kjell Ola Dahl for Kureren
2016 - sakprosa for born og unge Gudny Ingebjørg Hagen (forfattar) og Malgorzata Piotrowska (illustratør) for Fest og feiring^[3]
2017 - lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger
2018 - populærvitenskap for voksne og barn/ungdom: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer
2019 - bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
2020 - nyttebøker for voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
2021 - Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya.

Heidersprisen

1992 – Sigmund Skard^[1]
1993 – (ikkje delt ut)^[8]
1994 – Halldis Moren Vesaas^[1]
1995 – Anne-Cath. Vestly^[1]
1996 – Kjell Askildsen^[1]
1997 – Jan Erik Vold^[1]
1998 – Dag Solstad^[1]
1999 – Kjell Aukrust^[1]
2000 – Eldrid Lunden^[1]
2001 – Jon Bing^[1]
2002 – Jostein Gaarder^[1]
2003 – Karsten Alnæs^[1]
2004 – Stiftelsen NORLA - Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet^[1]
2005 – Jon Fosse^[1]
2006 – Kari og Kjell Risvik^[1]
2007 – Guri Vesaas^[1]
2008 – Kjartan Fløgstad^[1]
2009 – Tor Åge Bringsværd^[1]
2010 – Herbjørg Wassmo^[1]
2011 – Kolbein Falkeid^[1]
2012 – Knut Faldbakken^[2]
2013 – Folkebiblioteka i Noreg
2014 – Vigdis Hjorth
2015 - Einar Økland
2016 - Elisabeth Aasen^[3]
2017 - Kari Grossmann
2018 - Klaus Hagerup
2019 - Edvard Hoem
2020 - Dag O. Hessen
2021 - Liv Køltzow
2023 - Ingvar Ambjørnsen^[9]

Lærebøker

1992 – Askeland m.fl.: Soria Moria^[1]
1993 – Tore Linnè Eriksen: Norge og verden fra 1850-1940^[1]
1994 – Øistein Benestad, Geir Botten, Ingvill Holden, Asbjørn Lohne og Bjørn Skaar: Tallenes tale - Matematikk for 5 timers grunnkurs^[1]
1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind: Humanbiologi^[1]

Lyrikk

1992 – Paal-Helge Haugen: Sone 0^[1]
1993 – Jan Erik Vold: IKKE^[1]
1995 – Øyvind Berg: Forskjellig^[1]

Billetbok

1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekmann: Jente i bitar^[1]
1993 – Else Færden/Sissel Gjersum: Garnnøstet som forsvant^[1]

Generell litteratur

1992 – Ida Blom m.fl.: Cappelens kvinnehistorie^[1]
1993 – Tordis Ørjasæter: Menneskenes hjerter : Sigrid Undset - en livshistorie^[1]

Kjelder

↑ ^1,000 ^1,001 ^1,002 ^1,003 ^1,004 ^1,005 ^1,006 ^1,007 ^1,008 ^1,009 ^1,010 ^1,011 ^1,012 ^1,013 ^1,014 ^1,015 ^1,016 ^1,017 ^1,018 ^1,019 ^1,020 ^1,021 ^1,022 ^1,023 ^1,024 ^1,025 ^1,026 ^1,027 ^1,028 ^1,029 ^1,030 ^1,031 ^1,032 ^1,033 ^1,034 ^1,035 ^1,036 ^1,037 ^1,038 ^1,039 ^1,040 ^1,041 ^1,042 ^1,043 ^1,044 ^1,045 ^1,046 ^1,047 ^1,048 ^1,049 ^1,050 ^1,051 ^1,052 ^1,053 ^1,054 ^1,055 ^1,056 ^1,057 ^1,058 ^1,059 ^1,060 ^1,061 ^1,062 ^1,063 ^1,064 ^1,065 ^1,066 ^1,067 ^1,068 ^1,069 ^1,070 ^1,071 ^1,072 ^1,073 ^1,074 ^1,075 ^1,076 ^1,077 ^1,078 ^1,079 ^1,080 ^1,081 ^1,082 ^1,083 ^1,084 ^1,085 ^1,086 ^1,087 ^1,088 ^1,089 ^1,090 ^1,091 ^1,092 ^1,093 ^1,094 ^1,095 ^1,096 ^1,097 ^1,098 ^1,099 ^1,100 ^1,101 ^1,102 ^1,103 ^1,104 ^1,105 «Tidligere vinnere». brageprisen.no. Henta 28. november 2012.
↑ ^2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 ^2,4 Tone Staude (28. november 2012). «Årets vinnere av Brageprisen». nrk.no. Henta 28. november 2012.
↑ ^3,0 ^3,1 ^3,2 ^3,3 ^3,4 «Vinnere av Brageprisen 2016». Brageprisen.no. 23. november 2016. Henta 6. september 2017.
↑ – En sjeldent vakker bok, Bok365.no.
↑ Steenberg, Nora (23. november 2023), «– Ein Oskar i livet skulle alle ha», BOK365.no (på norsk bokmål), henta 27. november 2023
↑ – Vi har fått et verktøy som beriker oss, Bok365.no
↑ Brage til Holmås, Bok365.no
↑ Nilsen, Anne Grete (23. november 2023). «Brageprisen». Store norske leksikon (på norsk bokmål).
↑ BOK365 (23. november 2021). «Hedersprisen til Ambjørnsen». BOK365 (på norsk bokmål). Henta 25. november 2023.

Vinnerne av Brageprisen 2013 Arkivert 2014-08-05 ved Wayback Machine.

Bakgrunnsstoff

Nettstaden til Brageprisen

[TiV-1] 1,000 ^1,001 ^1,002 ^1,003 ^1,004 ^1,005 ^1,006 ^1,007 ^1,008 ^1,009 ^1,010 ^1,011 ^1,012 ^1,013 ^1,014 ^1,015 ^1,016 ^1,017 ^1,018 ^1,019 ^1,020 ^1,021 ^1,022 ^1,023 ^1,024 ^1,025 ^1,026 ^1,027 ^1,028 ^1,029 ^1,030 ^1,031 ^1,032 ^1,033 ^1,034 ^1,035 ^1,036 ^1,037 ^1,038 ^1,039 ^1,040 ^1,041 ^1,042 ^1,043 ^1,044 ^1,045 ^1,046 ^1,047 ^1,048 ^1,049 ^1,050 ^1,051 ^1,052 ^1,053 ^1,054 ^1,055 ^1,056 ^1,057 ^1,058 ^1,059 ^1,060 ^1,061 ^1,062 ^1,063 ^1,064 ^1,065 ^1,066 ^1,067 ^1,068 ^1,069 ^1,070 ^1,071 ^1,072 ^1,073 ^1,074 ^1,075 ^1,076 ^1,077 ^1,078 ^1,079 ^1,080 ^1,081 ^1,082 ^1,083 ^1,084 ^1,085 ^1,086 ^1,087 ^1,088 ^1,089 ^1,090 ^1,091 ^1,092 ^1,093 ^1,094 ^1,095 ^1,096 ^1,097 ^1,098 ^1,099 ^1,100 ^1,101 ^1,102 ^1,103 ^1,104 ^1,105 «Tidligere vinnere». brageprisen.no. Henta 28. november 2012.

[Pris_2012-2] 2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 ^2,4 Tone Staude (28. november 2012). «Årets vinnere av Brageprisen». nrk.no. Henta 28. november 2012.

[Pris_2016-3] 3,0 ^3,1 ^3,2 ^3,3 ^3,4 «Vinnere av Brageprisen 2016». Brageprisen.no. 23. november 2016. Henta 6. september 2017.

[4] – En sjeldent vakker bok, Bok365.no.

[5] Steenberg, Nora (23. november 2023), «– Ein Oskar i livet skulle alle ha», BOK365.no (på norsk bokmål), henta 27. november 2023

[6] – Vi har fått et verktøy som beriker oss, Bok365.no

[7] Brage til Holmås, Bok365.no

[8] Nilsen, Anne Grete (23. november 2023). «Brageprisen». Store norske leksikon (på norsk bokmål).

[9] BOK365 (23. november 2021). «Hedersprisen til Ambjørnsen». BOK365 (på norsk bokmål). Henta 25. november 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]