NO333904B1

NO333904B1 - Kinazolinderivater, metode for fremstilling av slike samt mellomprodukter, farmasøytiske preparater omfattende slike, slike forbindelser for anvendelse som medikament samt anvendelse av slike for fremstilling av medikament for behandling av sykdom

Info

Publication number: NO333904B1
Application number: NO20061327A
Authority: NO
Inventors: Robert Hugh Bradbury; Laurent Francois Andre Hennequin; Bernard Christophe Barlaam
Original assignee: Astrazeneca Ab
Priority date: 2003-09-19
Filing date: 2006-03-23
Publication date: 2013-10-14
Also published as: DE602004004553T2; HRP20070113T3; JP2007505875A; SI1667992T1; AU2004274227B2; CO5680435A2; US20080096881A1; IS2545B; US8318752B2; IL174284A; EP1667992B1; DE602004004553D1; NO20061327L; KR20060089742A; AR045762A1; TW200526629A; PT1667992E; CA2538752C; HK1091489A1; CN1882569A

Abstract

Oppfinnelsen angår kinazolinderivater med formel I: hvor hver av R1, X1, R2, R3, R5, n og m har hvilke som helst av betydningene definert i beskrivelsen; metoder for deres fremstilling, farmasøytiske preparater som inneholder dem og anvendelse av dem ved fremstilling av et medikament for anvendelse som et antiproliferativt middel til å forebygge eller behandle tumorer som er sensitive til hemning av EGF og erbB reseptor-tyrosinkinaser.

Description

KINAZOLINDERIVATER

Oppfinnelsen omfatter visse nye kinazolinderivater og deres farmasøytisk akseptable salter. Oppfinnelsen omfatter også prosesser for fremstilling av nevnte kinazolin-derivater, til bestanddeler i farmasøytiske preparater og for anvendelse ved terapeutiske metoder, for eksempel ved fremstilling av medikamenter for anvendelse i å forebygge eller behandle solid tumor sykdommer hos et varmblodig dyr eksempelvis mennesket.

Flere av de rådende behandlingsregimer for sykdommer som skyldes unormal regulering av celleproliferasjon slik som psoriasis og cancer, anvender forbindelser som hemmer DNA syntesen og celleproliferasjon. Til nå har de anvendte forbindelsene i slike behandlinger generelt vært celletoksiske, men deres økende effekt på raskt delende celler slik som tumorceller kan være fordelaktig. Alternative metoder for fremskaffelse av cytotoksiske antitumor midler er for tiden under utvikling, for eksempel selektive inhibitorer av cellesignalisering. Disse typene av inhibitorer har et sannsynlig potensiale til å øke selektiviteten mot tumorceller og vil sannsynligvis redusere anvendelse av terapi med uønskede bivirkninger.

Eukaryote celler responder kontinuerlig til flere ulike ekstracellulare signaler som er en del av kommunikasjonssystemet mellom cellene i en organisme. Disse signalene regulerer en rekke fysiske responser i cellene inklusive proliferasjon, differensiering, apoptose og motilitet. De ekstracellulare signalene finnes i en rekke forskjellige former herunder en rekke faktorer som inkluderer vekstfaktorer i tillegg til parakrine og endokrine faktorer. Ved å binde seg til spesifikke transmembran-reseptorer intergrerer disse ligandene det ekstracellulare signalet til de intracellulare signalveiene, og transducerer signalet gjennom plasmamembranen, og tillater derved en individuell celle å respondere til de ekstracellulare signalene. Flere av disse signal-transduksjonsprosessene anvender reversibel fosforyleringsprosess av proteiner som er involvert i å fremme ulike cellulare responser. Fosforyleringsstatus av målproteinene reguleres av spesifikke kinaser og fosfataser som er ansvarlig for regulering av omtrent en tredel av alle proteiner som er kodet for pattedyrets genom. Fordi fosforylering er en viktig regulatorisk mekanisme i signal transduksjonsprosessen, er det ikke overraskende at avvik i disse intracellulare veiene resulterer i abnormal cellevekst og differensiering, og fremmer derved cellular transformasjon (Oversikt ved Cohen et al i Curr Opin Chem Biol, 1999, 3, 459-465).

Det er velkjent at flere av disse tyrosinkinasene muteres til konstitutivt aktive former og/eller dersom overuttrykt vil dette resultere i transformasjon av en rekke humane celler. Disse muterte og overuttrykte formene av kinasen er tilstede i en stor andel av humane tumorer (Oversikt ved Kolibaba et al, Biochimica et Biophysica Acta, 1997, 133, F217-F248). Fordi tyrosinkinaser spiller fundamentale roller i proliferasjonen og differensiering i en rekke vev, har stor fokus vært rettet mot disse enzymene under utviklingen av nye anticancer terapier. Denne familien av enzymer er delt opp i to grupper reseptor- og ikke-reseptor-tyrosinkinaser, henholdsvis EGF-Reseptorer og SRC-familien. Fra resultatene av et stort antall studier som omfatter det Humane Genom Prosjektet, er ca. 90 tyrosinkinaser identifisert i det humane genomet, av disse er 58 av reseptortype og 32 av ikke-reseptortype. Disse kan klassifiseres til 20 reseptor-tyrosinkinase- og 10 ikke-reseptor-tyrosinkinase- subfamilier (Robinson et al, Onkogen, 2000, 19, 5548-5557).

Reseptor-tyrosinkinasene er spesielt viktige i transmisjonen av mitogene signaler som starter cellereplikasjonen. Disse store glykoproteinene, som strekker seg over cellens plasmamembran, har et ekstracellulært bindingsdomene for sine spesifikke ligander (slik som Epidermal Veksfaktor (EGF) for EGF reseptoren). Binding av liganden resulterer i aktivering av reseptorens kinase enzymaktivitet som er kodet i den intracellulare delen av reseptoren. Denne aktiviteten fører til at viktige tyrosin-aminosyrer i målproteiner fosforyleres, noe som resulterer i transduksjon av proliferative signaler gjennom cellens plasmamembran.

Det er kjent at erbB-familien av reseptor tyrosinkinaser, som omfatter EGFR, erbB2, erbB3 og erbB4 ofte er involvert i å drive proliferasjon og overlevelse av tumorceller (Oversikt ved Olayioye et al., EMBO J., 2000,19, 3159). En mekanisme hvor dette kan utføres er ved overekspressjon av reseptoren på proteinnivå, generelt som et resultat av genamplifisering. Dette er observert i mange vanlige humane cancere (Oversikt ved Klapper et al.. Adv. Cancer Res., 2000, 77, 25) slik som brystcancer (Sainsbury et al., Brit. J. Cancer. 1988, 58, 458; Guerin et al., Onkogen Res.. 1988, 3,21; Slamon et al. Science. 1989, 244, 707; Klijn et al. Breast Cancer Res. Treat.. 1994, 29, 73 og Oversikt ved Salomon et al, Crit. Rev. Oncol. Hematol., 1995, 19, 183), ikke-småcelle lungecancer (NSCLCs) som omfatter adenokarsinomer (Cerny et al., Brit. J. Cancer, 1986,54,265; Reubi et al., Int. J. Cancer. 1990,45, 269; Rusch et al., Cancer Research. 1993, 53,2379; Brabender et al, Clin. Cancer Res.. 2001,7,1850) så vel som andre former av lungecancer (Hendler et al., Cancer cells.1989, 7, 347; Ohsaki et al. Oncol. Rep..2000, 7, 603), blærecancer (Neal et al., Lancet, 1985, 366; Chow et al., Clin. Cancer Res., 2001, 7,1957, Zhau et al.. Mol Carcinog., 3,254), øsophageal cancer (Mukaida et al., Cancer, 1991, 68, 142), gastrointestinal cancer slik som kolon-, rektal- eller magecancer (Bolen et al., Onkogen Res.. 1987,1,149; Kapitanovic etal-, Gastroenterology. 2000, 112,1103; Ross et al. Cancer Invest.. 2001,19, 554), prostatacancer (Visakorpi et al., Histochem. J., 1992, 24,481; Kumar et al. 2000, 32, 73; Scher et al.. J. Nati. Cancer Inst.. 2000, 92, 1866), leukemi (Konaka et al., Cell, 1984, 37, 1035, Martin-Subero et al.. Cancer Genet Cytogenet., 2001, 127, 174), eggstokk- (Hellstrøm et al. Cancer Res.. 2001, 6J_, 2420), hode og hals (Shiga et al., Head Neck. 2000, 22, 599) eller pankreas cancer (Ovotny et al. Neoplasma. 2001,48, 188). Etterhvert som mer humant tumorvev blir testet for ekspresjon av erbB-familien av reseptor-tyrosinkinaser forventes det at deres store utbredelse og betydning vil øke ytterligere.

Som en konsekvens av mis-regulering av en eller flere av disse reseptorene, er det utbredt antatt at mange tumorer blir klinisk mer aggressive og korrelerer med en dårligere prognose for pasienten (Brabender et al, Clin. Cancer Res.. 2001, 7,1850; Ross et al. Cancer Investigation. 2001,19, 554, Yu et al. Bioessavs. 2000, 22. 7. 673). I tillegg til disse kliniske funnene, indikerer omfattende preklinisk informasjon at erbB-familien av reseptor tyrosinkinaser er involvert i cellulære transformasjoner. Dette inkluderer observasjoner om at mange tumorcellelinjer overuttrykker en eller flere erbB-reseptorer og at EGFR eller erbB2 ved transfeksjon inn i ikke-tumorceller har evnen til å transformere disse cellene. Dette tumorigene potensialet er ytterligere verifisert som transgene mus som overuttrykker erbB2 spontant og utvikler tumorer i brystkjertelen. Dessuten er det vist i flere prekliniske studier at antiproliferative effekter kan fremkalles ved å slå ut en eller flere erbB aktiviteter med små molekylinhibitorer, dominante negativer eller hemmende antistoffer (Oversikt ved Mendelsohn et al.. Onkogen. 2000,19, 6550). Det forstås nå at inhibitorer av disse reseptor tyrosinkinasene skulle kunne bli verdifulle som en selektiv inhibitor av proliferasjonen av cancerceller i pattedyr. (Yaish et al. Science, 1988, 242, 933, Kolibaba et al, Biochimica et Biophysica Acta, 1997,133, F217-F248; Al-Obeidi et al, 2000, Onkogen.19, 5690-5701; Mendelsohn et al, 2000, Onkogen.19, 6550-6565). I tillegg til disse prekliniske dataene, har funn fra anvendelse av hemmende antistoffer mot EGFR og erbB2 (henholdsvis c-225 og trastuzumab) vist seg fordelaktige i klinisk behandling av selekterte faste tumorer (Oversikt ved Mendelsohn et al, 2000, Onkogen. 19, 6550-6565).

Amplifisering og/eller aktivitet til medlemmer av erbB type reseptor tyrosinkinaser er blitt detektert og er tillagt en rolle i flere ikke-ondartede proliferative lidelser slik som psoriasis (Ben-Bassat, Curr. Pharm. Des., 2000, 6, 933; Elder et al., Science, 1989, 243, 811), godartet prostatisk hyperplasi (BPH) (Kumar et al. Int. Uroi. Nephrol. 2000, 32,73), aterosklerose og restenose (Bokemeyer et al, Kidnev Int., 2000, 58, 549). Derfor er det forventet at inhibitorer av erbB type reseptor tyrosinkinaser vil være anvendelige ved behandling av disse og andre ikke-ondartede lidelser som skyldes eksessiv cellulær proliferasjon.

Europeisk patentsøknad EP 566 226 beskriver visse 4-anilinokinazoliner som er reseptor tyrosinkinase inhibitorer.

Internasjonale patentsøknader WO 96/33977, WO 96/33978, WO 96/33979, WO 96/33980, WO 96/33981, WO 97/30034 og WO 97/38994 beskriver at visse kinazolinderivater med en anilino-substituent i 4-stilling og en substituent i 6- og/eller 7-stilling har reseptor tyrosinkinase hemmende aktivitet.

Europeisk patentsøknad EP 837 063 beskriver aryl substituert 4-aminokinazolinderivater med en gruppe som inneholder en aryl- eller heteroarylgruppe i 6-eller 7- stillingen på kinazolinringen. Forbindelsene beskrives som anvendelige for behandling av hyperproliferative lidelser.

I de internasjonale patentsøknadene WO 97/30035 og WO 98/13354 beskrives visse 4-anilinokinazoliner som er substituert i 7- stilling som vaskulære endotel vekstfaktor-reseptor tyrosinkinase inhibitorer.

WO 00/55141 beskriver 6,7-substituerte 4-anilinokinazolin-forbindelser som erkarakterisert vedat substituentene i 6-og/eller 7-stillingen bærer en esterbundet gruppe

(RO-CO).

WO 00/56720 beskriver 6,7-dialkoksy-4-anilinokinazolin-forbindelser for behandling av cancer eller allergiske reaksjoner.

WO 02/41882 beskriver 4-anilinokinazolin-forbindelser som er substituert i 6-og/eller 7- stilling av en substituert pyrrolidinyl-alkoksy eller piperidinyl-alkoksygruppe.

WO 03/082290 beskriver at visse 6,7-substituerte 4-anilinokinazolin-forbindelser har reseptor-tyrosinkinase hemmende aktivitet. Et spesifikt eksempel på en slik forbindelse er 6- {[ 1 -(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} -4-(3-klor-4-fluoranilino)

-7-metoksy-kinazolin.

I tidligere litteratur er det ingen beskrivelser av 4-(2,3-dihalogenoanilino)kinazolin eller 4-(2,3,4-trihalogenoanilino)kinazolin-forbindelser.

I samtidig internasjonal patentsøknad nr. PCT/GB03/01306 beskrives at visse 4-(2,3-dihalogenoanilino)kinazolinderivater har sterk antitumor aktivitet og er spesielt selektiv mot EGFR. Et spesifikt eksempel på en slik forbindelse er 6-{[l-(karbamoylmetyl)piperidin-4-yl]metoksy}-4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-kinazolin.

Oppfinnerene i dette arbeidet har overraskende funnet at innføring av en substituent i karbamoylgruppen og eventuelt, videre innføring av en substituent i anilinogruppen gir en selektert gruppe forbindelser med forbedret aktivitet ved at forbindelsene har todelt aktivitet, ved at de er spesielt effektive som erbB2 kinase inhibitorer, men beholder den EGF hemmende effekten, og vil således være av spesiell nytte ved klinisk behandling av tumorer hvor begge disse kinasene er implisert.

Uten ønske om å implisere at forbindelsene beskrevet i denne oppfinnelse har farmakologisk aktivitet bare i kraft av en enkel biologisk prosess, antas det at forbindelsene gir en antitumor effekt ved å hemme to av erbB-familien av reseptor tyrosinkinaser som er involvert i signal transduksjons-trinnet som fører til proliferasjonen av tumorcellene. Spesielt er det antatt at forbindelsene i den foreliggende oppfinnelsen gir en antitumoreffekt ved å hemme EGFR og/eller erbB2 reseptor-tyrosinkinaser.

I henhold til det første aspektet ved oppfinnelsen tilveiebringes et kinazolinderivat med Formel I:

hvor

R<10>er halogen;

R<11>er halogen;

R<12>er valgt fra hydrogen eller halogen;

X<1>er O;

R<1>er valgt fra hydrogen, (l-6C)alkyl og (l-6C)alkoksy(l-6C)alkyl, hvor hvilken som helst (l-6C)alkylgruppe i R<1>eventuelt bærer en eller flere hydroksy- eller halogensubstituenter; m erO, 1, 2 eller 3;

R<2>er hydrogen eller (l-6C)alkyl; og

R<3>er(l-6C)alkyl som kan være substituert på et karbonatom av en (l-6C)alkoksy, amino, (l-6C)alkylamino, di-(l-6C)alkylamino, eller en gruppe S(0)s(l-6C)alkyl hvor s er 0, 1 eller 2 eller en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt kan inneholde ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, svovel eller NR<8>hvor R<8>er hydrogen, (l-6C)alkyl, (2-6C)alkenyl, (2-6C)alkynyl, (l-6C)alkylsulfonyl eller (l-6C)alkylkarbonyl; eller R<2>og R3 sammen med nitrogenatomet som de er bundet til danner en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, S, SO eller S(0)2eller NR<8>hvor R<8>er som definert ovenfor;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Følgende definisjoner gjelder om ikke på annen måte definert i kravene.

I denne beskrivelsen omfatter den generiske betegnelse "alkyl" både rettkjedede og forgrenede alkylgrupper slik som propyl, isopropyl og tert-butyl, og (3-7C)cykloalkylgrupper betyr cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl og cykloheptyl. Men referanser til individuelle alkylgrupper slik som "propyl" er spesifikke for bare den rettkjedede versjonen, referanser til individuelle forgrenede alkylgrupper slik som "isopropyl" er spesifikke for bare den forgrenede versjonen og referanser til individuelle cykloalkylgrupper slik som "cyklopentyl" er spesifikke for den 5-leddede ringen. En analog konvensjon gjelder for andre generiske betegnelser, for eksempel (l-6C)alkoksy omfatter metoksy, etoksy, cyklopropyloksy og cyklopentyloksy, (l-6C)alkylamino omfatter metylamino, etylamino, cyklobutylamino og cykloheksylamino og di-[(l-6Calkyl]amino omfatter dimetylamino, dietylamino, N-cyklobutyl-N-metylamino og N-cykloheksyl-N-etylamino.

Betegnelsen "aryl" angir aromatiske hydrokarbon-ringer slik som fenyl eller naftyl. Betegnelsene "heterocyklisk" eller "heterocyklyl" omfatter ringstrukturer som kan være mono- eller bicykliske og inneholder fra 3 til 15 atomer, minst en og hensiktsmessig fra 1 til 4, er et heteroatom slik som oksygen, svovel eller nitrogen. Ringene kan være aromatiske, ikke-aromatiske eller delvis aromatiske og en ring i et kondensert ringsystem kan være aromatisk og den andre ringen ikke-aromatisk. Spesielle eksempler på slike ringsystemer inkluderer furyl, benzofuranyl, tetrahydrofuryl, chromanyl, tienyl, benzotienyl, pyridyl, piperidinyl, kinolyl, 1,2,3,4-tetrahydrokinolinyl, isokinolyl, 1,2,3,4-tetrahydroisokinolinyl, pyrazinyl, piperazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, kinoksalinyl, kinazolinyl, cinnolinyl, pyrrolyl, pyrrolidinyl, indolyl, indolinyl, imidazolyl, benzimidazolyl, pyrazolyl, indazolyl, oksazolyl, benzoksazolyl, isoksazolyl, tiazolyl, benzotiazolyl, isotiazolyl, morfolinyl, 4H-l,4-benzoksazinyl, 4H-l,4-benzotiazinyl, 1,2,3-triazolyl, 1,2,4-triazolyl, oksadiazolyl, furazanyl, tiadiazolyl, tetrazolyl, dibenzo-furanyl, dibenzotienyl oxiranyl, oxetanyl, azetidinyl, tetrahydropyranyl, oxepanyl, oksazepanyl, tetrahydro-l,4-tiazinyl, l,l-dioksotetrahydro-l,4-tiazinyl, homopiperidinyl, homopiperazinyl, dihydropyridinyl, tetrahydropyridinyl, dihydropyrimidinyl, tetrahydro-pyrimidinyl, tetrahydrotienyl, tetrahydrotiopyranyl eller tiomorfolinyl.

Spesielle eksempler på heterocykliske grupper inkluderer tetrahydropyranyl, tetrahydrofuranyl eller N-(l-6C)alkylpyrrolidin eller N-alkyl(l-6C)piperidin.

Når ringene innneholder nitrogenatomer, kan ringene bære et hydrogenatom eller en substituent slik som en (l-6C)alkylgruppe når det er nødvendig for å tilfredsstille bindingskravet ved nitrogenatomet. Et nitrogenatom i en heterocyklylgruppe kan oksyderes til det tilsvarende N-oksid.

Generelt utviser forbindelsene fordelaktige fysikalske egenskaper slik som høy løselighet uten å tape høy antiproliferativ aktivitet. Videre er mange av forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse inaktive eller bare svakt aktive i hERG-assayet.

Det påpekes at dersom noen av forbindelsene med formel I, som definert ovenfor, kan eksistere i optisk aktive eller racemiske former i kraft av et eller flere asymmetriske substituerte karbon- og/eller svovelatomer, kan forbindelsen isoleres som en ren enantiomer, som en blanding av diastereoisomere former eller som et racemat. Foreliggende oppfinnelse omfatter i sin definisjon hvilket som helst racemisk, optisk rent enantiomert produkt, blanding av diastereoisomerer, stereoisome former av forbindelsen med formel I eller som blandinger, som har ovennevnte aktivitet. Syntese av optisk aktive former kan utføres ved standard teknikker i organisk kjemi som er velkjente for fagmannen, for eksempel ved syntese fra optisk aktive utgangsmaterialer eller ved optisk spaltning av racemiske former. Tilsvarende kan den ovennevnte aktiviteten evaluereres ved anvendelse av standard laboratorie-teknikker som det referes til nedenfor.

Oppfinnelsen inkluderer alle tautomere former av forbindelsene med formel I som har antiproliferativ aktivitet.

Det påpekes videre at visse forbindelser med formel I kan eksistere i både solvatiserte og usolvatiserte former, eksempelvis hydratiserte former. Oppfinnelsen omfatter alle slike solvatiserte former som har antiproliferativ aktivitet.

Det er å forstå at visse forbindelser med formel I kan vise polymorfisme og at oppfinnelsen omfatter alle slike former som har antiproliferativ aktivitet.

Hensiktsmessige strukturer for de generiske radikalene som er omtalt ovenfor omfatter eksemplene nedenfor.

Egnede strukturer for hvilken som helst av R<1>, R<2>, R3,R10, R<11>eller R<12>gruppene som definert ovenfor eller nedenfor i denne beskrivelsen omfatter om ikke på annen måte definert i kravene:-

Det er å forstå at når R1 er en gruppe (l-6C)alkyl som er substituert med, for eksempel amino, hvilket gir for eksempel en 2-aminoetylgruppe, er det (l-6C)alkylgruppen som er bundet til gruppen X<1>(eller kinazolin-ringen når X<1>er en direkte binding).

Når det i denne beskrivelsen refereres til en (l-4C)alkylgruppe er det å forstå at slike grupper refererer til alkylgrupper som inneholder opptil 4 karbonatomer. Fagmannen vil forstå at representative eksempler på slike grupper er listet opp ovenfor under (l-6C)alkyl som inneholder opptil 4 karbonatomer, slik som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl og tert-butyl. På tilsvarende måte betyr referanse til en (l-3C)alkylgruppe alkylgrupper som inneholder opptil 3 karbonatomer slik som metyl, etyl, propyl og isopropyl. En lignende konvensjon er benyttet for de andre gruppene som er listet opp ovenfor slik som (l-4C)alkoksy, (2-4C)alkenyl, (2-4C)alkynyl og (2-4C)alkanoyl.

I forbindelsen med formel I er hydrogenatomer til stede i 2, 5 og 8 stillingene på kinazolinringen.

Et egnet farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse med formel I er for eksempel et syreaddisjonssalt av en forbindelse med formel I, for eksempel et syreaddisjonssalt med en uorganisk eller organisk syre slik som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, trifluoreddiksyre, sitronsyre eller maleinsyre; eller, for eksempel et salt av en forbindelse med formel I som er tilstrekkelig sur, for eksempel et alkali- eller jordalkali-metallsalt slik som et kalsium- eller magnesium-salt eller et ammonium-salt eller et salt med en organisk base slik som metylamin, dimetylamin, trimetylamin, piperidin, morfolin eller tris-(2-hydroksyetyl)amin.

Oppfinnerene har overraskende funnet at kinazolinderivater som har substituenter (for eksempel halogensubstituenter) i 2- og 3- stillingene eller i 2-, 3- og 4- stillingene på benzenringen sammenlignet med kinazolinderivater som har substituenter i 3- og 4-stillingene på benzenringe, gir forbindelser med forbedret aktivitet ved at forbindelsene har en øket aktivitet mot erbB2 og/eller EGFR (spesielt erbB2) reseptor-tyrosinkinaser i cellulare tester. Det antas at kinazolinderivater som har substituenter (for eksempel halogensubstituenter) i 2- og 3- stillingene eller i 2-, 3- og 4- stillingene på benzenringen, også vil ha en høyere aktivitet mot erbB2 og/eller EGFR (spesielt erbB2) reseptor-tyrosinkinaser in vivo.

Hensiktsmessig er X<1>oksygen.

Spesielt er R<1>valgt fra hydrogen, (l-6C)alkyl og (l-6C)alkoksy(l-6C)alkyl, hvor hvilken som helst (l-6C)alkylgruppe i R<1>eventuelt bærer en eller flere (hensiktsmessig 1 eller 2) hydroksy- eller halogensubstituenter. Mer spesielt er R<1>valgt fra (l-6C)alkyl, fortrinnsvis fra (l-4C)alkyl og enda mer foretrukket fra (l-2C)alkyl. For eksempel kan R<1>være metyl.

For eksempel er R<1->X<1->valgt fra metoksy, etoksy, isopropyloksy, cyklopropyl-metoksy, 2-hydroksyetoksy, 2-fluoretoksy, 2-metoksyetoksy, 2,2-difluoretoksy, 2,2,2-trifluoretoksy eller 3-hydroksy-3-metylbutoksy.

Spesielt er Rl- X- valgt fra hydrogen, (l-4C)alkoksy og (l-4C)alkoksy(l-4C)-alkoksy. Et eksempel på en R<1->X<1>gruppe er metoksy.

Hensiktsmessig er m 1,2 eller 3. Fortrinnsvis er m 0 eller 1 (mer foretrukket 1).

Når R2 og R<3>sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en mettet heterocyklisk ring som eventuelt kan inneholde flere heteroatomer, er den heterocykliske ringen spesielt en 6-leddet ring.

Når R2 og R<3>sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en mettet 5-eller 6- (fortrinnsvis 6) leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer, inneholder denne hensiktsmessig ytterligere heteroatomer valgt fra O og NR<8>, hvor R<8>er som definert i Formel I.

Når R2 og R<3>sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en mettet 5-eller 6-leddet heterocyklisk ring, som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer, inkluderer dette hensiktsmessig en pyrrolidinring, en morfolinring, en piperidinring eller en piperazinring som eventuelt er substituert på det tilgjengelige nitrogenatomet med en gruppe R<8>som definert ovenfor. Spesielt omfatter den heterocykliske ringen en morfolinring eller en piperazinring som eventuelt er substituert på det tilgjengelig nitrogenatomet med en gruppe R o som definert i Formel I.

Spesielle eksempler på R<8>grupper inkluderer (1-3C) alkyl slik som metyl; (l-3C)alkylsulfonyl slik som metylsulfonyl; (l-3C)alkylkarbonyl, slik som acetyl; (2-4C)alkenyl slik som allyl; eller (2-4C)alkynyl slik som propargyl. Spesielt er R<8>en (l-3C)alkylgruppe slik som metyl.

Således, når R<2>sammen med R<3>og nitrogenatomet som de er bundet til, danner en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer, omfatter denne hensiktsmessig en morfolinring. Andre eksempler omfatter pyrrolidin, piperidin, piperazin eller N-metylpiperazin, spesielt piperazin eller N-metylpiperazin.

Fortrinnsvis er R<2>et hydrogen eller (l-3C)alkyl.

Spesielt er R2 hydrogen eller metyl (fortrinnsvis hydrogen).

Egnede substituenter for R<3>omfatter (l-6C)alkoksy, (l-6C)alkylamino, di-(l-6C)alkylamino eller en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, svovel eller NR<8>hvor R<8>er som definert ovenfor.

Spesielt, egnede substituenter for R3 omfatter (l-3C)alkoksy slik som metoksy, amino, (l-3C)alkylamino, di-(l-3C)alkylamino slik som dimetylamino, (l-3C)alkyl-sulfonyl, en pyrrolidinring eller en piperazinring, som på det tilgjengelig nitrogenatomet kan inneholde en (l-3C)alkylgruppe slik som metyl, en (2-4C)alkenylgruppe slik som vinyl, en (2-4C)alkynylgruppe slik som propargyl, en (l-5C)alkylsulfonylgruppe slik som metylsulfonyl eller en (l-6C)alkylkarbonylgruppe slik som acetyl.

Hensiktsmessig er R<3>(l-6C)alkyl, spesielt (l-3C)alkyl, slik som metyl eller etyl. Hensiktsmessig er R<2>hydrogen og R<3>er (l-6C)alkyl, spesielt (l-3C)alkyl, slik som metyl eller etyl.

Spesielle eksempler av forbindelsene med formel I er forbindelser med formel IA:

hvor R<2>, R<3>og m er som definert ovenfor, R10,R11og R<12>er som definert som i subformel (ii) ovenfor og R<13>er valgt fra hydrogen, metoksy, etoksy og 2-metoksyetoksy og spesielt metoksy, når forbindelsene med formel I er definert som forbindelser med formel IA, er kinazolinderivativene ikke: 4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(dimetylamino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} -7 -metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6-{l-[(morfolin-4-yl)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} -7 -metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(morfolin-4-yl)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy}-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(dimetylamino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy}-kinazolin;

4- [(3 -Klor-4-fluorfenyl)amino] -6- {1 - [(dietylamino)karbony 1] -piperidin-4-y 1-oksy} - 7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(piperidin-1 -yi)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} -7 -metoksy-kinazolin;

4- [(3 -Klor-4-fluorfenyl)amino] -6- {1 - [(pyrrolidin-1 -yl)karbonyl] -piperidin-4-yl-oksy} -7 -metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(4-metyl-piperazin-1 -yl)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6-{l-[(morfolin-4-yl)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} -7-etoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(morfolin-4-yl)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} -7 -(2-metoksy-etoksy)-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(etylamino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} - 7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6-{l-[(isopropylamino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} -7 -metoksy-kinazolin;

4- [(3 -Klor-4-fluorfenyl)amino] -6- {1 - [(dimetylamino)karbonylmetyl] - piperidin-4-yl-oksy} -kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6-{l-[(morfolin-4-yl)karbonylmetyl]-piperidin-4-yl-oksy} -kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(dimetylamino)karbonylmetyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6-{l-[(morfolin-4-yl)karbonylmetyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(metylamino)karbonylmetyl]-piperidin-4-yl-oksy} -7 -metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fiuorfenyl)amino]-6- {1 -[(pyrrolidin-1 -yl)karbonylmetyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6-{l-[(rnorfolin-4-yl)karbonylmetyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(metylamino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy} - 7-metoksy-kinazolin;

4- [(3 -Klor-4-fluorfenyl)amino] -6- {1 - [(2 -metoksyetyl)amino)karbonyl] - piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6-{l-[(N-metyl-N-2-metoksyetyl)amino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(3-metoksypropyl)amino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(N-metyl-N-3-metoksypropyl)amino)karbonyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4- [(3 -Klor-4-fluorfenyl)amino] -6- {1 - [(morfolin-4-yl)karbonylety 1] -piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin; eller

4-[(3-Klor-4-fluorfenyl)amino]-6- {1 -[(morfolin-4-yl)karbonylpropyl]-piperidin-4-yl-oksy}-7-metoksy-kinazolin;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Andre spesielle eksempler av forbindelsene med formel I er forbindelser med Formlene IB og IC:

hvor R<2>, R3 og m er som definert ovenfor og R<13>er valgt fra hydrogen, metoksy, etoksy og 2-metoksyetoksy og spesielt metoksy.

Andre spesielle eksempler av forbindelsene med formel I er forbindelser med formel ID:

hvor:

R5a ogR5<b>er uavhengig valgt fra halogen (for eksempel fluor og/eller klor);

X<1>er O;

R<1>er valgt fra hydrogen og (l-6C)alkyl, hvor (l-6C)alkylgruppen eventuelt er substituert med en eller flere substituenter, som kan være de samme eller forskjellige, valgt fra hydroksy og halogen;

merO, 1,2 eller 3;

R<2>er hydrogen eller (l-6C)alkyl; og

R<3>er (l-6C)alkyl, hvor (l-6C)alkylgruppen eventuelt er substituert på et karbonatom av en (l-6C)alkoksy, amino, (l-6C)alkylamino, di-(l-6C)alkylamino, eller en gruppe S(0)s(l-6C)alkyl hvor s er 0, 1 eller 2 eller en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, svovel eller NR<8>hvor R<8>er hydrogen, (l-6C)alkyl, (2-6C)alkenyl, (2-6C)alkynyl, (l-6C)alkylsulfonyl eller (l-6C)alkylkarbonyl;

eller når m er 0, R2 og R<3>sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, S, SO eller S(0)2eller NR<8>hvor R<8>er hydrogen, (1-4C)alkyl eller (l-4C)alkylsulfonyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

I et aspekt av forbindelsene med formel ID, er gruppen R<3>(l-6C)alkyl, spesielt usubstituert (l-6C)alkyl. For eksempel kan gruppen R<3>være metyl eller etyl, spesielt metyl.

I et annet aspekt av forbindelsene med formel ID, er m 0 og R og R sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, S, SO eller S(0)2eller NR<8>hvor R<8>er hydrogen, (l-4C)alkyl eller (l-4C)alkylsulfonyl. For eksempel kan R<2>og R<3>sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danne en morfolinring. Andre eksempler omfatter pyrrolidin, piperidin, piperazin eller N-metylpiperazin, spesielt piperazin eller N-metylpiperazin.

Det vil være klart for fagfolk at de spesielle nye forbindelsene i oppfinnelsen omfatter forbindelser med formel I (som omfatter IA, IB, IC og ID) hvor, hvis ikke annet er angitt, har hver av R<1>, R<2>,R<3>,R10, R11,R1<2>, X<1>og m hvilken som helst av betydningene som ovenfor definert.

Eksempler på kinazolinderivater med Formel I omfatter en eller flere av: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]-oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-dimetylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl] oksy}

-7-metoksykinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolin-4-ylkarbonylmetyl)piperidin-4-yl]oksy}- kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(pyrrolidin-l-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N-(2-dimetylaminoetyl)karbamoyl)piperidin-4-yl]oksy} -7 -metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-dimetylkarbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}-7-metoksy-kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolin-4-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]ok^ kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(N- [2-pyrrolidin-1 -yletyl]karbamoyl) piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6- {[ 1 -(N-etylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} -7-metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(N- [2-(pyrrolidin-1 -yl)etyl]karbamoylmetyl) piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-(2-metoksyetyl)karbamoylmetyl) piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6- {[ 1 -(N-(2 -dimetylaminoetyl)karbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} -7-metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(4-metylpiperazin-1 -yl)-2-oksoetyl] piperidin-4-yl} oksy)kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(piperazin-1 -yi)-2-oksoetyl]piperidin-4-yl}oksy)kinazolin; og

4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(4-metylpiperazin-1 -yl)-2-oksoetyl]-piperidin-4-yl} oksy)kinazolin;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Spesielle eksempler på kinazolinderivater med Formel I omfatter en eller flere av: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]-oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(morfolin-4-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- 1 -(N- [2-pyrrolidin-1 -yletyl]karbamoyl) piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy}kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-(2-metoksyetyl)karbamoylmetyl)piperidin-4-yl] oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(4-metylpiperazin-1 -yl)-2-oksoetyl]piperidin-4-yl}oksy)kinazolin;

eller et farmasøytisk akseptable salt derav.

En spesiell gruppe med eksempler av kinazolinderivater med Formel I omfatter en eller flere av: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl] oksy} kinazolin; og

4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

Eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

En spesiell gruppe med eksempler av kinazolinderivater med Formel IB omfatter en eller flere av: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]-oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-dimetylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]

oksy} -7 -metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolin-4-ylkarbonylmetyl)piperidin-4-yl]oksy}- kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(pyrrolidin-l-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6- {[ 1 -(N-(2-dimetylaminoetyl)karbamoyl)piperidin-4-yl]oksy} -7 -metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-dimetylkarbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}7-metoksy-kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolm-4-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]ok^ kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-(2-metoksyetyl)karbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-BQor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N-(2-dimetylaminoetyl)karbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} -7-metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(4-metylpiperazin-1 -yl)-2-oksoetyl] piperidin-4-yl}oksy)kinazolin; og

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(piperazin-1 -yi)-2-oksoetyl]piperidin-4-yl} oksy)kinazolin;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

En spesiell gruppe med eksempler av kinazolinderivater med Formel IC omfatter en eller flere av: 4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy}kinazolin; og

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

En spesiell gruppe med eksempler av kinazolinderivater med Formel ID omfatter en eller flere av: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]-oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-dimetylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl] oksy} -7-metoksykinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(pyrrolidin-l-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- {[1 -(N-metylkarbamoyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N-(2-dimetylaminoetyl)karbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}-7 -metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolin-4-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-(2-metoksyetyl)karbamoylmetyl)piperidin-4-yl] oksy} kinazolin; og

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

En annen spesiell gruppe med eksempler på kinazolinderivater med Formel ID omfatter en eller flere av: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]-oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-dimetylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl] oksy} -7 -metoksykinazolin;

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolin-4-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; og

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6- {[ 1 -CN-etylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} -7-metoksykinazolin;

Eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Et foretrukket eksempel på en forbindelse med formel I er 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl] oksy} kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Et annet foretrukket eksempel av en forbindelse med formel I er 4-(3-klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy}kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Et annet foretrukket eksempel på en forbindelse med formel I er 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(N-[2-(pyrrolidin-1 -yl)etyl]karbamoylmetyl) piperidin-4-yl]oksy} kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Et annet foretrukket eksempel på en forbindelse med formel I er 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(4-metylpiperazin-1 -yl)-2-oksoetyl]piperidin-4-yl} oksy)kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Et annet foretrukket eksempel på en forbindelse med formel I er 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 - [2-(piperazin-1 -yl)-2-oksoetyl]piperidin-4-yl}oksy)kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Syntese av Kinazolinderivater med Formel I

Et ytterligere aspekt som tilveiebringes ved den foreliggende oppfinnelse er metoder for fremstilling av et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Det må forstås at i flere av de følgende prosessene kan visse substituenter kreve beskyttelse for å forhindre uønskede reaksjoner. Fagmannen vil skjønne når det er nødvendig med slik beskyttelse og hvorledes slike beskyttelsesgrupper kan påsettes og senere fjernes.

For eksempler på beskyttelsesgrupper referes det til de mange generelle oversiktene over emnet, for eksempel 'Protective Groups in Organic Synthesis' by Theodora Green (publisher: John Wiley & Sons). Beskyttelsesgrupper kan fjernes ved hvilken som helst hensiktsmessig metode som er beskrevet i litteraturen eller kjent for fagmannen for å ta bort den aktuelle beskyttelsesgruppen, metoder som vil fjerne beskyttelsesgrupper med minimum forstyrrelse av grupper andre steder i molekylet.

Dersom reaktantene for eksempel omfatter grupper som amino, karboksy eller hydroksy grupper kan beskyttelsesgrupper benyttes i noen av reaksjonene nevnt her.

En egnet beskyttelsesgruppe for en amino- eller alkylaminogruppe er for eksempel er en acylgruppe, for eksempel en alkanoylgruppe slik som acetyl, en alkoksykarbonylgruppe, for eksempel en metoksykarbonyl, etoksykarbonyl eller f-butoksykarbonylgruppe, en arylmetoksykarbonylgruppe, for eksempel benzyloksykarbonyl eller en aroylgruppe, for eksempel benzoyl. Betingelsene for å fjerne beskyttelsesgruppene ovenfor vil nødvendigvis variere med valg av beskyttelsesgruppe. For eksempel kan en acylgruppe slik som en alkanoyl eller alkoksykarbonylgruppe eller en aroylgruppe fjernes for eksempel ved hydrolyse med en egnet base slik som et alkalimetallhydroksid, for eksempel litium-eller natriumhydroksid. Alternativt kan en acylgruppe slik som en r-butoksykarbonylgruppe fjernes, for eksempel ved behandling med en egnet syre som saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller trifluoreddiksyre og en arylmetoksykarbonylgruppe slik som en benzyl-oksykarbonylgruppe for eksempel ved hydrogenering over en katalysator slik som palladium-på-karbon eller ved behandling med en Lewis-syre for eksempel bortris-(trifluoracetat). En egnet alternativ beskyttelsesgruppe for en primær aminogruppe er for eksempel en ftaloylgruppe som kan fjernes ved behandling med et alkylamin, for eksempel dimetylaminopropylamin eller med hydrazin.

En egnet beskyttelsesgruppe for en hydroksygruppe er for eksempel en acylgruppe, for eksempel en alkanoylgruppe slik som acetyl, en aroylgruppe, for eksempel benzoyl eller en arylmetylgruppe, for eksempel benzyl. Avbeskyttelsesbetingelsene for beskyttelsesgruppene ovenfor vil nødvendigvis måtte variere med valg av beskyttelsesgruppe. For eksempel vil en acylgruppe slik som en alkanoyl eller en aroylgruppe kunne fjernes, for eksempel ved hydrolyse med en egnet base slik som et alkalimetallhydroksid, for eksempel litium- eller, natriumhydroksid eller ammoniakk. Alternativt kan en arylmetylgruppe slik som en benzylgruppe fjernes, for eksempel ved hydrogenering over en katalysator slik som palladium-på-karbon.

En egnet beskyttelsesgruppe for en karboksygruppe er for eksempel en esterdannende gruppe, for eksempel en metyl eller en etylgruppe som kan fjernes, for eksempel ved hydrolyse med en base slik som natriumhydroksid eller for eksempel en/-butylgruppe som kan fjernes, for eksempel ved behandling med en syre, for eksempel en organisk syre slik som trifluoreddiksyre eller for eksempel en benzylgruppe som kan fjernes, for eksempel ved hydrogenering over en katalysator slik som palladium-på-karbon.

Resiner kan også anvendes som en beskyttelsesgruppe.

Beskyttelsesgruppene kan fjernes på hvilket som helst hensiktsmessig trinn i syntesen ved å benytte konvensjonelle, velkjente teknikker i kjemisk i syntese.

Et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, kan fremstilles ved hvilken som helst metode som er kjent og brukt i fremstilling av kjemisk beslektede forbindelser. Slike metoder som er benyttet i syntese av kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, utgjør et ytterligere aspekt av oppfinnelsen og fås ved standard prosedyrer i organisk kjemi (se for eksempel Advanced organic chemistry (Wiley-Interscience), Jerry March). Fremstilling av slike utgangsmaterialer er beskrevet i ledsagende ikke-begrensende Eksempler. Alternativt er nødvendige utgangsmaterialer tilgjengelige ved analoge prosedyrer til de illustrerte som kan fremstilles av en fagmann i organisk kjemi. Informasjon om fremstilling av nødvendige utgangsmaterialer eller beslektede forbindelser (som kan tilpasses fremstilling av nødvendige utgangsmaterialer) kan også finnes i følgende patent søknadsnummer og innholdet av de relevante metode-seksjonene inntas herved som referanse: WO 94/27965, WO 95/03283, WO 96/33977, WO 96/33978, WO 96/33979, WO 96/33980, WO 96/33981, WO 97/30034, WO 97/38994, WO 01/66099, US 5,252,586, EP 520 722, EP 566 226, EP 602 851 og EP 635 507.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også at kinazolinderivater med Formel I eller farmasøytisk akseptable salter derav, kan fremstilles ved en metode (a) til (m) som følger (hvor variablene er som definert ovenfor hvis ikke annet er angitt):

Metode (a) Ved å reagere en forbindelse med formel II:

hvorR<1>,X1, R10,R11,R1<2>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig,

med en forbindelse med formel III:

hvor R<2>, R<3>og m har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig og Lg er en utskiftbar gruppe, hvor reaksjonen er hensiktsmessig utført i nærvær av en egnet base,

og deretter fjernes hvilken som helst beskyttelsesgruppe som er til stede ved konvensjonelle metoder.

En hensiktsmessig utskiftbar gruppe Lg er for eksempel et halogen, alkansulfonyl-oksy eller arylsulfonyloksygruppe, for eksempel et klor, brom, metansulfonyloksy, 4-nitrobenzensulfonyloksy eller toluen-4-sulfonyloksygruppe (hensiktsmessig en metansulfonyloksy, 4-nitrobenzensulfonyloksy eller toluen-4-sulfonyloksygruppe).

Reaksjonen utføres fordelaktig i nærvær av en base. En egnet base er for eksempel en organisk aminbase slik som for eksempel diisopropyletylamin, pyridin, 2,6-lutidin, collidin, 4-dimetylaminopyridin, trietylamin, N-metylmorfolin eller diazabicyklo[5.4.0]-undec-7-en eller for eksempel et alkalimetall- eller jordalkalimetall-karbonat eller hydroksid, for eksempel natriumkarbonat, kaliumkarbonat, cesiumkarbonat, calciumkarbonat, natriumhydroksid eller kaliumhydroksid. Alternativt er en slik base for eksempel et alkalimetallhydrid, for eksempel natriumhydrid, et alkalimetall- eller jordalkalimetall-amid, for eksempel natriumamid eller natrium bis(trimetylsilyl)amid eller et tilstrekkelig basisk alkalimetallhalogenid, for eksempel cesiumfluorid eller natriumjodid. Reaksjonen er hensiktsmessig utført i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel, for eksempel en alkohol eller ester slik som metanol, etanol, 2-propanol eller etylacetat, et halogenert løsemiddel slik som metylenklorid, triklormetan eller karbontetraklorid, en eter slik som tetrahydrofuran eller 1,4-dioksan, et aromatisk hydrokarbon løsemiddel slik som toluen eller (hensiktsmessig) et dipolart aprotisk løsemiddel slik som N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, N-metylpyrrolidin-2-on eller dimetylsulfoksyd. Reaksjonen utføres hensiktsmessig ved en temperatur i intervallet, for eksempel 10 til 150°C (eller ved kokepunktet til løsemidlet), hensiktsmessig i intervallet 20 til 90°C.

En spesielt egnet base er cesiumfluorid. Denne reaksjonen er hensiktsmessig utført i et inert dipolart aprotisk løsemiddel slik som N,N-dimetylacetamid eller N,N-dimetylformamid. Reaksjonen er hensiktsmessig utført ved en temperatur fra 25 til 85°C. Metode (b) Ved modifikasjon av en substituent i, eller ved å introdusere en substituent inn i et annet kinazolinderivat med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som ovenfor definert bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig.

Og deretter fjernes hvilken som helst beskyttelsesgruppe ved konvensjonelle metoder.

Metoder for å transformere substituenter til andre substituenter er kjente for fagmannen. For eksempel kan en alkyltiogruppe oksyderes til en alkylsulfinyl eller alkylsulfonylgruppe, en cyanogruppe kan reduseres til en aminogruppe, en nitrogruppe reduseres til en aminogruppe, en hydroksygruppe alkyleres til en metoksygruppe, en bromsubstituent utbyttes med en alkyltiogruppe, en aminogruppe acyleres, hvilket gir en alkanoylaminogruppe (for eksempel ved omsetning med et egnet syreklorid eller syreanhydrid) eller en alkanoyloksygruppe kan hydrolyseres til en hydroksygruppe (for eksempel en acetyloksyacetylgruppe kan omdannes til en hydroksyacetylgruppe). Hensiktsmessig, kan en R<1>gruppe omdannes til en annen R<1>gruppe som et endelig trinn ved fremstilling av en forbindelse med formel I.

Metode (c) Ved omsetning av en forbindelse med formel IV:

hvor R1, X1, R10, R11 og R<12>er som definert i Formel I bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig, med en forbindelse av Formel V eller V:

hvor R2 og R3 er som definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig og m' er 0,1, 2 eller 3, forutsatt at de ikke er 0 when R2 er hydrogen og Lg er en utskiftbar gruppe (for eksempel halogen slik som klor eller brom).

Reaksjonene som er beskrevet ovenfor utføres hensiktsmessig i nærvær av en egnet base (slik som beskrevet ovenfor i metode (a), for eksempel kaliumkarbonat, trietylamin, 4-dimetylaminopyridin eller di-isopropyletylamin) og hensiktsmessig i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel (for eksempel inerte løsemidler og fortynningsmidler som beskrevet i metode (a) slik som N-metylpyrrolidin-2-on, acetonitril, N,N-dimetylacetamid, metanol, etanol eller metylenklorid).

Når m' er 1, 2 eller 3, utføres reaksjonen hensiktsmessig i nærvær av en kilde for jodid slik som natriumjodid eller kaliumjodid og ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 150°C (eller ved kokepunktet til løsemidlet), hensiktsmessig i området 20 til 90°C. For eksempel når m er 1 kan reaksjonen utføres ved anvendelse av trietylamin som en egnet base, kaliumjodid som en egnet jodidkilde og N,N-dimetylacetamid som et egnet løsemiddel eller fortynningsmiddel ved en temperatur på ca. 80°C.

Når m er 0, er en jodidkilde ikke nødvendig og den typiske temperaturen i reaksjonen er 0°C til romtemperatur.

Reaksjon av forbindelsen med formel IV med en forbindelse med formel V er anvendelige for fremstilling av forbindelser hvor R2 er hydrogen og m er 0.

Metode (d) Ved å fjerne en beskyttelsesgruppe fra et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Egnede metoder for å fjerne beskyttelsesgrupper er velkjente og er beskrevet heri. For eksempel i fremstilling av forbindelsene med formel I hvor R<1>inneholder en primær eller sekundær aminogruppe utføres spaltning av den tilsvarende forbindelse med formel I hvor R<1>inneholder en beskyttet primær eller sekundær aminogruppe.

Egnede beskyttelsesgrupper for en aminogruppe er for eksempel hvilken som helst av beskyttelsesgruppene beskrevet ovenfor for en aminogruppe. Egnede metoder for spaltning av slike amino beskyttelsesgrupper er også beskrevet ovenfor. Spesielt egnet beskyttelsesgruppe er en lavere alkoksykarbonylgruppe slik som en tert-butoksykarbonylgruppe som kan spaltes under konvensjonell reaksjonsbetingelser slik som under syre-katalysert hydrolyse for eksempel i nærvær av trifluoreddiksyre.

Metode (e) Ved omsetning av en forbindelse med formel II som ovenfor definert, med en forbindelse med formel III som definert ovenfor, bortsett fra når Lg er OH under Mitsunobu-betingelser, og deretter fjernes hvilken som helst beskyttelsesgruppe ved konvensjonelle metoder.

Egnede Mitsunobu-betingelser omfatter for eksempel reaksjon i nærvær av et egnet tertiært fosfin og et dialkylazodikarboksylat i et organisk løsemiddel slik som THF eller hensiktsmessig diklormetan og i temperaturområdet 0°C til 60°C, men hensiktsmessig ved omgivelsestemperatur. Et egnet tertiært fosfin inkluderer for eksempel tri-n-butylfosfin eller hensiktsmessig tri-fenylfosfin. Et egnet dialkylazodikarboksylat inkluderer for eksempel dietyl-azodikarboksylat (DEAD) eller hensiktsmessig di-tert-butyl-azodikarboksylat. Detaljer om Mitsunobu reaksjonene finnes i Tetrahedron Lett.., 31, 699,

(1990); The Mitsunobu Reaction, D.L.Hughes, Organic Reactions, 1992, Vol,42, 335-656 og Progress in the Mitsunobu Reaction, D.L.Hughes, Organic Preparations og Procedures International, 1996, Vol,28,127-164.

Metode (f) For fremstilling av forbindelsene med formel I hvor R<1->X<1>er en hydroksygruppe ved spaltningen av et kinazolinderivat med Formel I hvor R<1->X<1>er en (1 -6C)alkoksygruppe.

Spaltningsreaksjonen kan hensiktsmessig utføres med hvilken som helst av de mange prosedyrene som er kjente for en slik transformasjon. Spaltningsreaksjonen av en forbindelse med formel I hvor R<1>er en (l-6C)alkoksygruppe kan utføres ved for eksempel å behandle et kinazolinderivatet med et alkalimetall (l-6C)alkylsulfid slik som natrium etantiolat eller, for eksempel ved behandling med et alkalimetall diarylfosfid slik som litium difenylfosfid. Alternativt kan spaltningsreaksjonen hensiktsmessig utføres eksempelvis ved å behandle et kinazolinderivatet med bor- eller aluminium-trihalogenid slik som bortribromid eller ved omsetning med en organisk eller uorganisk syre, for eksempel trifluoreddiksyre. Slike reaksjoner utføres hensiktsmessig i nærvær av et egnet inert løsemiddel eller fortynningsmiddel som definert ovenfor. En foretrukket spaltnings-reaksjon består i å behandle et kinazolinderivat med Formel I med pyridin-hydroklorid. Spaltningsreaksjonene urføres hensiktsmessig i temperaturintervallet, for eksempel fra 10 til 150°C, for eksempel fra 25 til 80°C.

Metode (g) For fremstilling av forbindelsene med formel I hvor og R<1>ikke er hydrogen, ved å reagere en forbindelse med formelen VI:

hvorR<2>,R3, R10,R11,R1<2>og m har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe om nødvendig er beskyttet, med en forbindelse med formelen R<1->Lg, hvor R<1>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor med unntak av at det er ikke hydrogen, og med unntak av at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig, og Lg er en gruppe som kan byttes ut, hvor reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av en egnet base;

og hvoretter hvilken som helst beskyttelsesgruppe tilstede fjernes ved konvensjonelle metoder.

Egnede utskiftbare grupper, Lg, er som ovenfor definert for metode (a), for eksempel klor eller brom. Reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av en egnet base. Egnede løsemidler, fortynningsmidler og baser omfatter for eksempel de ovenfor beskrevne i relasjon til metode (a). Alternativt er Lg en hydroksygruppe, hvoretter reaksjonen utføres under Mitsunobu-betingelser, som beskrevet ovenfor i relasjon til metode (e).

Metode (j) Ved omsetning av en forbindelse med formelen VIII:

hvor R<1>, R<2>, R<3>, X<1>og m har hvilken som helst av betydningene som er definert ovenfor med unntak av at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig og Lg er en utskiftbar gruppe som definert ovenfor,

med et anilin med formel IX:

hvor R<1>0,R11ogR<12>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig og hvor reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av en egnet syre,

og derretter fjernes hvilken som helst beskyttelsesgruppe som er tilstede ved konvensjonelle metoder.

Egnede utskiftbare grupper representert ved Lg er definert ovenfor, spesielt halogen slik som klor.

Reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av et egnet inert løsemiddel eller fortynningsmiddel, for eksempel en alkohol eller ester slik som metanol, etanol, isopropanol eller etylacetat, et halogenert løsemiddel slik som metylenklorid, kloroform eller karbontetraklorid, en eter slik som tetrahydrofuran eller 1,4-dioksan, et aromatisk løsemiddel slik som toluen eller et dipolart aprotisk løsemiddel slik som N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, N-metylpyrrolidin-2-on, acetonitril eller dimetyl-sulfoksid. Reaksjonen utføres hensiktsmessig ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 250°C, hensiktsmessig i området 40 til 120°C eller når et løsemiddel eller fortynningsmiddel benyttes vil temperaturen være reflukstemperatur. Det er hensiktsmessig at forbindelsen med formel VIII blir omsatt med en forbindelse med formel IX i nærvær av et protisk løsemiddel slik som isopropanol, hensiktsmessig i nærvær av en syre, for eksempel en katalytisk mengde av en syre, under betingelsene beskrevet ovenfor. Egnede syrer inkluderer hydrogenklorid gass i dietyleter eller dioksan og saltsyre, for eksempel en 4M løsning av hydrogenklorid i dioksan. Alternativt kan denne reaksjonen utføres hensiktsmessig i et aprotisk løsemiddel, slik som dioksan eller et dipolart aprotisk løsemiddel slik som N,N-dimetylacetamid eller acetonitril i nærvær av en syre, for eksempel hydrogenklorid gass i dietyleter eller dioksan eller saltsyre.

Forbindelsen med formelen VIII, hvor Lg er halogen, kan reageres med en forbindelse med formel IX uten nærvær av en syre. Denne reaksjonen med halogen som utgående gruppe Lg resulterer i dannelse av syren HLg in situ og autokatalyse av reaksjonen. Hensiktsmessig utføres reaksjonen i et egnet inert organisk løsemiddel, for eksempel isopropanol, dioksan eller N,N-dimetylacetamid. Egnede betingelser for denne reaksjonen er som beskrevet ovenfor.

Alternativt kan forbindelsen med formel VIII reageres med en forbindelse med formel IX i nærvær av en egnet base. Egnede baser for denne reaksjonen er definert som ovenfor under metode (a). For eksempel er egnede baser jordalkalimetallamider, slik som natrium bis(trimetylsilyl)amid. Denne reaksjonen utføres hensiktsmessig i et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel, for eksempel de som ble nevnt ovenfor med tilknytning til denne metoden (j);

Metode (k) For fremstilling av forbindelsene med formel I hvor m er 1,2 eller 3, kobles en forbindelse med formel X:

hvor m er 1,2 eller 3 ogR<1>,X<1>,R10,R<11>, R<12>og n er som definert ovenfor, bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig, med et primært eller sekundært amin med formelen R<2>NHR<3>hvor R2 og R<3>er som definert ovenfor; og hvoretter hvilken som helst beskyttelsesgruppe som er til stede blir fjernet ved konvensjonelle metoder.

Koblingsreaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av et egnet koblingsmiddel, slik som et karbodiimid (for eksempel l-[3-(dimetylamino)propyl]-3-etylkarbodiimid) eller et egnet middel for peptidkoblinger, for eksempel 0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluronium-heksafluor-fosfat (HATU). Reaksjonen kan også utføres i nærvær av 1-hydroksybenzotriazol sammen med et egnet koblingsmiddel, slik som et karbodiimid. Koblingsreaksjonen utføres hensiktsmessig i et inert løsemiddel slik som for eksempel et halogenert løsemiddel slik som metylenklorid eller et dipolart aprotisk løsemiddel slik som N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid eller 1 -metyl-2-pyrrolidinon. Hensiktsmessig utføres koblingsreaksjonen i nærvær av en egnet base, slik som et organisk amin, for eksempel diisopropyletylamin eller 4-dimetylaminopyridin. Koblingsreaksjonen utføres hensiktsmessig ved -25°C til 150°C, hensiktsmessig ved omgivelsestemperatur.

Metode (1) Ved omsetning av en forbindelse med formel IV som definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig, med en forbindelse med formelen V":

ved anvendelse av en reduktiv amineringsprosedyre. Egnede reaksjonsbetingelser vil være kjente for fagfolk og/eller fra litteraturen.

Metode (m) For forbindelser med formel I hvor R3 er (2-6C)alkyl substituert på et karbonatom av en amino, (l-6C)alkylamino, di-(l-6C)alkylamino eller en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder NR<8>hvor R<8>er som definert i relasjon til Formel I, ved reaksjon av en forbindelse med formelen XX:

hvor R<3a>er Lg-(2-6C)alkyl, hvor Lg er en utskiftbar gruppe som definert ovenfor og hvor R<1>, R2, X1, R10, R11, R12 og m har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig,

med ammoniakk eller med et egnet primært eller sekundært amin, slik som pyrrolidin,

og derretter fjernes hvilken som helst beskyttelsesgruppe som er til stede ved konvensjonelle metoder.

Reaksjonen etter metode (m) utføres hensiktsmessig i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel (for eksempel inerte løsemidler og fortynningsmidler som er beskrevet i metodene (a) og (c), slik som acetonitril, N,N-dimetylacetamid, metanol, etanol eller metylenklorid). Reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av en kilde for jodid slik som natriumjodid eller kaliumjodid og ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 150°C (eller kokepunktet til løsemidlet), hensiktsmessig i området 20 til 90°C.

Det må forstås at noen av de ulike ring-substituenter i forbindelsene i den foreliggende oppfinnelsen kan introduseres ved standard aromatiske substitusjonsreaksjoner eller dannes ved konvensjonelle modifikasjoner av funksjonelle grupper før eller umiddelbart etter de nevnte metodene ovenfor og som slik er omfattet i metode-aspektet i oppfinnelsen. Slike reaksjoner og modifikasjoner omfatter for eksempel innføring av en substituent ved hjelp av en aromatisk substitusjonsreaksjon, reduksjon av substituenter, alkylering av substituenter og oksydasjon av substituenter. Reagensene og reaksjonsbetingelser for slike prosedyrer er velkjente for fagmannen. Spesielle eksempler på aromatiske substitusjonsreaksjoner omfatter innføringen av en nitrogruppe ved anvendelse av konsentrert salpetersyre, innføringen av en acylgruppe ved anvendelse av, for eksempel et acylhalogenid og Lewis-syre (slik som aluminiumtriklorid) under Friedel- Crafts-betingelser; innføringen av en alkylgruppe ved anvendelse av et alkylhalogenid og Lewis-syre (slik som aluminiumtriklorid) under Friedel- Crafts betingelser; og innføringen av en halogengruppe.

Fagmannen vil vite at forbindelser etter oppfinnelsen noen ganger kan fremstilles på en alternativ og i noen tilfeller, mer hensiktsmessig måte, ved at de individuelle trinnene i metoden som er nevnt ovenfor kan utføres i en annen rekkefølge og/eller de individuelle reaksjonene kan utføres på forskjellige trinn i det totale synteseforløpet (dvs. kjemiske omdannelser kan utføres på mellomprodukter som er forskjellige fra de hittil omtalte i den spesielle reaksjonen.).

Ved behov for et farmasøytisk akseptabelt salt av et kinazolinderivat med Formel I, for eksempel et syreaddisjonssalt, kan saltet fremstilles ved, for eksempel omsetning av kinazolinderivatet med en egnet syre og ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre. For å forenkle isoleringen av den syntetiserte forbindelsen, kan forbindelsen fremstilles i form av et salt som ikke er et farmasøytisk akseptabelt salt. Det dannede saltet kan deretter modifiseres ved konvensjonelle metoder, hvilket gir et farmasøytisk akseptabelt salt av forbindelsen. Slike teknikker omfatter for eksempel ionebytterteknikker eller rensning ved utfellingsreaksjoner i nærvær av et farmasøytisk akseptabelt motion. For eksempel utfelling i nærvær av en egnet syre slik som HC1 frembringer et hydroklorid syreaddisjonssalt.

I seksjonen ovenfor angir uttrykket "inert løsemiddel" et løsemiddel som ikke reagerer med utgangsmaterialene, reagenser, mellomprodukter eller produkter på en måte som negativt påvirker utbyttet av det ønskede produktet.

Fremstilling av Utgangsmaterialer

Forbindelser med formel II (hvor (R<5>)ner erstattet med R<10>,R11ogR<12>som definert i formel I) er kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved anvendelse av konvensjonelle teknikker eller analoge metoder i samsvar med tidligere beskrevne teknikker. Spesielt i patenter og søknader i listen ovenfor, slik som WO 96/15118, WO 01/66099 og EP 566 226. For eksempel kan forbindelsene med formel II fremstilles i henhold til Reaksjonsskjema 1:

hvorR1, X<1>, R<5>, Lg og n er som definert ovenfor og Pg er en beskyttelsesgruppe for hydroksy.

(i) Reaksjon utføres hensiktsmessig i et inert protisk løsemiddel (slik som en alkohol for eksempel isopropanol), et aprotisk løsemiddel (slik som dioksan) eller et dipolart aprotisk løsemiddel (slik som N,N-dimetylacetamid) i nærvær av en syre, for eksempel hydrogenklorid gass i dietyleter eller dioksan eller saltsyre, under analoge betingelser med de som er beskrevet ovenfor under metode (j)-

Alternativt kan reaksjonen utføres hensiktsmessig i et av de inerte løsemidlene ovenfor i nærvær av en base for eksempel kaliumkarbonat. Reaksjonen ovenfor utføres hensiktsmessig ved en temperatur i området, for eksempel 0 til 150°C, hensiktsmessig ved eller nær løemidlets reflukstemperatur. (ii) Spaltning av Pg kan utføres under standard betingelser for slike reaksjoner. For eksempel når Pg er en alkanoylgruppe slik som acetyl, kan den avspaltes ved oppvarmning i nærvær av en metanolisk ammoniakkløsning.

Forbindelser med formel XI er kjente eller kan fremstilles ved anvendelse av kjente metoder fra fremstilling av analoge forbindelser. Dersom forbindelsene ikke er kommersielt tilgjengelig, kan forbindelser med formelen XI fremstilles ved prosedyrer som er valgt fra standard kjemisk teknikker, teknikker som er analoge med syntese av kjente, strukturelt lignende forbindelser eller teknikker som er analoge med metodene som er beskrevet i eksemplene. For eksempel, standard kjemisk teknikker er å forstå som beskrevet i Houben Weyl. Eksempelvis kan forbindelsen med formelen XI hvor R<1->X<1->er metoksy, Lg er klor og Pg er acetyl fremstilles ved anvendelse av metoden illustrert i Reaksjonsskjema 2:

Reaksjonsskjema 2 kan generaliseres av fagmannen til forbindelser innen foreliggende spesifikasjon som ikke er spesifikt illustrert (for eksempel til å innføre en substituent som er forskjellig fra metoksy i 7-stilling i kinazolinringen).

Forbindelser med formel III er kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved anvendelse av standard teknikker, for eksempel som illustrert i US 5,252,586 og WO 94/27965.

Forbindelser med formel IV kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med formel II med en forbindelse X Va eller X Vb:

hvor Lg er en utskiftbar gruppe som definert ovenfor og Pg er en egnet beskyttelsesgruppe. For eksempel kan Lg være en alkansulfonyloksygruppe, slik som metansulfonyloksy og Pg kan være tert-butylkarboksylat.

Reaksjonen mellom forbindelsen med formel II og forbindelsen med formel XVa kan utføres ved anvendelse av analoge betingelser som beskrevet i metode (a) ovenfor, fulgt av fjerning av beskyttelsesgruppen under standard betingelser. For eksempel kan reaksjonen utføres ved anvendelse av kaliumkarbonat som en egnet base, N-metylpyrrolidin-2-on som et egnet fortynningsmiddel og ved en temperatur på ca. 105°C.

Reaksjonen mellom forbindelsen med formel II og forbindelsen med formel XVb kan utføres under Mitsunobu-betingelser som beskrevet i metode (e) ovenfor, fulgt av fjerning av beskyttelsesgruppen under standard betingelser.

Forbindelser med formel IV kan også fremstilles ved å reagere en forbindelse med formel IX med en forbindelse med formelen XVc:

hvor Lg, X<1>og R<1>er som definert ovenfor og Pg er en egnet beskyttelsesgruppe.

Reaksjonen mellom forbindelsen med formel IX og forbindelsen med formel XVc kan utføres ved anvendelse av analoge betingelser til de som er beskrevet i metode (j) ovenfor, fulgt av fjerning av beskyttelsesgruppen under standard betingelser.

Forbindelser med formelen VI kan fremstilles ved anvendelse av metode (a) eller metode (e) ovenfor, hvor utgangsmaterialet er fremstilt, for eksempel ved anvendelse av reaksjonsskjema 1.

Forbindelser med formelen VII kan fremstilles ved anvendelse av, for eksempel metode (a) eller metode (d) eller metode (e) hvor gruppen representert ved R<1>er passende funksjonalisert med en egnet utskiftbar gruppe Lg slik som klor eller brom.

Forbindelser med formelen VIII kan fremstilles ved anvendelse av velkjente konvensjonelle metoder. For eksempel fjernes hydroksy-beskyttelsesgruppen, Pg, i en forbindelse med formel XI som beskrevet i Reaksjonsskjema 1, hvilket gir forbindelsen med formelen XIII:

Beskyttelsesgruppen Pg kan fjernes fra forbindelsen med formel XI ved anvendelse av konvensjonelle teknikker.

Forbindelsen med formelen XIII kan deretter kobles med en forbindelse med formel III som ovenfor definert ved anvendelse av betingelser som er analoge til de som er beskrevet i metode (a) eller metode (e).

Forbindelser med formelen XX kan fremstilles, for eksempel ved anvendelse av metode (a), metode (c) eller metode (k) ovenfor.

Forbindelser med formelen V, V og IX er kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved anvendelse av standard teknikker. Forbindelser med formelen V" kan fremstilles ved anvendelse av standard teknikker, for eksempel som illustrert i Synthesis, 1993, 12, 1233 og Tetrahedron, 1992, 48, 5557.

Forbindelser med formelen X hvor m er 1, 2 eller 3 kan for eksempel fremstilles fra en forbindelse med formel IV ved alkylering med R<1>02C(CH2)m-Lg, hvor Lg og R<1>er definert som ovenfor, i nærvær av en base og ved anvendelse av analoge betingelser til de som er beskrevet i metode (c) ovenfor, fulgt av transformasjon av esteren til karboksylsyre (for eksempel ved å saponifisere eller ved å benytte sur avbeskyttelse).

Alternativt kan forbindelser med formelen X, hvor m er 1, 2 eller 3, fremstilles fra en forbindelse med formel IV ved en Mitsunobu-reaksjon med R<1>02C(CH2)m-OH ved å anvende analoge betingelser til den beskrevne metoden (e) ovenfor, fulgt av transformasjon av esteren til karboksylsyren (for eksempel ved å saponisere eller benytte sur avbeskyttelse).

Visse nye mellomprodukter som er anvendt i metoden ovenfor er gitt som et ytterligere eksempler på den foreliggende oppfinnelsen sammen med metoden for å syntetisere disse.

I henhold til et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes forbindelsene med Formlene VI, VIII, X og XX eller et salt derav, (som omfatter farmasøytisk akseptabable salter derav), som definert ovenfor. Eksempler på slike forbindelser er 6-{[l-(N-(2-kloretyl)karbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}-4- (3-klor-2- fluoranilino)-7-metoksykinazolin, [4-({4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl} oksy)piperidin-1 -yl]eddiksyre og [4-( {4-(3-klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-kinazolin6-yl} oksy)piperidin-1 -yl]eddiksyre.

Biologiske Assays

Den hemmende aktiviteten av forbindelsene ble målt i ikke-cellebaserte protein tyrosinkinase assays og i cellebaserte proliferasjonsassays før in vivo aktivitet ble målt i Xenograft-studier.

a) Protein tyrosinkinase fosforyleringsassays

Denne testen måler evnen av en testforbindelse til å hemme fosforyleringen av

tyrosinet i et polypeptidsubstrat med et EGFR eller ErbB2 tyrosin kinaseenzym.

Rekombinant intracellulære fragmenter av EGFR, erbB2 og erbB4 (aksesjonsnummere henholdsvis X00588, X03363 og L07868) ble klonet og uttrykt i baculovirus/Sf21 systemet. Lysater ble fremstilt fra disse cellene ved å behandle med iskald lysebuffer (20mM N-2-hydroksyetylpiperizin-N'-2-etansulfonsyre (HEPES) pH7,5, 150mM NaCl, 10% glycerol, 1% Triton X-100, l,5mM MgCl2, ImM etylenglykol-bis-(P-aminoetyleter) N',N',N',N'-tetraeddiksyre (EGTA), pluss proteaseinhibitorer og deretter utskilt ved sentrifugering.

Konstitutiv kinase aktivitet av det rekombinante proteinet ble bestemt ved dets evne til å fosforylere et syntetisk peptid (som besto av en random copolymer av Glutaminsyre, Alanin og Tyrosin i forholdet 6:3:1). Spesifikt ble Maxosorb™ 96-brønn immunoplater belagt med syntetisk peptid (0,2u,g av peptidet i en lOOul fosfat-bufret salin (PBS) løsning og inkubert ved 4°C natten over). Platene ble vasket i PBS-T (fosfat-bufret salin med 0,5% Tween 20) deretter i 50mM HEPES pH 7,4 ved romtemperatur for å fjerne et eventuelt overskudd av ubundet syntetisk peptid. EGFR, ErbB2 eller ErbB4 tyrosin kinaseaktivitet ble bestemt ved inkubering på peptidbelagte plater i 20 minutter ved 22°C i lOOmM HEPES pH 7,4, adenosin trisfosfat (ATP) ved Km konsentrasjonen for det respektive enzymet, lOmM MnCl2, 0,lmM Na3V04, 0,2mM DL-ditiothreitol (DTT), 0,1% Triton X-100 med testforbindelsen i DMSO (sluttkonsentrasjon på 2,5%). Reaksjonene ble avsluttet ved å fjerne væskekomponentene i assayet fulgt av vasking av platene med

PBS-T.

Det immobiliserte fosfopeptidprodukt i reaksjonen ble påvist ved immunologiske metoder. Først ble plater inkubert i 90 minutter ved romtemperatur med antifosfotyrosin primære antistoffer som var fremdyrket i mus (4 G10 fra Upstate Biotechnology). Etter omfattende vasking ble platene behandlet med Pepperrot Peroksydase (HRP) konjugert lam antimus sekundært antistoff (NXA931 fra Amersham) i 60 minutter ved romtemperatur. Etter ytterligere vasking ble HRP aktiviteten i hver brønn på platen målt kolorimetrisk ved hjelp av 22'-Azino-di-[3-etylbenztiazolin-sulfonat (6)] diammoniumsalt krystaller (ABTS™ fra Roche) som substrat.

Kvantifisering av fargeutviklingen og således enzymaktivitet ble bestemt ved å måle absorbansen ved 405nm på en Molecular Devices ThermoMax mikroplateleser. Kinase hemningen for en gitt forbindelse ble uttrykt som en IC50verdi. Denne ble bestemt ved å beregne konsentrasjonen av forbindelse som ga 50% hemning av fosforyleringen i dette assayet. Intervallet for fosforylering ble beregnet fra de positive (bærer pluss ATP) og negative (bærer minus ATP) kontrollverdiene.

b) EGFR drevet KB celleproliferasjonsassay

Dette assayet måler evnen av en testforbindelse til å hemme proliferasjonen av KB-celler (human naso-pharangeal karsinoma som var anskaffet fra American Type Culture Collection (ATCC).

KB-celler (human naso-pharangeal karsinoma celler som var anskaffet fra ATCC ble dyrket i Dulbeccos modifiserte Eagles medium (DMEM) som inneholdt 10% føtalt kalveserum, 2 mM glutamin og ikke-essensielle aminosyrer ved 37°C i en 7,5% CO2luftinkubator. Celler ble høstet fra lagerkolbene ved å anvende Trypsin/etylamindiamin-tetraeddiksyre (EDTA). Celletettheten ble målt ved å benytte et hemocytometer og viabiliteten ble beregnet ved hjelp av en trypan-blå løsning før poding med en tetthet på l,25xl0<3>celler pr. brønn i en 96 brønners plate i DMEM som inneholder 2,5% trekullrenset serum, ImM glutamin og ikke-essensielle aminosyrer ved 37°C i 7,5% CO2og blandingen fikk stå i 4 timer.

Etter at cellene har festet seg til platen, behandles cellene med eller uten EGF (sluttkonsentrasjon lng/ml) og med eller uten forbindelse i et konsentrasjonsområde i dimetylsulfoksyd (DMSO) (0,1% endelig) før inkubering i 4 dager. Etter inkuberings-perioden ble celletallet bestemt ved tilsetning av 50^13-(4,5-dimetyltiazol-2-yl)-2,5-difenyltetrazoliumbromid (MTT) (lagerløsning som inneholder 5 mg/ml) i 2 timer. MTT solution ble deretter dekantert, platen forsiktig banket tørr og cellene løst opp ved å tilsette 100^1 DMSO.

Absorbansen av de solubiliserte cellene ble målt ved 540nm ved å anvende en Molecular Devices ThermoMax mikroplateleser. Hemning av proliferasjonen ble uttrykt som en IC50verdi. Denne ble bestemt ved å beregne konsentrasjonen av forbindelsen som ga 50% hemning av proliferasjonen. Området for proliferasjon ble beregnet fra de positive (bærer pluss EGF) og negative (bærer minus EGF) kontrollverdiene.

c) In vivo Xenograft assays

(i) LOVO

Dette assayet måler evnen av en testforbindelse til å hemme veksten av en L0V0tumor (kolorektal adenokarsinom anskaffet fra ATCC) i Sveitsiske atymiske hunnmus (Alderley Park, nu/ nu genotype).

Sveitsiske atymiske ( nu/ nu genotype) hunnmus ble avlet og oppdrettet i Alderley Park i negative trykk-Isolatorer (PFI Systemer Ltd.). Mus ble plassert i bur som kunne reguleres til 12 timer lys/mørke cykler og dyrene ble foret med sterilisert mat og vann ad libitum. Alle prosedyrer ble utført på mus som var minst 8 uker gamle. L0V0tumorceller (kolorektal adenokarsinom anskaffet fra ATCC) xenografts ble etablert i bakflanken på donormus ved subkutane injeksjoner av lxlO<7>nydyrkede celler i 100^1 serumfritt medium pr. dyr. Ved dag 5 postimplantat ble musene randomisert i grupper på 7 før behandlingen med forbindelsen eller bærer-kontroll som ble administrert en gang daglig med 0,1 ml/10 g kroppsvekt. Tumorvolumet ble bestemt to ganger ukentlig med bilateral Vernier calliper måling, ved anvendelse av formelen (lengde x bredde) x V(lengde x bredde) x (ti/6), hvor lengden var den største diameteren langs tumoren og bredden var den tilsvarende perpendikulært. Veksthemning ved begynnelsen på studiet ble beregnet ved å sammenligne de gjennomsnittlige endringene i tumorvolumet for kontroll og behandlede grupper, og den statistiske signifikans mellom de to gruppene ble evaluert ved å benytte en Students t test.

(ii) In vivo BT-474 Xenograft assay

Dette assayet måler en testforbindelses evne til å hemme veksten av en BT-474 tumorcelle xenograft (human bryst-karsinom anskaffet fra Dr Baselga, Laboratorio Recerca Oncologica, Paseo Vall D'Hebron 119-129, Barcelona 08035, Spania) i Sveitsiske atymiske hunnmus (Alderley Park, nu/ nu genotype) (Baselga, J. et al. (1998) Cancer Research, 58, 2825-2831).

Sveitsiske atymiske { nu/ nu genotype) hunnmus ble avlet og oppdrettet i Alderley Park i negative trykk-Isolatorer (PFI Systemer Ltd.). Mus ble plassert i bur som kunne styres i intervaller med 12 timer lys/mørke sykler og foret med sterilisert mat og vann ad libitum. Alle prosedyrer ble utført på mus som var minst 8 uker gamle. BT-474 tumorcelle xenografts ble etablert i bakflanken på donormus ved subkutane injeksjoner av lxlO<7>nydyrkede celler i 100^1 serumfritt medium med 50% Matrigel pr. dyr. Ved dag 14 postimplant ble musene randomisert i grupper på 10 før behandlingen med forbindelsen eller bærer kontroll som ble administrert en gang daglig med 0,1 ml/kg kroppsvekt. Tumorvolumet ble bestemt to ganger ukentlig ved bilateral Vernier calliper måling, ved å benytte formelen (lengde x bredde) x V(lengde x bredde) x (ti/6), hvor lengde var den største diameteren over tumoren og bredde var tilsvarende perpendikulært. Veksthemning fra begynnelsen av behandlingen ble beregnet ved å sammenligne gjennomsnittlige endringer i tumorvolumet for kontroll og behandlede grupper, og statistisk signifikans mellom de to gruppene ble evaluert ved anvendelse av en Students t test.

d) hERG-kodet Kaliumkanal Hemning Assay

Dette assayet bestemmer en testforbindelses evne til å hemme hale-strøm som

flyter gjennom det humane eter-a-go-go-relaterte-gen (hERG)-kodede kaliumkanalen.

Humane embryoniske nyreceller (HEK) som uttrykker den hERG-encodede kanalen ble dyrket i Minimum Essensiell Medium Eagle (ENEM; Sigma-Aldrich katalognummer M2279) supplementert med 10% Føtalt Kalveserum (Labtech International; produktnummer 4-101-500), 10% Ml serumfritt supplement (Egg Technologies; produktnummer 70916) og 0,4 mg/ml Geneticin G418 (Sigma-Aldrich; katalognummer G7034). En eller to dager før hvert eksperiment ble cellene tatt ut av vevkulturkolbene med Accutase (TCS Biologicals) ved å benytte standard vevkulturmetoder. Cellene ble deretter finfordelt på glass dekkplater over brønnene i en 12 brønners plate som var dekket med 2 ml av dyrkningsmediet.

For hver registrert celle ble en glass dekkplate som inneholdt cellene plassert i bunnen av et Perspex kammer som inneholdt badløsningen (se nedenfor) ved romtemperatur (~20 °C). Dette kammeret ble festet til et invert, fasekontrast mikroskop. Umiddelbart etter at dekkplaten var plasert i kammeret ble badløsningen perfusert inn i kammeret fra et gravitetsmatet reservoar i 2 minutter med en hastighet på~2 ml/min. Perfusjonen ble stanset etter denne tiden.

En patch-pipette av borosilikat glassrør (GC120F, Harvard Apparatus) ble fylt med pipette løsningen (se nedenfor) ved å benytte en P-97 mikropipette trekker (Sutter Instrument Co.). Pipetten var forbundet med "headstage patch clamp" forsterker (Axopatch 200B, Axon Instruments) via en sølv/sølvklorid tråd. "Headstage ground" var forbundet med jordelektroden. Elektroden besto av en sølv/sølvklorid tråd omgitt av 3% agar som var tilsatt 0,85% natriumklorid.

Cellen ble registrert i hele cellekonfigurasjonen i "patch clamp" teknikken. Etter "break-in" ved et holdepotensiale på -80 mV (satt ved hjelp av forsterkeren) og tilpassede justeringer av serie resistans- og kapasitanskontroller ble elektrofysiologisk programvare { Clampex, Axon Instruments) anvendt til å sette et holdepotensiale (-80 mV) og til å gi en spenningsprotokoll. Denne protokollen ble anvendt hvert 15 sekund og besto av et 1 s trinn til +40 mV fulgt av et 1 s trinn til -50 mV.

Strømresponsen til hver pålagt spenningsprotokoll ble "low pass" filtrert av forsterkeren ved 1 kHz. Det filtrerte signalet ble deretter oppfanget direkte ved å digitalisere dette analoge signalet fra forsterkeren med en analog til digital omformer. Det digitaliserte signalet ble deretter oppfanget på en datamaskin med Clampex programvare (Axon Instruments). Under holdepotensialet og opp til + 40 mV ble strømmen målt ved 1 kHz. Prøvehastigheten ble deretter satt til 5 kHz for resten av spenningsprotokollen.

Preparatene, pH og osmolaritet til bad og pipetteløsningen er tabulert nedenfor.

Amplityden til hERG-kodede kaliumkanal hale-strømmen etter trinnet fra +40 mV til -50 mV ble registrert direkte ved Clampex programvare (Axon Instruments). Etter stabilisering av amplituden for hale-strømmen, ble badløsningen som inneholder bæreren for testforbindelsen tilsatt cellen. Dersom ikke applikasjon av bæreren har en betydelig effekt på hale-strøm amplituden, ble en kumulativ konsentrasjonseffektkurve konstruert for forbindelsen.

Effekten av hver konsentrasjon av testforbindelse ble kvantifisert ved å uttrykke hale-strøm amplituden i en gitt konsentrasjon av testforbindelse som en prosentdel av den i nærvær av bæresubstansen.

Testforbindelsens aktivitet (IC50) ble bestemt ved å innsette prosentdel hemnings-verdier for å gjøre konsentrasjonen-effekt til en fire parameters Hill ligning ved å benytte en standard data-tilpasnings pakke. Hvis hemningen ved den høyeste testkonsentrasjonen ikke oversteg 50%, var ingen potensverdi produsert og en prosentdel hemningsverdi ved denne konsentrasjonen ble angitt,

e) Klon 24 fosfo-erbB2 cell assay

Dette immunofluorescens endepunkt assayet måler evnen av en testforbindelse til å

hemme fosforyleringen av erbB2 i en MCF7 (brystkarsinom) avledet cellelinje som ble dannet ved å transfektere MCF7 celler med den fulle lengde erbB2 gen ved å anvende standard metoder, hvilket gir en cellelinje som overuttrykker full lengde villtype erbB2 protein (nedenfor kalt 'Klon 24' celler).

Klon 24 celler ble dyrket i Vekst Medium (fenolrød fri Dulbeccos modifisert Eagles medium (DMEM) som inneholder 10% føtalt bovinserum, 2 mM glutamin og 1,2 mg/ml G418) i en 7,5% C02luftinkubator ved 37°C. Celler ble høstet fra T75 lagerkolber ved å vaske en gang med PBS (fosfat-bufret salin, pH7,4, Gibco nr. 10010-015) og høstet ved anvendelse av 2 ml av Trypsin (1,25 mg/ml) / etylaminediaminetetraeddiksyre (EDTA) (0,8 mg/ml) løsning. Cellene ble resuspendert iVekst Medium. Celletettheten ble målt ved bruk av et hemocytometer og levedyktighet ble beregnet ved anvendelse av Trypan blå løsning før yttrligere fortynning i Vekst Medium og podet med en tetthet på lxl0<4>celler pr. brønn (i lOOul) inn i klare bunnede 96 brønners plater (Packard, nr. 6005182).

Etter 3 dager ble Vekst Medium fjernet fra brønnene og erstattet med lOOul Assay Medium (fenolrød-fritt DMEM, 2mM glutamin, 1,2 mg/ml G418) enten med eller uten erbB inhibitor forbindelse. Platene ble returnert til inkubatoren og oppbevart i 4 timer, før 20^120% formaldehydløsning i PBS ble tilsatt hver brønn og platen oppbevart ved romtemperatur i 30 minutter. Fikseringsløsningen ble fjernet med en multikanal pipette, 100gl PBS ble tilsatt hver brønn, deretter fjernet med en multikanalpipette og deretter ble 50^1 PBS satt til hver brønn. Plater ble deretter forseglet og lagret i opptil 2 uker ved 4°C.

Immunofarging ble utført ved romtemperatur. Brønnene ble vasket en gang med 200^1 PBS / Tween 20 (laget ved å tilsette 1 dosepose of PBS / Tween tørrpulver (Sigma, nr. P3563) til IL dobbeltdestillert H2O) ved å benytte en platevasker og deretter ble 200^1 "Blokking Solution" (5% Marvel skummet tørrmelk (Nestle) i PBS /Tween 20) tilsatt og inkubert i 10 minutter. "Blokking Solution" ble fjernet ved hjelp av en platevasker og 200^1 med 0,5% Triton X-100 / PBS ble satt for å permeabalisere cellene. Etter 10 minutter ble platen vasket med 200^1 PBS / Tween 20 og deretter ble 200^1 "Blokking Solution" tilsatt enda en gang og inkubert i 15 minutter. Deretter fjernes "Blokking Solution" med en platevasker, 30^1 av kanin polyklonalt antifosfo ErbB2 IgG antistoff (epitope fosfo-Tyr 1248, SantaCruz, nr. SC-12352-R), fortynnet 1:250 i "Blokking Solution", ble satt til hver brønn og inkubert i 2 timer. Deretter ble denne primære antistoff løsningen fjernet fra brønnene ved å benytte en platevasker fulgt av to 200^1 PBS / Tween 20 vaskeoperasjoner ved å benytte en platevasker. Deretter ble 30^1 av Alexa-fluor 488 geit antikanin IgG sekundært antistoff (Molecular Probes, nr. A-I 1008), fortynnet 1:750 i "Blokking Solution" satt til hver brønn. Fra nå av ble platene om mulig beskyttet fra lyseksponering, på dette trinnet ved å tildekke med sort dekktape. Platene ble inkubert i 45 minutter og deretter ble den sekundære antistoff-løsningen fjernet fra brønnene fulgt av to 200ul PBS / Tween 20 vaskeoperasjoner ved å benytte en platevasker. Deretter ble 100^1 PBS satt til hver plate og deretter, uten forlenget inkubering, fjernet ved å benytte en platevasker. Deretter ble 50^1 av PBS satt til hver brønn og platene ble igjen tildekket med sort dekktape og lagret i opptil 2 dager ved 4°C før analyse.

Fluorescenssignalet i hver brønn ble målt ved å benytte et Acumen Explorer Instrument (Acumen Bioscience Ltd.), som er en hurtig plateleser som kan anvendes for å måle antall fluorescerende objekter over en på forhånd satt terskelverdi og dette ga et mål for fosforyleirngstatus i av erbB2 protein. Fluorescens doserespons data for hver forbindelse ble eksportert inn i en egnet pakke programvare (slik som Origin) for å utføre kurvetilpasningsanalyse. Hemningen av erbB2 fosforyleringen ble uttrykt som en IC50verdi. Denne ble bestemt ved å beregne konsentrasjonen av forbindelse som kreves for å oppnå 50% hemning av erbB2 fosforyleringssignalet.

Selv om de farmakologiske egenskapene til forbindelsene med formel I vil variere med strukturelle forandringer, kan generell aktivitet av forbindelser med formel I, demonstreres ved følgende konsentrasjoner eller doser i en eller flere av testene ovenfor:-Test (a):- IC50i området, for eksempel 0,001 -10 uM;

Test (b):- IC50i området, for eksempel 0,001 -10 uM;

Test (e):- IC501 området, for eksempel 0,001 -10 uM;

Test (c):- aktivitet i området, for eksempel 1-200 mg/kg/dag;

Eksempelvis illustrerer Tabell A aktiviteten for representative forbindelser i henhold til oppfinnelsen. Kolonne 2 i Tabell A viser IC50data fra Test (a) for hemning av EGFR tyrosinkinase protein fosforylering; kolonne 3 viser IC50data fra Test (a) for hemning av erbB2 tyrosinkinase protein fosforylering; kolonne 4 viser IC50data for hemning av proliferasjon av KB-celler i Test (b) beskrevet ovenfor; og kolonne 5 viser IC50data for hemning av fosforylering av erbB2 i en MCF7 avledet cellelinje i Test (e) beskrevet ovenfor:

I henhold til et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes et farmasøytisk preparat som omfatter et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

Preparatene i oppfinnelsen kan være formulert som egnede for oral anvendelse (for eksempel som tabletter, pastiller, harde eller myke kapsler, vandige eller oljeaktige suspensjoner, emulsjoner, dispergerbare pulvere eller granuler, siruper eller eliksirer), for topisk anvendelse (for eksempel som kremer, salver, geler eller vandige eller oljeaktige løsninger eller suspensjoner), for administrering ved inhalering (for eksempel som et findelt pulver eller væskeaerosol), for administrering ved insufflasjon (for eksempel som et finfordelt pulver) eller for parenteral administrering (for eksempel som en steril vandig eller oljeaktig løsning for intravenøs, subkutan, intramuskulær eller intramuskulær dosering eller som et suppositorium for rektal dosering).

Preparatene i oppfinnelsen kan tillages ved konvensjonelle og velkjente prosedyrer ved anvendelse av konvensjonelle farmasøytiske tilsetningsmidler. Således kan preparater ment for oral anvendelse inneholde, for eksempel en eller flere fargemidler, søtningsmidler, smaksmidler og/eller konserveringsmiddeler.

Mengden av aktiv bestanddel som er kombinert med en eller flere tilsetningsmidler til en doseform vil nødvendigvis måtte variere etter pasienten som behandles og den spesielle administreringsveien. For eksempel vil en formulering for oral administrering til mennesker generelt inneholde, for eksempel fra 0,5 mg til 0,5 g aktivt middel (mer hensiktsmessig fra 0,5 til 100 mg, for eksempel fra 1 til 30 mg) formulert med en passende og hensiktsmessig mengde av tilsetningsmidler som kan variere fra ca. 5 til ca. 98 prosent etter vekt av det totale preparatet.

Dosestørrelse av en forbindelse med formel I for terapeutisk eller profylaktisk formål vil naturlig variere i henhold til natur og alvorlighetsgrad av lidelsene, alderen og kjønn på dyret eller pasienten og administreringsveien, i henhold til velkjente prinsipper innen medisin.

Ved anvendelse av en forbindelse med formel I for terapeutiske eller profylaktiske formål vil det generelt administreres slik at en daglig dose er i området, for eksempel 0,1 mg/kg til 75 mg/kg kroppsvekt, om nødvendig i oppdelte doser. Generelt vil lavere doser administreres når en parenteral vei anvendes. Således, ved for eksempel intravenøs administrering, vil en dose i området, for eksempel 0,1 mg/kg til 30 mg/kg kroppsvekt generelt anvendes. Tilsvarende, ved administrering gjennom inhalering vil en dose i området, for eksempel 0,05 mg/kg til 25 mg/kg kroppsvekt anvendes. Oral administrering er imidlertid foretrukket, spesielt i tablettform. Typisk vil enhetsdoseformer inneholde ca. 0,5 mg til 0,5 g av en forbindelse fra den foreliggende oppfinnelsen.

Vi har funnet at forbindelsene i den foreliggende oppfinnelsen har antiproliferative egenskaper slik som anticancer egenskaper som er antatt å skyldes deres erbB familie reseptor-tyrosinkinase hemmende aktivitet og spesielt en blandet erbB2/ EGF profil.

Følgelig er forbindelsene over forventet å være anvendelige ved behandling av sykdommer eller medisinske tilstander mediert alene eller som en del av erbB reseptor-tyrosinkinaser, dvs. forbindelsene kan anvendes for å frembringe en erbB reseptor-tyrosinkinase hemmende effekt hos et varmblodig dyr med behov for slik behandling. Således gir forbindelsene over en metode til behandling av ondartede cellerkarakterisertved hemning av en eller flere av erbB-familien av reseptor-tyrosinkinaser. Spesielt kan forbindelsene anvendes til å produsere en antiproliferativ og/eller proapoptotisk og/eller antiinvasiv effekt mediert alene eller som en del ved hemning av erbB reseptor-tyrosinkinaser. Spesielt er forbindelsene forventet å være anvendelige i å forebygge eller i behandling av de tumorer som er sensitive for hemning av en eller flere av erbB reseptor-tyrosinkinasene, som er involvert i signaltransduksjonstrinnet som driver proliferasjonen og overlevelse av disse tumorcellene. Følgelig er forbindelsene forventet å være anvendelige ved behandling av psoriasis, godartet prostatisk hyperplasi (BPH), aterosklerose og restenose og/eller cancer ved sin antiproliferative effekt, spesielt ved behandling av erbB reseptor-tyrosinkinase sensitive cancer. Slike godartede eller ondartede tumorer kan oppstå i hvilket som helst vev og omfatter ikke-faste tumorer slik som leukemi, multippelt myelom eller lymfom og også faste tumorer, for eksempel gallegang, ben, blære, hjerne/CNS, bryst, kolorektal, endometrial, gastrisk, hode og hals, hepatisk, lunge, nevronal, øsofageal, eggstokk, pankreatisk, prostata, nyre-, hud, testikkel-, thyroid, uterin og vulval cancer.

I henhold til dette aspektet av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for anvendelse som et medikament.

I henhold til et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for bruk ved fremstilling av en antiproliferativ effekt hos et varmblodig dyr slik som mennesket.

Således i henhold til dette aspektet av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved fremstilling av en antiproliferativ effekt hos et varmblodig dyr slik som mennesket.

I henhold til et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes bruk av et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor ved fremstilling av et medikament for anvendelse i å forebygge eller å behandle tumorer som er sensitive for hemning av erbB reseptor-tyrosinkinaser, slik som en kombinasjon av EGFR og erbB2, som er involvert i signaltransduksjonstrinnet som fører til proliferasjonen av tumorceller.

I henhold til et ytterligere trekk ved dette aspektet av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for anvendelse i å forebygge eller behandle tumorer som er sensitive for hemning av erbB reseptor-tyrosinkinaser, slik som en kombinasjon av EGFR og erbB2, som er involvert i signaltransduksjonstrinnet som fører til proliferasjon av tumorceller.

I henhold til et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptababelt salt derav, som definert ovenfor ved fremstilling av et medikament for anvendelse i å frembringe en kombinert EGFR og erbB2 tyrosinkinase hemmende effekt.

I henhold til et ytterligere trekk ved dette aspektet av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for anvendelse i å fremskaffe en kombinert EGFR og erbB2 tyrosinkinase hemmende effekt.

I henhold til et ytterligere aspekt i foreliggende oppfinnelse tilveiebringes anvendelse av et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptababelt salt derav, som definert ovenfor ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved behandling av cancer (for eksempel cancer valgt fra leukemi, multippelt myelom, lymfom, gallegang, ben, bladder, hjerne/CNS, bryst, kolorektal, endometrial, gastrisk, hode og hals, hepatisk, lunge, neuronal, øsofageal, eggstokk-, pankreatisk, prostata, nyre-, hud, testikkel-, thyroid, uterin og vulval cancer).

I henhold til et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabeltsalt derav, for anvendelse ved behandling av cancer (for eksempel valgt fra leukemi, multippelt myelom, lymfom, gallegang, ben, bladder, hjerne/CNS, bryst, kolorektal, endometrial, gastrisk, hode og hals, hepatisk, lunge, neuronal, øsofageal, eggstokk-, pankreatisk, prostata, nyre-, hud, testikkel-, thyroid, uterin og vulval cancer).

Som påpekt ovenfor vil størrelsen på den nødvendige terapeutiske eller profylaktiske behandlingen av en spesiell sykdom nødvendigvis varieres avhengig av, blant andre ting, pasienten behandlet, administreringsveien og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles.

Den antiproliferative behandlingen som er definert ovenfor kan brukes som eneste terapi eller kan involvere, i tillegg til kinazolinderivatet i oppfinnelsen, konvensjonell kirurgi eller radioterapi eller kjemoterapi. Slik kjemoterapi kan omfatte en eller flere av følgende kategorier av antitumor midler:-

(i) antiproliferative/antineoplastiske medikamenter og kombinasjoner derav, som anvendt innen medisinsk onkologi, slik som alkyleringsmidler (for eksempel cisplatin, karboplatin, cyklofosfamid, nitrogensennep, melphalan, chlorambucil, busulfan og nitrosourinstoffer); antimetabolitter (for eksempel antifolater slik som fluorpyrimidiner eksempelvis 5-fluoruracil og tegafur, raltitrexed, metotrexat, cytosin arabinosid og hydroksyurea; antitumor-antibiotika (for eksempel antracykliner slik som adriamycin, bleomycin, doxorubicin, daunomycin, epirubicin, idarubicin, mitomycin-C, dactinomycin og mithramycin); antimitotiske midler (for eksempel vinca alkaloider slik som vincristin, vinblastin, vindesin og vinorelbin og taxoider slik som taxol og taxotere); og topoisomerase-inhibitorer (for eksempel epipodofyllotoksiner slik som etoposid og teniposid, amsacrin, topotecan og camptothecin); (ii) cytostatiske midler slik som antiøstrogener (for eksempel tamoxifen, toremifen, raloxifen, droloxifen og jodxyfen), østrogenreseptor ned regulatorer (for eksempel fulvestrant), antiandrogener (for eksempel bicalutamid, fiutamid, nilutamid og cyproteron acetat), LHRH antagonister eller LHRH agonister (for eksempel goserelin, leuprorelin og buserelin), progestogener (for eksempel megestrol acetat), aromatase inhibitorer (for eksempel som anastrozol, letrozol, vorazol og exemestan) og inhibitorer av 5a-reduktase slik som finasterid; (iii) midler som hemmer cancercelle-invasjon (for eksempel metalloproteinase inhibitorer slik som marimastat og inhibitorer av urokinaseplasminogen aktivator reseptor funksjon); (iv) inhibitorer av vekstfaktor funksjon, for eksempel omfatter slike inhibitorer vekstfaktor antistoffer, vekstfaktor reseptor antistoffer (for eksempel anti-erbb2 antistoff trastuzumab [Herceptin™] og antierbbl antistoff cetuximab [C225]), farnesyl transferase inhibitorer, tyrosinkinase inhibitorer og serin/treonin kinase inhibitorer, for eksempel andre inhibitorer av epidermalvekstfaktor familien (for eksempel EGFR familietyrosinkinase inhibitorer slik som N-(3-klor-4-fluorfenyl)-7-metoksy-6-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-4-amin (gefitinib, AZD1839), N-(3-ethynylfenyl)-6,7-bis(2-metoksyetoksy)kinazolin-4-amin (erlotinib, OSI-774) og 6-Akrylamid-N-(3-klor-4-fluorfenyl)-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-4-amin (CI 1033)), for eksempel inhibitorer av blodplate avledet vekstfaktor familie og for eksempel inhibitorer av hepatocytt vekstfaktor familien; (v) antiangiogene midler slik som de som hemmer virkningene av vaskulær endotel-vekstfaktor, (for eksempel antivaskulær endotel-cellevekstfaktor antistoff bevacizumab [Avastin™], forbindelser slik som de beskrevet i Internasjonale patentsøknader WO 97/22596, WO 97/30035, WO 97/32856 og WO 98/13354) og forbindelser som virker ved andre mekanismer (for eksempel linomid, inhibitorer av integrin av|33 funksjon og angiostatin); (vi) vaskulære skadende midler slik som Combretastatin A4 og forbindelser beskrevet i Internasjonale patentsøknader WO 99/02166, WO00/40529, WO00/41669, WO01/92224, WO02/04434 og WO02/08213; (vii) antisens terapier, for eksempel de som er rettet mot målene i listen ovenfor, slik som ISIS 2503, en antiras antisens; (viii) genterapi-metoder, som for eksempel omfatter metoder for å erstatte avvikende gener slik som avvikende p53 eller avvikende BRCA1 eller BRCA2, GDEPT (genrettet enzym prodrug terapi) metoder slik som ved anvendelse av cytosin deaminase, thymidin kinase eller et bakteriell nitroreduktase enzym og metoder for å øke pasienttoleranse til kjemoterapi eller radioterapi slik som multidrug resistens genterapi; og (ix) immunoterapi-metoder, som omfatter for eksempel ex vivo og in vivo metoder for å øke immunogenisiteten av pasient tumorceller, slik som transfeksjon med cytokiner slik som interleukin 2, interleukin 4 eller granulocytt-makrofagkoloni stimulerende faktor, metoder for reduksjon av T-celle anergi, metoder for anvendelse av transfekterte immunceller slik som cytokin-transfekterte dendrittiske celler, metoder ved anvendelse av cytokin-transfekterte tumorcellelinjer og metoder ved anvendelse av antiidiotypiske antistoffer.

Slik kombinert behandling kan utføres ved samtidig, sekvensiell eller separat dosering av de individuelle komponentene i behandlingen. I slike kombinasjonsprodukter anvendes forbindelsene i den foreliggende oppfinnelse i doseområdet beskrevet ovenfor og de andre farmasøytisk aktive midlene i deres godkjente doseområde.

I henhold til dette aspektet ved oppfinnelsen tilveiebringes et farmasøytisk produkt som omfatter et kinazolinderivat med formel I som definert ovenfor og ytterligere et antitumor middel som definert ovenfor for kombinert behandling av cancer.

Selv om forbindelsene med formel I er primært verdifulle som terapeutiske midler for anvendelse hos varmblodige dyr (omfattende mennesket), er de også anvendelige når det måtte være et behov for å hemme virkningene av erbB reseptor tyrosin proteinkinaser. Således er de anvendelige som farmakologiske standarder i utviklingen av nye biologiske tester og i søket etter nye farmakologiske midler.

Oppfinnelsen vil nå illustreres ved følgende eksempler hvor, hvis ikke annet er angitt: (i) temperaturer er gitt i grader Celsius (°C); operasjoner ble utført ved rom- eller omgivelsestemperatur, dvs. ved en temperatur i området 18-25°C; (ii) organiske løsninger ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat; inndampning av løsemidlet ble utført ved anvendelse av en rotasjonsinndamper under redusert trykk (600-4000 Pascal; 4,5-30mmHg) med en badtemperatur på opptil 60°C; (iii) kromatografi betyr flashkromatografi på silikagel; tynnsjiktkromatografi (TLC) ble utført på silikagel plater; (iv) generelt ble reaksjonsforløpet fulgt ved TLC og / eller analytisk LCMS og reaksjons-tider er gitt som illustrasjon; (v) sluttproduktene hadde tilfredsstillende proton kjernemagnetisk resonans (NMR) spektra og/eller massespektraldata; (vi) utbytter er gitt bare som illustrasjon og er ikke nødvendigvis de som kan oppnås etter grundig metodeutvikling; syntesene ble gjentatt dersom det var ønskelig med mer materiale; (vii) de angitte NMR data er i form av deltaverdier for de vigtigste diagnostiske protonene, angitt i deler pr. million (ppm) i forhold til tetrametylsilan (TMS) som en indre standard, bestemt ved 400 MHz ved anvendelse av perdeuteriodimetylsulfoksid (DMSO-d6) som løsemiddel når ikke annet er angitt; følgende forkortelser er anvendt: s, singlett; d, dublett; t, triplett; q, kvartett; m, multippelt; b, bred; (viii) kjemiske symboler har de vanlige betydningene; SI enheter og symboler blir anvendt; (ix) løsemiddelforhold er angitt i volum:volum (volum/volum) betegnelser; og (x) massespektra (MS) ble registrert med elektron energi på 70 elektronvolt i kjemisk ionisasjons (CI) modus ved anvendelse av en direkte eksponeringsprobe, og ionisasjon ble utført med elektrospray; verdier for m/z er angitt; generelt, bare ioner som indikerer parent masse er angitt; og hvis ikke annet er angitt er masseionet (MH)<+>;

(xi) når ikke annet er angitt er forbindelser som inneholder et asymmetriske substituerte karbon- og/eller svovelatomer ikke optisk sepparert;

(xii) når en syntese beskrives som analog med den syntesen som er beskrevet i et tidligere eksempel, har de anvendte mengdene i millimolar ekvivalente forhold til de som ble anvendt i det tidligere eksempelet;

(xiii) følgende forkortelser er anvendt:

DCM diklormetan;

DMF N-dimetylformamid;

DMA AW-dimetylacetamid;

THF tetrahydrofuran;

(xiv) når en syntese er beskrevet å resultere i et syreaddisjonssalt (f.eks. HC1 salt), er ikke saltets spesifikke støkiometri bekreftet.

(xv) i eksemplene 1 til 12, hvis ikke annet er angitt, er alle NMR dataene angitt for frie base-materialer; isolerte salter ble omdannet til den frie baseformen før karakterisering.

Eksempel 1

Fremstilling av 4-( 3- klor- 2- fliioranilino)- 7- metoksy- 6-{[ l-( N-metvlkarbamovlmetyl) piperidin- 4- vlloksv) kinazolin

2-Klor-N-metylacetamid (32 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt dråpwise til en blanding av 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin (120 mg, 0,3 mmol), kaliumjodid (16 mg, 0,1 mmol) og kaliumkarbonat (50 mg, 0,36 mmol) i acetonitril (5 ml). Blandingen ble varmet ved refluks i en time. Etter avdampning av løsemidlene i vakuum, ble residuet lost opp i diklormetan. Den organiske løsningen ble vasket med vann og saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Etter avdampning av løsemidlene i vakuum ble residuet renset ved kromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 1% til 2% 7N metanolisk ammoniakk i diklormetan). Tittelforbindelsen ble isolert som et hvitt, fast stoff (85 mg, 60%).

' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,98 (m, 2H), 2,08 (m, 2H), 2,46 (m, 2H), 2,85 (m, 2H), 2,87 (d, 3H), 3,07 (s, 2H), 4,02 (s, 3H), 4,49 (m, 1H), 7,16 (m, 4H), 7,31 (m, 2H), 8,49 (m, 1H), 8,71 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>474

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin anvendt som utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Trinn 1

6-Acetoksy-4-(3-klor-2-lfuoranilino)-7-metoksykinazolin hydroklorid

6-Acetoksy-4-klor-7-metoksykinazolin (fremstilt som beskrevet i Eksempel 25-5 i WO01/66099, 6,00 g, 23,8 mmol) og 3-klor-2-fluoranilin (3,46 g, 23,8 mmol) ble suspendert i wopropanol (200 ml). Blandingen ble varmet ved 80°C under refluks i 3 timer. Løsemidlet ble destillert av og residuet ble krystallisert fra acetonitril, hvilket gir hydrokloridet av produktet som et blekt rosa krystallinsk fast stoff (8,16 g, 92%);

' H NMR: 2,37 (s, 3H), 4,00 (s, 3H), 7,34 (ddd, 1H), 7,48 (s, 1H), 7,52 (ddd, 1H), 7,61 (ddd, 1H), 8,62 (s, 1H), 8,86 (s, 1H); Massespektrum: 362,4,364,4.

Trinn 2

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-hydroksy-7-metoksykinazolin

6-Acetoksy-4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin hydroklorid fra trinn 1 (8,72 g, 21,9 mmol) ble løst i metanol (200 ml). Konsentrert vandig ammoniakk (15 ml)

ble tilsatt og løsningen varmet ved 50°C med omrøring i 2 timer. Et kremfarget, fast stoff falt ut. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med dietyleter (3x 200 ml) og tørket in vacuo ved 60°C over difosforous pentoksid, hvilket ga produktet som et hvitaktig fast stoff (5,40 g, 77%);

' H NMR: 3,95 (s, 3H), 7,19 (s, 1H), 7,23 (dd, 1H), 7,42 (dd, 1H), 7,50 (dd, 1H), 7,64 (s, 1H), 8,32 (s, 1H), 9,43 (s, 1H), 9,67 (br.s, 1H); Massespektrum: 320,4, 322,4. Trinn 3

6-{[(l-rerr-Butoksykarbonyl)piperidin-4-yl]oksy}-4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy kinazolin

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-hydroksy-7-metoksykinazolin fra Trinn 2 (1870 mg, 5,85 mmol) ble løst i DMA (50 ml). ter/-Butyl (4-metansulfonyloksy)piperidin-l-karboksylat (fremstilt som i Chemical & Pharmaceutical Bulletin 2001, 49(7), 822-829; 490 mg, 1,76 mmol) og cesiumfluorid (890 mg, 5,85 mmol) ble tilsatt og blandingen ble varmet ved 85°C med omrøring. Etter intervaller på 2 timer, 4 timer og 6 timer, ble ter/-butyl 4-metansulfonyloksypiperidin-l-karboksylat og cesiumfluorid tilsatt i ovenfor angitte mengder til reaksjonsblandingen. Oppvarmningen ble fortsatt ved 85°C i ytterliger 6 timer etter den endelige tilsetningen. Løsemidlet ble dampet av og residuet ble fordelt mellom DCM (150 ml) og H20 (150 ml). Det vandige laget ble ekstrahert med DCM (4x 100 ml) og ekstraktene kombinert med DCM-laget. De samlede DCM fraksjonene ble tørket over MgSC>4 og inndampet. Residuet ble renset ved kromatografi, ved eluering med 0 til 2,5% (7:1 MeOH / konsentrert vandig NH4OH) i DCM. De aktuelle fraksjonene ble samlet og inndampet, hvilket ga produktet som et lysebrunt skum (2,40 g, 58%, innberegnet 2,3 ekvivalenter av residual DMA);

' H NMR: 1,40 (s, 9H), 1,60-1,65 (m, 2H), 1,95-2,00 (m, 2H), 3,20-3,25 (m, 2H), 3,65-3,70 (m, 2H), 3,92 (s, 3H), 4,68 (m, 1H), 7,21 (s, 1H), 7,27 (dd, 1H), 7,47 (ddd, 1H), 7,51 (dd, 1H), 7,85 (s, 1H), 8,36 (s, 1H), 9,53 (s, 1H); Massespektrum: 503,5, 505,5. Trinn 4

4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin

6-{[(l-ter/-Butoksykarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} -4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin fra trinn 3 (350 mg, 0,70 mmol) ble løst i trifluoreddiksyre (5 ml) og løsningen oppbevart i 2 timer. Overskuddet av trifluoreddiksyre ble inndampet og residuet

ble azeotrop-behandlet to ganger med DCM. Residuet ble renset ved kromatografi, ved eluering med 0 til 4% (7:1 MeOH / konsentrert vandig NH4OH) i DCM. Inndampning av de aktuelle fraksjonene ga produktet som et hvitaktig fast stoff (270 mg, 96%);

' H NMR: 1,53-1,64 (m, 2H), 2,00-2,05 (m, 2H), 2,64-2,72 (m, 2H), 3,00-3,07 (m, 2H), 3,92 (s, 3H), 4,60 (m, 1H), 7,20 (s, 1H), 7,26 (ddd, 1H), 7,47 (dd, 1H), 7,50 (dd, 1H), 7,82 (s, 1H), 8,34 (s, 1H), 9,56 (s, 1H); Massespektrum: 403,2, 405,2.

Eksempel 2

Fremstilling av 4-( 3- klor- 2- fliioranilino)- 7- metoksy- 6- {[ l-( N- metylkarbamoyl)-piperidin- 4- ylloksy} kinazolin

Metylisocyanat (20,4^1, 0,33 mmol) ble tilsatt dråpvis til en blanding av 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin (120 mg, 0,3 mmol) i diklormetan (5 ml) ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Etter avdampning av løsemidlene i vakuum, ble residuet renset ved kromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 2% 7N metanolisk ammoniakk i diklormetan), hvilket ga produktet som et hvitt, fast stoff (100 mg, 72%).

' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,98 (m, 2H), 2,08 (m, 2H), 2,83 (d, 3H), 3,32 (m, 2H), 3,72 (m, 2H), 4,01 (s, 3H), 4,48 (m, 1H), 4,64 (m, 1H), 7,16 (m, 2H), 7,23 (s, 1H), 7,31 (s, 1H), 7,38 (br s, 1H), 8,44 (m, 1H), 8,70 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>460.

Eksempel 3

Fremstilling av 4-( 3- klor- 2- fhioranilino)- 7- metoksy- 6-{ fl-( N-( 2- pyrrolidin- l- yletyl)-karbamoyl) piperidin- 4- yll oksy} kinazolin

En blanding av 6-{[l-(N-(2-Kloretyl)karbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}-4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin (204 mg, 0,4 mmol), pyrrolidin (0,14 ml, 1,6 mmol) og kaliumjodid (134 mg, 0,8 mmol) i dimetylacetamid (3 ml) ble varmet ved 80°C i 4 timer. Etter nedkjøling og avdampning av løsemidlene under vakuum, ble residuet fordelt mellom vann og diklormetan og ekstrahert med diklormetan. Det organiske laget ble vasket med vann og saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Etter avdampning av løsemidlene i vakuum, ble residuet renset ved kromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 3% til 4% 7N metanolisk ammoniakk i diklormetan), hvilket ga tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (77 mg, 36%).

' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,78 (m, 4H), 1,93 (m, 2H), 2,04 (m, 2H), 2,53 (m, 4H), 2,62 (t, 2H), 3,33 (m, 4H), 3,75 (m, 2H), 4,01 (s, 3H), 4,64 (m, 1H), 5,27 (m, 1H), 7,16 (m, 2H), 7,22 (s, 1H), 7,30 (s, 1H), 7,36 (br s, 1H), 8,45 (m, 1H), 8,70 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>543.

6-{[l-(N-(2-Kloretyl)karbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}-4- (3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin som utgangsmateriale ble syntetisert på tilsvarende mate som Eksempel 2 ved omsetning av 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- [(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin (160 mg, 0,4 mmol) med 2-kloretylisocyanat (34 jxl, 0,4 mmol). Utbytte: 200 mg, 100%. Massespektrum: MH<+>508, 510.

Eksempel 4

Fremstilling av 4-( 3- klor- 2- fliioranilino)- 7- metoksy- 6- { fl-( morfolin- 4- ylkarbonyl) piperidin- 4- yll oksy} kinazolin

4-Morfolinylkarbonylklorid (35 0,3 mmol) ble tilsatt dråpvis til en iskjølt blanding av 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin (120 mg, 0,3 mmol) og diisopropyletylamin (63^1, 0,36 mmol) i diklormetan (5 ml). Etter tilsetningen, ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Blandingen ble fortynnet med diklormetan, vasket med vann og saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Etter avdampning av løsemidlene i vakuum ble residuet renset ved kromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 1% til 2% 7N metanolisk ammoniakk i diklormetan), hvilket ga tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (100 mg, 64%).

' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,93 (m, 2H), 2,05 (m, 2H), 3,20 (m, 2H), 3,29 (m, 4H), 3,62 (m, 2H), 3,70 (m, 4H), 4,01 (s, 3H), 4,64 (m, 1H), 7,16 (m, 2H), 7,20 (s, 1H), 7,31 (m, 2H), 8,49 (m, 1H), 8,71 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>516.

Eksempel 5

4-( 3- Klor- 2, 4- diflnoranilino)- 7- metoksy- 6-{[ l-( N- metylkarbamoylmetyl) piperidin- 4-yll oksy} kinazolin

2-Klor-N-metylacetamid (51 mg, 0,47 mmol) ble tilsatt dråpvise til en blanding av 4-(3-klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin (200 mg, 0,47 mmol), kaliumjodid (79 mg, 0,47 mmol) og kaliumkarbonat (79 mg, 0,57 mmol) i dimetylacetamid (5 ml). Blandingen ble varmet ved 70°C i en time. Etter kjøling og frafiltrering av de faste stoffene, ble filtratet renset på en HPLC kolonne (Cl8, 5 mikron,

19 mm diameter, 100 mm lengde) i et preparativt HPLC-MS system under eluering med en blanding av vann og acetonitril som inneholdt 2 g/l of ammonium formiat (gradient), hvilket ga tittelforbindelsen (55 mg, 24%) som et hvitt, fast stoff. ' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,98 (m, 2H), 2,07 (m, 2H), 2,44 (m, 2H), 2,86 (m, 2H), 2,87 (d, 3H), 3,06 (s, 2H), 4,01 (s, 3H), 4,48 (m, 1H), 7,07 (m, 1H), 7,15 (m, 1H), 7,20 (s, 1H), 7,30 (m, 2H), 8,32 (m, 1H), 8,66 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>492. 4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin som ble brukt som utgangsmateriale ble syntetisert som følger: 3-Klor-2,4-difiuoranilin (1,7 g, 10,1 mmol) og 5N hydrogenklorid i isopropanol (2 ml) ble satt til en suspensjon av tert- butyl 4-[(4-klor-7-metoksykinazolin-6-yl)oksy]piperidin-l-karboksylat (4g, 10,1 mmol, PCT Int. Appl. WO2003082831, AstraZeneca) i isopropanol (50 ml). Blandingen ble omrørt ved 80°C i 3 timer. Etter avdampning av løsemidlene ble residuet renset ved kromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 5-10% 7N metanolisk ammoniakk i diklormetan), hvilket ga 4-(3-klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin (3,63 g, 85%) som et hvitt, fast stoff.

' H NMR Spektrum: (CDC13+ CD3C02D): 2,15 (m, 2H), 2,30 (m, 2H), 3,34 (m, 2H), 3,47 (m, 2H), 4,01 (s, 3H), 4,91 (m, 1H), 7,03 (m, 1H), 7,58 (m, 2H), 7,90 (s, 1H), 8,55 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>421.

Eksempler 6 til 10

En suspensjon av [4-({4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl}oksy)-piperidin-l-yl]eddiksyre dihydrokloridsalt (212 mg, 0,4 mmol), 1-hydroksybenzotriazol (66 mg, 0,48 mmol), diisopropyletylamin (0,14 ml, 0,8 mmol), det aktuelle aminet (0,48 mmol) og l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (92 mg, 0,48 mmol) i diklormetan (5 ml) ble omrørt i 2 timer. Blandingen ble vasket med vann, 10% vandig natriumbikarbonat og saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Etter avdampning av løsemidlene ble residuet renset ved kromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 2-3% 7N metanolisk ammoniakk i diklormetan) og trituert med acetonitril, hvilket ga tittelforbindelsen.

Eksempel 6

4-( 3- Klor- 2- flttoranilino)- 6-{ fl- rN- etylkarbamoylmetyl) piperidin- 4- ylloksy}- 7-metoksykinazolin

Aminet brukt var etylamin.

Utbytte: 47 mg, 24%; * H NMR Spektrum: (CDC13) 1,17 (t, 3H), 1,98 (m, 2H), 2,09 (m, 2H), 2,45 (m, 2H), 2,87 (m, 2H), 3,05 (s, 2H), 3,33 (m, 2H), 4,02 (s, 3H), 4,49 (m, 1H), 7,16 (m, 4H), 7,30 (s, 1H), 7,33 (s br, 1H), 8,48 (m, 1H), 8,71 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>488. ;Eksempel 7 ;4-( 3- Klor- 2- flttoranilino)- 7- metoksv- 6-{ fl- rN- f2-( pvrrolidin- l- vl) etyllkarbamovl-metyl) piperidin- 4- yll oksy} kinazolin ;Aminet brukt var l-(2-aminoetyl)pyrrolidin. ;Utbytte: 53 mg, 24%; ' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,80 (m, 4H), 1,98 (m, 2H), 2,07 (m, 2H), 2,45 (m, 2H), 2,53 (m, 4H), 2,62 (t, 2H), 2,87 (m, 2H), 3,07 (s, 2H), 3,40 (m, 2H), 4,02 (s, 3H), 4,48 (m, 1H), 7,16 (m, 3H), 7,31 (m, 2H), 7,55 (s br 1H), 8,50 (m, 1H), 8,71 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>557. ;Eksempel 8 ;4-( 3- Klor- 2- flttoranilino)- 7- metoksy- 6-{[ l-( N-( 2- metoksyetyl) karbamoylmetyl)-piperidin- 4- yll oksy} kinazolin ;Aminet brukt var 2-metoksyetylamin. ;Utbytte: 57 mg, 28%: ' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,98 (m, 2H), 2,09 (m, 2H), 2,45 (m, 2H), 2,87 (m, 2H), 3,07 (s, 2H), 3,38 (s, 3H), 3,48 (s, 4H), 4,02 (s, 3H), 4,49 (m, 1H), 7,16 (m, 3H), 7,31 (m, 2H), 7,48 (s br, 1H), 8,49 (m, 1H), 8,71 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>518. ;Eksempel 9 ;4-( 3- Klor- 2- flnoranilino)- 6-{[ l-( N-( 2- dimetylaminoetyl) karbamoylmetyl) piperidin- 4-yll oksy}- 7- metoksykinazolin ;Aminet brukt var N,N-dimetyletylendiamin. ;Utbytte 79 mg, 37%: ' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,98 (m, 2H), 2,10 (m, 2H), 2,26 (s, 6H), 2,43 (m, 4H), 2,88 (m, 2H), 3,07 (s, 2H), 3,37 (m, 2H), 3,48 (s br, 1H), 4,03 (s, 3H), 4,49 (m, 1H), 7,16 (m, 3H), 7,31 (m, 2H), 7,51 (s br, 1H), 8,49 (m, 1H), 8,71 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>531. ;Eksempel 10 ;4-( 3- Klor- 2- flttoranilino)- 7- metoksy- 6-({ l-[ 2-( 4- metylpiperazin- l- yl)- 2-oksoetyll pip eridin- 4- ylj oksy) kinazolin ;Aminet brukt var N-metylpiperazin. ;Utbytte: 64 mg, 30%; ' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,96 (m, 2H), 2,11 (m, 2H), 2,32 (s, 3H), 2,40 (m, 6H), 2,87 (m, 2H), 3,24 (s, 2H), 3,65 (m, 4H), 4,02 (s, 3H), 4,47 (m, 1H), 7,16 (m, 3H), 7,30 (m, 1H), 7,33 (s br, 1H), 8,48 (m, 1H), 8,70 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>543. ;Eksempel 11 ;4-( 3- Klor- 2- flnoranilino)- 7- metoksy- 6-({ l-[ 2-( piperazin- l- yl)- 2- oksoetyllpiperidin- 4-yli oksy) kinazolin ;Metoden i henhold til eksemplene 6 til 10 ble benyttet bortsett fra at \- tert-butoksykarbonylpiperazin ble anvendt som aminet og at etter vandig opparbeidelse ble residuet omrørt i 90 minutter i en 1:1 blanding av diklormetan-trifluoreddiksyre (3 ml) og deretter renset ved HPLC. ;Utbytte: (150 mg ved 0,56 mmol skala, 51%); * H NMR Spektrum: (CDC13) 1,96 (m, 2H), 2,11 (m, 2H), 2,41 (m, 2H), 2,87 (m, 6H), 3,23 (s, 2H), 3,59 (m, 4H), 4,01 (s, 3H), 4,46 (m, 1H), 7,16 (m, 3H), 7,29 (s, 1H), 7,41 (s br, 1H), 8,45 (m, 1H), 8,70 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>529.

[4-( {4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl} oksy)piperidin-1 - yl]eddiksyre dihydrokloridsaltet som ble brukt som utgangsmateriale ble syntetisert som følger: 7er/-butylkloracetat (1,43 ml, 10 mmol) ble tilsatt dråpvis til en blanding av 4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin (4,02 g, 10 mmol), kaliumjodid (1,66 g, 10 mmol) og kaliumkarbonat (1,66 g, 12 mmol) i dimetylacetamid (50 ml). Blandingen ble varmet ved 70°C i en time. Etter avdampning av løsemidlene i vakuum, ble residuet trituert i vann. Et fast stoff ble dannet og filtrert fra, vasket med vann og renset ved kromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 2% 7N metanolisk ammoniakk i diklormetan), hvilket ga ter/-butyl [4-({4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl}oksy)piperidin-l-yl]acetat som et hvitt, fast stoff (3,0 g, 60%).

NMR Spektrum: (CDC13) 1,48 (s, 9H), 2,01 (m, 2H), 2,10 (m, 2H), 2,56 (m, 2H), 2,89 (m, 2H), 3,19 (s, 2H), 4,01 (s, 3H), 4,49 (m, 1H), 7,16 (m, 3H), 7,29 (m, 2H), 8,48 (m, 1H), 8,70 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>517.

En suspensjon av tert- butyl [4-({4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl}oksy)piperidin-l-yl]acetat (3,0 g, 5,8 mmol) i en løsning av 4N hydrogenklorid i dioksan (40 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Løsemidlene ble avdampet i høyvakuum. Residuet ble trituert i eter, filtrert og vasket med eter, hvilket ga [4-({4-(3-klor-2-fluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl} oksy)piperidin-1 -yl]eddiksyre som dihydrokloridsaltet (3,1 g, 100%). Massespektrum: MH<+>461.

Eksempel 12

4-( 3- Klor- 2, 4- diflttoranilino)- 7- metoksy- 6-({ l-[ 2-( 4- metylpiperazin- l- yl)- 2- oksoetyllpiperidin- 4- yl} oksy) kinazolin

[4-({4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl}oksy)piperidin-l-yl]eddiksyre dihydrokloridsalt og N-metylpiperazin ble omdannet til tittelforbindelsen (126 mg, 56%) ved anvendelse av metoden som ble brukt for eksemplene 6 til 10.

' H NMR Spektrum: (CDC13) 1,94 (m, 2H), 2,09 (m, 2H), 2,31 (s, 3H), 2,40 (m, 6H), 2,84 (m, 2H), 3,23 (s, 2H), 3,65 (m, 4H), 4,01 (s, 3H), 4,45 (m, 1H), 7,06 (m, 1H), 7,22 (s, 1H), 7,29 (m, 1H), 7,36 (s br, 1H), 8,28 (m, 1H), 8,65 (s, 1H); Massespektrum: MH<+>561

[4-({4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl}oksy)piperidin-l-yl]eddiksyre dihydrokloridsaltet som ble benyttet som utgangsmateriale ble syntetisert fra 4-(3-klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-[(piperidin-4-yl)oksy]kinazolin ved å benytte den samme prosedyren som beskrevet i eksemplet 11: ter/-Butyl [4-({4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl}oksy)piperidin-l-yljacetat (2,56 g, 67%): Massespektrum: MH<+>535.

[4-( {4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksykinazolin-6-yl} oksy)piperidin-1 -yfjeddiksyre (dihydrokloridsalt, 2,45 g, 93%): Massespektrum: MH<+>479.

Eksempel 13

Farmasøytiske Preparater

Følgende illustrerer en representative farmasøytisk doseformel i oppfinnelsen som definert her (den aktive bestanddel er betegnet "Forbindelse X"), for terapeutisk eller profylaktisk anvendelse hos mennesker:

Formuleringene ovenfor kan tillages ved konvensjonelle prosedyrsom er velkjente for fagmannen i farmasi. For eksempel kan tablettene fremstilles ved å blande komponentene sammen for deretter å presses sammen til en tablett.

Claims

1. Kinazolinderivat med Formel I:

hvor R<10>er halogen; R<11>er halogen; R<12>er valgt fra hydrogen eller halogen; X<1>er O; R<1>er valgt fra hydrogen, (l-6C)alkyl og (l-6C)alkoksy(l-6C)alkyl, hvor hvilken som helst (l-6C)alkylgruppe i R<1>eventuelt bærer en eller flere hydroksy- eller halogensubstituenter; m erO, 1, 2 eller 3; R<2>er hydrogen eller (l-6C)alkyl; og R<3>er(l-6C)alkyl som kan være substituert på et karbonatom av en (l-6C)alkoksy, amino, (l-6C)alkylamino, di-(l-6C)alkylamino, eller en gruppe S(0)s(l-6C)alkyl hvor s er 0, 1 eller 2 eller en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt kan inneholde ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, svovel eller NR<8>hvor R<8>er hydrogen, (l-6C)alkyl, (2-6C)alkenyl, (2-6C)alkynyl, (l-6C)alkylsulfonyl eller (l-6C)alkylkarbonyl; eller R<2>og R<3>sammen med nitrogenatomet som de er bundet til danner en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som eventuelt inneholder ytterligere heteroatomer valgt fra oksygen, S, SO eller S(0)2eller NR<8>hvor R<8>er som definert ovenfor; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Kinazolinderivat i henhold til krav 1, hvor R10 er fluor, R11 er klor og R12 er hydrogen.

3. Kinazolinderivat i henhold til krav 1, hvor R<10>er fluor, R<11>er klor og R<12>er fluor.

4. Kinazolinderivat i henhold til krav 3, hvor R<1>er valgt fra (l-6C)alkyl, som eventuelt bærer en eller flere hydroksy- eller halogen-substituenter.

5. Kinazolinderivat i henhold til hvilken som helst av kravene 1 til 4, hvor R<1->X<1->er valgt fra metoksy, etoksy og 2-metoksyetoksy.

6. Kinazolinderivat i henhold til krav 5, hvor R<1->X<1->er metoksy.

7. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor m er 0 eller 1.

8. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor m er 1.

9. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor R2 er hydrogen eller (l-3C)alkyl.

10. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor R2 er hydrogen eller metyl.

11. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor R2 er hydrogen.

12. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor R3 er (l-6C)alkyl.

13. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor R3 er (l-3C)alkyl.

14. Kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, hvor R3 er metyl.

15. Kinazolinderivat i henhold til krav 1, som er valgt fra en eller flere av de følgende: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-a,imetylkarbamoylnietyl)piperia,in-4-yl] oksy}-7-metoksykinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolin-4-ylkarbonylmetyl)piperidin-4-yl]oksy}- kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(pyrrolidin-l-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N-(2-dimetylaminoetyl)karbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}-7 -metoksykinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N,N-dimetylkarbamoyl)piperidin-4-yl]oksy}7-metoksy-ki nazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(morfolin-4-ylkarbonyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilmo)-7-metolBy-6-{[l-(N-[2-pyrrolidin-l-yletyl]karbamoyl)piperidin-4-yl] oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N-etylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy}-7-metoksy-kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6- {[ 1 -(N- [2-(pyrrolidin-1 -yl)etyl]karbamoylmetyl)-piperidin4-yl] oksy} kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-(2-metoksyetyl)karbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} kinazolin; 4-(3-BQor-2-fluoranilino)-6-{[l-(N-(2-dimetylaminoetyl)karbamoylmetyl)piperidin-4-yl]oksy} -7-metoksykinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(4-metylpiperazin-1 -yl)-2-oksoetyl]-piperidin4-yl} oksy)kinazolin; 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(piperazin-1 -yl)-2-oksoetyl]piperidin-4-yl}oksy)kinazolin; og 4-(3-Klor-2,4-difluoranilino)-7-metoksy-6-( {1 -[2-(4-metylpiperazin-1 -yl)-2-oksoetyl]-piperidin-4-yl} oksy)kinazolin; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

16. Kinazolinderivat i henhold til krav 15, som er: 4-(3-Klor-2-fluoranilino)-7-metoksy-6-{[l-(N-metylkarbamoylmetyl)piperidin-4-yl]-oksy} kinazolin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

17. Metode for fremstilling av kinazolinderivat i henhold til hvilket som helst av de tidligere krav, som omfatter både Metode (a) omsetning av en forbindelse med formel II:

hvor R<1>, X<1>, R<1>0,R11og R<12>har hvilke som helst av betydningene definert i krav 1 bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er om nødvendig beskyttet, med en forbindelse med formel III:

hvor R<2>, R<3>og m har hvilke som helst av betydningene definert i krav 1 bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er om nødvendig beskyttet og Lg er en utskiftbar gruppe, hvor reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av en egnet base, Metode (b) modifikasjon av en substituent i eller innføring av en substituent inn i et annet kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er om nødvendig; Metode (c) omsetning av en forbindelse med formel IV:

hvor R , X , R , R og R er som definert i forhold til Formel I bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig, med en forbindelse med formel V eller V:

hvor R<2>og R3 er som definert ovenfor og m' er 0, 1, 2 eller 3, forutsatt at den ikke er 0 når R er hydrogen og Lg er en utskiftbar gruppe; Metode (d) fjerning av en beskyttelsesgruppe fra et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav; Metode (e) omsetning av en forbindelse med formel II som definert ovenfor med en forbindelse med formel III som definert ovenfor bortsett fra at Lg er OH under Mitsunobu-betingelser; Metode (f) for fremstilling av forbindelsene i formel I hvor R<1->X<1>er en hydroksygruppe, spaltning av et kinazolinderivat med Formel I hvor R<1->X<1>er en (1 -6C)alkoksygruppe; Metode (g) for fremstilling av forbindelsene i formel I hvor X<1>er O og R<1>er ikke hydrogen, ved reaksjonen av en forbindelse med formelen VI:

hvor R<2>, R<3>, mR10, R<11>og R<12>har hvilken som helst av betydningene definert i krav 1 bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet når det er nødvendig, med en forbindelse med formelen R<1->Lg, hvor R<1>har hvilken som helst av betydningene definert i krav 1 bortsett fra hydrogen og bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig og Lg er en utskiftbar gruppe; Metode (j) omsetning av en forbindelse med formelen VIII:

hvorR<1>,R<2>,R<3>, X<1>og m har hvilken som helst av betydningene definert i krav 1 bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig og Lg er en utskiftbar gruppe som definert ovenfor, med et anilin med formel IX:

hvor R<1>0,R11ogR<12>har hvilken som helst av betydningene definert i krav 1 bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig og hvor reaksjonen er hensiktsmessig utført i nærvær av en egnet syre; Metode (k) for fremstilling av forbindelsene med formel I hvor m er 1, 2 eller 3, kobling av en forbindelse med formel X:

hvor m er 1,2 eller 3 og R<1>, X1,R10,R1<1>og R<12>er som definert ovenfor i krav 1, bortsett fra hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig, med et primært eller sekundært amin med formel R<2>NHR<3>hvor R2 og R<3>er som definert i krav 1; Metode (1) Ved omsetning av en forbindelse med formel IV som definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet når nødvendig, med en forbindelse med formelen V":

ved anvendelse av en reduktiv amineringsprosedyre, Metode (m) for fremstilling av forbindelsene med formel I hvor R<3>er (2-6C)alkyl substituert på et karbonatom av en amino, (l-6C)alkylamino, di-(l-6C)alkylamino eller en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder NR<8>hvor R<8>er som definert i krav 1, ved omsetning av en forbindelse med formelen XX:

hvor R<3a>er Lg-(2-6C)alkyl, hvor Lg er en utskiftbar gruppe og hvor R<1>,R<2>,X1, m, R<10>, R<11>og R<12>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet om nødvendig, med ammoniakk eller med et egnet primært eller sekundært amin, og hvoretter i hvilken som helst av de nevnte prosessene, hvilken som helst beskyttelsesgruppe som er til stede blir fjernet.

18. Farmasøytisk preparat som omfatter et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert i hvilke som helst av kravene 1 til 16 sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

19. Kinazolinderivat med Formel I som definert i hvilke som helst av kravene 1 til 16 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for anvendelse som et medikament.

20. Anvendelse av et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert i hvilke som helst av kravene 1 til 16 ved fremstilling av et medikament for bruk ved fremstilling av en antiproliferativt effektivt medikament for et varmblodig dyr.

21. Forbindelse med formelen VI, VIII, X eller XX som definert i krav 17 eller et salt derav.