NO742844L - - Google Patents

Description

Engangsbleie.'.

Engangsbleier er. blitt stadig mer benyttet, i de senere år hovedsakelig på'grunn av deres hensiktsmessige egenskaper i motset-

ning til stoffbleier som må vaskes når de er blitt skitne.. Por å

holde følge med utviklingen i bruken av engangsbleier er den sikker-hetsnål som vanligvis ble benyttet, for festing av bleier rundt barnet erstattet, med klebebånd. Klebebånd er ikke bare mer egnet, men er sikrere i bruk enn sikkerhetsnåler og har således fått utstrakt an-vendelse på området.

Selv om vanlige trykkf øl somme bånd er. blitt foreslått og benyttet som festemidler i forbindelse med engangsbleier, har de fleste vanlige bånd vært vanskelige å håndtere ved fremstillingen og

er blitt dyre og ikke helt bra i virkning.

Vanlig klebebånd blir tilført i ruller hvor båndet som består av et substratlag og et klebemiddellag, rulles opp på seg selv. I slike ruller vil baksiden av substratet måtte belegges, med et appretur lag for å forhindre båndet i å klebe seg selv. Det. nødvendige appretur lag øker omkostningene med båndet og gir det også en unødven-dig stivhet.

Ved bruk av vanlige klebebånd for klebebåndstrimler. på bleier, vil båndet når det vikles av rullen bringes i kontakt (med. sin klebe.f.late) med et frigivningsark, vanligvis fremstilt av papir, som samtidig vikles av en annen rull. På grunn av vanskeligheten med fremstilling med høy hastighet i å oppnå en perfekt innretning.mellom den hurtige avvikling av klebebånd og den hurtige avvikling av. frigivningsark, vil frigivningsarket vanligvis gjøres noe bredere enn kle-bebåndet for å sikre en dekning av dette og for å unngå at udekkede klebende flater fremkommer på bleien. Det er et. spill av materiale og øker omkostningene ved bleien. Det er også ufordelaktig at de overlappende kanter .av frigivningsarket. kan gi opphav til papir skjær-inger under, håndteringen av bleien.

I tillegg kan visse kombinasjoner av klebemiddelsammensetning og substratsammensetninger ikke benyttes ved vanlig båndfremstilling fordi noen klebemiddelsammensetninger må påføres, substratet i smeltet form ved økede temperaturer, og noen substrater kan ikke tåle økede temperaturer. Et anvendbart substrat som ikke kan benyttes med smelteklebemidler. ved vanlig båndfremstilling er et..arkmateriale. fremstilt av smeltede ekstruderte polyetylenfibre, som er mer eller mindre vilkårlig orientert i et. plan og smeltet, sammen. Et slikt arkmateriale er i det vesentlige isotropisk med hensyn til strekkfast-heten og er særlig anvendbart sett ut. fra et fremstillingssynspunkt, slik det vil fremgå av det. nedenstående.

Foreliggende oppfinnelse vedrører engangsbleier med et vannugjennomtrengelig grunnark, såsom polyetylenfilm, hvor det benyttes, trykkfølsomme klebemiddelbåndstrimler som festemidler. for å feste bleien rundt et. barn. Båndstrimmelfestemidlene ifølge, foreliggende oppfinnelse er utformet, av et. emneforråd hvor substratet., det trykkfølsomme klebemiddellag og frigivningsarket er sammensatt som et. laminat med klebemiddellaget. som sentralt lag, og de sammensatte lag er rullet på en enkelt rull.

Emneforrådet er i sin mest vanlige, form egnet for oppdel-ing i merkelapper, og lignende som kleber lett og uten fukt ing på de fleste flater, og som lett kan trekkes av uten at det blir tilbake rester. Emnet, består av et papirsubstrat, et. trykkfølsomt klebemiddellag som er belagt på en flate av papirsubstratet, og et. frigivningspapir som dekker, klebemiddellaget. Det er vanligvis, fremstilt med et, frigivningspapir med en vesentlig mengde av silikonpolymer eller andre, frigivningsmidler på flaten, slik at. frigivningspapiret. meget, lett 'kan fjernes..

I den modifiserte utforming av det. vanlige emneforråd for bruk i samsvar med oppfinnelsen er egenskapen og mengden av frigiv-ningsmiddel på flaten til frigivningspapiret og egenskapen og mengden av klebemiddel innstilt slik at det. kreves en moderat kraft for fjerning av frigivningspapiret fra det trykkfølsomme klebemiddellag, slik at frigivningspapiret, fester tilstrekkelig sterkt t-il å holdes i stilling under håndtering av bleien på en fremstillingsmaskin med høy hastighet, men hvor det. fremdeles lett kan fjernes ved bruk. Fortrinnsvis er klebeevnen mellom det klebende lag og frigivningsarket holdt ved et nivå slik at en kraft på mellom 300 og ca. 700 gram pr. 7 cm bredde er nødvendig',., for å adskille. frigivningsarket. fra klebemiddellaget..

Vanlige trykkfølsomme klebemiddelbånd fremstilles, ved på-føring av en klebrig, trykkfølsom klebemiddelsammensetning på et egnet substrat som et. lag på dette. Da kleb emidde lb åndet, vikles på seg selv i rulleform, vil baksiden av substratet, være belagt med en ikke-klebende appretur for å holde. båndet, frå å klebe seg selv.

Emneforrådet og det. modifiserte emne forråde., som benyttes, ved oppfinnelsen blir, fremstilt med en annen fremgangsmåte hvor en klebrig, trykkfølsom'klebemiddelsammensetning påføres på et. frigivningsark som et lag på dette og et substrat blir så påf.ørt. på den motsatte side av klebemiddellaget.. De kombinerte lag danner, et laminat som så ruller opp, idet tilstedeværelsen av. frigivningspapir mellom klebemidlet og det neste lag av substrat gjør det unødvendig å behand-le den bare substratflate for å hindre klebing. I emneforrådet og i det., modifiserte emneforråd som benyttes ved båndstrimlene ifølge oppfinnelsen er begge flater av- substratet godt forbundet med klebemid-delmaterialet på grunn av fravær av ikke-klebende appretur på baksiden av substratet.

Da det strimmelfestemiddel som benyttes ved bleien ifølge oppfinnelsen har form av emner.åstof f et., vil kostnadene for bleien bli redusert i forhold til kostnadene' .for bleier fremstilt med de tidligere kjente båndstrimmelfestemidler på grunn av det. faktum at appretur ikke er nødvendig på baksiden av substratet., og i realiteten vil være uønsket: fordi det ville tilføye unødvendig stivhet til bånd-s tr immelf estemidlet..

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved

hjelp av utførelseseksempler som er. fremstilt på tegningen, som viser:

fig. 1 .et. perspektivriss med enkålte deler, fjernet av en åpen, ikke brettet, bleie, og . fig. 2 et, forstørret, per.spektivriss med en del fjernet av båndstrimmelf estemidlet. som benyttes på bleien ifølge oppfinnelsen.

Selv om oppfinnelsen kan utformes, på mange forskjellige

måter, er det på tegningen .vist bare en foretrukket utførelse..

Engangsbleier 10 som har. forbedrede båndstrimmelfestemidler. i samsvar med oppfinnelsen kan være oppbygget på mange, forskjellige måter, og som vist omfatter, de når de er. lagt fullstendig åpne og brettet ut i flaten, et nederste vannugjennomtrengelig ark 12 som har rektangulær form, på hvilket er. plasert en fibørs pute 13- Puten 13 omfatter som vist, et meget vannabs.orberende fibrøst ark 14 .som også har rektangulær form, men er. mindre enn det. ugjennomtrengelige ark og som er sentralt plasert på dette,, samt et overliggende dekklag 16 av, fibrøst materiale som også er rektangulært . i, form og har samme dimensjoner og samme avgrensninger som det ugjennomtrengelige ark. Laget 16 ligger i kontakt med det. ugjennomtrengelige ark ved ytter-punktene av bleien som utstrekker, seg langs omkretsen rundt, de absorberende ark, dvs. i stillingene 16b og 12b til dekklaget 16 og det ugjennomtrengelige ark 12.; Det absorberende ark lk ;er festet til grunnarket 12 ved klebemiddelsømlinjer. 22 over i det vesentlige hele grenseflaten. De ytre deler 16b og 12b. blir også festet til hver-andre ved hjelp av sømlinjer 22..

I den foretrukne utførelse for oppfinnelsen er det fuktig-hetsugjennomtrengelige ark 12 dannet av polyetylen med en tykkelse på ca. 0,025. mm. Arket kan være mykt eller kan være preget for å få...-bedre grep og fall. Andre egnede fleksible fuktighetsugjennomtrenge-lige ark kan benyttes i samsvar med oppfinnelsen, som f." eks. poly-etylentereftalat-ark med en tykkelse på ca. 0,013 mm.

Selv om den bleie som er vist benytter et dekkark som har samme utstrekning som det ugjennomtrengelige grunnark, er. det. klart at andre konstruksjoner, såsom konstruksjoner som benytter et grunnark som overlapper endedelene til dekkarket, også kan benyttes uten å avvike■fra oppfinnelsens ramme.

Nær den ene ende av bleien og ved motsatte kanter, av den er. det festet båndstrimmelf estemidler. 30 av den trykkfølsomme type med den. ene ende ragende utover, sidekantene til bleien.

Fig. 2 .viser hvordan båndstrimmelfestemidlet 30 er utformet i form av et. emne,, dvs. at. festemidlét 30 omfatter et. substrat '31, et. belegg av klebemiddel 33 (delvis fjernet .på fig 2) og et frigivningsark 35, som er brettet, tilbake mot seg selv for å tilveiebringe en trekkstrimmel 38 og for å frilegge kle.bemidlet ved enden 36 til. festemidlét, mens den motsatte ende- 37 fremdeles, er tildekket.. Båndstrimmelf estemidlet.^- blir festet til undersiden av det ugjennomtrengelige ark 12 ved klebning til dette med den frilagte ende .36.

Substratet 31 er i den foretrukne utførelse dannet av polyetylen som er smelteekstrudert som fibre 32 som er smeltet, sammen i •vilkårlig orientert form i et plan for å tilveiebringe et filmsubstrat med i det. vesentlige isotrop strekkfasthet. I den foretrukne utfør-else hvor det benyttes et materiale av i det vesentlige isotropisk strekkf asthet., kan f estemidlene som kuttes fra en kontinuerlig rull av et modifisert emne bli overført og festet, til grunnarket. uten at det. er nødvendig med en gjentatt orientering som er. nødvendig med strimler med primær strekkfasthet i maskinretningen, som omtalt neden-for.

Da fest.emidlene 30 er formet, ut fra et. modifisert emne, er. det klart at appretur ikke er. nødvendig på overflaten til substratet motsatt til klebemiddelbelegget 33, noe som reduserer, kostnadene ved frems-tillingen av bleien. Fortrinnsvis er klebemiddelbelegget 33 dannet, ved anvendelsen av en blokkpolymer elastomer. i kombinasjon med et middel for å tilveiebringe klebrighet.. Blokkpolymeren er en elastomer og termoplastisk styrenisopren ABA-blokkpolymer som markedsføres, under betegnelsen "Kraton". Denne type klebemiddel er kjent f. eks. fra U.S. patentene nr. 3.625.752,. 3-676.20.2 og 3.723-170.

Massefordelingen av klebemiddel 33 på substratet. 31 kan ligge i området mellom ca. 33,9 g/m 2 til ca. 101,7 g/m 2- Når grunnarket 16 er jevnt, har. man funnet at 33>9g/m klebemiddel virker, til å feste festemidlene til grunnarket. uten for hurtig adskillelse fra dette.. Når grunnarket. 16 er. preget, for å få bedre grep. og fall, må klebemiddelfordelingen heves på grunn av det. mindre festeområde, og det. er. funnet, at ca. 50,8 g/m 2er riktig til å feste f estemidlene på et. preget, grunnark.

Frigivningsarket 35 kan dannes, av ethvert egnet materiale og omfatter et silikonbelegg på den. flate som er hosliggende til klebemiddelbelegget 33, idet vekten av belegget innstilles, slik at den kraft som er nødvendig for å adskille.fri<g>ivnin<g>sarket, fra klebemidlet ligger, i området ca. 300 - 700 gram pr. 7 cm bredde, som målt med en TLMI-prøve .(Tag and Label Manufactures Institute), på en prøveinn-retning som er. utsatt, for betingelsene i TAPPI-prøvemet.ode T402m.

Man har funnet at kombinasjonen av klebemiddel og. frigivningsark med en kombinert sammenfestingskraft i dette .område virker, tilfredsstill-ende til å holde, frigivningsarket på festemidlet under, fremstillingen og håndteringen, mens det også tillater, frigivningsarket å fjernes fra. festemidlet når bleien skal brukes uten å slite på det vannugjen-nomtrengelige ark, på hvilket den festede ende av festemidlet. er an-br.agt. Ideelt sett skulle, frigivningsarket ha en festekraft til kle-, bemiddelbelegget på ca. 400 gram pr. 7 cm bredde.

I den foretrukne utførelse er festemidlene 30 tilskåret

av et kontinuerlig forråd av et laminat av et substrat, et frigivningsark og et. klebemiddellag derimellom, med en bredde på 7 cm, og de enkelte festemidler blir skåret på tvers av forrådet for å tilveiebringe festemidler som er 2,5 cm brede. Frigivningsarket foldes ved den ene ende av. festemidlet tilbake,, slik at det. bringes, ut av kontakt med klebemiddelbelegget slik at den ene ende 36 av festemidlet. festes, til det ugjennomtrengelige ark l6, mens den andre ende 37 utstrekker seg fra bleien som vist på fig. 1. Den tilbakefoldede del 38 av dekkarket virker som en manuell gripedel for fjerning av dekkarket'. for å frilegge klebemiddelbelegget. når bleien skal. festes rundt et barn.

Festemidler av den. foretrukne utførelse ifølge oppfinnelsen kan tilskjæres av et modifisert emne med et. substrat som forefin-nes i handelen under betegnelsen "TYVAC" og som består av smelteekstruderte polyetylenfibre som er vilkårlige orientert i et plan. Da jevnhet, for bleien som helhet er en ønsket, egenskap, bør festemidlene være så fleksible som mulig og likevel tilstrekkelig stive til å holde deres, utoverrettede orientering uten krølling under fremstillingen av bleien og håndteringen av denne. Det er funnet, at et substrat med tilstrekkelig stivhet, til å virke riktig under fremstilling og håndtering og med tilstrekkelig fleksibilitet, til å være bfehagelig under bruk oppnås med en gjennomsnittlig stivhet i området mellom ca. 80

og 300 mg som prøvet på en "GurleytfStivhetsprøveinnretning" under de betingelser som er. angitt i "TAPPI-prøvemetode T402m". Fortrinnsvis bør gjennomsnittsstivheten være rundt ca. 200 mg.

Selv om oppfinnelsen ovenfor er beskrevet, i forbindelse med. en foretrukket utførelse hvor substratmaterialet er. i det vesentlige isotropisk i strekkfasthet, er oppfinnelsen ikke begrenset, her-til. Andre substrater som omfatter substrater vesentlig sterkere i maskinretningen enn i tverretningen kan benyttes, innbefattende papir-substrater.

Hvis det. benyttes et substrat som har utilstrekkelig styrke i tverretning til å virke i lengderetningen av båndstrimmelen, er det foretrukket å tilføre laminatemnet. i en bredde svarende til bredden for den ønskede båndstrimmel og så omoriéntere de avskårne endeseg-menter. om 90° før festing av endesegmentene til'det vannugjennomtren-gelige ark i bleien. Egnede apparater for gjennomføring av denne om-orientering er beskrevet i U.S. patent nr. 3.728.191, med unntak av at ved foreliggende oppfinnelse laminatet av substrat og frigivningsark blir ført ut fra en enkelt rull isteden for fra to adskilte ruller, hvorved man unngår problemet med innretting av de to ruller og unngår nødvendigheten av antiklebeappretur på baksiden av substratet.

Som angitt ovenfor utgjør'elimineringen av antiklebeappretur på baksiden av substratet, den fordel at baksiden kan festes fast av klebemiddelbeleggets festeevne i samme størrelsesorden som klebing til den side hvor klebemidlet påføres, og med en vesentlig større kraft enn klebingen til frigivningsarket., slik som ønsket.

Av-ovenstående skulle det fremgå at oppfinnelsen tilveie-bringer en ny forbedret engangsbleie og særlig båndstrimmelfestemidlene .på denne, hvilken bleie er mer økonomisk sett ut fra fremstillingssynspunkt såvel som den er mer. velegnet med hensyn til bruk enn de tidligere kjente bleier. Mange modifikasjoner av de viste utfør-elser, er tenkelige uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (10)

1. Engangst) leie,. karakterisert ved en absorberende pute, et vannugjennomtrengelig grunnark anbragt over.en hovedflate av puten og to båndstrimmelf estemidler festet, ved endedelene av dette til motsatte sidekanter av grunnarket. nær den ene ende av dette på flaten som ligger motsatt til den absorberende pute, idet hvert av festemidlene omfatter et fleksibelt substrat med et vanlig klebrig og trykkfølsomt klebebelegg på en hovedflate og et. frigivningsark med bredde og lengdedimensjoner lik de for substratet., og en endedel av frigivningsarket festet til en endedel av klebemiddelbelegget med de sammenfestede deler over. ett, og med den andre endedel. av frigivningsarket foldet, tilbake for å tilveiebringe en trekkstrimmel, hvorved klebemiddelbelegget ved den andre ende blir liggende udekket slik at det fremkommer en innretning for festing av klebes.trimmelfeste-midlet til bleiens grunnark, idet hver av flatene på substratet gir en sterk festing på grunn av klebemiddelbelegget og hvor frigivningsarket har en gjennomsnittlig festekraft til klebemiddelbelegget. på mellom ca. 300 og ca. 700 gram pr. 7 cm bredde målt med en TLMI-prøveinnretning under betingelsene ifølge TAPPI-prøvemetode T402m.

2.. Bleie ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet er dannet av smelteekstruderte fibre .som er vilkårlig orientert i ett plan.

3. Bleie ifølge krav 2,. karakterisert ved at substratet, er dannet av polyetylen.

4.. ^ Bleie ifølge krav 1, karakterisert ved at festekraften er. ca. 400. gram pr. 7 cm. bredde.

5. Bleie ifølge krav 1, karakterisert ved at klebemidlet er anbragt på substratet i en mengde på ca. 33>9 - 101,7 m <2> .

6. Bleie ifølge krav 5»karakterisert ved at grunnarket er preget og.at klebemidlet er tilstede på substratet i en mengde på ca. 50,8 gram pr. m .'

7. Bleie ifølge krav 5skarakterisert ved at grunnarket er. jevnt og at klebemidlet. er anordnet, på substratet, i en o 2 mengde pa ca. 33, 9 gram pr. m .

8. Bleie ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet har en stivhet, målt med en "Gurley. stivhetsmåler" i området på 80 - 300 mg under betingelsene ifølge TAPPI-prøvemetode T402m...

9. Bleie ifølge krav 8, karakterisert ved at substratet har en stivhet på ca. 20.0 mg.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en engangsbleie omfatt-ende et vannugjennomtrengelig grunnark og minst ett fibrøst element hosliggende til den ene flate på grunnarket., hvorved det vannugjen-nomtrengelige grunnark fremstilles av en beveget kontinuerlig bane av vannugjennomtrengelig materiale, karakterisert ved at det tilveiebringes, båndstrimmelfestemidler for bleien ved avvikling og utføring fra en kontinuerlig rull av et laminat av et fleksibelt substrat og et frigivningsark som dekker og er festet ved hjelp av et klebrig, trykkfølsomt klebemiddellag, at ihvert fall en del av frigivningsarket. adskilles fra klebemiddellaget for å frigi minst en del av klebemiddellågeti: på hver endedel, slik at det, fremkommer et. klebemiddelbelegg på substratet på endedelen, og at endedelene av laminatet festes til. flaten på banen av vannugjennomtrengelig grunnark på motsatt side av det. fibrøse element i avstandsplaserte inter-valler ved hjelp.av det frigitte belegg ved steder ved kantdelen av banen.