NO163656B - Fremgangsmaate for in vitro diagnostisering av bakterieinfeksjoner fremkalt av pneumokokker samt forbindelser for anvendelse ved fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Legeringstilsetningsmiddel til bruk ved fremstilling av stål.

Foreliggende oppfinnelse vedrører tilset-ningsmidler for bruk i stålf remstilling. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et wolframholdig tilsetningsmiddel som oppløses raskt i smeltet stål og som tilveiebringer høye gjenvinninger av wolfram.

Hittil har wolframtilsetningsmidler for det

meste vært laget som ferrowolframlegering inneholdende fra 78—82 pst. wolfram og et slikt materiale har vanligvis blitt tilsatt til stålbad i form av partikler med en størrelse av 0,7 cm.

Selv om ferrowolframlegeringen brukt på

denne måte tilveiebringer visse fordeler, er den nødvendige oppløsningstid og den samtidige nedgang i badtemperatur ulemper som begrenser dette materialets effektivitet.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et wolframtilsetningsmiddel som er lett oppløselig i smeltet stål.

Et annet formål med oppfinnelsen er å til-

veiebringe et wolframtilsetningsmiddel som ikke forårsaker en overdreven nedgang i tempera-turen i stålbadet i hvilket det benyttes.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et wolframtilsetningsmiddel for bruk i stålfremstilling, som tilveiebringer høye wolframgjenvinninger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det derfor tilveiebragt et legeringstilsetningsmiddel til bruk ved fremstilling av stål i form av en sammenpresset og eventuelt sintret blanding av elementært wolframpulver og elementært jernpulver bestående av 50—80 pst. wolfram og 20—50 pst. jern med en tetthet på mellom 50 og 75 pst. av blandingens teoretiske tetthet, kjennetegnet ved at wolframpartiklene, vesentlig i deres opprinnelige størrelse og form, er innleiret i en jernmatrise, hvor den opprinnelige partikkelstør-relse på jernpulveret er fra 74 til 297 mikron og den opprinnelige partikkelstørrelse på wolframpulveret er fra 10 til 50 mikron.

Når en egnet blanding, ifølge oppfinnelsen, av jern og wolframpulver tilveiebringes, presses blandingen ved hjelp av pulvermetallurgiske teknikker til en hensiksmessig form som har en tetthet på mellom 50 og 75 pst. av den maksi-mum teoretiske tetthet for blandingen. Blandingen kan f. eks. presses til pellets ved bruk av konvensjonelle presseformer av stål. Med en blanding inneholdende 20 pst. jem (for det meste av en størrelse på 297 mikron med noen finere partikler) og 80 pst. wolfram (med en størrelse på 10 til 50 mikron), kan det anvendes et trykk på 2,8 x 106 kg per m2 til å danne pellets med en diameter på 0,95 cm som har en svamp-lignende struktur og har en egnet tetthet..

Gjenstanden som er tildannet på denne må-te er kjennetegnet ved struktur og tetthet og styrkeegenskaper som vesentlig forbedrer dens effektivitet som tilsetningsmiddel.

Den sammenpressede j ernwolframblanding har en porøs struktur og omfatter en grunn-masse av jern i hvilken wolframpartiklene er begravet i alt vesentlig i deres opprinnelige størrelse og form, dvs. wolframpulveret er effek-tivt komprimert uten betydelig påvirkning av pulverets størrelse. Følgelig, ved tilsetning til smeltet stål, frigjøres de fine wolframpartiklene og oppløser seg raskt idet de tap som vanligvis oppstår i forbindelse med wolframpulvertilset-ninger unngåes. Tettheten av den sammenpressede j ernwolframblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse er også slik at blandingen ikke syn-ker raskt, men beveger seg gjennom et smeltet stålbad med en egnet og effektiv hastighet.

De sammenpressede gjenstander som er tildannet på den ovenfor beskrevne måte, blir eventuelt-sintret under eller etter sammenpressing for således å tilveiebringe forøket behand-lingstyrke.

Den benyttede tid og temperatur ved sin-tringen er slik at tettheten til den pressede gjenstand ikke økes utover det tidligere nevnte området.

En pellet (20 pst. Fe, 80 pst. W) som er presset ut fra en blanding (Fe med størrelse 297—74 mikron, W med størrelse 10—50 mikron) ved et trykk på 2,8x106 kg per m2 og sintret ved en temperatur på 1400°C i 15 minutter, tilveiebringer f. eks. et tilsetningsmiddel som har den ønskede oppbygning, utmerket behandlings-styrke og tilfredstillende tetthet.

Følgende eksempler vil videre illustrere foreliggende oppfinnelse.

Eksempel I,

En blanding på 50 g bestående av wolframpulver og jernpulver, ble laget. Wolframet, 80 pst. av blandingen, hadde en størrelse på 10—50 mikron og jernet, 20 pst. av blandingen, hadde en størrelse på 297—74 mikron.

Det ble tildannet pellets (0,64 cm x 0,98 cm diameter) ved sammenpressing i presseformer ved et trykk på 2,8 x 106kg per m2. Etter pressing ble pelletene sintret i en wolframbeholder ved 1400°C i 15 minutter. Den resulterende gjenstanden hadde en tetthet på 8,63 g/cm<3>.

Eksempel II:

Samme fremgangsmåte som i eksempel I ble benyttet med unntagelse av at blandingen besto av 50 pst. W og 50 pst. Fe. De tilveiebragte gjenstander hadde en tetthet på 6,9 g/cm<3>.

Eksempel III.

Det ble laget en blanding på 112,5 kg bestående av wolframpulver og jernpulver. Wolframet, 80 pst. av blandingen, hadde en stør-relse på 10—15 mikron og jernet, 20 pst. av blandingen hadde en størrelse på 297—74 mikron.,

Blandingen ble ført tre ganger gjennom val-ser med en diameter på 41 cm og et valsetrykk på 3,8—4,7 x 106 g per cm2 valseflate, for å tilveiebringe et arkprodukt med |en tykkelse på ca. 0,35 cm og en tetthet på 10 g/cm<3>. Arkproduktet ble deretter sintret ved 1350°C i 4 timer i en Glo-barovn. Tettheten på det sin trede materialet var ca. 10 g/cm<3>.

Eksempel IV.

Samme fremgangsmåte som i eksempel III ble fulgt med en blanding bestående av 50 pst. W og 50 pst. Fe med unntagelse av at blandingen ble sendt gjennom valsene fire ganger. Tettheten til arkmaterialet var 8,2 g/cm<3> og tettheten til det sintrede materialet var ca. 8,3 g/cm<3>.

Eksempel V.

Materialene fra eksempel TII (80 pst. W, 20 pst. Fe) og eksempel IV (50 pst. W, 20 pst. Fe), ble knust til partikler med en diameter på 0,7 cm og finere og dette ble brukt til å lage 1 pst. wolframtilsetninger for 45,3 kg charger av «AISI 1020» stål ved 1600°C.

Standard ferrowolfram (79,18 pst. W) og ferrowolfram (30,43 pst. W) med samme stør-relse, ble også testet på samme måte i sammen-ligningsøyemed. Resultatene er vist i tabell I.

Det fremgår av tabell I, for sammenlignbare

wolframtilsetninger, at materialet ifølge foreliggende oppfinnelse i alt vesentlig gir forbed-rede oppløsningstider og lavere temperaturfall

i stålbadet.

I en videre utførelse av oppfinnelsen er det

tilveiebragt et oksygenholdig wolframpulver i

blanding med jernpulver og karbon.

Oksygeninnholdet i wolframpulveret bør

være i området fra 0,10 til 0,25 pst. og materialer

av denne typen kan lett tilveiebringes ved kont-rollert reduksjon av wolframoksyd.

Med wolframmateriale av denne typen i en

sammenpresset, sammenblandet blanding med

jern og i det minste den støkiometriske mengden

av karbon for tildannelse av CO, nedsettes opp-løsningstiden betraktelig og wolframgj envin-ningene forbedres. Dette forekommer på grunn

av tildannelsen og utviklingen av karbonmon-oksydgass ved reaksjon mellom det inneholdte

oksygen og karbon.

Claims (4)

1. Legeringstilsetningsmiddel til bruk ved

fremstilling av stål, i form av en sammenpresset og eventuelt sintret blanding av elementært wol frampulver og elementært jernpulver bestående av 50—80 pst. wolfram og 20—50 pst. jern med en tetthet på mellom 50 og 75 pst. av blandingens teoretiske tetthet, karakterisert ved at wolframpartiklene, vesentlig i deres opprinnelige størrelse og form, er innleiret i en jernmatrise, hvor den opprinnelige partikkelstørrelse på jernpulveret er fra 74 til 297 mikron og den opprinnelige partikkelstørrelse på wolframpulveret er fra 10 til 50 mikron.

2. Tilsetningsmiddel ifølge krav 1,' karakterisert ved at det består av ca. 80 pst. wolfram og ca. 20 pst. jern.

3. Tilsetningsmiddel ifølge krav ^karakterisert ved at det består av ca. 50 pst. wolfram og 50 pst. jern.

4. Modifikasjon av tilsetningsmidlet ifølge krav 1, karakterisert ved at wolframpulveret har et oksygeninnhold på fra 0,10 til 0,25 pst. og ved at karbon er inkludert i det minste i støkiometrisk mengde for kombinasjon med nevnte oksygen for dannelse av karbonmon-oksyd.