NO180515B

NO180515B - Sanitetsbind eller inkontinensbeskyttelse

Info

Publication number: NO180515B
Application number: NO923734A
Authority: NO
Inventors: Monica Kjellberg
Original assignee: Moelnlycke Ab
Priority date: 1990-03-26
Filing date: 1992-09-25
Publication date: 1997-01-27
Also published as: NO923734L; HUT64827A; AU648549B2; NO923734D0; CA2077915A1; NO180515C; GR3015281T3; SE501146C2; DK0523107T3; SE9001092D0; WO1991014415A1; DE69107451T2; AU7564991A; CA2077915C; EP0523107B1; FI924299A0; ES2067929T3; FI100690B; US5423787A; HU9203064D0

Description

Den fremlagte oppfinnelse gjelder en absorberende artikkel, slik som et sanitetsbind, en trusebeskyttelse eller en inkontinensbeskyttelse, som består av en absorberende hoved-del innelukket i en foring.

Slike artikler har til hensikt å benyttes på innsiden av et par konvensjonelle underbenklær eller truser, og plasseres i skrittet av underbenklærne. Artikkelen er normalt festet til underbenklærne ved hjelp av kanter av trykk-reagerende klebemiddel anordnet på artikkelen.

Et spesielt alvorlig problem med kjente artikler av denne typen er at de har en uakseptabelt høy lekkasjefrekvens. I tilfellet med sanitetsbind og trusebeskyttere, kan slike lekkasjer resultere i misfarging eller total ødeleggelse av klærne som angjeldende person bruker, i tillegg til det fysiske ubehag som slik lekkasje forårsaker.

Lekkasje oppstår normalt ved de lange sidekantene av artikkelen. Grunnen til dette er at slike artikler, i motsetning til barns bleier eller bleier for personer som lider av kraftig inkontinens, må utformes med en relativt liten bredde,

for at artikkelen skal passe mellom brukerens lår. Væske som treffer på og absorberes av artikkelen spres i artikkelen ved vesentlig den samme hastighet ut i alle retninger rundt det

våte punktet. Siden slike absorberende produkter som sanitetsbind o.l. normalt har en langstrakt rektangulær form, vil væsken som er absorbert av artikkelen nå sidekantene av denne lenge før absorberingsevnen til endedelene av artikkelen er

utnyttet.

Andre årsaker for sidelekkasje ved artikler av denne type, er at artikkelen deformeres kraftig under bruk. Denne deformasjonen er mest utpreget innen de deler av artikkelen som er plassert mellom brukerens lår og således utsatt for mekaniske krefter på grunn av brukerens lår. Dette resulterer i en ytterligere reduksjon i bredden av artikkelen innen nøyaktig det området som har til hensikt initielt å fange opp kroppsvæsken fra brukeren. Lekkasje kan oppstå fordi artikkelen initielt er blitt plassert galt på innsiden av underbenklærne, eller fordi artikkelen har flyttet seg til en gal

posisjon under bruk.

En fremgangsmåte for å redusere risikoen for lekkasje ved sanitetsbind og lignende, er å kompensere for den smale bredden av artikkelen i skrittpartiet til brukeren ved kraftig å overdimensjonere artikkelens absorberingsevne. Dette vil også til en viss grad redusere risikoen for lekkasje, hvis artikkelen skulle bli plassert galt i brukerens underbenklær.

Dette sørger imidlertid ikke for en helt tilfredsstillen-de løsning på lekkasjeproblemet. Absorberende artikler av denne typen som menes her, er normalt anordnet med en absorberende pute av cellulose-fluff, siden fluffet er et relativt billig råmateriale og fordi det kan behandles med velprøvde fremstillingsteknikker. Den primære ulempen ved bruken av fluff som et absorberende materiale, er at dets absorberingsevne pr. volumenhet er relativt lav. Følgelig blir produkter som er produsert av cellulose-fluff nødvendigvis tykkere og mer klumpete jo større den ønskede absorpsjonskapasiteten er.

Artikler, slik som sanitetsbind, trusebeskyttere og beskyttelse for mennesker som lider av lett inkontinens, er beregnet å brukes av voksne, ofte friske og arbeidende mennesker. Følgelig er det et krav fra brukerne at slike artikler ikke vil bli lagt merke til når de brukes under konvensjonelle klær, men som ikke desto mindre må være lekkasjesikre. Artikkelen skal også være komfortabel å bruke og skal ikke gnage eller på annen måte irritere brukerens hud. I dette henseendet er det viktig at artikkelens overflate nærmest brukerens hud vil forbli så tørr som mulig, selv etter absorpsjon av kroppsvæske. Dette kan ikke lett oppnås, spesielt når den absorberende artikkelen er et sanitetsbind, siden menstruasjonsblod har en høy viskositet og derfor har tendens til å klebe seg til overflaten av bindet. Såkalt gjenvæting er et annet problem som er spesielt tydelig i både sanitetsbind og inkontinensbeskyttelser. Gjenvæting betyr at kroppsvæske som allerede har blitt absorbert av den absorberende puten presses ved utvendige krefter tilbake til brukerens hud, f.eks. når brukeren sitter ned.

Den fremlagte oppfinnelse tilveiebringer imidlertid en artikkel av typen definert i innledningen, som vesentlig løser de tidligere nevnte problemer forbundet med å produsere en absorberende artikkel som er lekkasjesikker og diskret og som har lav gjenvætingstendens.

Artikkelen ifølge oppfinnelsen er primært kjennetegnet ved at den absorberende puten omfatter et første absorpsjonslag som inkluderer en blanding av hydrofile fibre og superabsorberende materiale, og et annet absorpsjonslag som omfatter et høyt komprimerbart væskeabsorberende fibermateriale med god væskespredningsevne, hvori det første absorpsjonslaget er plassert på den siden av artikkelen som har til hensikt å vende mot brukeren ved bruk, og et andre absorberende lag plassert i direkte forbindelse med det første absorberende laget på den siden av artikkelen som er lengst fra brukeren ved bruk.

<y>tterligere egenskaper og fordeler med oppfinnelsen er fremlagt i de følgende patentkrav.

Kombinasjonen av to absorberende lag med innbyrdes forskjellige absorberende egenskaper i henhold til den fremlagte oppfinnelse tilveiebringer flere fordeler.

Topplaget, dvs. laget som har til hensikt å vende mot brukeren under bruk, inneholder såkalt superabsorberende materiale. Med superabsorberende materiale menes hydrofile polymerer som er i stand til å absorbere væske svarende til mange ganger deres egen vekt, og som dermed sveller for å forme en gel. Superabsorberende materialer, eller superabsor-benter, er allerede kjent i forskjellig form, f.eks. i partik-kelform, granulat, flak, film, og fiberformer. Det eneste kravet for superabsorbenten med hensyn til den fremlagte oppfinnelse er at det kan blandes forholdsvis enhetlig med hydrofile absorberende fibre, fortrinnsvis i form av cellulose-f luf f.

Den primære hensikten med det øvre absorberende laget er å tillate at avgitt kroppsvæske passerer hurtig ned til bunnlaget, hvor væsken spres utover. Laget skal også sørge for en barriere mot gjenvæting forårsaket av væsken som presses tilbake fra bunnabsorpsjonslaget på grunn av krefter påført utvendig av artikkelen. Dessuten skal ikke væske spres i planet av laget. I motsetning til det som tidligere har vært vanlig, oppnås dette overraskende i henhold til oppfinnelsen ved å plassere det superabsorberende inneholdende laget nærmest den siden av artikkelen som har til hensikt å vende mot brukeren ved bruk. Det superabsorberende materialet fungerer for kjemisk å binde den absorberende væsken i gel-form. Dette hindrer effektivt væske fra å spres rundt det våte punktet i det øvre absorberende laget. Siden superabsor-bentene absorberer væske relativt sakte, er væsken i stand til å bevege seg bort fra overflaten til artikkelen før enhver vesentlig mengde av kroppsvæske absorberes i det øvre laget, denne væsketransporten utføres gravitasjonsmessig og ved hjelp av forskjellene i kapillærene mellom de to absorberende lagene.

Bunnabsorpsjonslaget, dvs. laget som har til hensikt å vende bort fra brukeren ved bruk, er sammentrykket for på den måten å fungere som et væskespredningslag i artikkelen.

Denne komprimeringen resulterer i en komprimering av fiberne i bunnlaget, slik at rommet mellom tilstøtende fibre blir mindre enn rommet mellom fiberne i det øvre laget. Siden rommet mellom tilstøtende fibre er av kapillær størrelses-orden, og siden væske alltid transporteres fra grovere til finere kapillærer, vil den absorberte kroppsvæsken transporteres direkte fra topplaget til bunnlaget. I dette henseende er det spesielt viktig at de to absorberende lagene er i direkte forbindelse med hverandre, slik at hoveddelen av væsken vil transporteres i artikkelens dybde eller tykkelsesutstrekning.

Et annet formål med bunnabsorpsjonslaget er å spre kroppsvæsken slik at absorberingsevnen hos det absorberende materialet lengst fra området som først ble fuktet, også kan utnyttes effektivt. Væske rundt det vætede punktet vil spres til en større ustrekning i bunnlaget enn i topplaget, på grunn av den høye graden av kompresjon av materialet i nevnte bunn-lag. Imidlertid, hvis bunnlaget er enhetlig komprimert til vesentlig den samme graden som topplaget, vil væske spres likt i alle retninger rundt vætepunktet. I dette tifellet vil væske raskt nå sidekantene av artikkelen, og resultere i lekkasje. Følgelig er det hensiktsmessig å tilveiebringe bunnlaget med et kompresjonsmønster som forandrer mønstret i hvilket væske spres, slik at væsken vil spres mer i den langsgående retningen av artikkelen enn i dens tverrgående retning. Et slikt mønster kan oppnås, f.eks. med langsgående, forlengede bånd, hvis kapillærer er finere enn kapillærene til det omgivende absorberende materialet. Absorbert kroppsvæske vil derfor spres hurtigere langs båndene enn i det omgivende materiale. Båndene fungerer således til å spre væsken i den langsgående retningen av artikkelen, og også som en barriere-anordning som hindrer transporten av væske over artikkelen. For å unngå lekkasje ved kantene av artikkelen, kan det imidlertid være hensiktsmessig å avslutte de komprimerte båndene litt innenfor kortsidene til det absorberende laget.

I noen tilfeller, f.eks. i tilfellet med sanitærbind og trusebeskyttere, kan det være tilstrekkelig å anordne bare én eller noen få komprimerte bånd langs sidekantene av det bunnabsorberende laget. Dette vil primært fremskaffe beskyttelse mot sidelekkasje, hvorved væsken bare vil spres i mindre grad i den langsgående retningen av artikkelen. Slike lekkasjebarrierer kan supplementeres med ytterligere kompresjons-mønstre, for eksempel av typen beskrevet i svensk patent-beskrivelse nr. 8804136-3.

Når det absorberende bunnlaget blir mettet med kroppsvæske, kan væske fra bunnlaget igjen absorberes i det øvre laget og bindes i det superabsorberende materialet som er til stede i nevnte topplag. Væske som presses fra det absorberende bunnlaget tilbake til topplaget, ved utvendige krefter, absorberes også av og bindes i det toppabsorberende laget. En absorberende artikkel som er konstruert ifølge den fremlagte oppfinnelse vil fremvise en overraskende tørr og komfortabel overflate, selv når den blir brukt i en sammenlignbar lang tid.

En ytterligere fordel som tilveiebringes med en absorberende artikkel konstruert i henhold til oppfinnelsen, er at den kan lages meget tynn uten tap av absorberingsevne, og er derfor spesielt tilpasset til bruk av de som krever en diskret og komfortabel artikkel. Et problem med tynne absorberende artikler er imidlertid at de ofte blir skrukket eller defor-mert på en uhensiktsmessig måte når de brukes. Følgelig bør artikkelen være relativt stiv, for å motstå slike deforma-sjonskrefter. Det er blitt funnet at det absorberende bunnlaget bør ha en rigiditet eller stivhet mellom 15,5 cm og 17,5 cm målt i henhold til SIS 650043. En artikkel vil fremvise spesielt gode egenskaper når bunnlaget har en rigiditet på 16,5 cm ifølge SIS 650043. I dette henseendet kan det komprimerte, absorberende bunnlaget av en artikkel ifølge oppfinnelsen tjene som en anordning for å hindre uønsket deformasjon av artikkelen. Med en artikkel av denne typen er bunnlaget hensiktsmessig utformet for på den måten å være noe smalere og valgfritt også kortere enn topplaget. Kantdelene av gjenstan-den vil så formes av det mer lett komprimerte og myke absorberende topplag. Dette vil også forhindre at artikkelen gnager

brukerens hud.

En artikkel ifølge oppfinnelsen vil nå beskrives mer detaljert med referanse til en eksemplifiserende utførelse av denne illustrert i de vedføyde tegninger.

Fig. 1 er et øvre snitt av et sanitetsbind ifølge en første utgave av oppfinnelsen, sett fra siden som vender mot brukeren under bruk;

fig. 2 er et tverrsnitt av sanitetsbindet vist i fig. 1, tatt på linjen II-II;

fig. 3 og 4 illustrerer forskjellige utførelser av væske-transporterende absorberende lag ifølge oppfinnelsen;

fig. 5 er et tverrsnitt av et sanitetsbind ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen; og

fig. 6 illustrerer et sanitetsbind ifølge en tredje utførelse, sett fra siden av bindet som vender mot brukeren under bruk.

Sanitetsbindet illustrert i fig. 1 og 2 innbefatter et væske-permeabelt første ytre sjikt 1, et væske-impermeabelt andre sjikt 2, og en absorberende pute 3 innelukket mellom de to ytre sjiktene. Det væske-gjennomtrengelige ytre sjiktet 1 har til hensikt å rettes mot brukeren under bruk, passende materiale for disse ytre lagene er f.eks. forskjellige typer av ikke-vevet stoff eller perforert plast. Det væske-ugjennomtrengelige ytre sjiktet eller bakre sjikt 2 er anordnet med selvklebende kanter 4, ved hjelp av hvilke bindet kan festes på innsiden av et par truser. Det væske-ugjennomtrengelige sjiktet 2 kan f.eks. bestå av plastfilm eller ikke-vevet stoff som har blitt behandlet for på den måten å være ugjennomtren-gelig for væske.

Materialet fra hvilket det væske-ugjennomtrengelige sjiktet er laget, kan også være "pustende", for på den måten å tillate vanndamp å passere gjennom.

Den absorberende puten 3 omfatter to lag 5, 6. Det første absorberende laget 5, som er topplaget i figuren, inkluderer en blanding av superabsorberende materiale og hydrofile fibre, slik som cellulose-fluff. Ifølge den fremlagte oppfinnelse, har en hensiktsmessig del av det superabsorberende materialet blitt funnet å være mellom 10 og 50% av den totale vekten av det absorberende laget 5. En blanding som inneholder omkring 20 vekt% superabsorberende materiale er blitt funnet spesielt passende. Et absorberende lag som innbefatter disse proporsjonene vil inneha en tilstrekkelig total absorberingsevne og også god gjenvæting og væske-spredningsegenskaper.

Det andre absorberende laget 6, som er bunnlaget i figuren, er kraftigere komprimert enn det absorberende topplaget 5, og inneholder vesentlig ikke noe superabsorberende materiale. Det absorberende bunnlaget 6 er fortrinnsvis anordnet med et kompresjonsmønster, f.eks. mønster illustrert i fig. 3 og 4, som vil forbedre eller forsterke spredningen av absorbert væske i den langsgående retningen av bindet.

Det absorberende laget 6 illustrert i fig. 3 har et kompresjonsmønster som består av et antall langsgående, forlengede linjer 7 som fungerer for å spre væsken i deres langsgående retninger, men hindrer spredningen av væske normalt dertil, på måten beskrevet i innledningen.

Fig. 4 illustrerer et absorberende lag som er anordnet med væske-barrierelinjer 8 langs kantene av denne og også med et mønster av kompresjonslinjen 9 innvendig av barriere-linjene.

Bindet som illustrert i fig. 4 har vesentlig den samme konstruksjonen som bindet illustrert i fig. 1 og 2. Refer-ansetegnene benyttet i illustrasjonen i fig. 1 og 2 benyttes derfor også for å identifisere tilsvarende strukturelle ele-menter i illustrasjonen i fig. 5. Bindet som illustrert i fig. 5 skiller seg fra bindet som illustrert i fig. 1 og 2 ved at det øvre absorberende laget 5 har en større utstrekning enn det absorberende bunnlaget 6. Et bind utformet på denne måten vil ha myke, gnissefrie kantpartier 10 som også fungerer som kant-lekkasjebarrierer. Absorbert væske som når kantene 11 til bunnlaget 6 vil stoppes av de utvendig fremstikkende deler 10 til topplaget 5. Dette delvis på grunn av den grovere kapillærkonstruksjonen, og dermed lavere transport av væske i topplaget 5, og delvis fordi topplaget 5 inneholder superabsorberende materiale som motvirker spredningen av væske ved kjemisk binding av den absorberte væske.

Når utskilt kroppsvæske absorberes i et sanitetsbind ifølge oppfinnelsen, vil væsken først penetrere ned gjennom det væske-gjennomtrengelige sjiktet 1, materialet fra hvilket dette sjiktet er laget bør være av en type som sikrer at hovedsakelig ingen væske vil absorberes i selve det aktuelle sjiktet. Væsken transporteres så ned gjennom det absorberende laget 5 til den absorberende puten. Denne væsken transporteres delvis ved gravitasjon og delvis ved de kapillære kreftene som fjerner væsken ved sug fra de grovere kapillærene i det øvre absorberende laget 5 til de finere kapillærene i bunnabsorberingslaget 6. En liten del av væsken vil absorberes i det øvre absorberende laget 5 ettersom væsken passerer derigjennom. Absorpsjon og spredning av væske i det øvre laget er imidlertid i høy grad begrenset ved det faktum at væsken beveger seg raskt gjennom nevnte lag. Videre resulterer kombinasjonen av en løs, loet fiberkonstruksjon og en blanding av superabsorberende materiale i en spesiell effektiv barriere mot spredningen av væske innen dette laget 5.

Når væsken når det bunnabsorberende laget 6 av mer kom-pakt fiberkonstruksjon, spres væsken utover i dette laget. Som beskrevet i det følgende, kan spredningen av væske i nevnte lag kontolleres ved å anordne et mønster av kompresjonslinjer i bunnlaget 6. Ved å spre væske i bunnlaget 6, er det mulig å utnytte det absorberende materiale i nevnte lag i stor ustrekning før dette laget blir mettet og del av væsken reabsorberes (gjenabsorberes) i det øvre absorberingslaget 5. Gjenabsor-bering av væske i det øvre laget 5 og derved utnyttelse av dette laget, kan derved ta plass over et mye større område enn ellers mulig med et superabsorberende lag av lav væskespredningsevne. Det er tidligere blitt antatt å være meningsløst å benytte superabsorberende materiale i sanitetsbind, siden absorberingsevnen til superabsorberende materialer bare kan utnyttes i meget liten grad. Menstruasjonsblod har nemlig en høy viskositet og spres dårlig i en konvensjonell absorberende pute, f.eks. sammenlignet med urin. Hvis dessuten den absorberende puten inneholder superabsorberende materiale, som selv hindrer spredningen av væske, kan bare det området rundt det vætede punktet på bindet utnyttes for absorberingsformål.

Et hensiktsmessig superabsorberende materiale valgt for å innlemmes i det øvre absorberende laget vil svelle ettersom væske absorberes, på en måte som løser den omgivende fiber-konstruksjonen, og væske vil derfor transporteres hurtigere gjennom den absorberende puten enn når den absorberende puten er ren og ubenyttet. Et superabsorberende materiale som er funnet å inneha spesielle tilpassede egenskaper i dette henseendet er Agualic CA W3 fra Nippon Shokubai KK Co. Ltd. Kroppsvæske som presses tilbake mot det væske-permeable ytre sjiktet av andre faktorer vil også absorberes og bindes av det superabsorberende materiale i det øvre absorpsjonslaget.

I likhet med bindet som illustrert i fig. 1, 2 og 5, omfatter sanitærbindet illustrert i fig. 6 et væske-permeabelt øvre sjikt 1, et væske-impermeabelt bakre sjikt 2 og en absorberende pute 3 ifølge oppfinnelsen innelukket mellom nevnte sjikt.

De to ytre sjiktene 1, 2 strekker seg litt utover de langsgående sidekantene 12 til den absorberende puten 3, ved den enden 13 av bindet som har til hensikt å ligge foran på brukeren ved bruk. Fleksible sideklaffer 14, 15 er formet på denne måten på innbyrdes motsatte sider av den absorberende puten 3 ved den fremre delen 13 av bindet. Under bruk har disse sideflikkene til hensikt å holdes eller pakkes rundt båndene eller kantene av benåpningene til brukerens underbenklær og festes til utsiden av slike bånd eller kanter ved hjelp av trykklebende overflater 16, 17 anordnet på sideflikkene.

Da oppfinnelsen muliggjør den effektive bruken av superabsorberende materiale i sanitetsbind og inkontinensbeskyttelse, er det mulig å produsere ekstremt tynne og høyt absorberende artikler. Det er imidlertid vanskelig å hindre at slike artikler deformeres under bruk, som således har en nega-tiv innvirkning på deres antatte funksjon. De fleksible sideklaffene 14 og 15, som er festet rundt benåpningene til brukerens underbenklær, fungerer imidlertid til å holde bindet strukket over brukerens genitale område, for på den måten å hindre deformasjon under bruk.

Claims

1. Absorberende artikkel, slik som et sanitetsbind, en trusebeskyttelse eller en inkontinensbeskyttelse, bestående av en absorberende pute innelukket i en foring (1, 2) som omfatter et første væske-permeabelt ytre sjikt (1) og et andre væske-impermeabelt ytre sjikt (2), puten er utformet av et første og andre absorberende lag (5, 6) direkte forbundet til hverandre, det første absorberende laget (5) består av en blanding av hydrofile fibre og et superabsorberende materiale, og det andre absorberende laget (6) omfatter et væskeabsorberende fibermateriale som har blitt kraftig komprimert og derved innehar god væskespredningsevne, karakterisert ved at det første absorberende laget (5) er anbragt umiddelbart på innsiden av det væske-permeable sjiktet (1) på den siden av artikkelen som er beregnet på å vende mot brukeren under bruk, og det andre absorberende laget (6) er plassert utover det føste absorberende laget (5) i forhold til det væske-permeable sjiktet (1).

2. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at det føste absorberende laget (5) består av en blanding av cellulose-fluff og superabsorberende materiale; og ved at det andre absorberende laget (6) består av cellulose-fluff.

3. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det andre absorberende laget (6) i det minste har to langsgående, forlengede komprimerte bånd (7).

4. Artikkel ifølge krav 3, karakterisert ved at de komprimerte båndene (7, 8) avsluttes innvendig av de tverrgående kantene til det andre absorberende laget (6).

5. Artikkel ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at det andre absorberende laget (6) videre innbefatter kompresjonslinjer (9) anbragt i et mønster innvendig av de langsgående, forlengede kompresjonslinjer (8).

6. Artikkel ifølge ethvert av de tidligere krav, karakterisert ved at det første absorberende laget (5) inkludererer 10-50 vekt%, fortrinnsvis 20 vekt% superabsorberende materiale.

7. Artikkel ifølge ethvert av de tidligere krav, karakterisert ved at det andre absorberende laget er smalere enn det første absorberende laget (5).

8. Artikkel ifølge ethvert av de tidligere krav, karakterisert ved at det andre absorberende laget (6) er kortere enn det andre absorberende laget (5).

9. Artikkel ifølge ethvert av de tidligere krav, karakterisert ved at det andre absorberende laget (6) har en stivhet på mellom 15,5 cm og 17,5 cm, fortrinnsvis en stivhet på 16,5 cm målt ifølge SIS 650043.

10. Artikkel ifølge ethvert av de tidligere krav, karakterisert ved at de ytre sjiktene (1, 2) er innbyrdes forbundet rundt den absorberende puten (3) og former på begge sider av denne utvendig fremstikkende sideklaffer (14, 15), som har til hensikt å foldes rundt benåpningene til et par truser og som kan festes til utsiden av nevnte truser ved hjelp av klebelige overflater (16, 17) anordnet på sideklaffene (14, 15).