NO781366L

NO781366L - Lokk for beholdere.

Info

Publication number: NO781366L
Application number: NO781366A
Authority: NO
Inventors: Thomas Duncan Brownbill
Original assignee: Metal Closures Group Ltd
Priority date: 1977-12-14
Filing date: 1978-04-19
Publication date: 1979-06-15
Also published as: SE7804367L; IL54683A; IT7823316A0; ES469691A1; NZ187237A; NL7804320A; PT67984B; DE7826275U1; DE2819947A1; FI781465A; PT67984A; IL54683A0; CH624632A5; AU3496078A; DK169278A; FR2411770A1; AU516094B2; JPS5483588A; IT1094664B; US4196818A

Description

Lukkeanordning for beholdere.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører trykkbestandige lukkeanordninger for beholdere, og nærmere bestemt en lukkeanordning med en forbedret, "naskesikker" eller "manipuleringssikker" tetning eller ring. Oppfinnelsen har samtidig spesiell befatning med en lukkeanordning som er utformet av en ettstykke-støpning og som kan fungere både som en "naskesikker" eller "manipuleringssikker" forsegling og som en trykkbestandig forsegling .

Glassbeholdere med lokk av skrugjengetype, som kan inne-holde varer under gasstrykk, f.eks. limonade, tonicvann og likn-ende, er generelt kjent. Slike beholdere er hittil ikke blitt utstyrt med midler som på en eller annen måte kan indikere hvor-vidt varene er blitt oppblandet, noe som ofte er tilfellet når en kunde kjøper slike varer og finner at innholdet i beholderen er "flaut", dvs. i vesentlig grad hår mistet sitt gassinnhold.

Disse beholdere av kjente typer er som regel utstyrt med lokk, hovedsakelig av metall, med en tetningsforing i lokkhetten, og når lokket anbringes på flasken eller beholderen, vil samvirk-ningen mellom lokkets og beholderens skrugjenger, eventuelt i forening med et trykk som tilføres ovenfra, resultere i at lokket trekkes ned på beholderhalsen slik at foringen bringes i anlegg mot kanten av beholderhalsen, hvorved den deformeres og danner en tetning mellom foringen og selve beholderhalsen.

Fremstillingen av slike artikler innbefatter tilvirkningen av lokket og innføringen og/eller utformingen av foringen i selve lokket. Selv om dette er en forholdsvis enkel prosess som har vært utført i årevis, har innføringen av foringen blitt, stadig mer kostbar og det er en vesentlig fordel forbundet med anvend-elsen av plastmateriale som selv opptar de små ujevnheter i beholderhalsen .

I forbindelse med fremstillingen av de ønskete, manipulerings sikre forseglingsanordninger har det imidlertid vist seg atr skillig vanskeligere å innføre foringen i lokket.

Naskesikre eller manipuleringssikre ringer som omgir den nedre ende av lokkmantelen er generelt kjent, og det har vært foreslått å fremstille en slik ring som er utstyrt med en rive~strimmel eller en linje av brytbare felter som danner en svakhetssone mellom den mantelforlengelse som utgjør den naskesikre ring og den nederste ende av mantelen som rager nedad fra kronen av selve lokket.

Inngrepet mellom sikkerhetsringen og beholderhalsen har hittil vært opprettet ved hjelp av en innadragende kant eller vulst på innersiden av sikkerhetsringen, som kan smekkes over en motsvarende rand eller flens på beholderhalsen og deretter gjør det umulig å fjerne lokket uten å bryte svakhetssonen mellom den naskesikre ring og lokket, eller, som alternativ, fjerne ringen i sin helhet og derved tydelig tilkjennegi for en kunde at innholdet i denne spesielle beholder sannsynligvis ikke er urørt.

Den største ulempe ved dette arrangement er at inngreps-vulsten eller -kanten på beskyttelsesringen må "smekkes over"

et motsvarende parti på beholderhalsen, når en maskesikker ring/lokkanordning skal anbringes på en beholder. For at dette skal kunne gjøres, må vulsten eller kanten som vanligvis er tykkere i tverrsnitt enn materialet i den øvrige del av beskyte telsesringen, strekkes, og vridningsmomentet eller -kraften som er nødvendig for å gjennomføre dette og for å skyve den for-tykkete vulst eller kant over beholderhalsens motsvarende inn^-grepsparti, er vanligvis av betydelig størrelse. Det er generelt et problem at den kraft som kreves er av en størrelsesorden som nærmer seg eller endog overstiger den kraft som vil forårsake brudd i svakhetssonen mellom beskyttelsesringen og selve lokket, og dette medfører at flere beholdere må forsegles på ny på grunn av at beskyttelsesringen har sviktet under påføringen av lokket.

Det er ifølge foreliggende oppfinnelse frembrakt en naske^sikker lukkeanordning for en beholder med en oppadragende hals som avgrenser en utløpsåpning og hvis ytterside er utstyrt med en sikkerhetskant, hvor lukkeanordningen omfatter et kroneparti som er utformet for å ligge an mot og lukke utløpsåpningen, et mantelparti som rager nedad fra ytterkanten av kronepartiet og hvis innerside er forbundet med låsedeler som kan samvirke med motsvarende deler på beholderhalsen, en fleksibel, sirkelformet tetningsring som rager nedad fra lukkeanordningens innerside og som heller innad mot lukkeanordningens midtakse og kan bringes i tettsluttende anlegg mot beholderhalsen, en støttering som strekker seg nedad fra kronepartiet og som er plassert stort sett konsentrisk i tetningsringen, for å begrense tetningsringens utbøyning ved anbringelsen på en beholderhals, og en mantelforlengelse med et manipuleringssikkert parti som ved anbringelsen på beholderhalsen føres over sikkerhetskantpartiet uten å brytes.

Uttrykket "sikkerhetskantparti" som er benyttet i forbindelse med konstruksjonen av en beholderhals, er ment å innbefatte enhver vulst, flens, ribbe, kant eller utvidet del, eller enhver form for spor, forsenkning eller sliss som kan bringes i inngrep med et parti av den manipuleringssikre ring, for å fastholde denne i stilling når lokket fjernes.

Mantelforlengelsen omfatter fortrinnsvis en rekke knastelementer, hvor hvert element er svingbart forbundet med mantelforlengelsen og strekker seg innad fra denne, slik at det kan bringes i anlegg mot sikkerhetskantpartiet på beholderhalsen, og et brytbart parti som befinner seg mellom tungeelementene og lokkmantelen og som vil briste når lukkeanordningen fjernes fra beholderhalsen, hvorved mantelforlengelsen etterlates rundt beholderhalsen som indikasjon på at beholderinnholdet ikke er urørt.

Når lukkeanordningen anbringes på beholderen, vil knastelementene uhindret svinge oppad og passere over det samvirkende parti på beholderhalsen, uten at det utøves et vridningsmoment eller en kraft som er tilstrekkelig til å fremkalle brudd i det brytbare parti.

Den nedre ende av mantelforlengelsen kan være avsluttet i en utadragende vulst som tjener som forsterkning.

Rekken av knaster kan være utstanset, utfrest eller på annen måte utformet i tilgrensning til vulsten, slik at ytterenden av hver knast strekker seg oppad og innenfor vulsten og kan dreies langs en linje som forløper ved siden av vulstens overkant.

Det brytbare parti kan omfatte et antall perifere spalter som strekker seg rundt mantelforlengelsen mellom knastelementenes plan og et plan gjennom beholdermantelens underkant. Videre kan den manipuleringssikre ring være utstyrt med minst én aksial svakhetssone som befinner seg mellom den perifere svakhetssone som danner det brytbare parti og det kan, ved siden av den før*-nevnte, aksiale svakhetssone, være anordnet en forsterkningsbro over det brytbare parti, og denne forsterkningsbro vil fortsatt holde når det brytbare parti brister ved fjerning av lukkeanordningen fra beholderen, og derved forårsake ytterligere brudd langs den aksiale svakhetssone, slik at mantelforlengelsen fjernes fullstendig fra beholderhalsen.

Denne sistnevnte versjon har en vesentlig fordel i forbindelse med de svingbare knastelementer, idet knastenes dreieakse trekkes oppad når lukkeanordningen fjernes fra beholderhalsen og knastene svinger om ytterpartiet i anlegg mot det samvirkende parti på beholderhalsen, slik at dreieaksen tvinges utad, hvorved vulsten ekspanderer og medvirker til å bryte en aksial svakhetssone .

Istedenfor å utstyre lukkeanordningen med knastelementene og det brytbare parti innen anbringelsen på en beholder, kan den manipuleringssikre lukkeanordning plasseres på beholderen, og knastene og det brytbare parti stanses eller på annen måte ut-formes på beholderhalsen på stedet.

Videre omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for lukking av en beholder, som besiår i anbringelse av en lukkeanordning ifølge oppfinnelsen, med påfølgende innstansing av knastene under sikkerhetskantpartiet på beholderhalsen, enten separat eller samtidig med utformingen av de svakhetssoner som danner det brytbare parti. Samtidig kan det om ønskelig anordnes en aksial svakhetssone.

Lukkeanordningens tetningsring og dens støttering er fortrinnsvis anordnet på slik måte, at tetningsringen tvinges ytterligere inn i tettsluttende inngrep med halsen på den beholder som lukkeanordningen anbringes på. Innersiden av mantelen, i tilgrensning til tetningsringen, kan omfatte en innadragende, ringformet vulst som, når lukkeanordningen plasseres på beholderen, bringes i anlegg mot beholderhalsens ytterside umiddelbart ved ringen, og derved sentrerer lukkeanordningen på beholderhalsen når komponentene bringes i tettsluttende, innbyrdes inngrep, og samtidig opptar eventuelle, mindre ujevnheter som er til stede i den ferdige beholderhals, og deformeres i overensstemmelse med disse.

Tetningsringen kan være anordnet i form av en fleksibel, sirkelformet ring som strekker seg innad fra lukkeanordningens krone- og/eller mantelparti, og som i foretrukket versjon strekker seg innad fra overgangssonen mellom kronen og mantelen og danner en stort sett kjeglestumpformet ring hvis totaldiameter minsker med økende avstand fra kronen. Det parti av ringens ytterside som skal bringes i anlegg mot beholderhalsen, kan være forbundet med et ringformet tetningselement. Det ringformete tetningselement kan i seg selv omfatte en tetningsflate som er tilpasset for å ligge an mot randen av beholderhalsen og som er utstyrt med en eller flere ribber som kan bringes i lineær-kontakt med beholderhalsen. Trykket av beholderinnholdet vil påvirke tetningsringen ved å trenge inn mellom støtteringens anleggsflate og baksiden av tetningsringen når lukkeanordningen er tettsluttende forbundet med beholderen. Ujevnhetene mellom tetningsringen og støtteringen vil være tilstrekkelig til at trykket kan bygges opp i det ringformete rom som avgrenses av støtteringen, kronen, mantelen og "ryggen" av tetningsringen,

og derved bevirke at ringen tvinges ytterligere inn i tettsluttende inngrep med beholderhalsen. Denne ekstra tetnings-effekt forårsakes ved ytterligere bøyning av tetningsringen i lukkeanordningens lavtrykkssone mot mantelen.

I en alternativ versjon ifølge oppfinnelsen kan støtte-ringen være avbrutt på et eller flere steder, slik at trykket kan trenge inn bak ringen, på samme måte som tidligere beskrevet.

Den innadrettete, ringformete vulst bringes samtidig i anlegg mot overenden av beholderhalsen, og tjener til å lokali-sere og sentrere lukkeanordningen innen den avsluttende til-føring av den maksimale lukke- og forseglingskraft.

Støtteringens dybde er fortrinnsvis valgt slik, at tetningsringen bringes i anlegg mot bæreringen uten at tetningsflaten bøyes i en vinkel, slik at tetningsflaten forløper gjennom perpendikulæren på lokkaksen. Dette medfører at jo fastere lukkeanordningen anbringes på beholderen, desto større blir den tetningskraft som overføres direkte til tetningsringen. Ujevnheter mellom tetningsringen og bæreringen vil bevirke at gass under trykk kan trenge inn i det ringkammer som avgrenses av tetningsringens" bakside, de tilgrensende deler av mantelen og kronen av den sirkelformete støtterings lokk, og derved forårsake ytterligere bøyning av ringen i radialt utadgående retning i forhold til støtteringen, slik at det gjensidige, tettende inngrep forsterkes.

Ved den foretrukne versjon av oppfinnelsen vil tetningsringens effektivitet øke med størrelsen av trykket i beholderinnholdet, idet det opprettes en presspasning mellom den ringformete vulst og beholderhalsen.

Den beskrevne oppfinnelse er forbundet med to fordeler som omfatter dels en plastnette i ett stykke med en manipuleringssikker beskyttelsesring og dels en innebygget, sikker tetning. Dette er oppnådd samtidig med at det betydelige problem i forbindelse med anbringelse av en innvendig tetningsforing i et lokk med en mantelforlengelse er unngått.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen vil bli. beskrevet i

det etterfølgende i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et delsnitt av en beholderhals for anvendelse sammen med lukkeanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt av lukkeanordningen ifølge oppfinnelsen . Fig. 3 viser et sideriss av et parti av lukkeanordningen ifølge fig. 2. Fig. 3a viser et skjematisk snitt av et parti av en beskyttelsesring for lukkeanordningen ifølge fig. 2.

Fig. 4 viser et snitt langs linjen II-II i fig. 2.

Fig. 5 viser et snitt av lukkeanordningen ifølge fig. 2 plassert i stilling på en beholder, hvor tetningsarrangementet og inngrepet mellom den manipuleringssikre ring og lukkeanordningen er tydeliggjort. Fig. 6 viser et alternativt arrangement av tetningssystemet ifølge fig. 2.

Fig. 7 viser et snitt langs linjen 6-6 i fig. 6.

Det oppadragende halsparti 10 av en beholder som er vist

i fig. 1, omfatter en stort sett glatt innervegg 11, praktisk talt av sylinderform, som avgrenser en utløpsåpning. Beholderhalsen 10 ender i en ringformet rand 12, og yttersiden av beholderhalsen er utstyrt med skrugjenger 13. En fortykket sikkerhetskant 14 som er anordnet under gjengene 13, danner en ringformet rygg 15 som kan bringes i inngrep med beskyttelsesringen på en lukkeanordning som skal anbringes på beholderhalsen.

Den anvendte lukkeanordning omfatter et stort sett sirkelformet kroneparti 110 og en nedadragende, sylinderformet mantel 111 hvis sylinderformete ytterside fortrinnsvis er utstyrt med rifler 112 som vil lette håndteringen for en konsument. Innersiden av den nedadragende mantel 111 omfatter skrugjenger 113

som er tilpasset for samvirkning med gjengene 13 på beholderhalsen. Den nedre ende 24 av den sylinderformete mantel 111 er utstyrt

med en nedadragende, sylinderformet beskyttelsesring 25 hvis

nedre ende går over i en utadragende, ringformet vulst 26, En perifer linje av slisser 27 som er anordnet i beskyttelsesringen 25 i tilgrensning til den nedre ende 24 av den sylinderformete mantel 111, avgrenser en svakhetssone som danner et brytbart parti.

Ved underenden av beskyttelsesringen 25 er det anordnet

en rekke perifert fordelte knaster 28 som er svingbart forbundet med beskyttelsesringen 25, slik at de strekker seg innenfor og ovenfor beskyttelsesringen 25 og danner en anslagsflate 29. Knastene 28 som er svingbart forbundet med beskyttelsesringen

25, kan svinge utad slik at de blir beliggende stort sett i plan med beskyttelsesringen, men under påvirkning av en residualkraft som vil tvinge knastene mot den posisjon og stilling som er beskrevet i det ovenstående og vist i fig. 2.

Ved påsettingen på beholderen blir lukkeanordningen sammen med beskyttelsesringen helt enkelt skjøvet over beholderhalsen og fastskrudd på vanlig måte. Idet hver av knastene skyves over sikkerhetskanten 14, vil innerenden av knasten 28 bringes i anlegg mot sikkerhetskantens ytterflate, hvorved knasten tvinges innad mot sikkerhetskantens 25 plan. Ved suksessiv påføring av lukkeanordningen på beholderen, vil knasten 28 skyves langs sikkerhetskantens 14 svakt hellende ytterflate, helt til ytterenden av knasten 28 befinner seg ved anslagsflaten 15. Residual-kraften tvinger deretter knasten mot den innadragende stilling ifølge fig. 2, slik at et forsøk på å fjerne lukkeanordningen vil resultere i tilbaketrekking av beskyttelsesringen i oppad-^gående retning, hvorved knastens anslagsflate bringes i inngrep med ryggen 15 på beholderhalsens sikkerhetskant. Ved fortsatt vridning av lukkeanordningen vil knasten 28 svinge utad om anslagsf laten og bevirke at vulsten 26 strekkes og at det opp-: står en nedadrettet kraft som motvirker fjerningen av lukkeanordr ningen. Når den overførte vridningskraft overstiger residual-styrken'i det brytbare parti som dannes av svakhetssonen i form av slissene 27, vil bropartiene mellom slissene briste, hvorved lokket atskilles fra beskyttelsesringen. Ubeføyet manipulering med lukkeanordningen vil således medføre at det tydelig til-kjennegis for konsumenten at beholderinnholdet kan være rørt.

I en alternativ versjon av oppfinnelsen kan det i beskyttel^sesringen 25 være anordnet en utvendig eller innvendig svakhetssone 3 0 som strekker seg fra en sliss 27 mot og gjennom den ringformete vulst 26. Denne svakhetssone kan være frembrakt ved en tykkelsesreduksjon på grunn av et spor 31 som er anordnet i -den ene eller annen av beskyttelsesringens sideflater (se fig. 3A).

I denne versjon kan det i tilgrensning til den aksiale svak^-hetssone 3 0 være utformet en forsterket bro 3 2 som vil fremkalle brudd i svakhetssonen 30 når lokket fjernes, slik at beskyttelsesringen kan fjernes sammen med lokket. Beskyttelsesringen kan rives løs fra lokket etter at dette er fjernet fra beholderhalsen. hvoretter konsumenten omønskelig kan plassere lokket på ny på beholderhalsen.

Innersiden av mantelen 111 er utstyrt med en skrugjenge 113, og i overgangen mellom mantelens innerside 114 og innersiden av kronen 115 er det anordnet en stort sett kjeglestumpformet, innadragende, fleksibel ring 116. Denne ring 116 som er beliggende i tilgrensning til overgangen mellom innersiden 114 og innersiden 115, omfatter et første, fleksibelt parti 117 og et andre, ytre tetningselement 118. Det andre, ytre tetningselement 118 innbefatter en nedre tetningsflate 119 og en øvre, bueformet flate 120 som går jevnt over i en bakside 121. Den øvre bueflate 120 og tetningsflaten 119 danner i forening den ringformete ytterkant 122 av ringen, og den nedre tetningsflate er utstyrt med en ringformet vulst 123.

Lukkeanordningens krone som dannes av skiven 110, er forbundet med en sirkelformet støttering 124 som er stort sett konsentrisk med skiven 110 og beliggende i avstand innenfor overgangssonen mellom tetningsringen 116 og kronen og mantelen. Støtteringen som rager nedad fra kronens innerflate 115, har

en generelt trapesformet tverrsnittsflate som minsker i størrelse i retning nedad og bort fra kronen. Støtteringen omfatter en stort sett sirkelformet flate 125 som er tilpasset for å bringes i anlegg mot tetningsringens bakside 121, når tetningsringen bøyes.

I mantelflaten ovenfor den øvre ende av gjengen 113 er det, nær ved overgangen mellom tetningselementet 117 og mantelen 111, anordnet en radialt innadragende vulst 127 som er tilpasset for å bringes i anlegg mot ytterveggen 128 av beholderhalsen 10 ved siden av halsens ringformete rand 12.

Under anvendelse anbringes lukkeanordningen på beholderhalsen 10, ved at skrugjengen 113 på innersiden av mantelen 111 bringes i inngrep med den motsvarende gjenge 13 på yttersiden av beholderhalsen 10. Når lukkeanordningen innskrues på beholderhalsen 10, bringes tetningringens 116 endeflate 122 i kontakt med randen 12 som danner enden av beholderhalsen. Ved fortsatt påskruing av lukkeanordningen bøyes det fleksible parti 117

av ringen 116, hvorved den nedre tetningsflate 119 føres umiddelbart mot randen 12, slik at den ringformete vulst 123

som er forbundet med den nedre tetningsflate 119, bringes i anlegg mot det tilgrensende parti av randen 12,

Når lukkeanordningen fastskrues på beholderhalsen, innskyves randen 12 gjennom den radialt innadragende vulst 127, til beholderhalsens yttervegg ligger an mot vulsten 127. Lukkeanordningen er således brakt i stilling og sentrert ved hjelp av vulsten 127 under den avsluttende tiltrekking. Lukkeanordningen tilskrues helt til baksiden 121 av tetningsringen 116 ligger an mot den sirkelformete underside 125 av støtteringen 124, hvorved tetningsringen tvinges sikkert inn i tettende inngrep med randen 12 på beholderhalsen 10.

I denne stilling vil utviklingen av trykk i selve beholderen medføre en økning av trykket i beholderen. Det forøkete trykk har tendens til å trenge inn mellom støtteringen 124 og tetningsringen 116 og videre inn i ringkammeret 140, hvorved trykket over-føres til det første, fleksible parti 117 og baksiden 121 av tetningsringen 116, og forsterker den tettende inngrepsvirkning mellom elementet 118 og randen 12 av den beholder som er forbundet med lukkeanordningen.

Det fremgår at det fleksible parti 117 av tetningsringen 116 tvinges og bøyes inn i den sone med relativt lavt trykk, som avgrenses mellom yttersiden av beholderranden 12 og det inner-flateparti av mantelen, som er utstyrt med gjengene 113.

Den beskrevne lukkeanordning ble fastgjort til et prøvings-utstyr innbefattende en egnet beholderhals, og påført et vridningsmoment av 3,57 kg.cm. Innersiden av beholderhalsen ble påført et trykk av 11,2 kg/cm 2, som ble opprettholdt i 2 minutter. Det nød-vendige vridningsmoment for fjerning av lukkeanordningen etter at trykket var opphevet, var av størrelsesorden 1,96 til 2,14 kg. cm (11 til 12 lb/inches).

En beholder ble fylt med kullsyreholdig vann, og den beskrevne lukkeanordning ble påsatt under innvirkning av et vridningsmoment av 3,57 kg.cm (20 lb./inches). Beholderen ble rystet kontinuerlig i 14 døgn hvoretter den, liggende på siden, ble lagret i 80 døgn. Det ble ikke i noe tilfelle observert lekkasje.

Det fremheves at den beskrevne lukkeanordning kan frem-stilles av hvilket som helst egnet, elastisk termoplastmateriale hvorav, beroende på innholdet av beholderen, materialer som poly^propylen og modifisert polyetylen har vist seg særlig egnet. Lukkeanordninger som er fremstilt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, har vært laboratorietestet med vann ved trykk av mer enn 3,5 kg/cm 2, uten at det har oppstått lekkasje. Det er imidlertid åpenbart at den oppnådde grad av trykkforseg-ling er avhengig av arten av det anvendte plastmateriale, arten av beholderinnholdet og materialet og jevnheten i selve beholderens tetningsflater.

I versjonene ifølge fig. 5 og 6 er støtteringen 124 utstyrt med et antall spalter 125' hvorigjennom det trykk som bygges opp i beholderhalsen, kan innføres bak tetningsringen 116, som vist i fig. 6.

Det er åpenbart at dette vil lette innføringen av trykket bak den fleksible tetningsring 116, med henblikk på å begunstige tetningsvirkningen mellom ringen og beholderkanten.

Claims

1. Manipuleringssikker lukkeanordning for en beholder med et utadragende halsparti som avgrenser en utløpsåpning og med eh sikkerhetskant på halspartiets ytterflate, hvor lukkeanordningen innbefatter et kroneparti som er tilpasset for å ligge an mot utløpsåpningen og lukke denne, samt en mantel som rager nedad fra kronepartiets ytterkant og hvis innerside er utstyrt med låsemidler som kan samvirke med motsvarende låsemidler på beholderhalsen, karakterisert ved en kombina^ sjon som omfatter en fleksibel, sirkelformet tetningsring som rager nedad fra lukkeanordningens innerflate og heller innad mot lukkeanordningens midtakse og som kan bringes i tettsluttende anlegg mot beholderhalsen, og en støttering som rager nedad fra kronepartiet, stort sett konsentrisk i tetningsringen, for å begrense utbøyningen av tetningsringen når lukkeanordningen anbringes på en beholderhals, samt en mantelforlengelse med en manipuleringssikker beskyttelsesdel som under påføring på beholderhalsen innskyves over sikkerhetskanten uten å briste.

2. Lukkeanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at mantelforlengelsen omfatter en rekke knastelementer, hvor hvert element er svingbart forbundet med mantelforlengelsen og tilpasset for å strekke seg innenfor denne, i anlegg mot sikkerhetskanten på beholderhalsen.

3. Lukkeanordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at hver knast er slik utformet, at ytterenden strekker seg oppad og innad i forhold til mantelforlengelsen, til anleggsstilling under den nedre ende av sikkerhetskanten.

4. Lukkeanordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det brytbare parti omfatter et antall perifere slisser som strekker seg rundt mantelforlengelsen mellom knastelementenes plan og planet gjennom den nedre ende av mantelen, og avgrenser en manipuleringssikker ring.

5. Lukkeanordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den manipuleringssikre ring omfatter minst én aksial svakhetssone som strekker seg mellom den perifere svakhetssone som danner et brytbart parti ved den nedre ende av mantelforlengelsen.

6. Lukkeanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at mantelens innerflate i tilgrensning til tetningsringen innbefatter en innadragende, ringformet vulst som, når lukkeanordningen anbringes på beholderen, bringes i anlegg mot en flate på halspartiet i tilgrensning til ringen, og derved bevirker at lukkeanordningen sentreres på beholderhalsen når komponentene tvinges i tettende inngrep med hverandre.

7. Lukkeanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at støtteringen er dimensjonert med henblikk på å fastholde tetningsringen i anlegg mot beholderhalsen uten at anleggsflaten forløper gjennom perpendikulæren mot lukkeanordningens akse.

8. Lukkeanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at støtteringen er avbrutt på minst ett sted, for å tillate innføring av trykk bak ringen slik at tetningsringen utbøyes i en lavtrykksone i lukkeanordningen mot mantelen.

9. Fremgangsmåte for lukking av en beholder, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter påføring av en lukkeanordning i samsvar med krav 1, og påfølgende utstansing i mantelforlengelsen av en rekke knastelementer som strekker seg oppad og innad i forhold til den nedre ende av mantelforlengelsen, slik at innerenden av hver knast bringes i anlegg under en sikkerhetskant på beholderhalsen.