NO178599B - Fremgangsmåte for ruting av anrop til en abonnent i en trådlös telefontjeneste - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for ruting av anrop til en abonnent i en trådløs telefontjeneste.

Et nett for en sådan trådløs telefontjeneste omfatter flere faste stasjoner som gjør det mulig for abonnentene å opprette telefonsamtaler over et offentlig svitsjet nett ved hjelp av bærbare telefonapparater som kommuniserer med stasjonene over radiokanaler. Stasjonenes dekningsområde er begrenset og det er ingen automatisk overlevering av en samtale fra en stasjon til en annen.

For å opprette en samtale må en abonnent befinne seg i nærheten av en fast stasjon, dvs. i størrelsesorden 100 —

200 m fra stasjonen. Derimot kan abonnenten ikke ta imot anrop. Kjente nett gjør det ikke mulig å rute anrop til en abonnent, fordi det ikke foreligger en kjent prosedyre for å avgjøre hvilken stasjon som er plassert i nærheten av en abonnent på et gitt tidspunkt. For å avhjelpe denne ulempe er det kjent og kombinere et vanlig trådløst telefonapparat med en mottager av personsøkertype som har et alfanumerisk fremvisningsvindu for å informere abonnenten om hvilket telefonnummer som må slås for å sette opp den ønskede samtale. Ulempen ved denne fremgangsmåte er at den er upraktisk for den. anropende part, og dessuten kostbar fordi den bruker to telekommunikasjonsnett, nemlig personsøkernettet og nettet for den trådløse telefontjeneste.

Ålment tilgjengelig GB-patentsøknad nr. 2 193 861 beskriver tilgangsutstyr for et trådløst telefonnett, som omfatter distriktsstyringer og lokale styringer. Hver distriktsstyring er forbundet med flere lokale styringer. Hver mobilabonnent har en flersifret identifikasjon og en del av denne identifiserer den "hjemme"-basisstasjon som vedkommende abonnent tilhører. Den beskrevne fremgangsmåte for å rute et anrop består i at: — et innkommende tall gjenkjennes som et nummer tilhørende en mobilabonnent, — anropshåndteringen overføres til den lokale styring som har ansvaret for hjemme-basisstasjonen. (Ifølge en foretrukket utførelse lagrer den lokale styring lokaliseringsinformasjon innsamlet av de basisstasjoner den har ansvaret for. Også distriktsstyringen lagrer lokaliseringsinformasjon innsamlet

av alle basisstasjoner den har ansvaret for.)

— vedkommende lokale styring bringes til å gjøre forsøk på å lokalisere en basisstasjon i sitt dekningsområde, over hvilken den kan kommunisere med den mobilabonnent som

anropes,

— dersom dette forsøk ikke lykkes, overføres anropshåndteringen til distriktsstyringen (dvs. til et høyere nivå i

hierarkiet),

— distriktsstyringen bringes til å gjøre forsøk på å lokalisere mobilabonnenten i et større dekningsområde, — dersom også distriktsstyringen ikke lykkes, overføres anropshåndteringen til neste distriktsstyring.

I en alternativ utførelse oversendes all lokaliseringsinformasjon automatisk til den lokale styring som har ansvaret for mobilabonnentens hjemme-basisstasjon, hvorfra informasjonen stammer.

TELECOM REPORT, nr. 12 (1989), hefte 5, H. Auspurg, " Intelligente Netze beschleunigen Einfiihrung neuer Dienste", sidene 142 — 145, beskriver anvendelse av intelligent nettverksstruk-tur innen celleoppdelt radiotelefoni, nemlig i mobiltelefon-systernet GSM.

I GSM-systernet anmoder hvert mobiltelefonapparat om en lokaliseringsprosedyre hver gang apparatet oppdager at det er i ferd med å gå over fra en celle til den neste, og rutings-prosedyren utnytter to hierarki-nivåer, idet et innkommende anrop mottas av en mobiltjenestesentral (MSC — Mobile Services Switching Centre). Denne mobiltjenstesentral utspør den anroptes hjemme-lokaliseringsregister (HLR — Home Location Register) som inneholder abonnent-parametrene på semi-perma-nent grunnlag. Hver abonnent er bare registrert i sitt spesielle hjemme-lokaliseringsregister (HLR, på det første hierarki-nivå). Den anroptes lokaliseringsregister sender en anmodning til et lokaliseringsregister for besøkende (VLR — Visitor Location Register, på det andre hierarki-nivå) i hvis område den anropte for tiden befinner seg. På grunnlag av mobilstasjonens "omstreifer-nummer" som sendes fra lokaliser-ingsregisteret for besøkende (VLR) via hjemme-lokaliserings-registeret (HLR) til mobiltjenestesentralen (MSC), ruter sistnevnte anpropsanmodningen til den mobiltjenestesentral (MSC) i hvis område abonnenten for tiden streifer omkring. De to lokaliseringsregistre for henholdsvis hjemmehørende (HLR) og besøkende (VLR) utgjør således to hierarkiske nivåer for ruting av et innkommende anrop.

Begge disse kjente fremgangsmåter gjør bruk av to hierarki-nivåer og er derfor meget vanskelige og kostbare å realisere.

Et første formål for foreliggende oppfinnelse er således å frembringe en enklere fremgangsmåte som er bedre tilpasset trådløse telefoner som under en samtale forblir innenfor dekningsområdet av én og samme basisstasjon.

Et andre formål for foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte som ikke gjør bruk av personsøkernettet og som ikke fordrer at abonnenten selv setter opp samtalen for å rute den til en abonnent, i det tilfelle abonnenten befinner seg nær en fast stasjon. Det er også et formål for oppfinnelsen å frembringe en fremgangsmåte som gjør det mulig for en abonnent å forflytte seg innenfor et forutbestemt geografisk område som dekkes av flere andre faste stasjoner, uten at han selv må bry seg om å rapportere sine bevegelser innenfor dette område. Et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte som gjør det mulig for en abonnent å forflytte seg til et annet område som ikke er kjent på forhånd, idet muligheten for å motta telefonanrop beholdes, så sant han utfører en enkel prosedyre for å rapportere sitt nærvær i dette andre område.

Nok et formål for foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte som gjør det mulig for en abonnent som midlertidig befinner seg i et annet område som ikke er kjent på forhånd, å begrense den tid i hvilken anrop rutes til nevnte andre område, således at anrop deretter automatisk rutes til en fast stasjon som vanligvis er den nærmeste faste stasjon for abonnenten og, som en tilleggsmulighet, til andre faste stasjoner som dekker et forutbestemt område hvor abonnenten leilighetsvis befinner seg. Enda et formål for oppfinnelsen er å frembringe en fremgangsmåte som gjør det mulig for den som står for driften av det trådløse telefonnett å automatisk begrense den tid i hvilken anrop rutes til et område som er forskjellig fra det område hvor abonnenten vanligvis befinner seg, for derved å hindre at anrop systematisk rutes til et område hvor abonnenten aldri svarer fordi han har forlatt dette område og har glemt å utføre prosedyren som informerer nettet om hvor han nå befinner seg.

Oppfinnelsen gjelder særlig en trådløs telefontjeneste som bæres av et såkalt intelligent nett, som beskrives senere.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en fremgangsmåte for ruting av anrop til en abonnent i en trådløs telefontjeneste i et nett som omfatter: — et fordelingsnett som utgjøres av faste stasjoner og trådløse digitale telefonapparater med radioforbindelse til

de faste stasjoner,

— et offentlig tjenesteintegrert digitalt svitsjet nett som hver faste stasjon er tilknyttet ved hjelp av en kanal for

signalering bruker-til-bruker,

— styringsenheter tilknyttet det svitsjede nett for regulering av nettets drift, og som hver omfatter- en database over abonnentene i den trådløse telefontjeneste samt en logikkinnretning for anropsbehandling, og

— en forvaltningsenhet som omfatter en referansedatabase,

og som i henhold til oppfinnelsen har som særtrekk at hver abonnent berettiges til å få anrop rutet til seg ved at: — et nummer i nummerplanen for det offentlige nett tilordnes vedkommende abonnent, — et nummer som betegner den faste stasjon som anses å være den stasjon som befinner seg nærmest abonnenten, fastlegges,

og

— nummeret for den nærmeste faste stasjon skrives inn i databasen i den styringsenhet som betjener nevnte abonnent, sammen med nummeret fra nummerplanen og et dataord som

identifiserer abonnentens telefonapparat, og at,

for hvert anrop som skal rutes til en anropt abonnent, utføres følgende: — nummeret for den nærmeste faste stasjon og dataordet som identifiserer vedkommende abonnents telefonapparat, leses i

databasen i den styringsenhet som betjener abonnenten,

— dette dataord overføres så fra nevnte styringsenhet til den faste stasjon som angis av nummeret for den nærmeste faste stasjon, over kanalen for bruker-til-bruker-signalering til vedkommende faste stasjon, og denne forbindelse koples

deretter ned,

— minst én anropsmelding som inneholder dataordet og nummeret for nevnte faste stasjon sendes ut fra den faste stasjon, — anropsmeldingen mottas av abonnentens telefonapparat som gjenkjenner dataordet som identifiserer telefonapparatet, og

abonnenten varsles, og

— en forbindelse mellom abonnenten og nevnte faste stasjon opprettes ved at abonnentens telefonapparat sender en svarmelding til nevnte faste stasjon, og som inneholder dataordet som identifiserer telefonapparatet samt nummeret for den faste stasjon.

Denne fremgangsmåte gjør det mulig å rute et anrop automatisk til en abonnent fordi den faste stasjon-som befinner seg nærmest abonnenten er fastlagt på forhånd og et nummer som betegner denne faste stasjon er blitt skrevet inn i styringsenhetens database sammen med nummeret i nummerplanen og et dataord som identifiserer vedkommende abonnents telefonapparat. Dette muliggjør tilgang til denne stasjons nummer ved å bruke abonnentens nummer fra nummerplanen som nøkkel. En forbindelse kan derfor settes opp mellom denne faste stasjon og abonnenten uten tvetydighet vedrørende identiteten av det telefonapparat som svarer og uten tvetydighet vedrørende identiteten av den faste stasjon som fanger inn dette svar, fordi den faste stasjon sender en anropsmelding som inneholder det dataord som identifiserer telefonapparatet og som betegner bare ett telefonapparat, samt det nummer som identifiserer den faste stasjon. Utelukkende det telefonapparat som identifiseres ved hjelp av dette dataord svarer, og den eneste faste stasjon som reagerer på dette svar er den som identifiseres av det stasjonsnummer som er inkludert i svarmeldingen fra telefonapparatet.

En foretrukket fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen går videre ut på at minst ett annet nummer for en subsidiær fast stasjon fastlegges og skrives deretter inn i databasen i den styringsenhet som betjener vedkommende abonnent, idet vedkommende nummer er tilordnet en fast stasjon som er tilbøyelig til å være den nærmest nevnte abonnent, når abonnenten ikke befinner seg nær den faste stasjon som anses å være den nærmeste, og at, hvis den anropte abonnent ikke svarer på nevnte anropsmelding som sendes ut fra den faste stasjon som angis av nummeret for den nærmeste faste stasjon, utføres følgende: — hvert nummer for de subsidiære faste stasjoner leses i databasen i nevnte styringsenhet, — dataordet som identifiserer vedkommende abonnents telefonapparat, overføres så fra nevnte styringsenhet til hver subsidiære faste stasjon, over den kanal for bruker-til-bruker-signalering som knytter vedkommende faste stasjon til

nettet, og

— minst én anropsmelding som inneholder-dataordet som identifiserer nevnte telefonapparat og nummeret for den faste stasjon som sender ut meldingen, sendes parallelt ut fra

hver av de subsidiære faste stasjoner.

Denne fremgangsmåte gjør det mulig for en abonnent å forflytte seg innen et område som dekkes av flere faste stasjoner uten å måtte gjøre noe for å informere nettet om forflytning-ene innenfor dette område, ettersom nummeret for den nærmeste faste stasjon samt numrene for de subsidiære faste stasjoner er fastlagt og lagret på forhånd.

En foretrukket fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen består videre i at nummeret for den nærmeste faste stasjon og nevnte minst ene nummer for en subsidiær fast stasjon bestemmes ved at et nummer som står for en kontraktsmessig nærmeste faste stasjon og minst ett annet nummer som står for en kontraktsmessig subsidiær fast stasjon, fastlegges av den driftsansvarlige for det trådløse telefonnett når abonnenten tegner abonnementet.

Denne utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen utgjør en meget enkel og samtidig vanskelig modifiserbar metode for fastleggelse av nummeret på den faste stasjon som abonnenten vanligvis befinner seg i nærheten av samt numrene for subsidiære faste stasjoner i nærliggende områder som abonnenten leilighetsvis forflytter seg til. De kontraktsmessige subsidiære faste stasjoner er vanligvis, men ikke nødvendigvis, nabostasjoner til den kontraktsmessig nærmeste faste stasjon. En abonnent kan angi at han vanligvis er nær en fast stasjon som betjener hans arbeidssted og at han utenom arbeidstiden er nær en fast stasjon som betjener hans hjemsted som kan befinne seg i en hvilken som helst avstand fra arbeidsstedet. For en operatør er det lett å fastlegge numrene på de faste stasjoner, enten ut fra et kart som viser hvor de faste stasjoner befinner seg eller fra en tabell hvor alle faste stasjoner i hvert geografisk område er listet opp.

En foretrukket utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen går videre ut på at etter en forflytning av en abonnent til et område som ikke er kjent på forhånd og som dekkes av en eller flere faste stasjoner, bestemmes nummeret for den nærmeste faste stasjon og om mulig minst ett nummer for en subsidiær fast stasjon, ved at: — en anmodningsmelding om fastleggelse av et nummer for en midlertidig nærmeste faste stasjon, samt et nummer for en mulig midlertidig subsidiær fast stasjon, sendes ut fra abonnentens telefonapparat og videreføres ved hjelp av en fast stasjon i nærheten av abonnenten til den styringsenhet som betjener vedkommende abonnent, idet et nummer tilordnet vedkommende faste stasjon legges til nevnte melding når den

videreføres av stasjonen,

— telefonapparatet som sendte meldingen autentiseres,

— nummeret på nevnte faste stasjon skrives inn i databasen i styringsenheten, sammen med et nummer i nummerplanen og et dataord som identifiserer abonnentens telefonapparat, for derved å utgjøre nummeret for den midlertidig nærmeste faste

stasjon,

— minst ett nummer tilordnet en fast nabostasjon til den faste stasjon som anses å være den nærmest abonnenten, fastlegges, dersom den eksisterer, ved utlesning fra en tabell i nevnte

styringsenhets database,

— hvert nummer som leses i tabellen skrives så inn i styringsenhetens database, sammen med nummeret fra nummerplanen og dataordet som identifiserer telefonapparatet, idet hvert leste nummer utgjør et nummer for den midlertidig subsidiære

fast stasjon,

— en dato og et klokkeslett for gyldighetsutløpet for midlertidige stasjonsnummer med tilhørende nummerplannummer og identifiseringsord for telefonapparatet, fastlegges på forhånd og skrives inn i styringsenhetens database, mens nummeret for den nærmeste faste stasjon leses ved at: • nummeret for henholdsvis den kontraktsmessig og den midlertidig nærmeste faste stasjon, samt datoen og klokkeslettet for gyldighetsutløpet leses, og • som nummer på den nærmeste faste stasjon innstilles da nummeret for den midlertidig nærmeste faste stasjon, så sant gyldighetsdatoen og -klokkeslettet ikke er passert, ellers innstilles nummeret for den kontraktsmessig nærmeste faste stasjon, og at nummeret for hver subsidiære faste stasjon leses ved at: nummeret for henholdsvis hver kontraktsmessig og hver midlertidig subsidiære faste stasjon, samt datoen og klokkeslettet for gyldighetsutløpet leses, og

som nummer på den subsidiære faste stasjon innstilles da nummeret for den midlertidig subsidiære faste stasjon, så sant gyldighetsdatoen og -klokkeslettet ikke er passert, ellers innstilles nummeret for den kontraktsmessig subsidiære faste stasjon.

Med denne fremgangsmåte kan en abonnent midlertidig forflytte seg til et område som ikke er kjent på forhånd og som betjenes av en eller flere faste stasjoner som er forskjellig fra de faste stasjoner som ble avtalt ved inngåelse av abonnementet, så sant abonnenten utfører en forflytnings-prosedyre for å fastlegge nummeret for den midlertidig nærmeste faste stasjon og om mulig et eller flere nummer for midlertidig subsidiære faste stasjoner. De subsidiære faste stasjoner kan bestemmes automatisk ved utlesning fra en tabell, idet de subsidiære faste stasjoner alltid er nabo-stas joner til den midlertidig nærmeste faste stasjon. Abonnenten har ingen innflytelse på fastleggelsen av numrene for de midlertidig subsidiære faste stasjoner.

Innstillingen av en dato og et klokkeslett for utløpet av gyldigheten for disse midlertidige nummer, muliggjør automatisk gjeninnsettelse av de kontraktsmessige nummer for henholdsvis den nærmeste faste stasjon og de subsidiære faste stasjoner uten at abonnenten eller nettverksoperatøren behøver å foreta seg noe når abonnenten vender tilbake til sitt vanlige område. Abonnenten kan derfor returnere til sitt vanlige område uten å måtte huske på å utføre én særskilt prosedyre for å opplyse nettet om dette. På sin side er samtidig operatøren beskyttet mot misbruk av nettet i form av forgjeves ruting av anrop til et område hvor abonnenten ikke lenger befinner seg fordi han har forflyttet seg tilbake til sitt vanlige område. Det foreslås to fremgangsmåter for forhåndsfastleggelse av datoen og klokkeslettet for de midlertidige stasjonsnummers gyldighetsutløp.

En første variant går ut på at:

— en tidsforsinkelsesangivelse tastes inn ved hjelp av knappsatsen på vedkommende abonnents telefonapparat etter å ha anmodet om fastleggelse av nummer for midlertidig faste

stasjoner,

— denne tidsforsinkelsesangivelse overføres så fra abonnentens telefonapparat til vedkommende styringsenhet, og — datoen og klokkeslettet for de midlertidige stasjoners gyldighetsutløp beregnes deretter ut fra nevnte tidsforsinkelsesangivelse.

Denne fremgangsmåte gjør det mulig for abonnenten å benytte den samme melding for å anmode nettet om å angi hans midlertidige posisjon samt selv å fastsette hvor lenge de midlertidige stasjonsnummer skal være gyldige. Dette lar seg gjøre fordi abonnenten vanligvis vet når han vil returnere til sitt vanlige område. Styringsenheten beregner datoen og klokkeslettet hvorved denne tidsforsinkelse ender og skriver deretter disse inn i sin database sammen med nummerplannummeret og dataordet som betegner abonnementet, således at når et anrop skal rutes, leser styringsenheten samtidig både de kontraktsmessige og de midlertidige nummer samt utløpsdatoen og -klokkeslettet, fra en registrering som er tilgjengelig via nummerplannummeret. Styringsenheten sammenligner utløpsdatoen og -klokkeslettet med den dato og det klokkeslett hvorved anropet skal rutes. Dersom utløpsdatoen og -klokkeslettet ikke ennå er passert, benytter styringsenheten de midlertidige stasjonsnummer, ellers benytter den de kontraktsmessige nummer for de faste stasjoner.

En annen variant av denne fremgangsmåte består i at:

— en lik tidsforsinkelsesangivelse for gyldigheten'fastsettes for alle abonnement, og — datoen og klokkeslettet for de midlertidige stasjonsnummers gyldighetsutløp beregnes for hvert abonnement ut fra nevnte like tidsforsinkelsesangivelse og det tidspunkt hvorved de midlertidige stasjonsnummer fastlegges.

Disse to varianter kan samtidig utføre en fastleggelse av tidforsinkelsen dersom denne mangler fordi abonnenten ved forglemmelse eller etter ønske ikke selv fastsetter sådan. Hvis abonnenten anmoder om fastleggelse av nummeret for midlertidige stasjoner, men ikke taster inn gyldighetstiden på sin knappsats, bestemmer styringsenheten automatisk en dato og et klokkeslett for utløpet av gyldigheten, på grunn-lag av den like tidsforsinkelsesangivelse fastsatt av operatøren, og som er skrevet inn i dens database.

Ved hjelp av beskrivelsen nedenfor vil oppfinnelsen lettere forstås og ytterligere detaljer ved oppfinnelsen fremgå, idet beskrivelsen gis under henvisning til vedføyde tegninger, på hvilke: Fig. 1 viser et blokkskjema over et intelligent nett for en trådløs telefontjeneste som utnytter fremgangsmåten i

henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 er en skisse som viser flere områder som hvert betjenes av adskilte grupper av faste stasjoner,

fig. 3 er et tidsdiagram som viser et eksempel på en utfør-else av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og særlig trinnet hvor nummeret på den faste stasjon som

midlertidig er nærmest en abonnent, fastlegges,

fig. 4 er et tidsdiagram som viser en utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for å rute et anrop til en abonnent som befinner seg nær den faste stasjon identifisert av nummeret for den nærmeste

faste stasjon, og

fig. 5 er et tidsdiagram som viser en utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for å rute et anrop til en abonnent som er i nærheten av en av de subsidiære faste stasjoner.

Fig. 1 viser et blokkskjema over et eksempel på et intelligent nett for trådløs telefoni, og hvor fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er realisert. Figuren viser et fordelingsnett 1, et offentlig tjenesteintegrert digitalt svitsjet nett 2, et driftsstyringsnett 3 og arbeidsstasjoner 4,7,8,9.

Fordelingsnettet 1 omfatter bærbare trådløse digitale telefonapparater Tl ... Tn og faste stasjoner Bl ... Bp. Hvert telefonapparat kan forbindes med en nærliggende fast stasjon ved hjelp av radio. Hver faste stasjon Bl ... Bp kan betjene diverse telefonapparater på samme tid og er forbundet til det offentlige svitsjede nett 2 ved hjelp av normaliserte forbindelser 5. Hver normaliserte forbindelse til nettet 2 omfatter en kanal D for bruker-til-bruker-signalering samt et antall telefonkanaler B. Antall telefonkanaler kan være to for basisbånd-forbindelser eller 30 for primærbånd-forbindelser. Disse telefonkanaler er toveis og svitsjes i kretsmodus. Kanalen for signalering bruker-til-bruker er en toveis kanal som utnyttes i meldingsmodus. Den brukes til å overføre data parallelt med telefonsamtaler. En vanlig bruk av dette er å overføre anroperens telefonnummer eller navn til en fremviser-innretning på den anropte persons telefonapparat.

Det offentlige svitsjede nett 2 omfatter selvstyrte rutingssentraler (CO) og tjenestesentraler (SSP). I dette eksempel har nettet to rutingssentraler 10 og 11 som er forbundet med hver sin tjenestesentral 12 og 13 ved hjelp av forbindelser som er i samsvar med CCITT protokoll nr. 7. De faste stasjoner Bl ... Bp er koblet til rutingssentralen 10.

I dette eksempel omfatter driftsstyringsnettet 3 to styringsenheter (SCP) 14,15 og en forvaltningsenhet (SMS) 16. Styringsenhetene 14 og 15 for regulering av nettets drift er tilkoblet hver sin tjenestesentral 12,13 ved hjelp av forbindelser i samsvar med CCITT protokoll nr. 7 samt forvaltningsenheten 16 ved hjelp av CCITT X.25-forbindelser. Hver arbeids-stasjon 4, 7, 8 og 9 består hovedsakelig av en terminal med skjerm og tastatur. Terminalene er tilordnet forskjellige adiministrative grupper, idet forvaltningsenheten 16 gir hver gruppe informasjons- og dialogmuligheter. Terminalen 4 er tilordnet det tekniske driftsansvar for det intelligente nett. Terminalen 9 er en ASCII- eller teledataterminal tilordnet den operatør som har det tekniske driftsansvar for alle faste stasjoner eller en spesiell gruppe av disse. Den har tilgang til databasen i forvaltningsenheten 16 via en forvaltnings-server (SGB) og en statistikkserver (SDS) forenet i en enkelt enhet 19. Den opsjonelle terminal 8 er en teledataterminal som gjør det mulig for en abonnent å inn-hente opplysninger om sin bruk av tjenesten, dvs. abonnements- og regningsdata. Den har tilgang til forvaltningsenheten 16 via en brukerserver (SAU) 18. Terminalen 7 er en teledataterminal tilordnet selgere av den trådløse telefontjeneste. Den har tilgang til forvalt-ningssystemet 16 via en abonnentforvaltningsserver (SGA) 17.

Hver faste stasjon Bl ... Bp har en styringsenhet som over-våker tilpasningsgrensesnittene for de normaliserte forbindelser til nettet 2, samt radiokanalene. Denne styringsenhet har følgende funksjoner: — initialisering av et anrop mot nettet når en radiokanal belegges av et telefonapparat Tl ... Tn,

— deltagelse i autentiseringsprosessen av en anroper,

— undersøkelse av informasjon mottatt på radiokanalene, og

— overvåking av radiokanalene.

Et anrop fra en bruker i det offentlige nett 2 til en tjeneste analyseres i mobiltelefonsentralen 12 eller 13 og overfør-es så en av styringsenhetene 14 eller 15. Deretter regulerer styringsenheten behandlingen av anropet og gir instrukser til tjenestesentralen om alle nødvendige tiltak i sammenheng med samtalen, som f.eks. sending av en inntalt melding, opprett-else av en forbindelse mellom en inngang til og en utgang fra nettet eller innføring av en tidsforsinkelse. For å behandle ethvert anrop på grunnlag av de mottatte meldinger, har styringsenheten programvare for hver av tjenestene, og som er ordnet i form av en rekke enkeltinstruksjoner. Den har også en database som er tilgjengelig i sann tid^

Forvaltningsenheten 16 er ikke innblandet i anropsbehandling-en. Den utgjør imidlertid en referanse for tjenesten, idet den omfatter en database som inneholder tjenesteprogramvare samt dataene som angår abonnentene. Den håndterer den tekniske administrasjon av nettet med styringsenhetene 14,15, og særlig det å holde databasene i innbyrdes overensstemmelse, og den håndterer også den kommersielle administrasjon av tjenesten, dvs. håndtering av abonnementskontrakter og tilgangen for operatører og abonnenter.

Styringsenhetene 14,15 og forvaltningsenheten 16 kan f.eks. ha form av en ALCATEL8300 multiprosessor, som markedsføres av

ALCATEL.

Styringsenhetene 14,15 brukes til å ta i bruk fremgangsmåten for ruting av anrop til en abonnent i den trådløse telefontjeneste. Hver styringsenhet.omfatter en database over abonnentene i den trådløse telefontjeneste. Denne database inneholder data for alle eller noen av abonnentene i tjenesten. Oppdateringen av denne database utføres av forvaltningsenheten 16 og oppdateringen skjer nesten samtidig i databasene i styringsenhetene 14 og 15, så snart forvaltningsenheten 16 får informasjon om en endring vedrørende en av abonnentene fra arbeidsstasjonen 7.

I databasene i styringsenhetene 14,15 lagres følgende data om hver abonnent:

— et dataord IDAB som identifiserer abonnementet,

— et dataord IDCP som identfiserer telefonapparatet tilhørende vedkommende abonnement, — en hemmelig nøkkel Ki som er spesifikk for denne abonnent,. — et dataord IDSO som angir den tjeneste og den driftsansvarlige for tjenesten som abonnementet gjelder, — abonnementstype: internasjonalt, dvs. alle anrop er tillatt, eller nasjonalt, dvs. bare anrop innen et enkelt land er tillatt, eller valgbart, dvs. bare anrop til nummer i en forutbestemt liste er tillatt, og som-gir rett til mottak av anrop fra en eneste fast stasjon eller en gruppe av stasjoner, eller fra to grupper av stasjoner hvorav en ikke er

kjent på forhånd,

— de nummer som tillates anropt fra vedkommende abonnement, dersom abonnementet er av valgbar type,

— datoen for utløpet av abonnementet,

— det nummer i nummerplanen som kan brukes for å anrope abonnentens trådløse telefonapparat, — nummeret på den faste stasjon som kontraktsmessig er nærmest abonnenten, — numrene på de kontraktsmessige subsidiære faste stasjoner, dersom sådanne eksisterer og abonnenten i tillegg har abonnert på muligheten for å motta anrop fra faste stasjoner andre enn den som ved abonnementsinngåelsen ble forhånds-definert som den nærmeste faste stasjon, — nummeret på den faste stasjon som midlertidig er nærmest abonnenten, dersom abonnenten har rapportert en ny posisjon samt tegnet et tilleggsabonnement på muligheten for å motta anrop fra to grupper av faste stasjoner, nemlig en gruppe som dekker hans vanlige oppholdssteder, dvs. arbeidsstedet og hjemstedet, og en gruppe som dekker midlertidige oppholdssteder som ikke er kjent på forhånd, — numrene for de midlertidige subsidiære faste stasjoner, og — utløpsdatoen og -klokkeslettet for gyldigheten av de midlertidige nummer.

Fig. 2 viser skjematisk tre geografiske områder Zl, Z2 og Z3 som er dekket av hver sin gruppe faste stasjoner. Området Zl er dekket av de faste stasjoner Bl, B2 og B3. Området Z2 er dekket av de faste stasjoner B4, B5 og B6. Området Z3 er dekket av en enkelt fast stasjon B7.

Når en abonnent tegner et abonnement på en trådløs telefontjeneste som omfatter muligheten for at anrop rutes til ham, opplyser han salgspersonalet om sin vanlige posisjon og ut fra denne informasjon utleder så salgspersonalet at abonnenten vanligvis befinner seg i nærheten av f.eks. den faste stasjon Bl..

Abonnenten opplyser også i hvilken grad han kommer til å forflytte seg. Ut fra denne informasjon samt et kart eller en tabell hvor de faste stasjoner i hvert område er listet opp, utleder så selgeren at abonnenten vil bevege seg i det område Zl som er dekket av den faste stasjon Bl samt de faste stasjoner B2 og B3. Abonnenten kan f.eks. arbeide i en bygning ved en flyplass, men han vet at han leilighetsvis besøker to andre bygninger ved flyplassen.

Salgsoperatøren skriver i dette tilfelle inn i databasen i den styringsenhet 14 som betjener vedkommende abonnent, et nummer for den kontraktsmessig nærmeste faste stasjon i form av et nummer for den faste stasjon Bl samt to nummer for subsidiære faste stasjoner i form av numrene for de faste stasjoner B2 og B3 .

Denne informasjon gjør det mulig for styringsenheten 14 å rute anrop til abonnenten idet den begynner med å forsøke å sette opp en forbindelse til abonnentens telefonapparat Tl via den faste stasjon Bl. Den faste stasjon Bl sender da en anropsmelding til abonnentens telefonapparat Tl. Dersom den faste stasjon' Bl ikke mottar noe svar fra telefonapparatet Tl forsøker så styringsenheten 14 å sette opp en forbindelse samtidig via de faste stasjoner B2 og B3, for at den anropende part ikke må vente for lenge.

Anta nå at abonnenten i tillegg har abonnert på muligheten for å motta anrop via andre grupper av faste stasjoner enn de som er definert på forhånd. Abonnenten kan f.eks. forflytte seg til området Z2 i nærheten av den faste stasjon B4. Han benytter da knappsatsen på sitt telefonapparat Tl for å iverksette den automatiske fastleggelse av den faste stasjon nærmest ham samt den automatiske fastleggelse av subsidiære faste stasjoner som tilhører en gruppe av faste stasjoner som dekker det geografiske område som identifiseres av den faste stasjon som er nærmest abonnenten. I dette eksempel fanger den faste stasjon B4 opp meldingen som sendes fra abonnentens telefonapparat og opplyser styringsenheten 14 om at abonnenten er nær den faste stasjon B4. Styringenheten 14 slår opp i en tabell som angir at den faste stasjon B4 befinner seg i det geografiske område Z2 og at dette område dekkes ved hjelp av de faste stasjoner B4, B5 og B6. Fra dette utleder den at de faste stasjoner B5 og B6 er de nabostasjoner som skal brukes som subsidiære faste stasjoner for ruting av anrop til abonnenten, dersom ruting til den faste stasjon B4 ikke frembringer et svar fra abonnenten.

Nummeret som betegner den faste stasjon B4 er således nummeret på den midlertidig nærmeste faste stasjon og numrene som betegner de faste stasjoner B5 og B6 er numrene for de midlertidig subsidiære faste stasjoner. I en viss tid brukes disse midlertidige nummer i stedet for de kontraktsmessige nummer. Det kan eksistere flere eller færre midlertidige nummer enn kontraktsmessige nummer. De kontraktsmessige nummer slettes ikke fra databasen i styringsenheten når midlertidige nummer fastlegges og skrives inn i den.

I dette utførelseseksempel begrenses gyldighetstiden for de midlertidige nummer på en av to måter. Enten kan abonnenten angi en gyldighetstid til styringsenheten 14 eller den driftsansvarlige for nettet fastsette et annet tidsrom (f.eks. et døgn) som er likt for alle abonnenter og som begrenser gyldighetstiden for de midlertidige nummer for alle abonnenter som ikke selv har spesifisert en gyldighetstid. Denne ensartede gyldighetstid innstilles av operatøren for å forhindre anrop i å belegge ressurser i nettet når de ikke kan kobles igjennom fordi den anropte abonnent har forlatt det område hvor han midlertidig befinner seg.

Hver gang et nytt sett av nummer for midlertidige faste stasjoner legges inn i abonnementsdataene, skrives en utløps-dato og et utløpsklokkeslett inn i databasen i styringsenheten 14. Denne dato og dette klokkeslett for utløpet av gyldigheten beregnes av styringsenheten 14 på grunnlag av datoen og klokkeslettet hvorved numrene for de midlertidig faste stasjoner bestemmes samt på grunnlag enten av den gyldighetstid som abonnenten angir ved å bruke sin knappsats eller av den ensartede gyldighetstid fastsatt av operatøren, dersom en abonnent ikke selv har angitt en gyldighetstid.

I det tilfelle abonnenten skulle forflytte seg til området Z3 som betjenes av en eneste fast stasjon B7, vil prosedyren for å fastlegge den nærmeste faste stasjon komme til at denne utgjøres av den faste stasjon B7 samt prosedyren for å fastlegge subsidiære faste stasjoner komme til at det ikke eksisterer noen subsidiær fast stasjon. En standardverdi som betegner fraværet av subsidiære faste stasjoner skrives da inn i databasen som et nummer for en midlertidig subsidiær fast stasjon. Dato og klokkeslett for utløpet av gyldighetstiden fastlegges på lignende måte som i tilfellet hvor det finnes subsidiære faste stasjoner.

Fig. 3 er et tidsdiagram som viser den informasjon som utveksles i løpet av prosedyren for å fastlegge nummeret på den midlertidig nærmeste faste stasjon. I figuren løper tidsaksen ovenfra og nedover. Først aktiverer anroperen sitt telefonapparat ved å taste inn sin hemmelige kode på telefon-ens knappsats. Denne kode verifiseres av selve telefonapparatet. Aktiveringen av telefonapparatet etterfølges ved at en radiokanal belegges for å opprette forbindelse til en nærliggende fast stasjon B4 ved hjelp av en vanlig standard prosedyre .

Telefonapparatet Tl sender så to dataord IDCP og IDSO til den faste stasjon B4. Dataordet IDSO betegner den trådløse telefontjeneste samt dens driftsansvarlige. Dataordet IDCP betegner telefonapparatet Tl. Den faste stasjon B4 verifiserer at dataordet IDSO betegner en kjent driftsansvarlig og sender så en melding til telefonapparatet Tl for å angi at det har tilgang til den ønskede tjeneste.

Samtidig sender den faste stasjon B4 en-OPPRETT-meiding til rutingssentralen 10, i samsvar med CCITT protokoll nr. 7, og som inneholder et felt som er reservert for bruker-til-bruker-signalering. Dette felt inneholder et kodeord som betegner den ønskede tjeneste, dvs. den trådløse telefontjeneste, dataordene IDCP og IDSO samt et dataord, dvs. et nummer BSN som betegner den faste stasjon B4. Rutingssentralen 10 sender en IAM-melding som inneholder de samme ord, til tjenestesentralen 12 som så sender en GI INSTRUKS-melding med de samme dataord til styringsenheten 14.

Styringsenheten 14 generer deretter et tilfeldig tall RAND og sender dette til mobiltelefonsentralen 12 i en GENERER SIGNAL-melding, i det felt som er reservert for bruker-til-bruker-signalering. Mobiltelefonsentralen 12 sender en ACM-melding til rutingssentralen 10, og som inneholder det tilfeldige tall RAND. Rutingssentralen 10 videresender det tilfeldige tall RAND i en VARSLINGsmelding til den faste stasjon B4 som viderebefordrer det tilfeldige tall RAND til telefonapparatet Tl som på sin side bruker det til å beregne en signatur SRES ved å utnytte en hemmelig nøkkel Ki som er lagret i telefonapparatet Tl og som bare en abonnent kjenner til. Signaturen beregnes ved å bruke en vanlig krypteringsalgoritme.

Nøkkelen Ki lagres i en beskyttet modul som kan plugges inn i telefonapparatet Tl for å tilpasse det til en bestemt abonnent. Denne innsettbare modul inneholder også dataordet IDAB som betegner abonnenten uavhengig av dataordet IDCP som på sin side betegner det telefonapparat Tl som modulen er satt inn. Til den faste stasjon B4 sender telefonapparatet Tl det dataord SRES som utgjør dets signatur samt dataordet IDAB. Den faste stasjon B4 sender deretter en tone til telefonapparatet Tl og som oppfordrer anroperen til å slå det nummer som skal anropes.

Den faste stasjon B4 sender dataordene SRES og IDAB i en IUU-melding til rutingssentralen 10 som videresender dataordene til tjenestesentralen 12 i en MUU-melding. Deretter videresender tjenestesentralen 12 disse dataord i en HENDELSE-melding til styringsenheten 14.

Abonnenten taster så inn et nummer på sin knappsats. Dette nummer betegner en lokaliseringsfunksjon som utføres av styringsenheten, og som fastlegger nummeret på den nærmeste faste stasjon samt nummeret på en eller flere midlertidig subsidiære faste stasjoner dersom de finnes i nærheten. Tjenestenummeret etterfølges av to siffer som angir utløpet av gyldighetstiden for numrene for de midlertidige faste stasjoner, dvs. det tidspunkt hvorved abonnenten vil forlate området Z2. Dersom abonnenten vil forbli i området i mer enn 24 timer, opplyses også utløpsdatoen.

Den faste stasjon B4 innfører den vanlige tidsforsinkelse mellom sifrene i nummeret. Anroperen avslutter inntastingen av nummeret med et signal som angir at nummerslagningen er slutt og som utløser sending av anropsnummeret i en IUU-melding fra den faste stasjon B4 til rutingssentralen 10 som videresender anropsnummeret i en MUU-melding til tjenestesentralen 12 som i sin tur sender anropsnummeret videre til styringsenheten 14 i en HENDELSE-melding.

Styringenheten 14 må autentisere anroperen og sannferdiggjøre at anroperen er berettiget til tilgang til det anropte nummer. Styringsenheten 14 fastlegger derfor en referansesignatur SRES-OK på grunnlag av det tilfeldige tall RAND samt den hemmelige nøkkel Ki for det abonnement som betegnes ved dataordet IDAB, ved å lese denne nøkkel i sin database. Algoritmen som benyttes for dette formål er den samme algorit-me som brukes i telefonapparatet Tl. Den er avhengig av hvem som driver tjenesten, hvilket fastlegges ut fra data-ordet IDSO som sendes fra telefonapparatet Tl.

Styringsenheten 14 utfører flere kontroller. Den undersøker om signaturen SRES er identisk med.referansesignaturen SRES-OK, for å avdekke eventuell misbruk av en abonnents dataord IDAB og IDCP etter at disse er blitt snappet opp og at dataordet IDAB som identifiserer abonnementet, representerer et gyldig abonnement.

Styringsenheten 14 kontrollerer også at abonnenten har abonnert på ruting av anrop som er rettet mot ham. Dersom resultatet av en av disse kontroller er negativt, avvises abonnenten tilgang til lokaliseringsfunksjonen. I såfall informeres abonnenten om dette ved hjelp av en tone eller en inntalt beskjed, hvoretter styringsenheten 14 kobler ned forbindelsen.

Dersom resultatet av samtlige kontroller er positivt, skriver styringsenheten 14 nummeret på den faste stasjon B4 inn i sin database som nummeret på den faste stasjon som midlertidig er nærmest abonnenten. Den fastlegger deretter numrene for de midlertidig subsidiære faste stasjoner B5 og B6 ved å slå opp numrene for de faste stasjoner i det samme område Z2 som den faste stasjon B4 befinner seg i, i en tabell i sin database. Den skriver så disse nummer på disse faste stasjoner B5 og B6 i sin database som numrene for de midlertidig subsidiære faste stasjoner. Den fastlegger så utløpsdatoen og -klokkeslettet for gyldigheten av disse midlertidige stasjonsnummer, og skriver disse i sin database.

Dersom abonnenten har oppgitt en gyldighetsperiode etter å ha slått nummeret som anmoder om tilgang til lokaliseringsfunksjonen, er datoen som skrives den dato hvorved lokaliser-ingsprosessen utføres og klokkeslettet som skrives er det tidspunkt som abonnenten angir. Dersom abonnenten ikke har oppgitt en gyldighetsperiode, beregner styringsenheten 14 en dato og et klokkeslett basert på datoen og tidspunktet for den løpende lokaliseringsprosess og gyldighetstiden innstilles av operatøren for alle abonnenter. Den dato og det klokkeslett som fastlegges på denne måte skrives så inn i databasen.

Styringsenheten 14 sender en SAMMENFØY-melding til tjenestesentralen 12 og som inneholder en melding som angir at abonnenten er blitt lokalisert. Denne melding videresendes til abonnentens telefonapparat Tl over den tidligere opprettede forbindelse. Telefonapparatet 1 kobler deretter ned forbindelsen, hvilket får styringsenheten 14 til å generere et faktureringsbilag. Nettet er da rede til å rute anrop til abonnenten mens denne befinner seg i et område Z2 som ikke er det område hvor han vanligvis befinner seg.

Fig. 4 er et tidsdiagram som viser den informasjon som utveksles når et anrop rutes til en abonnent som befinner seg i sitt vanlige område Zl samt nær den faste stasjon Bl som utgjør den faste stasjon han vanligvis er nærmest. For tiden foreligger det intet gyldig midlertidig nummer. Styringsenheten 14 ruter derfor hvert anrop via den faste stasjon Bl-samt via de subsidiære faste stasjoner B2 og B3 som betegnes ved hjelp av de kontraktsmessige nummer.

I figuren løper tidsaksen ovenfra og nedover. Abonnenten begynner anropet ved å bruke et telefonapparat til å sende en OPPRETT-melding til en rutingssentral, f.eks. rutingssentralen 10. Denne melding inneholder et kodeord som betegner den trådløse telefontjeneste og et anropsnummer som betegner abonnenten i nummerplanen for det offentlige svitsjede telefonnett. Rutingssentralen 10 overfører informasjonen i en IAM-melding til tjenestesentralen 12 som videresender informasjonen i en GI INSTRUKS-melding til styringsenheten 14, som så bevirker at en VENNLIGST VENT-melding sendes til anroperen ved at det sendes en SAMMENFØY-melding tilbake til tjenestesentralen 12 .

Den søker så i sin database etter nødvendig informasjon for å rute anropet, dvs. nummeret for den kontraktsmessig nærmeste faste stasjon, numrene for de kontraktsmessig subsidiære faste stasjoner, nummeret for den midlertidige nærmeste faste stasjon, numrene for subsidiære faste stasjoner og utløpsdato-en og -klokkeslettet for gyldigheten av de midlertidige nummer. Fra denne informasjon utleder den numrene for de faste stasjoner som skal brukes for å rute anropet, dvs. FS NR 1, FS NR 2, FS NR 3, og som i dette eksempel betegner de faste stasjoner B1,B2,B3 for hvilke det ikke eksisterer noe gyldig midlertidig nummer.

Databasen tilfører også dataordet IDCP som betegner det telefonapparat Tl som har det nummer i nummerplanen som anroperen sendte. Dataordet IDCP vil bli benyttet i stedet for nummeret i nummerplanen, for å sette opp en forbindelse gjennom nettet. Styringsenheten 14 sender dataordet IDCP samt nummeret FS NR 1 for den nærmeste faste stasjon i en SAMMEN-FØY-melding til tjenestesentralen 12 som videresender denne informasjon til rutingssentralen 10, i en OPPRETT-melding. Dataordet IDCP videresendes så i en INNKOMMENDE ANROP-melding fra rutingssentralen 10 til den faste stasjon Bl.

Den faste stasjon Bl bevirker da at forbindelsen kobles ned ved å rute en FRIGI-melding til styringsenheten 14 via rutingssentralen 10 og tjenestesentralen 12. Den faste stasjon sender en anropsmelding til telefonapparatet Tl, og som inneholder dataordet IDCP samt den faste stasjons nr FS NR 1.

Telefonapparatet Tl er nå klar for mottak og avsøker i rekkefølge de 40 radiokanaler som brukes for kommunikasjon mellom apparatet og de faste stasjoner, inntil det påviser en anropsmelding som inneholder det dataord IDCP som betegner det. Når det påviser denne melding belegger det den samme radiokanal. Hver kanal brukes vekselsvis i begge retninger. Telefonapparatet sender en svarmelding som inneholder et mønster som er særegent for svar på anrop, det dataord IDCP som identifiserer telefonapparatet og det nummer FS NR 1 som betegner den faste stasjon Bl. Sistnevnte mottar denne svarmelding og gjenkjenner sitt eget stasjonsnummer.

Nærliggende faste stasjoner kan også motta svarmeldingen, men de gjenkjenner ikke sitt stasjonsnummer og følgelig blander de seg ikke med den faste stasjon Bl når denne forsøker å sette opp en samtale. Den faste stasjon Bl kontrollerer at det telefonapparat som svarer sender det samme dataord IDCP som det som ble sendt i anropsmeldingen, for derved å unngå mulig forvirring dersom flere enn et telefonapparat sender en svarmelding på samme tid. Den faste stasjon Bl sender deretter en OPPRETT-melding til rutingssentralen 10, og som inneholder et kodeord som betegner den trådløse telefontjeneste, for å opprette en samtale på initiativ av abonnenten. Rutingssentralen 10 sender en IAM-melding som inneholder kodeordet som betegner tjenesten, til tjenestesentralen 12 som sender en GI INSTRUKS-melding med kodeordet som betegner tjenesten, til styringsenheten 14. Sistnevnte bevirker at forbindelsen opprettes ved hjelp av fjernstyring ved å sende en SAMMENFØY-melding som inneholder dataordet IDCP som betegner telefonapparatet Tl, til tjenestesentralen 12.

Når samtalen noe senere er slutt bevirker abonnenten som bruker telefonapparatet Tl at forbindelsen kobles ned. Telefonapparatet Tl sender da en melding for å frigi forbindelsen og den faste stasjon Bl videresender en FRIGI-instruk-sjon via rutingssentralen 10 og tjenestesentralen 12 til styringsenheten 14 som så genererer et faktureringsbilag.

Fig. 5 er et tidsdiagram som viser den informasjon som utveksles når et telefonapparat ikke svarer den faste stasjon Bl fordi abonnenten har forflyttet seg til området Zl og befinner seg.i nærheten av den faste stasjon B3. Diagrammet tilsvarer diagrammet i fig. 4 opp til frigjøringen av den forbindelse som er opprettet mellom styringsenheten 14 og den faste stasjon Bl for å sende en anropsmelding. Dersom det ikke foreligger svar fra abonnenten, venter styringsenheten 14 en viss tid innstilt ved hjelp av et tidsforsinkelsesprogram, for så samtidig å sette opp forbindelse til de faste stasjoner B2 og B3, idet disse stasjoner er betegnet med numrene FS NR 2 og FS NR 3 for subsidiære faste stasjoner.

De faste stasjoner B2 og B3 påvirkes da til å sende anrops-meldinger inneholdende dataordet IDCP samt deres respektive nummer FS NR 2 og FS NR 3, på lignende måte som beskrevet ovenfor for den faste stasjon Bl. I dette tilfelle mottar telefonapparatet Tl ikke den anropsmelding som sendes fra den faste stasjon B2. Derimot mottas anropsmeldingen som sendes fra den faste stasjon B3, hvilket fører til at det sendes en svarmelding som inneholder både dataordet IDCP som identifiserer telefonapparatet Tl samt nummeret FS NR 3 for den faste stasjon som sendte anropsmeldingen. Den faste stasjon B3 mottar denne svarmelding og kontrollerer at den er et svar adressert til seg samt at det er det telefonapparat som identifiseres av dataordet IDCP som svarer. Dersom resultatet av disse kontroller er positivt, anmoder den faste stasjon B3 om at en samtale settes opp på samme måte som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 4. Denne forbindelse kobles også ned på samme måte som tidligere beskrevet.

Betrakt nå det tilfelle at denne abonnent befinner seg utenfor sitt vanlige område Zl. Han har anmodet om at lokaliseringsfunksjonen fastlegger nummeret for den midlertidig nærmeste faste stasjon samt numrene for de midlertidig subsidiære faste stasjoner. Det antas at gyldighetstiden for disse nummer ikke har utløpt ennå. Nummeret for den midlertidig nærmeste faste stasjon er f.eks. det nummer som betegner den faste stasjon-B4 og numrene for de midlertidig subsidiære faste stasjoner er de nummer som betegner de faste stasjoner B5 og B6. Den informasjon som da utveksles for å rute et anrop til abonnenten er lik den beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 5 og 6, men numrene FS NR 1, FS NR 2 og FS NR 3 er nå de nummer som betegner hver sin av de faste stasjoner B4, B5 og B6.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for ruting av anrop til en abonnent i en trådløs telefontjeneste i et nett som omfatter: — et fordelingsnett (1) som utgjøres av faste stasjoner (Bl ... Bp) og trådløse digitale telefonapparater (Tl ... Tn) med radioforbindelse til de faste stasjoner, — et offentlig tjenesteintegrert digitalt svitsjet nett (2) som hver faste stasjon er tilknyttet ved hjelp av en kanal (D) for signalering bruker-ti1-bruker, — styr ingsenhe ter (14, 15) tilknyttet dei: svitsjede nett (2) for regulering av nettets drift, og som hver omfatter en database over abonnentene i den trådløse telefontjeneste samt en logikkinnretning for anropsbehandling, og — en forvaltningsenhet (16) som omfatter en referansedatabase, karakterisert ved at hver abonnent berettiges til å få anrop rutet til seg ved at: — et nummer (ANROPSNR) i nummerplanen for det offentlige nett (2) tilordnes vedkommende abonnent, — et nummer (FS NR 1) som betegner den faste stasjon (Bl) som anses å være den stasjon som befinner seg nærmest abonnenten, fastlegges, og — nummeret (FS NR 1) for den nærmeste faste stasjon skrives inn i databasen i den styringsenhet (14) som betjener nevnte abonnent, sammen med nummeret (ANROPSNR) fra nummerplanen og et dataord (IDCP) som identifiserer abonnentens telefonapparat, og at, for hvert anrop som skal rutes til en anropt abonnent, utføres følgende: — nummeret (FS NR 1) for den nærmeste faste stasjon og dataordet (IDCP) som identifiserer vedkommende abonnents telefonapparat, leses i databasen i den styringsenhet (14) som betjener abonnenten, — dette dataord (IDCP) overføres så fra nevnte styringsenhet (14) til den faste stasjon (Bl) som angis av nummeret (FS NR 1) for den nærmeste faste stasjon, over kanalen (D) for bruker-til-bruker-signalering til vedkommende faste stasjon, og denne forbindelse koples deretter ned, — minst én anropsmelding som inneholder dataordet (IDCP) og nummeret (FS NR 1) for nevnte faste stasjon sendes ut fra den faste stasjon (Bl), — anropsmeldingen mottas av abonnentens telefonapparat (Tl) som gjenkjenner dataordet (IDCP) som identifiserer telefonapparatet, og abonnenten varsles, og — en forbindelse mellom abonnenten og nevnte faste stasjon opprettes ved at abonnentens telefonapparat (Tl) sender en svarmelding til nevnte faste stasjon, og som inneholder dataordet (IDCP) som identifiserer telefonapparatet samt nummeret (FS NR 1) for den faste stasjxm.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett annet nummer (FS NR 2, FS NR 3) for en subsidiær fast stasjon fastlegges og skrives deretter inn i databasen i den styringsenhet (14) som betjener vedkommende abonnent, idet vedkommende nummer er tilordnet en fast stasjon (B2, B3) som er tilbøyelig til å være den nærmest nevnte abonnent, når abonnenten ikke befinner seg nær den faste stasjon (Bl) som anses å være den nærmeste, og at, hvis den anropte abonnent ikke svarer på nevnte anropsmelding som sendes ut fra den faste stasjon som angis av nummeret (FS NR 1) for den nærmeste faste stasjon (Bl), utføres følgende: — hvert nummer (FS NR 2, FS NR 3) for de subsidiære faste stasjoner leses i databasen i nevnte styringsenhet (14), — dataordet (IDCP) som identifiserer vedkommende abonnents telefonapparat, overføres så fra nevnte styringsenhet (14) til hver subsidiære faste stasjon (B2, B3), over den kanal (D) for bruker-til-bruker-signalering som knytter vedkommende faste stasjon til nettet (2), og — minst én anropsmelding som inneholder dataordet (IDCP) som identifiserer nevnte telefonapparat og nummeret (FS NR 2, FS NR 3) for den faste stasjon som sender ut meldingen, sendes' parallelt ut fra hver av de subsidiære faste stasjoner (B2, B3) .

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at nummeret (FS NR 1) for den nærmeste faste stasjon og nevnte minst ene nummer (FS NR 2, FS NR 3) for en subsidiær fast stasjon bestemmes ved at et nummer som står for en kontraktsmessig nærmeste faste stasjon og minst ett annet nummer som står for en kontraktsmessig subsidiær fast stasjon, fastlegges av den driftsansvarlige for det trådløse telefonnett når abonnenten tegner abonnementet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at etter en forflytning av nevnte abonnent til et område som ikke er kjent på forhånd og som dekkes av en eller flere faste stasjoner, bestemmes nummeret for den nærmeste faste stasjon og om mulig nevnte minst ene nummer for en subsidiær fast stasjon, ved at: — en anmodningsmelding om fastleggelse av et nummer for en midlertidig nærmeste faste stasjon, samt et nummer for en mulig midlertidig subsidiær fast stasjon, sendes ut fra abonnentens telefonapparat (Tl) og videreføres ved hjelp av en fast stasjon (B4) i nærheten av abonnenten til den styringsenhet (14) som betjener vedkommende abonnent, idet et nummer (BSN) tilordnet vedkommende faste stasjon (B4) legges til nevnte melding når den videreføres av stasjonen, — telefonapparatet (Tl) som sendte meldingen autentiseres, — nummeret (BSN) på nevnte faste stasjon skrives inn i databasen i nevnte styringsenhet (14), sammen med et nummer (ABONNENTNR) i nummerplanen og et dataord (IDCP) som identifiserer abonnentens telefonapparat, for derved å utgjøre nummeret for den midlertidig nærmeste faste stasjon, — minst ett nummer tilordnet en fast nabostasjon (B5, B6) til den faste stasjon som anses å være den nærmest abonnenten, fastlegges, dersom den eksisterer, ved utlesning fra en tabell i nevnte styringsenhets database, — hvert nummer som leses i tabellen skrives så inn i styringsenhetens database, sammen med nummeret fra nummerplanen og dataordet (IDCP) som identifiserer telefonapparatet, idet hvert leste nummer utgjør et nummer for den midlertidig subsidiære fast stasjon, — en dato og et klokkeslett for gyldighetsutløpet for midlertidige stasjonsnummer med tilhørende nummerplannummer og identifiseringsord (IDCP) for telefonapparatet, fastlegges på forhånd og skrives inn i styringsenhetens database, mens nummeret for den nærmeste faste stasjon leses ved at: nummeret for henholdsvis den kontraktsmessig og den midlertidig nærmeste faste stasjon, samt datoen og klokkeslettet for gyldighetsutløpet leses, og som nummer på den nærmeste faste stasjon innstilles da nummeret for den midlertidig nærmeste faste stasjon, så sant gyldighetsdatoen og -klokkeslettet ikke er passert, ellers innstilles nummeret for den kontraktsmessig nærmeste faste stasjon, og at nummeret for hver subsidiære faste stasjon leses ved at: nummeret for henholdsvis hver kontraktsmessig og hver midlertidig subsidiære faste stasjon, samt datoen og klokkeslettet for gyldighetsutløpet leses, og som nummer på den subsidiære faste stasjon innstilles da nummeret for den midlertidig subsidiære faste stasjon, så sant gyldighetsdatoen og -klokkeslettet ikke er passert, ellers innstilles nummeret for den kontraktsmessig subsidiære faste stasjon.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at datoen og klokkeslettet for de midlertidige stasjonsnummers gyldighetsutløp fastlegges på forhånd ved at: — en tidsforsinkelsesangivelse tastes inn ved hjelp av knappsatsen på vedkommende abonnents telefonapparat etter å ha anmodet om fastleggelse av nummer for midlertidig faste stasj oner, — denne tidsforsinkelsesangivelse overføres så fra abonnentens telefonapparat (Tl) til vedkommende styringsenhet (14), og — datoen og klokkeslettet for de midlertidige stasjonsnummers gyldighetsutløp beregnes deretter ut fra nevnte tidsforsinkelsesangivelse.

6. Fremgangsmåte'ifølge krav 4, karakterisert ved at datoen og klokkeslettet for de midlertidige stasjonsnummers gyldighetsutløp fastlegges på forhånd ved at: — en lik tidsforsinkelsesangivelse for gyldigheten fastsettes for alle abonnement, og — datoen og klokkeslettet for de midlertidige stasjonsnummers gyldighetsutløp beregnes for hvert abonnement ut fra nevnte like tidsforsinkelsesangivelse og det tidspunkt hvorved de midlertidige stasjonsnummer fastlegges.