NO763440L

NO763440L -

Info

Publication number: NO763440L
Application number: NO763440A
Authority: NO
Inventors: H Timmler; K H Buechel; W Brandes; P-E Frohberger
Original assignee: Bayer Ag
Priority date: 1975-10-27
Filing date: 1976-10-08
Publication date: 1977-04-28
Also published as: NL186906C; IL50758A0; PL100897B1; EG12479A; PT65749A; ZA766396B; HU176746B; SE7611880L; NL186906B; PT65749B; FR2329660B1; IE43969B1; ES452727A1; TR18891A; IE43969L; LU76064A1; NL7611807A; CS188294B2; DD128372A5; AU1905176A

Description

Oppfinnelsen vedrører nye 1-(2-halogen-2-fenyl-etyl)-triazoler og deres anvendelse som fungicider.

Det er allerede kjent at 1-(g-halogen-fenyl-etyl)-imidazoler, som f.eks. 1-(3-klor-fenyletyl)-imidazol har god fungicid virkning (sammenlign US-patent nr. 3-679-697)- Deres virkning er imidlertid ikke alltid helt tilfredsstillende i bestemte indikasjonsområder, spesielt ved lave anvendte mengder og -konsentrasjoner.

Videre er det kjent at sinketylen-1,2-bisditio-. karbamidat er et godt middel til bekjempelse av soppaktige plantesykdommer (sammenlign Phytopathology 33, 1113 (1963))-Imidlertid er dets anvendelse som frøgodsbeisemiddel båre begrenset.mulig, da det er like virksomt ved lave anvendte mengder og -konsentrasjoner.

Det er blitt funnet at de nye 1-(2-halogen-2-fenyletyl)-triazoler med formel

hvori

X betyr halogen,

R betyr halogen, alkyl, alkoksy, alkyltio,

alkylsulfonyl, halogenalkyl, nitro, cyano, eventuelt substituert fenyl eller eventuelt substituert fenoksy og

n betyr hele tall fra 0 til 3,

og deres salter har sterke fungicide egenskaper.

De nye 1-(2-halogen-2-fenyl-etyl)-triazoler med formel I fåes når 1-(2-hydroksy-2-fenyl-etyl)-triazoler med formel

hvori

R og n har overnevnte betydning,

omsettes med et halogenavspaltende middel, eventuelt i nærvær av et fortynningsmiddel.

Overraskende viser 1-(2-halogen-2-fenyl-etyl)-triazolene ifølge oppfinnelsen en betraktelig høyere fungicid virkning, spesielt overfor rust- og melduggarter, enn de fra teknikkens stand kjente 1-(8-halogen-fenyletyl)-imidazoler, eksempelvis 1-(8-klor-fenyletyl)-imidazol, som er kjemisk og virkningsmessig de nærmestliggende stoffer og sink-etylen-1,2-bisditiokarbamidat, som er et kjent stoff av samme virknings-retning. De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen medfører følgelig en berikelse av teknikken.

Anvendes l-/_—2- ( 4 ' -klorfenyl) -2-hydroksy-ety]V - 1, 2,4-triazol og tionylklorid som utgangsstoffer kan reaksjons-forløpet gjengis ved følgende formelskjerna:

De som utgangsstoffer anvendbare 1-(2-hydroksy-2-fenyl-etyl)-triazoler er generelt definert med formel II. I denne formel betyr R fortrinnsvis halogen, spesielt fluor, klor, brom; nitro og cyano'; videre fortrinnsvis alkyl og alkyl-. sulfonyl med 1 til H karbonatomer, alkoksy og alkyltio med 1 til 2 karbonatomer samt halogenalkyl med inntil 4 karbonatomer og inntil 5 halogenatomer, spesielt med inntil 2 karbon- og inntil 3 like eller forskjellige halogenatomer, idet det som halogener spesielt står fluor og klor, eksempelvis skal det nevnes trifluormety1. R betyr dessuten fortrinnsvis eventuelt substituert fenyl eller fenoksy, som fortrinnsvis kan ha følgende substituenter:. Halogen, spesielt fluor, klor og brom;, cyano, nitro samt halogenalkyl med inntil 2 karbonatomer og inntil 3 like eller forskjellige halogenatomer, idet det som halogener, spesielt står fluor og klor, eksempelvis skal det nevnes trifluormetyl.

Utgangsstoffene med formel II er ennu ikke kjent.

De er imidlertid delvis gjenstand for en tidliggre sø-knad

(sammenlign tysk søknad nr. P 24 31 407 av 29-6.197<1>*- Man får en reduksjon av de tilsvarende triazolylalkanoner med formel

hvori

R og n har overnevnte betydning,

ved hjelp av aluminium-isopropylat, med formamidinsulfinsyre og alkalihydroksyder eller med komplekse hydrider (sammenlign også fremstillingseksemplene).

Forbindelsene med formel III er nye. Deres fremstilling er likeledes gjenstand for en eldre søknad. Man får dem f.eks. ved omsetning av halogenketoner med formel

hvori

R og n har overnevnte betydning og

Hal betyr klor eller brom,

med 1, 2,4-triazolér i nærvær av en syrebinder (sammenlign også fremstillingseksemplene).

Halogenketonene med formel IV er kjent (sammenlign Bulletin de la Societé Chimique de France 1955, side 1363 - 1383)- De som ennu ikke er kjente lar seg fremstille etter de der omtalte fremgangsmåter; sammenlign her også angivelsen i US-patent nr. 3.679-697 og DOS nr. 2.063-857-

Som eksempler for de som utgangsstoffer anvendbare l-(2-hydroksy-2-fenyl-etyl)-triazoler med formel II skal det eksempelvis nevnes: 1-(2-hydroksy-2-fenyl-etyl)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2'-metylfenyl)-ety1)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2'-etyl-4'-klorfenyl)-ety1)-i,2,4-triazol 1- ( 2-hydroksy-2- ( 4 ' - trif lu ormetyl f enyl) -ety 1) -1 ,-2, 4-triazol l-(2-hydroksy-2-(4'-nitrofeny1)-etyl)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2'-fluorfenyl)-ety1)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2'-klorfenyl)-etyl)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2',4'-diklorfenyl)-etyl)-1,2,4-triazol 1-(2-hydroksy-2-(4'-bromfenyl)-etyl)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(3'-jodfenyl)-etyl)-l,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(4'-cyanofenyl)-etyl)-l,2,4-triazol 1-(2-hydroksy-2-(2'-metoksyfenyl)-ety1-1,2,4-triazol 1-(2-hydroksy-2-(2'-etyltiofenyl)-etyl)-1,2,4-triazol 1-(2-hydroksy-2-(4'-metylsulfonylfeny1)-ety1)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2',4',5'-triklorfenyl)-ety1)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(4'-bifenyly1)-etyl)-l,2,4-triazol 1-(2-hydroksy-2-(4 ' '-klor-4 '-bifenylyl)-etyl)-l,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2'',4''-diklor-4'-bifenylyl)-etyl)-l,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(2''-fluor-2'-bifenyly 1)-etyl)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-(4' ' - trif lu.ormetyl-4 *-bif eny ly 1)-etyl)-1, 2, 4-triazol • 1-(2-hydroksy-2-(4'-fenoksyfenyl)-etyl)-1,2,4-triazol 1-(2-hydroksy-2-/<f>~<4>'-(<4v>'-klorfenoksy)-fen<y>l7-<e>tyl)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-/~4'-(2''»^''-diklorfenoksy)-fenyl7-etyl)-1,2,4-triazol l-(2-hydroksy-2-/<_>4'-(3''-nitrofenoksy)-fenyl7-etyl)-1,2,4-triazol

1- (2-hydr oksy-2-/_~4 * - ( 4 ' ' -br omf enoksy ) -f eny l7-etyl) -1,2 , 4-triazol.

De for fremstilling av triazolene med formel I ifølge oppfinnelsen videre nødvendige halogeneringsmidler bestemmer substituenten X i formel I. X betyr fortrinnsvis halogenene fluor, klor, brom og jod. Som halogeneringsmiddel skal det fortrinnsvis nevnes: Posfortriklorid, -tribromid,

-pentaklorid, vannfri flussyre og spesielt tionylklorid.

Som salter for forbindelsene med formel I kommer det på tale salter med fysiologisk tålbare syrer. 'Hertil hører fortrinnsvis halogenhydrogensyrene,.som f.eks. klor-hydrogensyre og bromhydrogansyre, videre fosforsyre, salpetersyre, dessuten mono- og bifunksjonelle karboksylsyrer og hydroksykarboksylsyrer, som f.eks. eddiksyre, maleinsyre, ravsyre, fumarsyre, vinsyre, sitronsyre, salicylsyre, sorbin-syre og melkesyre og endelig sulfonsyrer, som 1,5~naftalin-disulfonsyre.

For omsetningen ifølge oppfinnelsen kommer det som fortynningsmiddel fortrinnsvis på tale alle inerte organiske oppløsningsmidler. Hertil hører fortrinnsvis ketoner, som dietylketon, spesielt aceton og metyletylketon; etere, som dietyletere og dioksan; benzen samt klorerte hydrokarboner som kloroform, metylenklorid eller karbontetraklorid.

Reaksjonstemperaturene kan varieres, innen et stort område. Vanligvis arbeider man mellom 20 og 100°C, fortrinnsvis ved opp.løsningsmidlets kokepunkt.

Ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvender man på 1 mol av triazolet med formel II fortrinnsvis 1 til 2 mol av halogenavspaltende middel. Forbindelsene med formel I fremkommer i form av deres, hydrohalogenider og kan isoleres som sådanne; idet man utfeller dem ved tilsetning av et organisk oppløsningsmiddel, f.eks. toluen, suger fra og eventuelt renser ved omkrystallisering. Forbindelser med formel I kan også isoleres i form av deres fri base. Hertil oppløses de tilsvarende hydrohalogenider i vann og den fri base utfelles ved tilsetning av natrium-hydrogenkarbonat, opptas med et organisk oppløsningsmiddel og isoleres etter vanlige metoder. De fri baser med formel I kan også fåes uten isolering av hydrohalogenidene,'idet man fjerner overskytende halogeneringsmiddel, f.eks. ved destil-lering, blander reaksjonsblandingen direkte med vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning og utryster basen med et oppløsningsmiddel. Fra basene kan de andre salter av forbindelsene med formel I på enkel måte fåes etter vanlig salt-dannelsesmetode, f.eks. ved oppløsning av basen i eter, f.eks. dietyleter og tilsetning av syre, f.eks. salpetersyre, og isoleres på kjent måte, f.eks. ved frafiltrering og eventuelt rensing (sammenlign her også fremstillingseksemplene).

De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen har en sterk fungitoksisk virkning. De beskadiger ikke kulturplanter i de for bekjempelse av sopp nødvendige konsentrasjoner. Av disse grunner er de egnet for bruk som plantebeskyttelsesmiddel til bekjempelse av sopp. Fungitoksiske midler i plaritebeskyt-telse anvendes til bekjempelse av archimyceter,.phycomyceter, ascomyceter, basidiomyceter og Fungi imperfecti.

De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen har et bredt virkningsspektrum og kan anvendes mot parasitær sopp,

som angriper plantedeler over jorden eller angriper plantene fra jorden, samt mot frøoverførbare sykdomsfrembringere.

En spesielt god.virkning utfolder de mot parasitær sopp på plantedeler over jorden, som Erysiphe-typene, Podosphaera-typene og Venturia-typene, f.eks. mot frembringeren av eplemeldugg (Podosphaera leucotricha) og epleskurv (Fusi-cladium dendriticum). De viser videre en høy virkning mot kornsykdommer, som kornmeldugg og kornrust.

Dessuten skal det henvises til den delvise sys-temiske virkning av stoffene. Således lyk«kes det å beskytte planter mot soppangrep, når man tilfører det virksomme stoff over jorden og røttene til plantenes deler over jorden.

Som plantebeskyttelsesmiddel kan de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen benyttes til frøgodsbehandling og til behandling av plantedeler over jorden. De har bare en liten varmblodstoksisitet og er på grunn av deres svake lukt og deres gode forenlighet for den menneskelige hud ikke ubehagelig å håndtere.

De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen kan overføres i de vanlige formuleringer som oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner, pulvere, pastaer og granulater. Disse fremstilles på kjent måte, f.eks. ved sammenblanding av de virksomme stoffer med drøyemidler, altså flytende oppløsnings-.midler, under trykk stående flytendegjorté gasser og/eller faste bærestoffer, eventuelt under anvendelse av overflate-aktive midler, altså emulgeringsmidler og/eller dispergerings-midler og/eller skumfrembringende midler. I tilfellet anvendelse av vann som drøyemiddel kan det f.eks. også anvendes organiske oppløsningsmi.dler som hj elpeoppløsningsmiddel. Som flytende oppløsningsmiddel kommer det i det vesentlige på tale: Aromater som xylen, toluen, benzen eller alkylnaftaliner, klorerte aromater eller klorerte alifatiske hydrokarboner, som klorbenzener, kloretylener eller metylenklorid, alifatiske hydrokarboner, som cykloheksan og parafiner, f.eks. jordolje-fraksjoner, alkoholer som butanol eller glykol samt deres etere og estere, ketoner som aceton, metyletylketon, metyliso--butylketon eller cykloheksanon, sterkt polare oppløsningsmidler, som dimetylformamid og dimetylsulfoksyd samt vann; med flytende-gjorte gassformede drøyemidler eller bærestoffer er det ment slike væsker som ved normal temperatur og under normalt trykk er gassformet, f.eks. aerosol-drivgasser, som diklordifluor-metan eller triklorfluormetan; som faste bæreetoffer: naturlig stenmel som kaoliner, leirjord, talkum, kritt, kvarts, atta-pulgit, montmorillonit eller diatomenjord og syntetisk stenmel, som høydispers kiselsyre, aluminiumoksyd og silikater; som emulgeringshjelpemiddel: ikke-ionogene og anioniske emulgatorer, som polyoksyetylen-fettsyre-estere, polyoksyetylen-fettalkoholetere, f.eks. alkylaryl-polyglykol-etere, alkylsulfonater, alkylsulfater og arylsulfonater; som disper-geringsmiddel: f.eks. lignin, sulfitavlut<*>og metylcellulose .

De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen kan foreligge i formuleringen i blanding med andre kjente virksomme stoffer som fungicider, insekticider, akaricider, nema-ticider, herbicider, beskyttelsesstoffer mot fugleangrep, vekststoffer, plantenæringsstoffer og jordstrukturforbedrings-midler.

Formuleringene inneholder vanligvis mellom 0,1 og 95 vekt^ virksomt stoff, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90%.

De virksomme stoffer kan anvendes som sådanne

i form av deres formuleringer eller de herav ved ytterligere fortynninger tilberedte anvendelsesformer, som bruksferdige oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner, pulvere, pastaer og granulater. Anvendelsen foregår på vanlig måte, f.eks. ved helling, sprøyting, dusjing, forstøvning, strøing, tørrbeising, fuktebeising, våtbeising, slembeising eller inkrustering.

Ved anvendelsen som bladfungicider kan de virksomme stoffkonsentrasjoner i anvendelsesformene varieres i et stort område. De ligger vanligvis mellom 0,1 og 0,00001 vekt%, fortrinnsvis mellom 0,05 og 0,0001$.

Ved frøgodsbehandling kreves vanligvis virksomme stoffmengder fra 0,001 til 50 g pr. kg frøgods, fortrinnsvis 0,01 til 10 g.

De mangesidige anvendelsesmuligheter fremgår av følgende eksempler.

Eksempel A.

Erysiphe-prøve (agurk)/protektiv.

Oppløsningsmiddel: 4,7 vektdeler aceton.

Emulgator : 0,3 vektdeler alkyl-aryl-polyglykoleter. Vann : 95,0 vektdeler.

Man sammenblander den for den ønskede virksomme stoffkonsentrasjon i sprøytevæsken nødvendige virksomme stoff-mengde med den angitte oppløsningsmiddelmengde og fortynner konsentratet med den angitte vannmengde, som inneholder de nevnte tilsetninger.

Med sprøytevæske sprøyter man unge agurkplanter med omtrent tre løvblad til dråpefuktighet. Agurkplantene forblir til tørkning 24 timer i veksthus. Deretter bestøves de for inokulasjon med konidier av soppen Erysiphe cichorea-cearum. Plantene oppstilles deretter ved 23 til.24°C og en ca. 75%-ig relativ luftfuktighet i veksthu^.

Etter 12 dager bestemmes angrepet på agurkplantene.

0% betyr at det ikke er noe angrep, 100$ betyr at plantene er fullstendig angrepet.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner og resultater fremgår av følgende tabell.

Eksempel B.

Podosphaera-prøve (eplemeldugg)/protektiv.

Oppløsningsmiddel: 4,7 vektdeler aceton.

Emulgator : 0,3 vektdeler alky1-aryl-polyglykoleter. Vann : 95,0 vektdeler.

Med sprøytevæsken sprøyter"man unge eplefrøplanter, som befinner seg i 4. til 6. bladstadium inntil dråpefuktighet. Plantene forblir 24 timer ved 20°C og en relativ luftfuktighet på 70% i veksthus. Deretter inokuleres de ved bestøvning med konidier av eplemelduggfrembringeren (Podosphaera leucotricha Salm.) og bringes i et veksthus med en temperatur fra 21 til 23°Cog en relativ luftfuktighet på ca. 70%. 10 dager etter inokulasjonen bestemmes angrepet av frøplantene.

0% betyr intet angrep, 100$ betyr at plantene er fullstendig angrepet.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner og resultater fremgår av følgende-tabell:

Eksempel C.

Uromyces-prøve (bønnerust)/protektiv.

Oppløsningsmiddel: 4,7 vektdeler aceton.

Emulgator: 0,3 vektdeler alkyl-aryl-polyglykoleter. Vann: 95,0 vektdeler.

Man sammenblander den for den ønskede virksomme stoffkonsentrasjon i sprøytevæsken nødvendige virksomme stoff-mengde med den angitte oppløsningsmiddelmengde og fortynner konsentratet med den angitte vannmengde som inneholder de nevnte tilsetninger.

Med sprøytevæsken sprøyter«man unge bønneplanter som befinner seg i annet bladstadium til dråpefuktighet. Plantene forblir til tørkning 24 timer ved 20 til 22°C og en relativ luftfuktighet på 70$ i veksthus. Deretter inokuleres de med en vandig urédosporesuspensjon av bønnerustfrembringeren (Uromyces phaseoli) og inkuberes 24 timer i et mørkt fukte-kammer ved 20' til 22°C og 100$ relativ luftfuktighet.

Plantene oppstilles deretter under intens belysning i 9 dager ved 20 til 22°C og en relativ luftfuktighet på

70 80$ i veksthus.

10 dager etter inokulasjonen bestemmes plantenes

angrep.

0$ betyr intet angrep, 100$ betyr at plantene er

fullstendig angrepet.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner og resultater fremgår av følgende tabell:

E ksempel D.

Byggmelduggprøve (Erysiphe graminis var. hordei)/systemisk (soppaktig kornsprossesykdom).

Anvendelsen av det,virksomme stoffet foregår som pulverformede frøgodsbehandlingsmidler. De fremstilles ved drøying av det eventuelle virksomme stoff med en blanding av like vektdeler talkum og kiselgur til en finpulverisert blanding med den ønskede virksomme stoffkonsentrasjon.

For frøgodsbehandling ryster man byggfrøgods med

det drøyede virksomme stoff i en lukket glassflaske. Frøgodset sår man med 3 x 12 korn i blomsterpotter 2 cm dypt i en blanding av en volumdel Fruhstorfer enhetsjord og 1 volumdel kvarts-.sand. Kiming og oppløp foregår under gunstige betingelser i veksthus. 7 dager etter utsåing, når byggplantene har utfoldet sitt første blad5bestøves de med friske sporer av Erysiphe

graminis var. hordei og kultiveres videre ved 21 - 22°C og 80-90$ relativt luftfuktighet og 16 timers belysning. I løpet av 6 dager danner det seg på bladene typiske melduggpustler.

Angrepsgraden uttrykkes i $ av angrep på ubehandlede kontrollplanter. Således betyr 0$ intet angrep og 100$ samme angrepsgrad som ved ubehandlede kontroller. Det virksomme stoff er desto mere virksomt, jo mindre melduggangrepet er.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner i frøgodsbehandlingsmidlet samt dets anvendte mengde og det prosentuelle melduggangrep fremgår av følgende tabell:

' Eksempel E.

Sprossbehandlingsprøve/byggmeldugg/protektiv.

(Bladødeleggende mykose).

For fremstilling av egnet virksom stofftilberedning opptar man 0,25 vektdeler virksomt stoff i 25 vektdeler dimetylformamid og 0,06 vektdeler emulgator (alkyl-ary1-polyglykoleter) og tilsetter 975 vektdeler vann.. Konsentratet fortynner man

med vann til den ønskede sluttkonse.ntrasj on av sprøytevæsken.

■ For undersøkelse på protektiv virkning sprøyter man de enbladede byggungplanter av typen Amsel med den virksomme stofftilberedning duggfuktige. Etter tørkning bestøver

man byggplantene med sporer av Erysiphe graminis var. hordei.

Etter 6 dagers oppholdstid av plantene ved en temperatur på 21 til 22°C og en luftfuktighet på 80 - 90% vurderer man angrepet av plantene med melduggpustler. Angrepsgraden uttrykkes i % av angrepet av ubehandlede kontrollplanter. Her betyr 0% intet angrep og 100$ samme angrepsgrad som ved ubehandlede kontroller. De virksomme stoffer er desto virk-sommere jo mindre melduggangrepet er.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner

i sprøytevæsken og angrepsgrad fremgår av følgende tabell:

Eksempel F.

Sprossbehandlingsprøve/kornrust/protektiv.

(Bladødeleggende mykose).

For fremstilling av en hensiktsmessig virksom stofftilberedning opptar man 0,25 vektdeler virksomt stoff i 25 vektdeler dimetylformamid og 0,06 vektdeler emulgator (al-kylarylpolyglykoleter) og tilsetter 975 vektdeler vann. Konsentratet fortynner man med vann til den ønskede sluttkonsen-trasjon i sprøytevæsken.

For undersøkelse på protektiv virkning inokulerer man enbladede hveteungplanter av typen Michigan Amber med en uredosporesuspensjon av Puccinia recondita i 0,l$-ig vannagar. Etter tørkning av sporesuspensjonen sprøyter man hveteplantene med den virksomme stofftilberedning duggfuktig og stiller dem til inkubasjon i 24 timer ved ca. 20°C og en 100%-ig luftfuktighet i et veksthus.

Etter 10 dagers oppholdstid av plantene ved en temperatur på 20°C og en luftfuktighet på 80 - 90% vurderer man angrepet av plantene med rustpustler. Angrepsgraden uttrykkes i % av angrepet av ubehandlede kontrollplanter. Her betyr 0% intet angrep og 100$ samme angrepsgrad som ved de ubehandlede kontroller. Det virksomme stoff er desto .virk-sommere jo mindre rustangrepet er.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner i sprøytevæsken og angrepsgrader fremgår av følgende tabell.

Eksempel.

Myzelvekstprøve.

Anvendt næringsjord:

Man sammenblander den for den ønskede virksomme stoffkonsentrasjon i næringsjorden nødvendige virksomme stoff-mengde med den angitte mengde av oppløsningsmiddelblandingen. Konsentratet blandes grundig i det nevnte mengdeforhold med den flytende, til 42°C avkjølte næringsbunn og helles i Petri-skåler med en diameter av 9 cm. Videre oppstilles kontroll-plater uten preparattilblanding.

■Er næringsbunnen avkjølet og fast, podes platene med de i tabellen angitte sopptyper og inkuberes ved ca. 21°C.

Vurderingen foregår alt etter veksthastighet av soppen etter 4-10 dager. Ved vurderingen sammenlignes den radiale myzelvekst på den behandlede næringsbunn med veksten på kontrollnæringsbunnen. Vurderingen av soppveksten foregår med følgende karakteristiske tall:

1 ingen soppvekst,

inntil 3 meget sterk hemming av veksten,

inntil 5 middels sterk hemming av veksten,

inntil 7 svak hemming .av veksten

9 vekst tilsvarende ubehandlede kontroller.

Fremstillingseksempler.

Eksempel 1.

150 g (0,5 mol) ±-{ 2-(_ 4* '-klor-4'-bifenylyl/-2-hydroksy-etyl)-1,2,4-triazol oppløses i 2 Titer kloroform og oppvarmes under omrøring til koking. Hertil dryppes langsomt 90 g (0,75 mol) tionylklorid. Man oppvarmer 12 timer under tilbakeløp. Etter avkjøling blandes reajksjonsblandingen med 1,5 liter toluen. Det derved utfelte hydroklorid av l-(2-klor-2-/~4'-(4'*-klorfenyl)-fenyl7-etyl)-1,2,4-triazol frasuges og opptas i 2 liter vann. Ved tilsetning av natrium-hydrogenkarbonat fåes den fri base som opptas med.kloroform. Etter tørkning over natriumsulfat avdestilleres oppløsnings-midlet og residuet stivner krystallinsk. Man får 148 g (92$ av det teoretiske) 1-(2-klor-/~4'<*->klor-4'-bifenylyl7-etyl)-1,2,4-triazol av smeltepunkt 118°C.

Fremstilling av forproduktet

150 g (0,5 mol) (W l,2,4-triazolyl-(lV-4-(4'-klorfenyl)-acetofenon oppløses i 1 liter metanol og blandes ved 0 til 10°C under omrøring porsjonsvis ved 23 g (0,55 mol) natriumborhydrid. Deretter omrøres 1 time ved værelsestempera-tur og oppvarmes en time til kokning. Etter avdestillering av oppløsningsmidlet oppvarmes residuet kort tid med 1 liter vann og 300 ml konsentrert saltsyre. Etter at reaksjonsblandingen ble gjort alkalisk med natronlut kan det faste reaksjons-produkt frafiltreres. Man får 140 g (97$ av det teoretiske) l-(2-/_~4' '-klor-4'-bifenylyl7-2-hydroksy-etyl)-1,2,4-triazol av smeltepunkt 199°C.

Fremstilling av forproduktet

31 g (0,1 mol) <jo-brom-4-(4 '-klorfenyl)-aceto-fenon oppvarmes sammen med 13,.8 g (0,1 mol) glødet kalium-karbonat og 13 g (0,2 mol) 1,2,4-triazol i 200 ml aceton under omrøring i 12 timer til koking. Den avkjølte, suspen-sjon blandes med 800 ml vann og frasuges. Det faste reak-sj onsprodukt omkrystalliseres fra isopropanol/dimetylformamid. Man får 17,1 g (57$ av det teoretiske) <W~1, 2, 4-triazolyl-( 1) 7- 4-(4'-klorfenyl)-acetofenon av smeltepunkt 213 C.

Eksempel 2.

129 g (0,5 mol) l-(2-/_~2' ,4,-diklorfenyl7-2-hydroksy-etyl) -1 , 2,4-triazol oppløses i 1 liter kloroform og oppvarmes under omrøring til koking. Hertil dryppes langsomt 90 g (0,75 mol) tionylklorid. Etter flere timers opp-varmning under tilbakeløp lar mån da avkjøle og blande med 1 liter toluen. Det utfelte hydroklorid suges fra, vaskes

med petroleter. Man får 150 g (96$ av det teoretiske) l-(2-klor-2-/f~2',4'-diklorfenyl7-etyl)-l,2,4-triazol-hydroklorid av smeltepunkt l60°C.

Eksempel 2a.

25,8 g (0,1 mol) l-( 2-/_ 2',4'-diklorfenyl/-2-hydroksy-etyl)-l,2,4-triazol oppløses i 150 ml kloroform og oppvarmes under omrøring til koking. Hertil dryppes langsomt 14,5 g (0,12 mol) tionylklorid. Man lar det kokende etterom-røre flere timer under tilbakeløp. Etter avkjøling blandes reaksjonsblandingen med 250 ml toluen. Det derved utfelte hydroklorid av 1-(2-klor-2-/__2 * , 4 '-diklorf enyl7-etyl)-1, 2, 4-triazol suges fra og behandles med vann/natriumhydrogenkarbo-nat. Den herved dannede fri base opptas i eddikester. Etter tørkning over natriumsulfit avdestilleres oppløsningsmidlet og residuet bringes til krystallisasjon ved digerering med

;petroleter. Man får 16,8 g' (70$ av det teoretiske) l-(2-klor-2-_/~2 ' ,4 '-diklorf enyl7-etyl-l, 2, 4-triazol av smeltepunkt 67°C

Eksempel 2b.

27,7 g (0,1 mol) .l-(2-klor-2<->/~2',4'-diklorfenyl7-etyl-1,2,4-triazol (sammenlign eksempel 2ai oppløses i 200 ml kloroform og blandes under isavkjøling med 7 g 95$-ig salpetersyre (d-1,50). Utkrystalliseringen fullstendiggjøres ved tilsetning av 600 ml eter. Det krystallinske produkt suges fra og tørkes. Man får 27 g (92$ av det teoretiske) 1-(2-klor-2-/~2', 4'-diklorfenyl/-etyl)-l,2,4-triazol-nitrat. av smeltepunkt l62°C.

Eksempel 3.

25,8 g (0,1 mol) l-(2-/ 2',4'-diklorfenyl/-2-hydroksy-etyl)-l,2,4-triazol oppløses i 200 ml kloroform og blandes med 27 g (0,1 mol) fosfortribromid, idet temperaturen øker til 45°C.' Man oppvarmer 3 timer under tilbakeløp. Etter avkjøling blandes reaksjonsblandingen med en' oppløsning av 25,5 g (0,3 mol) nåtriumhydrogenkarbonat i 150 ml vann. Den organiske fase adskilles, tørkes over natriumsulfat og oppløs-ningsmidlet avdestilleres. Det oljeaktige residuet krystalli-serer ved utrivning med petroleter. Man får 17,2 g (54$ av det teoretiske) l-(2-brom-2-/~2',4'-diklorfenyl7-etyl)-1,2,4-triazol av smeltepunkt 97°C

Analogt til overnevnte eksempler fåes følgende forbindelser med den generelle formel

Claims

1. 1-(2-halogen-2-fenyl-etyl)-triazoler med fungicide egenskaper og med formel

hvori X betyr halogen, R betyr halogen, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, halogenalkyl, nitro, cyano, eventuelt substituert fenyl eller eventuelt substituert fenoksy og n betyr hele tall fra 0 til 3, samt deres salter.

2. Fungicid middel, karakterisert ved et innhold av minst et l-(2-halogen-2-fenyl-etyl)-triazol ifølge krav 1.

3. Anvendelse av 1-(2-halogen-2-fenyl-etyl)-tria-zoler ifølge krav 1 til bekjempelse av sopp.