NO161424B - Anlegg til fremstilling av formstener av skumbetong. - Google Patents

Description

Termoluminescensdosiraeter.

Oppfinnelsen angår et termoluminescensdosimeter omfattende et strålingsabsorberende element som består av en termoluminescerende substans anbrakt på overflaten av et bærelegeme som kan opphetes. Dosimeteret av den her gjeldende type anvendes for forskjellige arter stråling og omfatter en aktiv substans som er anordnet på et bærelegeme. Etter bestråling av substansen bkes temperaturen gradvis, hvilket vanligvis skjer ved opphetning av bærelegemet. Ved tilstrekkelig hoy temperatur vil substansen lumine-scere og denne lumlnescens er et mål for den absorberte strålingsdose. Det målte resultat er avhengig av stbrrelsen av den maksimale termoluminescens som opptrer i tilfelle av progressiv opphetning eller av integrert luminescens. Disse fenomener er kjent og for studium av disse og beskrivelse av kjente måleceller henvises det til litteraturen.

Slike celler har den ulempe at en måling ikke kan gjentas. Den opphetning som er nodvendig for måling av strålings-dosen resulterer i odeleggelse av de lagrede informasjoner i den aktive substans, og i enkelte tilfeller kan dette være en ulempe. For å minske denne ulempe kan to identiske dosimetre bestråles av samme stråling og informasjonen som er lagret i bare den ene av de to dosimetre kan anvendes, mens det andre dosimeter holdes i bered-skap for etter noen tid å bestemme den totale strålingsdose som er mottatt av de to celler, men av hvilke den forste er anvendt for flere målinger og de enkelte strålingsdoser er målt hver for seg. Denne fremgangsmåten har den ulempe at to forskjellige dosimetre vanligvis ikke kan sammenlignes med hverandre. De kan avvike i folsomhet og i dette tilfelle med separate celler kan man ikke være sikker på at de to dosimetre alltid har vært utsatt for de samme bestrålinger under samme forhold.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå disse ulem-per. Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at i det minste to strålingsabsorberende elementer er anbrakt på hver sin del av et feiles bærelegeme, som er opphetet fra en felles varmekilde, og at varmeledningsevnen for det ene element og/eller den ene del av bærelegemet er forskjellig fra det andres varmeledningsevne. På denne måte oppnås forskjellige termiske parametre for de to elementer slik at temperaturen i hvert sjikt av termoluminescenssubstans har en opptreden som er avhengig av tiden som er forskjellig fra den andre. Aktive elementer for de to deler kan være den samme og vise samme opptreden, eller de to deler kan ha forskjellige elementer. De to bærelegemer kan være forenet med hverandre til en enhet.

Noen utforelseseksempler på oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1-5 viser aksiale snitt gjennom forskjellige utforelser av et dosimeter ifolge oppfinnelsen. Fig. 6 og 7 viser diagrammer til forklaring av utforelseseksemplene.

I hvert eksempel har dosimeteret et rorformet bærelegeme 1. Dette kan bestå av en enhet eller være sammensatt av to legemer. Det aktive termoluminescenselement 2 er anordnet på bærelegemet i to deler 7 og 8. En elektrisk glodetråd .er aksialt anordnet inne i roret 1. Det hele er plasert inne i en glasskolbe 4, som kan være evakuert og gjennomtrengelig for fluorescensstrål-ing. Glodetråden er forbundet med en stromkrets som inneholder en stromkilde 5 °S en bryter 6. Hvis bryteren 6 sluttes etterat den aktive substans 2 er bestrålet, vil glodetråden 3 stråle ut varme til roret 1. Roret opphetes og leder varme til det aktive element 2.

Opphetning av de to deler y og 8 av det aktive element 2 kan være forskjellig, nemlig slik at luminescens fra den ene del finner sted etterat den andre del allerede har nådd den temperatur som er nodvendig for luminescensen.

På fig. 1 vil opphetning av delen 7 skje hurtigere enn opphetning av delen 8, fordi delen 9 av glodetråden 3 er viklet med mindre stigningsvinkel enn for delen 10. På fig. 2 er stigningen av glodetrådens vikling den samme, men her har bærelegemet 1 storre veggtykkelse på det sted hvor delen 8 er anordnet enn på det sted der delen 7 er anordnet. På fig. 3 er den aktive del 8 meget tykkere enn den aktive del 7« Mellom den aktive del 8 på fig. 4 °g bærelegemet 1 er anbrakt et sjikt 11 av varmeisolerende materiale.

Det dosimeter som er vist på fig. 5 nar en kon-struksjon som er å foretrekke. Bærelegemet 1 er her sammensatt av to aksialt anordnede deler 13 og 14 og delen 13 er ved 12 tredd over delen 14 og punktsveiset til dette. Delen 13 er forsynt med et aktivt element 8 og har okende tykkelse fra den frie ende og mot forbindelsesstedet 12. Elementet 8 er således anbrakt på et konisk legeme med sin storste diameter ved forbindelsesstedet 12. Delen 14 er forsynt med et element 7• Således må mere bæremateriale og

også aktivt element opphetes på den side som grenser til delen 14, som blir hurtigere opphetet og har en jevn overforing av varme til

det aktive element. En slik anordning muliggjor forsinkelse av luminescensen fra elementet 8 i forhold til elementet 7.

De oppnådde resultater er vist grafisk på fig. 6 og 7. På fig. 6 er en film 15 anvendt for indikering av luminescensen. Skyggebåndet 16 er fremkalt av luminescensen fra elementet 8, og skyggebåndet 17 er frembrakt av luminescensen fra elementet 7. Den fotografiske film er beveget med konstant hastighet forbi elementene 7 °g 8> som er opphetet. På negativen vil det derfor i forskjellige partier av filmen være morkere, avhengig av det mottatte lys.

Fig. 7 viser styrken av luminescensen på en oscil-

lograf. Amplituden D viser luminescensen fra hvert element 7 °6 8.

De forskjellige topper i termoluminescensen som er av viktighet

fdr målingen av dosen er betegnet med I, 11 og III. Disse topper viser forsinkelsen av varmetilfbrselen til elementet 8. Med stbrre forsinkelse kan det oppnås at den andre luminescensstopp fra elementet 8 faller utenfor arealet av luminescensen fra elementet 7-

I praksis resulterer differansen i varmetilfbr-

selen til elementene 7 og 8 i at elementet 7 kan opphetes og lumine-

scensen måles uten at elementet 8 når den nbdvendige temperatur for måling.. I—den hensikt å oppnå luminescens fra elementet 8 etter bestråling, er det nodvendig bare å fortsette opphetningen noe lenger.

I de ovenfor beskrevne eksempler er det anvendt

samme termoluminescenssubstans for elementene 7 og 8, som kan an-

bringes samtidig ved belegning av hele bærelegemet. Atskillelsen,

mellom de to elementer skjer etterpå ved å fjerne overflbdig mate-

riale.

Claims (6)

1. Termoluminescensdosimeter omfattende et strålings-

absorberende element som består av en termoluminescerende substans anbrakt på overflaten av et bærelegeme som kan opphetes, karakterisert ved at i det minste to strålingsabsorberende ele- menter er anbrakt på hver sin del av et felles bærelegeme, som er opphetet fra en felles varmekilde, og at varmeledningsevnen for det ene element og/eller den ene del av bærelegemet er forskjellig fra det andres varmeledningsevne.

2. Termoluminescensdosimeter ifolge krav 1,karakterisert ved at tykkelsen av den ene del av bærelegemet er forskjellig fra tykkelsen av den andre del av bære- legemet.

3- Termoluminescensdosimeter ifolge krav 2,karakterisert ved at tykkelsen av den ene del av bærelegemet oker lineært fra den frie ende mot den andre del.

4» Termoluminescensdosimeter ifolge ett av de fore- gående krav, karakterisert ved at den ene del av bærelegemet er forsynt med et varmeisolerende lag.

5« Termoluminescensdosimeter ifolge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen av den termoluminescerende substans i det ene element er forskjellig fra tykkelsen av den termoluminescerende substans i det andre element. —

6. Termoluminescensdosimeter ifolge ett av de fore-gående krav, karakterisert ved at de to deler av bærelegemet er forenet med hverandre på sådan måte at de danner et ror med jevn lysåpning og som opptar et skruelinjeformet viklet varmeelement i hele rorets lengde. 7« Termoluminescensdosimeter ifolge krav 6, karakterisert ved at varmelegemets vindinger i området av det ene strålingsabsorberende element har en stigning som er forskjellig fra stigningen i området av det andre element.