NO791219L - Regenerert, brukt stoepesand og fremgangsmaate og apparat for fremstilling derav - Google Patents

Description

Regenerert, brukt støpesand og fremgangsmåte og apparat

for fremstilling derav

Oppfinnelsen angår 'en fremgangsmåte for å regenerere hovedsakelig leirebundet, brukt støperisand for at denne igjen skal kunne anvendes istedenfor ny sand, ved hjelp av mekanisk separering av andelene av bindemidlene fra den kornformige grunnmasse.

Oppfinnelsen angår dessuten et apparat som er egnet for utførelse av en slik regenereringsbehandling, og dessuten regenerert, brukt støperisand som produkt erholdt ved en slik behandling.

I vanlige formsandkretsløp i et støperi med leirebundet våt-godssand blir den største del av bruktsanden som dannes ved ut-pakningsstedet, via et oppredningsanlegg tilført for fornyet anvendelse i våtgodsformeriet. Denne brukte sand består av en blanding av hovedsakelig leirebundet formsand og mindre andeler av kjemisk bundet kjernesand som fra kjermemakeriet for første gang er blitt innført i kretsløpet som ny sand. I den brukte sand finnes regelmessig også aktiv bindeleire (bentonitt) og dessuten carbonholdige rester, spesielt forkokset, porøst kullstøv. Dessuten forandres sandkornenes struktur stadig mer når de føres i kretsløp flere ganger, idet en del av bindeleiren hver gang død-brennes (kalsineres) på grunn av varmeinnvirkningen fra støpe-metallet og hefter til kvartskornene i form av et keramisk, porøst overf lateskikt (såkalt 'bolithisering") .

For den nevnte oppredning som utføres for tilbakeføringen

av den brukte sand, tas det hensyn til disse forhold. Den aktive bentonitt som er tilstede i den brukte sand, gis igjen bindeevne ved tilsetning av ny bindeleire og vann. Ooilith.iseringen og kull-støvet innvirker i en viss grad gunstig på formstoffegenskapene.

Imidlertid lar ikke den samlede mengde brukt sand seg anvende på ny på denne måte. Ny kvartssand blir overveiende via kjernemakeriet løpende ført inn i systemet. I en tilsvarende grad

(bortsett fra ukontrollerbare tap) må brukt sand fraskilles fordi behovet for leirebundet formsand holder seg gjennomsnittlig kon-stant. Veitransporten og deponeringen av denne bruktsandmengde (avfallssand) er forbundet med betydelige omkostninger og inne-bærer en belastning av omgivelsene.

Det er derfor ønsket å kunne anvende slik bruktsand istedenfor ny sand. Dette er imidlertid ikke mulig med de ovenfor beskrevne egenskaper som sterkt avviker fra egenskapene for ny sand. Aktiv, som regel basisk, bentonitt er uforenelig med praktisk talt alle kjemisk herdnende bindemiddelsysterner som anvendes ved kjerne-fremstillingen. Dessuten ville forbruket av flytende, kjemisk bindemiddel bli altfor høyt på grunn av den oolithiske kornom-hyllings og kullkornenes porøsitet og dessuten på grunn av det høye innhold av slamstoffer. Det er derfor klart at en regenerering av brukt sand foråt denne igjen skal kunne anvendes sammen med kjemiske biridemidler i kjernemakeriet er langt vanskeligere enn den ovennevnte vanlige oppredning med bindeleire og vann.

For at brukt sand igjen skal kunne tilføres . istedenfor ny sand

for igjen å anvendes må den brukte sand regeneres på en slik måte at den vidtgående vil få de samme egenskaper som ny kvartssand. Derfor vil f.eks. en vaskeprosess som bare fjerner slamstoffene,

som regel ikke føre frem.

Det er allerede blitt fremsatt et forslag (vest-tyske til-gjengeliggjorte patentsøknader nr. 2252217 og nr. 2252259) for en regenereringsbehandling, hvor den brukte sand først brytes ned til kornstørrelse, derefter glødes ved 550-1300°C og til slutt utsettes for en kornrensing ved mekanisk og/eller pneumatisk gnidning av kornene mot hverandre. Dette krever imidlertid en betydelig innsats av maskinelt utstyr som materialet i rekkefølge må føres gjennom, og dessuten er energibehovet, spesielt for glødingen, betraktelig. Det er dessuten et spørsmål hvorvidt de leireom-hyllinger som har brent seg fast på kornene kan fjernes i tilstrekkelig grad ganske enkelt ved gnidning, selv efter en forutgående glødebehandling.

Det tas ved den foreliggende oppfinnelse sikte på å til-veiebringe en effektiv og samtidig økonomisk regenerering av brukt sand, dvs. at både de fysikalsk-tekhiske betingelser for anvendelse av regeneratet istedenfor ny sand,skal oppfylles.o<g>at be- sparelser som regel skal oppnås på grunn av det sterkt nedsatte behov for ny sand og på grunn av at deponeringsomkostningene faller bort.

I

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte av den type som ■ er angitt i krav l's overbegrep og som er særpreget ved de i krav l's karakteriserende del angitte trekk, et apparat for utførelse av fremgangsmåten og som er særpreget ved de i krav 5's karakteriserende del angitte trekk, og en regenerert- brukt støperisand som er særpreget ved de krav 9's karakteriserende del angitte trekk.

En slik kombinert slag- og skurebehandling som skal utføres' ifølge den foreliggende oppfinnelse, under samtidig støvfjernelse kan med fordel utføres i en eneste maskin uten gjentatt omfylling av sanden i forskjellige aggregater. En forutgående spesiell ned-brytning av klumpene og spesielt en glødebehandling faller bort. Fremgangsmåten må utføres satsvis da en kontinuerlig metode ikke ville føre til gunstige resultater.

Det kan være gunstig kjemisk å efterbehandle sanden efter at den mekaniske behandling er over, hvorved de gjenværende finstoffandeler binder seg til de rensede sandkorns overflate og derved også tetter mikroporene i kornene. Også en slik etterbehandling kan med fordel utføres i det samme apparat.

Av vesentlig betydning for et godt resultat ved regenereringsbehandlingen er den kombinerte støt- og skurevirkning med samtidig støvfjernelse fra en tørket sandcharge i løpet av en tilstrekkelig tid. Under :. stø tbehandl ingen oppdeles knollene av den brukte sand hurtig, og derefter bevirker den gjentatt intense akselerasjon, retardasjon og skuring at de sprøe, fastbrente leire-omhyllinger slipes av fra sandkornene. På grunn av tørrskuringen blir da først de forholdsvis myke slamstoffer som imidlertid foreligger i tørket og bundet form, og dessuten myke korn av kull-holdige bestanddeler knust til et pulver, slik at disse andeler kan separeres fra de kompakte sandkorn og fraskilles ved hjelp av . vindsikting. Skuringen bevirker dessuten, også i forbindelse med oolithiseringen, en tiltagende, ønsket avrunding av på forhånd kantede sandkorn.. Det er av viktighet at utskillelsen av slamstoffene og det løpende dannede støv finner sted kontinuerlig da den dannede mengde av slike pulverformige bestanddeler er stor under den mekaniske behandling og en for høy andel av disse

i sandmassen vil nedsette støt- og skurepåvirkningen.

Det har vist seg at de nevnte kombinerte grensebetingelser

for den regenererte bruktssands beskaffenhet, dvs.

- under 2% slamstoffer (dvs. andeler 20^um),

- under 1% aktiv bindeleire (begge basert på grunnmassens vekt),

- en oolithiseringsgrad for kornene under 8%,

utgjør minimumsforutsetningene for en fremgangsrik fornyet anvendelse istedenfor en anvendelse av ny sand, for at de vanlige kjemiske bindemidlers virkning ikke uheldig skal påvirkes og forbruket av'disse holdes innen økonomisk aksepterbare grenser. (Oolithiser-ingsgraden er definert som andelen av oolithiske bindeleireom-hyllinger som er fiksert og dødbrent på sandkornene, basert på den vaskede og ved 900°C glødede sandande! •< 20yum^

I enkelte tilfeller kan det være gunstig, også for gløde-tapet, men mest på grunn av kullstøvet, å fastslå en grensebe-tingelse og å forlenge regenereringsbehandlingen så lenge at kull-støvét vil utgjøre under 1,5% av den brukte sand.

Den nødvendige behandlingstid for å oppnå de nevnte grensebetingelser vil variere i overensstemmelse med de til enhver tid herskende betingelser i sandsystemet og kan fastslås ved hjelp av enkle forsøk. Under behandlingen vil som regel selvfølgelig ikke• alle grenseverdier samtidig oppfylles. Behandlingsinnsatsen kan i en rekke tilfeller nedsettes f.eks. ved at den mekaniske behandling (støt- og/eller skurebehandling) først stanses og at utskillelsen av finstoffandelene (støvfjernelsen) fremdeles fortsettes. For den fornyede anvendelse kan, spesielt hva gjelder behovet for bindemiddel, en ytterligere senkning av slamstoff- og bindeleire-innholdet utover de angitte grenser i en rekke tilfeller by på for-deler. Ved en ren tørrstøvfjernelse, f.eks. vindsikting, betinger dette riktignok en øket innsats, dvs. en uforholdsmessig forlengelse av behandlingen. En kjemisk etterbehandling i tilknytning til tørregenereringen kan da være gunstig idet ikke bare finandelene derved fullstendig vil bli fjernet ved at de bindes til kornover-flåtene, men også sandkornenes mikroporer og de oolithiske om-hyllingsrester vil stenges.

På denne måte kan den brukte sand regenereres i en slik grad at den får en sammensetning og struktur som bare er uvesentlig forskjellig fra god ny sand. Som målestokk for i første rekke et

økonomisk og anvendelsesteknisk aksepterbart bindemiddelforbruk

er det gunstig å fastslå linoljebehovet for ny sand-. Dette ut-gjøres av den tilsetningsmengde av linolje til en sandprøve som

er nødvendig for å oppnå en trykkfasthet av 100 kg/cm for standard prøvelegemer som behandles i en ovn i løpet av 2 timer ved 230°C og derefter avkjøles i en eksikator. De beste kvarts-sandkvaliteter har et linoljebehov av 1,1-1,5%, og de verdier som sammenlignet hermed oppnås for regeherte bruktsandkvaliteter gjør det mulig å bedømme økonomien ved regenereringsbehandlingen.

Aktiv bentonitt er temmelig sterkt hygroskopisk og tar ved værelsetemperatur opp 10-15% fuktighet fra den omgivende luft, hvorved bentonitten overføres til en såpelignende til smørende tilstand. Derimot er bentonitten hård og sprø i varm, tørr tilstand og lar seg derfor lett skure bort. For å oppnå et godt resultat ved regenereringsbehandlingen, spesielt en grundig støv-fjernelse, er det derfor en forutsetning at godset som skal behandles, har en tilstrekkelig tørrhet. Vanligvis sikres dette dersom den brukte sand har en temperatur av 50-150°C ved begynnelsen av behandlingen. Det kan da være fordelaktig å utnytte støpevarmen som skriver seg fra den forutgående anvendelse av den brukte sand. I andre tilfeller kan det være gunstig, spesielt dersom en lengre tid forløper mellom utslagningen og regenereringen, å forvarme chargene av brukt sand til det nevnte temperaturområde, men fortrinnsvis til under 100°C. Det har imidlertid vist seg at sanden under behandlingen selvoppvarmes på grunn av friksjonsvarme som utvikles ved skuringen.

Den regenererte bruktsand anvendes som regel i blanding med en viss andel av ny sand, og tilføres overveiende ved kjernefrem-stillingen sammen med de for denne vanlige kjemisk herdnende, uorganiske eller organiske bindemidler. I det vanlige tilfelle vil regenereratet selvfølgelig anvendes på ny i den samme bedrift hvor den brukte sand dannes. Ut fra de økonomiske forhold er det imidlertid også tenkbart at regeneratet kan overføres til en annen bedrift. Som nevnt kan foruten den nye sands beskaffenhet (pris, egnede kilder) også omkostningene og forholdene ved ivaretagelsen av avfallssand og dessuten miljøvernmessige problemer være viktige grunner for å regenerere bruktsand. Som produkt kan regeneratet, som følge av at bruktsandtilstanden ikke er blitt fullstendig opp- hevet, fremfor alt restoolithiseringen, også oppvise gunstigere støpetekniske egenskaper enn ny kvartssand, som nedsatt tilbøyelighet til utvidelsesfeil, varmerissdannelse og fastbrenning. Hertil må også en sterkt nedsatt kornporøsitet og en på kornoverflaten festnet omhylling av restfinstoffandeler som resultat av en eventuell kjemisk etterbehandling tas med i vurderingen.

Nedenfor er gjengitt et utførelseseksempel på den foreliggende regenereringsprosess.

I tabellen er virkningen av den beskrevne regenereringsbehandling gjengitt for to bruktsander A og B fra forskjellige støperier. I et regenereringsapparat, som nærmere forklart nedenfor under henvisning til tegningene, ble den kombinerte mekaniske støt-og skurebehandling med kontinuerlig støvfjernelse utført i løpet av 15 minutter og deretter ble støvfjernelsen fortsatt alene i ytterligere 5 minutter. Etter at de nødvendige minimumsbetingelser allerede var blitt nådd, ble en kjemisk etterbehandling utført i det samme apparat, hvorved linoljebehovet igjen kunne senkes betraktelig. I tabellen betyr "F" tilstanden før den mekaniske behandling og "E" tilstanden efter den mekaniske behandling, men før den kjemiske etterbehandling.

Det fenolharpiksbindemiddel som anvendes for etterbehandlingen ifølge de ovenstående eksempler, kaldherder med den tilsatte paratoluolsulfonsyre og med sure materialer som allerede foreligger i sanden, impregnerer de foreliggende porer i sandkornene og fester de øvrige finstoffandeler til sandkornenes overflate.

Det fremgår at for sanden B foreligger det spesielt gunstige forutsetninger for en regenerering. Det viser seg at det også ville være mulig å greie seg med en kortere mekanisk behandling og at en kjemisk etterbehandling kan sløyfes. Den kjemiske etterbehandling består i at den mekanisk behandlede sand blandes intenst med en impregnerings- og fikseringsvæske i en mengde som svarer til sandens vannopptak. Derved omhylles finstoffandelen jevnt rundt kornene og festes i form av en glatt omhylling og overføres, derved til en fast bestanddel av kornet, slik at kornet' ikke lenger kan blande seg med kjernebindemidlet som senere skal tilsettes og ikke lenger kan påvirke dette kjemisk og/eller fysikalsk.

Etterbehandlingen har derfor til formål å nøytralisere sanden efter behov og å feste reststøvet og gjøre sanden forenlig med kjemiske bindemidler, og dessuten også arbeidshygienisk å.for-

bedre sanden.

For behandlingen kan.^uorganiske eller organiske materialer anvendes som herder kaldt eller varmt. Kaldtherdnende systemer foretrekkes av økonomiske grunner. For dette formål kan en kon-sentrert fosforsyre med tilsatt aluminiumhydroxyd og/eller med på-følgende tørking av den behandlede sand ved 300-350°C anvendes,

og dessuten en monoaluminiumfosfatoppløsning med tilsatt aluminiumhydroxyd og/eller med påfølgende tørking ved 300-350°C. Behandlings-prosessene med fosforsyre og monoaluminiumfosfat kan også kombineres med hverandre. Dessuten kan vannglass med påfølgende tørking av den behandlede sand, hvorved en nøytraliseringsvirkning for den sure sand samtidig oppnås, kaldtherdnende syntetiske harpikser som herder med syrer, f.eks. paratoluolsulfonsyre eller fosforsyre,

som anvendt innen støperier som sandbindemidler, organiske klebemidler av alle typer med påfølgende lufttørking eller varmtørking for å fjerne oppløsningsmidlet, og uorganiske klebemidler, som f.eks. siliciumdioxydsoler, anvendes. I flere tilfeller er det tilstrekkelig å feste restslamstoffet som blir tilbake efter skurebehandlingen, på sandkornene med en liten mengde vann. Det er mest økonomisk å utføre dette i selve trommelen ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vil nu ble nærmere beskrevet under henvisning' til det på tegningen viste eksempel. På tegningen viser Fig. 1 et vertikalsnitt gjennom apparatet loddrett i forhold til apparatets trommelakse og Fig. 2 et snitt langs linjen II-II ifølge Fig. 1, idet sandchargen for oversiktens skyld ikke er vist.

Det viste satsvis arbeidende regenereringsapparat består hovedsakelig av en sylindrisk trommel 10 som har en liggende, fortrinnsvis horisontal akse og som ved sin omkrets er forsynt med en dør 12 for ifylling og uttømming av en charge 18 av brukt sand. Trommelen 10 hviler på drivvalser 14 med aksler 13 som er ført inn i lagerbukker 15 og som via et reduksjonsgir 17 drives av en motor 16. To faststående hulakser i form av rørseksjoner 20, 21 holdes koaksiale i forhold til trommelens akse i sokler 22 på begge sider av trommelen. En blikkskive 24 er festet på hver rørseksjon 20

og 21 i planet for de to trommelendevegger. De to skiver 24 ut-fyller tilnærmet et tilsvarende sirkelformig utsnitt av hver trommelendevegg, idet en egnet pakning, f.eks. med en ringformig gummistrimmel 25 som innvendig er festet til den angivende skive 24, slår bro over ringspalten. I de to rørstykker 20, 21 er en aksel 26 opplagret som drives av en motor 28 med forholdsvis høyt ' omdreiningstall og som inne i trommelen 10- understøtter et slag-verktøy 30 hvis slagbjelker fortrinnsvis er parallelle med aksen og roterer i samme retning som eller fortrinnsvis i motsatt retning av trommelen (se dobbeltpilen på fig. 1).

En faststående avstryker 32 er anordnet i det øvre område

av trommelen 10 og strekker seg nær trommelens innervegg parallelt med en mantellinje og er sideveis forsynt med styreblikk 34.

Mellom området for slagverktøyet 30 og avstrykeren 32 og fortrinnsvis forbundet med avstrykeren er en støvfjernelsesinnretning anordnet i form av en sugekasse 36. Avstrykeren 32, sugekassen 36,

et sugerør 38 fra sugekassen og et radialt stag 37 danner fordelaktig en stiv enhet som er fast forbundet med de to faststående rørseksjoner 20 og 21. Sugerøret 38 munner fortrinnsvis ut i rør-seksjonens 21 indre som via en filtreringsénhet 40 står i forbindelse med en vifte 42 som danner en sugeluftstrøm som kommer inn i sugekassen 36. En annen utførelsesfo.rm består i at avstrykeren er sløyfet. Sanden faller da også ned. på rotoren.

Drivmotorene 16 og 28 og dessuten viften 42 kan i henhold tii driftskravene innkobles og utkobles enkeltvis. Når trommelen 10 roterer, vil et sandskikt 44 på grunn av sentrifugalkraftvirkning og innvendig friksjon fortløpende transporteres opp fra chargen 18 av tørket brukt sand som befinner seg nedentil i trommelen. Trommelens omdreiningstall må være slikt at det sikres at sanden vil rives med. Når sandskiktet 44 støter mot avstrykeren 32, løsner

det av fra trommelveggen og rettes nedad i en fallende strøm 46 tilnærmet mot trommelaksen. Den fallende strøm kommer derefter inn i området for det hurtig roterende slagverktøys 30 slagbjelker,

og fra dette blir sanden tilnærmet i en stråle 4 7 slynget utad mot trommelveggen og der igjen ført nedad.

På denne.måte vil massen av brukt sand i trommelen stadig

holdes i omløp. Når den fallende strøm 46 støter mot slagverk-tøyet, vil sanden hver gang utsettes for en sterk, slagligende akselerasjon, og når sanden derefter støter mot trommelens inner-

vegg, vil den retarderes tilsvarende slaglignende. Denne slag-

eller støtpåkjenning gjentar seg stadig da sandmassen i løpet av behandlingstiden av ca. 0,25-1 time utsettes for et stort antall omløp. Dessuten blir sandmassen 18 intenst skurt under omløpet og nærmere bestemt på grunn av at sandkornene stadig beveger seg mot hverandre og på grunn av friksjonen mot trommelveggen og frem-

for alt på grunn av ombøyningen av sandskiktet 44 på avstrykeren 32 og hver gang når en slagbjelke treffer en "sandpakke" fra den fallende strøm 46. Støvet•som dannes i sandmassen på grunn av denne mekaniske behandling, fraskilles kontinuerlig ved hjelp av den beskrevne, pneumatiske støvfjernelsesinnretning og oppsamles i filtreringsenheten 40. Det er spesielt gunstig for å oppnå en virksom støvfjernelse at sugekassen 36 er anordnet med sugeåpningene ved siden av den fallende strøm 46, hvorved fås en vindsikting av den opplokrede sandmasse. Tilførselsluften kan komme inn i trommelen f.eks. via pakningene 25 som virker som en slags klaffe-ventil, og via rørseksjonen 20 eller via spesielle, ikke viste, innløpsåpninger, fortrinnsvis i skivene 24.

Et behandlingsapparat av den ifølge det ovenstående eksempel beskrevne type ble bygget med en innvendig trommeldiameter av 1 m og med en diameter for slagverktøyet av 0,6 m. Med et omdreiningstall for trommelen av 0,7 s fås en retningsgivende omkrets-hastighet for sandomløpet langs trommelen av ca. 2,2 m/s, og for et omdreiningstall for slagverktøyet av 24,7 s ^ fås en støt-hastighet for støtbjelkene mot sanden av ca. 46 m/s. Denne om-kretshastighet er utslagsgivende for intensiteten av støtakselerasjonen og derefter for retardasjonen når' sanden støter mot trommelen og bør iallfall være minst ca. 30 m/s.

Som nevnt kan det være gunstig efter at sanden er blitt ut-

satt for en tilstrekkelig mekanisk påkjenning å avbryte driften av slagverktøyet 30 og å fortsette støvfjernelsen ennu en viss tid mens trommelen roterer. Forsøk har vist at mindre sand avsuges på denne måte. Dersom det er nødvendig med en påfølgende kjemisk etterbehandling, kan denne likeledes utføres i trommelen 10.. For dette formål kan en dusjanordning være anordnet for å fordele be-

handlingsvæsken i sandchargen i trommelen, fortrinnsvis i form av et dyserør 48 som, som det vil fremgå, er anordnet i området for den fallende strøm 46. Ved hjelp av denne dusjanordning kan på enkel måte den nødvendige væskemengde fordeles i sandchargen 8 når slagverktøyet 30 befinner seg i ro og når den pneumatiske støvfjernelsesinnretning er koblet ut, men mens trommelen 10 roterer. Væskemengden er som regel så liten at den fullstendig vil tas opp av mikroporene i sandkornene og av den gjenværende slamstoffandel, slik at sanden holder seg risledyktig.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å regenerere overveiende med leire bundet brukt støperisand for fornyet anvendelse av denne istedenfor ny sand, ved hjelp av mekanisk separering av andeler av bindemidlene fra den kornformige grunnmasse, karakterisert ved at korn og knoller av en tørr masse av brukt sand skures mot hverandre satsvis og så lenge og flere ganger støtartig akselereres og retarderes, hvorved finstoffandelene fortløpende utskilles, at et ønsket innhold av slams-tof f er,, et ønsket innhold av aktiv bindeleire og en ønsket oolithiseringsgrad for kornene oppnås.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den brukte sand anvendes med en midlere begynnelses-temperatur av opp til 150°C.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utskillelsen av finstoffandelene tidsmessig fortsettes utover støtbehandlingen og/eller skurebehandlingen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at den brukte sand efter den mekaniske regenereringsbehandling utsettes for en kjemisk etterbehandling for å binde de gjenværende finstoffandeler til sandkornene.

5. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved en trommel (10) som er roter-bart anordnet om en liggende akse og som er innrettet for mottagelse av brukt sand, et roterende slagverktøy (30) som er anordnet inne i trommelen i området for en fallende strøm (46) av brukt sand, og en pneumatisk støvfjernelsesinnretning (36) for den brukte sand og som er anordnet i trommelen og fører utad.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at støvfjernelsesinnretningen (36) er anordnet ved siden av den fallende strøm (46) av.brukt sand mellom den roterende trommel-vegg og slagverktøyet (30).

7. Apparat ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at støvfjernelsesinnretningen (36) er forbundet med en avstryker (32) som danner den fallende strøm (46) og er anordnet parallelt med en trommelmantellinje.

8. Apparat ifølge krav 5-7, karakterisert ved at det i trommelen (10) er anordnet en dusjanordning (48) for påføring av en behandlingsvæske på den brukte sand og som er forsynt med. et dyserør som er anordnet i området for den fallende strøm (46) av brukt sand.

9. Regenerert, brukt støperisand, karakterisert ved at den har et slamstoffinnhold av under 2%, et innhold av aktiv bindeleire av under 1% og en oolithiseringsgrad for kornene av under 8% og eventuelt et glødetap av under 1,5%.

10. Regenerert, brukt støperisand ifølge krav 9, karakterisert ved at restslamstoffene er bundet til overflaten av sandkornene.