NO319069B1 - Fremgangsmate for avbruddsfri konferansesamtale - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg til konferanser og spesielt til stabilitetsproblemer innenfor linjesvitsjede konferanser.

Oppfinnelsens bakgrunn

En vanlig standard for multimedia kommunikasjoner over linjesvitsjede nettverk, så som ISDN, er H.320 standarden fra the International Telecommunieations Union (ITU). H.320 er en paraplystandard med flere understandarder som definerer de forskjellige protokollagene. Et eksempel er H.221. H.221 er en rammeprotokoll for H.320. Hensikten med denne anbefalingen er å definere en rammestruktur for audiovisuelle teletjenester.

Videokonferanseanrop (heretter referert til som H.320-anrop) over ISDN-nettverk trenger mer båndbredde enn normal taletelefonianrop. Protokollen ISO 13871, normalt referert til som BONDING™, støtter kommunikasjon over et sett av separate ISDN-kanaler for å kombinere deres båndbredde inntil enkle, koherente kanaler, heretter referert til som en H.320-link. For eksempel vil en 256 kb/s datastrøm kunne støtte over fire 64 kb/s kanaler. Lyd- og bildekvalitet korrelerer med antallet kanaler (båndbredde) brukt.

Første utkast til BONDING™ (ISO 13871)-teknikken ble først gitt av BONDING konsortium og senere opprettholdt av International Organization for Standardization (ISO). Teknikken blir brukt for å skape rammestrukturer for prosedyrer for å etablere bredbåndskommunikasjonsforbindelser ved å kombinere flere svitsjede 56/64 kbit/s kanaler. BONDING™ ble opprinnelig beskrevet i spesifikasjonen "Interoperability Requirements for Nx56/64 kbit/s Calls" utgitt av BONDING konsortium. Den nåværende protokoll blir beskrevet i spesifikasjonen ISO 13871, "Digital Channel Aggregation", ivaretatt av the International Organization for Standardization. Hovedhensikten for en BONDING™-teknikk er å linjere data oktetter for individuelle kanaler. Kanaler brukt for bredbåndsforbindelser blir rutet uavhengig av hverandre. Således vil data i hver kanal kunne ha individuelle forsinkelser relativt til data i andre kanaler. De definerte rammestrukturer for hver 56/64 kbit/s kanalbærere besørger linjering av dataokteter fra de individuelle kanaler til sine opprinnelige sekvenser før omgjøring av enkeltkanalene inntil komposittserielle datastrømmer ved terminerende endepunkt.

H.320-anrop (sending av data over ISDN ved bruk av bæreregenskaper "unrestricted digital") er mer utsatt for ustabilitet og diskontinuiteter enn lavkvalitets (støyende) ISDN-nettverk enn normale taletelefonianrop (sending av tale over ISDN ved bruk av bæreregenskap "tale"). Lavkvalitets ISDN nettverksbetingelser kan forårsake at H.320-anrop ofte mister forbindelsen. Dette skyldes at H.320-forbindelseer (links) er utformet som flere separate ISDN-kanaler kombinert med BONDING™-prosessen. Som et eksempel, når timingen for en kanal glipper, så vil en resynkroniseringsprosess være nødvendig for hele forbindelsen. Dette vil for brukeren fremtre som et forstyrrende avbrudd i kommunikasjonen med den andre part. Videre, en H.320-forbindelse må enkelte ganger rute om en av B-kanalene. Da vil BONDING™-prosedyren måtte bli utført nok en gang og brukeren vil oppleve tilsvarende avbrudd som ved timingglipp. Avbruddene kan også medføre en fullstendig tapt forbindelse.

Slike kommunikasjonssammenbrudd mellom anropende parter gi brukeren en dårlig opplevelse med videokonferanser.

Sammendrag av oppfinnelsen

Trekkene definert i de selvstendige kravene vedlagt karakteriserer dette arrangementet og denne fremgangsmåten. Spesielt fremviser den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å støtte en konferanseforbindelse for kommunikasjon mellom en eller flere endepunkter, spesifisert ved å etablere en ISDN audioforbindelse mellom endepunktene når en initialiserer konferanseforbindelsen, monitorere konferanseforbindelsen for forhåndsdefinerte feil og/eller hendelser, bytte kommunikasjons fra konferanseforbindelsen til ISDN audioforbindelsen når en eller flere av nevnte feil og/eller hendelser blir detektert, bytte kommunikasjon fra ISDN audioforbindelsen tilbake til konferanseforbindelsen når nevnte detekterte feil og/eller hendelser har forsvunnet og/eller når konferanseforbindelsen er reetablert.

Kort beskrivelse av tegningene

For å gjøre oppfinnelsen enklere forståelig vil en i diskusjonen som følger referere seg til vedlagte tegninger: Figur 1 illustrerer kanalkonfigurasjonen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, Figur 2 er et blokkdiagram for en informasjonskanalramme brukt i BONDING-prosedyre, Figur 3 er et tidsdiagram som illustrerer

oppsettsprosedyren i backupmodus,

Figur 4 er et tidsflytdiagram som illustrerer audiosvitsj fra H.320-forbindelseen til backup-stemmeforbindelsen, Figur 5 er et tidsflytskjerna som illustrerer audiosvitsjing fra backup-stemmeforbindelse til H.320-forbindelseen etter ometablering av H.320.

Beste metode for utførelse av oppfinnelsen

I det etterfølgende vil den foreliggende oppfinnelse bli diskutert ved å beskrive en foretrukket utførelsesform og ved å referere seg til vedlagte tegninger. Men fagmannen på området vil forstå andre applikasjoner og modifikasjoner innenfor omfanget av oppfinnelsen som definert i de vedlagte selvstendige kravene.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse blir en av ISDN-kanalene allokert for en videokonferanse brukt som en backup "kun tale" telefoniforbindelse. Denne backupforbindelsen blir satt opp i parallell med H.320-forbindelseen. De to forbindelsene mellom anropende parter blir håndtert som ett logisk anropsentitet.

Audio blir undertrykt på backup taletelefoniforbindelsen når status for H.320-forbindelseen er OK. Om kommunikasjonsproblemer blir detektert på H.320-forbindelseen, blir lyd undertrykt over H.320-forbindelseen og koblet til backup taletelefoniforbindelsen isteden. Videoanropsmodus med en backup taletelefonilinje blir heretter referert til som tale backup-modus.

Den foreliggende oppfinnelse blir i det etterfølgende illustrert ved en eksemplifisert utførelsesform med referanse til de ovenfor nevnte figurer. Figur 3 illustrerer prosessen av å sette opp et H.320-anrop mellom to parter, a og b. a-siden har i dette tilfellet 8 tilgjengelige ISDN B-kanaler og tillates å kjøre i tale backup-modus, mens b-siden har 6 tilgjengelige ISDN B-kanaler og er også i stand til å kjøre i tale backup-modus.

a-siden initierer et anrop til b-siden ved å sette opp en ISDN B-kanal. Forespørselen for en B-kanal blir sendt via ISDN D-kanaler ved å sette bæreregenskapsfeltet i SETUP-eller CONNECT-meldingen til "unrestricted digital"

(datakanal). Når denne første kanal har blitt etablert, vil

a-siden kunne starte BONDING™-prosessen ved å forespørre b-siden om å reservere 8 kanaler for anrop. B-sidesystemet vil kun ha 6 kanaler tilgjengelig så den vil svare at det kun kan bruke 6 kanaler, en kanal vil bli satt opp som en backup taletelefoniforbindelse.

I BONDING™-prosedyren kommuniserer informasjonskanalrammer (Information Channel Frames) som er illustrert i figur 2, kontrollinformasjon for BONDING™ i B-kanalen. I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil en av de reserverte bitene (Res) innenfor Information Channel-meldingen fordelaktig bli brukt for å signalisere tale backupmodus egenskaper mellom systemene. Disse bitene blir normalt satt til 1 og ignorert ved mottak. Men endepunktene tillater at tale backupmodus skal bli konfigurert for ikke å ignorere disse bitene og et bestemt bitmønster forskjellig fra bare 1-ere kan indikere etablering av en backup taleforbindelse.

Nå, om en går tilbake til eksemplet, systemene har blitt enige om å bruke 6 ISDN-kanaler for anropet der en blir brukt som en backup taletelefoniforbindelse. A-siden vil forespørre b-siden etter anropsnummeret for de fem gjenværende ISDN-kanaler. B-siden returnerer disse numrene og a-siden initialiserer anropsoppsettprosessen. De fem kanalene blir satt opp samtidig, det vil si i parallell. En av kanalene, for eksempel kanal 2, blir satt opp som taletelefoniforbindelse. For denne kanalen vil bæreregenskapsfeltet i SETUP- eller CONNECT-meldingen bli satt til "tale". De fire andre kanalene 3, 4, 5 og 6 blir satt opp ved bruk av bæreregenskaper "ubegrenset digital".

Når BONDING™-prosedyren er fullført, vil kanalene 1, 3, 4, 5 og 6 danne H.320-forbindelseen og kanal 2 vil være backup taletelefoniforbindelsen. Når H.320-forbindelseen har blitt etablert, vil audio bli undertrykt på backup taletelefoniforbindelsen, mens audio og video blir overført over H.320-forbindelseen. Backup taletelefoniforbindelsen vil fordelaktig være undertrykt på inngangen, som betyr at data som normalt ville vært mottatt blir forkastet ved inngangen for mottakeren. På denne måten vil forbindelsen være klar for umiddelbar backup om H.320-forbindelseen feiler.

En alternativ fremgangsmåte er å undertrykke backup taletelefoniforbindelsen ved utgangen. Dette betyr at data som normalt ville ha blitt sendt blir forkastet ved utgangen av senderen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil kommunikasjon mellom de forskjellige parter blir koblet fra H.320 til backup taletelefoniforbindelse når bestemte feil blir detektert når en backup taletelefoniforbindelse er etablert. Dette blir illustrert i figur 4. Det er to hovedfeilsituasjoner som kan inntreffe i H.320 kommunikasjon, feil i mediastrømmen og feil i grupperingen (fas/bas). Fire modi av bondingoperasjoner, modus 0, 1, 2 og 3, blir beskrevet i den ovenfor refererte "Interoperability Requirements for Nx56/64 kbit/s Calls" utgitt av BONDING konsortium. Modus 2 og 3 gir innenbånds overvakingsfunksjoner. Modus 1 gir ikke en innenbånds overvåkingsfunksjon. Således vil feilbetingelser på en eller flere kanaler ikke bli oppdaget automatisk. For modus 1 vil feiIdetektering kunne forenkles ved bruk av syklisk redundanssjekk (CRC, en bitfeildetekteringsteknikk) på mediastrømmene og mekanismer for å detektere gruppefeil.

Når feil innenfor disse kategoriene inntreffer, vil et videosystem typisk initiere en resynkroniseringsprosess. Når et videosystem kjører i backup talemodus, initialiseres en resynkroniseringsprosess, systemet (b-siden som illustrert i figur 4) vil undertrykke audio over H.320-forbindelseen og svitsje audio over til backup taleforbindelsen. Igjen vil undertrykkelse bli utført på de respektive mottakerinnganger slik at data fremdeles vil bli generert men ikke mottatt. Motsatt vil backup taleforbindelsen bli slått på ved ikke å forkaste data fra denne forbindelsen på inngangene mer. B-siden vil så meddele a-siden om problemet ved bruk av eksisterende mekanismer innen protokollen H.221 A bit. A-bit for protokollen H.221 indikerer om en deltakende part er synkronisert med eller har initialisert en resynkroniseringsprosess. Om a-siden mottar et høyt H.221 A bit-signal fra b-siden, vil denne undertrykke audio over H.32 0-forbindelsen og koble audio til backup taleforbindelsen. Om a-siden ikke mottar H.221 A bit-meldingen av en eller annen grunn, vil systemet koble audio til backup taleforbindelsen etter et forhåndsdefinert tidsavbrudd.

Avanserte videokonferansesysterner, slik som Tandberg 6000, vil automatisk prøve å reetablere en dårlig H.320-forbindelse ved bruk av mekanismer, slik som resynkronisering og hastighetsredusering (redusere antallet ISDN-kanaler brukt for anropet). Disse forsøkene kan lykkes, men de kan også slå feil. Når systemer ikke lykkes i å reetablere H-320-forbindelsen automatisk, så vil anropet bli avbrutt.

Således vil det være to scenarioer for å reetablere normal H.320 anropsmodus etter en kobling til backupmodus: Videokonferansesystemet som ikke håndterer reetablering av H.320-forbindelsen etter kommunikasjonsproblemene og alle ISDN-kanaler assosiert med H.320-forbindelsene blir avbrutt.

Videokonferansesystemer som lykkes i å reetablere H.320-forbindelser automatisk.

Nå med referanse til figur 5, i tilfelle der H.320-forbindelsen blir fullstendig avbrutt og kun backup taletelefoniforbindelsen er åpen, vil følgende mekanisme kunne bli gjort for å hjelpe brukerne i å koble opp igjen H.320-forbindelsen: Systemet på a-siden {som opprinnelig initialiserte anrop) forsøker å sette opp en ny H.320-forbindelse enten automatisk eller etter en manuell bekreftelse fra brukeren. B-siden aksepterer forespørselen om å sette opp den første ISDN-kanal. Før en fortsetter BONDING™-prosessen for å sette opp flere ISDN-kanaler, vil a-siden måtte kommunisere (over den første ISDN-kanal) at det nye anropet er forsøk på å koble opp igjen en dårlig H.320-forbindelse. Signalene må bli sendt slik at b-siden vet at det innkommende anropet har sin opprinnelse fra samme endepunkt som akkurat ble avbrutt. Om dette ikke blir signalisert, vil b-siden ikke akseptere anropet og den første ISDN-kanalen vil bli avbrutt. Dette vil sikre at den pågående konferansen/anropet ikke blir forstyrret. Om signalet for oppkobling på nytt blir sendt, vil BONDING™-prosessen fortsette inntil H.320-forbindelsen har blitt reetablert. Når systemet diagnostiserer at H.320-forbindelsen er OK, så vil H.221 A-bit mekanismen som beskrevet over, bli brukt for å synkronisere når en skal undertrykke audio på backup taletelefoniforbindelsen og koble audio til H.320-forbindelsen. De anropende parter har vært i stand til å kommunisere via backup taletelefoniforbindelsen under gj enoppkoblingsprosedyren.

I de tilfeller der systemene lykkes i å reetablere H.320-forbindelsen etter å kjøre gjennom automatisk resynkronisering og (noen ganger) hastighetsreduksjonsprosedyrer, så vil tale audio bli undertrykt på backupforbindelsen og koblet til H.320-forbindelsen når systemet ved begge ender diagnostiserer at H.320-forbindelsen er OK. Denne koblingen til H.320-forbindelsen kan også bli synkronisert ved bruk av H.221 A-bit signaleringsprosedyre.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for å støtte en konferanseforbindelse for kommunikasjon mellom en eller flere endepunkter, karakterisert ved å etablere en ISDN audioforbindelse mellom endepunktene når en initialiserer konferanseforbindelsen, monitorere konferanseforbindelsen for forhåndsdefinerte feil og/eller hendelser, bytte kommunikasjons fra konferanseforbindelsen til ISDN audioforbindelsen når en eller flere av nevnte feil og/eller hendelser blir detektert, bytte kommunikasjon fra ISDN audioforbindelsen tilbake til konferanseforbindelsen når nevnte detekterte feil og/eller hendelser har forsvunnet og/eller når konferanseforbindelsen er reetablert.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at konferanseforbindelsen er en H.320-forbindelse omfattende et antall av ISDN dataforbindelser sammenflettet veden BONDING™-prosedyre.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at trinnet av å etablere nevnte ISDN audioforbindelse videre inkluderer å indikere nærvær av ISDN audioforbindelse ved å sette inn et. forhåndsdefinert bit-mønster i et Res-felt i en informasjonskanalramme i BONDING™-prosedyren.

4. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-3, karakterisert ved å forkaste data på utgangen av senderendepunktet når ISDN audioforbindelsen ikke er i bruk.

5. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-3, karakterisert ved å forkaste data på inngangen av mottakende endepunkt når ISDN audioforbindelsen ikke er i bruk.

6. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 2-5, karakterisert ved at en av nevnte forhåndsdefinerte hendelser er en forekomst av en resynkroniseringsprosess for nevnte H.320-forbindelse.