NO159861B

NO159861B - Fremgangsmaate for oppmaling av grovt mineralsk materiale og middel for gjennomfoering av fremgangsmaaten.

Info

Publication number: NO159861B
Application number: NO812491A
Authority: NO
Inventors: Gabriel Hautier
Original assignee: Coatex Sa
Priority date: 1980-08-21
Filing date: 1981-07-20
Publication date: 1988-11-07
Also published as: AU577685B2; AU7361081A; NO812491L; FR2488814B1; FR2488814A1; AU552301B2; ATE18066T1; EP0046573B1; DE3173806D1; AU5563386A; US4845191A; NO159861C; CA1211895A; EP0046573A1; ZA815253B

Abstract

Et oppmalingsmidde1 for vandige suspensjoner av grove mineralmaterialer ment for pigmentanvendelser og omfattende en alkalisk akrylpolymer og/eller. -kopolymer med en midlere spesifikk viskositet på. mindre enn 0,8, utgjøres av en fraksjon av denne polymer og/eller kopolymer, isolert ved hjelp av et polart oppløsningsmiddel, hvorved fraksjonens spesifikke viskositet ligger mellom 0,3 og 0,8.

Description

Ugressbekj empelsesmiddel.

Nærværende oppfinnelse vedrører et ugressbekj empelsesmiddel som karakte-riseres ved at det som virksom bestanddel inneholder en forbindelse med den generelle formel

hvor restene Rx betyr hydrogen eller alkyl med 1—3 karbonatomer og R2 hydrogen, alkyl med 1—6 karbonatomer, acyl med 1—8 karbonatomer eller cykloalkyl med 3—8 karbonatomer, idet minst en av restene Rt er hydrogen og minst en av restene R2 acyl, og når R2 er en aromatisk acylrest, kan den inneholde ett eller flere halogenatomer.

De eventuelle tilstedeværende cyklo-alkylgrupper inneholder fortrinnsvis 3—

6 karbonatomer.

Indanderivatene med formel I er tildels nye. Tildels er de også kjent, f. eks. fra Ree. Trav. Chim., Vol. 74, S. 1179— 1196 (1955); Vol. 76, S. 193—199 og 205— 208. De oppviser overraskende en høy herbicid virkning, som hittil ikke er blitt iakttatt hos forbindelser av indantypen. De med indanderivatene med formel I først sammenlignbare kjente herbicider,

f. eks. ct-nafthyleddiksyre, yS-nafthoxyed-diksyre, indoleddiksyre og indolylsmør-syre har den ulempe at de er uvirksomme overfor enfrøbladete plantearter. Derimot er indanderivatene med formel I anvendbare såvel overfor en- som tofrøbladete plantearter som forebyggende herbicider og da ved de tofrøbladete plantearter allerede i en meget mindre konsentrasjon enn hva som er nødvendig ved anvendelse av de ovenfor kjente herbicider.

Det har videre vist seg at indanderivatene med formel I også kan anvendes for ugressbekj empelse ved vannplanter,

og da såvel til bekjempelse av ugress som vokser submerst, som planter som stiger over vannet.

Under begrepet «forebyggende herbicid» forstår man ugressbekj empelsesmid-ler på i og for seg kjent måte kommer til anvendelse før ugressartene som skal kontrolleres, spirer. Man kan foreta behandlingen direkte etter såingen eller på allerede spirende kulturplanter, dog med fordel på et tidspunkt hvor plantene som skal kontrolleres, ikke er vokst opp.

Indanderivatene med formel I kan på i og for seg kjent måte blandes med bærestoffer, slik som det er vanlig for fremstillingen av herbicide midler. F. eks. får man produkter som er egnet for for-støvning, når man blander det virksomme stoff med materialer som talkum eller leire. Ved tilsetning av dispersjons- eller suspens jonsmidler får man fuktbare pulverpreparater.

Indanderivatene med formel I kan også komme til anvendelse i form av for-støvningsoppløsninger, som fremstilles ved oppløsning av forbindelsene i egnede oppløsningsmidler, som vann, xylen, methylert naftalin petroleum eller andre for lignende formål egnede oppløsnings-midler. Valget av oppløsningsmiddel er selvfølgelig avhengig av oppløseligheten av til enhver tid anvendt aktivsubstans, Generelt er indanderivatene med formel I forholdsvis mindre oppløselig i vann, slik at anvendelsen av organiske oppløs-ningsmidler er foretrukket for fremstillingen av landbrukspreparater.

Forbindelsene med formel I kan også emulgeres eller suspenderes i vann ved tilsetning av fuktnings- eller emulgermid-ler. De erholdte emulsjoner eller suspen-sjoner kan sprøytes direkte på de steder som skal beskyttes, og på denne måte for-hindres den uønskede vekst av ugress. Såvidt det hittil kan fastslås, oppnås omtrent den samme virkning, uavhengig av om det virksomme stoff anvendes i form av en vandig emulsjon eller som organisk oppløsning.

Mengden og konsentrasjonen av det pr. flateenhet til behandling anvendte herbicide middel retter seg etter de spe-sielt foreliggende omstendigheter, f. eks. etter jordbeskaff enheten, arten og utvik-lingsstadiet for ugressplantene som skal behandles osv. Hensiktsmessig fremstil-ler man konsentrerte preparater som har en konsentrasjon på aktivstof f konsentrasjonen på 5 til 60°/o, og som før anvendelsen kan fortynnes til den ønskede konsentrasjon. For direkte anvendelse egner seg f. eks. preparater som. inneholder det ak-tive virksomme stoff i en konsentrasjon på 0,1 til 10%.

Foretrukne forbindelser med langvarig herbicid virkning er slike med formel:

hvor R, er hydrogen eller alkyl med 1—3 karbonatomer, den ene R4 er hydrogen og den andre alkanoyl med 2—4 karbonatomer, og R5 og R,j er alkyl med 1—3 karbonatomer.

Som særlig interessante representanter med særlig langvarig herbicid virkning kan følgende forbindelser nevnes: l,l-dimethyl-4,6-diisopropylindanyl-( 5 )-ethylketon, l,l-dimethyl-4,6-diisopropylindanyl-( 7 )-ethylketon, l,l,6-trimethyl-4-ethylindanyl-( 5 )-methylketon, l,l,2,4,6-pentamethylindanyl-( 5 )-methylketon, l,l,4,6-tetramethylindanyl-( 5 )-ethylketon, l,l-dimethyl-4,6-diisopropylindanyl-( 5 )-ispropylketon og 6-isopropyl-l,l,4-trimethylindanyl-( 5 )-ethylketon.

Indanforbindelser med formel I kan fremstilles på i og for seg kjent måte, f. eks. ved acylering av tilsvarende ikke-acylerte forbindelser. Disse ikke-acylerte forbindelser kan f. eks. fremstilles som følger:

1. Di- og trialkylering av indaner

Den direkte polyalkylering av indaner kan gjennomføres på i og for seg kjent måte, f. eks. under anvendelse av Friedel-Crafts katalysatorer og av protoniske sure alkyleringskatalysatorer som f. eks. H2F2,H3P03 eller H2S04.

2. Reduksjon av l- indanoner 1-indanoner med formel

hvor Rx har foran angitte betydning, og R3 betyr hydrogen, alkyl med 1—6 karbonatomer eller cykloalkyl, idet minst en av restene R3 er hydrogen, kan f. eks. overføres til forbindelser tilsvarende formel I uten acylgrupper ved følgende reaksj onsmetoder: a) Reduksjon med sink eller saltsyre

(Clemmensen)

b) Reduksjon med hydrazin i nærvær av en base (Wolff-Kishner)

c) Katalytisk hydrering

1-indanoner kan f. eks. fremstilles

ifølge den kombinerte acylerings-alkyler-ingsfremgangsmåten etter Hart og Tebbe, J. Am. Chem. Soc, Vol. 72, 3286 (1950). Med utgang fra p-xylen får man f. eks.

4,7-dimethyl-1 -indanon, 2,4,7-trimethyl-1 - indanon, 3,4,7-trimethyl-l-indanon etc.

3. Cyklodehydratiseringsmetode

Ved dehydratisering under ringslut-ning kan hydrokarbonene som tilsvarer forbindelsene med formel I oppnås som følger:

hvor R, og R3 har foran angitte betydning.

Denne metode tillater en vidtgående variasjon av alle mulige substituenter. F. eks. kan 1,1,2-trimethyl-indan, 1,1-dimethylindan, 1,1,3-trimethylindan og 1,1,3,3-tetramethylindan fremstilles etter angivelsene av R. O. Roblin, Jr., D. Davidson og M. T. Bogert i J. Am. Chem. Soc, Vol. 57, 152 (1935). 4. Cycloaddering av ole finer til styr ener En generell metode for fremstilling av polyalkylerte indaner ved tilleiring av olefiner til styrener i nærvær av svovelsyre beskrives i US-patent 2 851 501.

Ved egnet substitusjon av anvendte styrener og olefiner kan forskjellige ikke acylerte forbindelser med formel I fremstilles, f. eks.

5. Cykloaddering av olefiner til substituerte p- cumylcarboniumioner: Som eksempler på denne metode for fremstilling av hydrokarboner tilsvarende forbindelser med formel I kan anfø-res: 6. Hydrering av substituerte indener: Med utgang fra umettede forbindel ser kan indanderivater fremstilles som følger: hvor R! og R3 har foran angitte betydning. 7. Cykloaddering av 1, 3- butadiener til aromatiske hydrokarboner: En entrinns metode for fremstilling av polyalkylerte indaner beskrives i US-patent nr. 3 152 192 såvel som i det frans-ke patent nr. 1 377 388 og forløper etter følgende skjema:

hvor R3 har den ovenfor angitte betydning, og R betyr hydrogen eller methyl.

De erholdte indanforbindelser kan deretter acyleres på i og for seg kjent måte. Acyleringen kan skje på i og for seg kjent måte, f. eks. under anvendelse av kjente acyleringsmidler som syreklori-der eller syreanhydrider i nærvær av en Lewis-syre. Som Lewis-syre er aluminium-klorid foretrukket.

For fremstilling av formylderivater (aldehyder) anvender man hensiktsmessig en blanding av vannfritt hydrogenklorid og karbonmonooxydgass, hvorfra det ustadige formylklorid dannes in situ, og som er egnet for fremstilling av de ønskede derivater (Gattermann-Koch-reak-sjon). Etter et annet alternativ for fremstilling av formylforbindelser klormethyl-eres indanforbindelsene, og klormethyl-gruppene omdannes deretter på i og for seg kjent måte til formylgruppen.

Den herbicide aktivitet av forbindelsene med formel I kan påvises ved hjelp av det følgende prøveforsøk. I drivhus såes minst to representanter av de etter-stående angitte ugressarter: Avena fatua, Bromus secalinus, Setaria faberii, Echinochloa crusgalli, Digitaria ischaemum, Cyperus esculentus, Sorghum halepense, Rumex crispus, Barbarea vulgaris, Stellaria media, Amaranthus retroflexus, Abutilon theoprasti og Chenopodium album. Umiddelbart etter såingen besprøy-tes jordoverflaten med en vandig oppløs-ning eller suspensjon av de virksomme stoffer. Pr. hektar flate som skal behandles, anvendes omtrent 18 kg virksomt stoff. De vandige oppløsninger eller sus-pensjoner fremstilles ved at man innfø-rer oppløsninger av de virksomme stoffer i aceton og/eller alkohol under om-røring i vann. 3 uker etter sprøytebehand-lingen fastslås den herbicide aktivitet av de virksomme stoffer i sammenligning med det ubehandlede kontrollområdet. I den etterfølgende tabell er de tilsvarende resultater gjengitt, idet den gjennomsnitt-lige aktivitet med hensyn til to eller flere ugressarter angis.

Som de etterfølgende resultater viser, kan de virksomme stoffer på grunn av deres høye virkning også anvendes i forholdsmessig lavere konsentrasjoner.

Eksempel 48.

Mark nysådd med Digitaria ischaemum, Lolium perenne, Echinochloa crusgalli, Sorghum halepense, Panicum capil-lare, Bromus secalinus, Avena fatua og Setaria faberii besprøytes med en vandig-ethanolisk oppløsning av l,l-dimethyl-4,6-diisopropylindanyK 5 )-methylketon. Pr. hektar behandlet mark anvendes omtrent 3 kg virksomt stoff. Omtrent 2V2 uke etter besprøytningen fastslås det at ugressveksten overfor en ubehandlet flate hemmes med 90—100%.

Eksempel 49.

Mark nysådd med Avena fatua, Digitaria ischaemum, Echiochloa crusgalli og Setaria faberii besprøytes med en oppløs-ning av l,l-dimethyl-4-ethyl-7-isopropylin-danyl-(5)-methylketon (oppløst i methylert nafthalin/alkohol). Pr. hektar av behandlet mark anvendes ca. 4 kg virksomt stoff. 3 uker etter forstøvningsbehandlin-gen fastslås at ugressveksten overfor en ubehandlet flate hemmes med 90—100%.

Eksempel 50.

Med Avena fatua, Digitaria ischaemum, Setaria faberii, Echinochloa crusgalli og Bromus secalinus sådd jord be-sprøytes med en vandig-oljeaktig emulsjon av l,l-dimethyl-4,6-diisopropylindanyl-(5)-ethylketon. Pr. hektar behandlet mark anvendes omtrent 4 kg virksomt stoff. I besprøytningsøyeblikket vokser det ingen planter på den behandlete mar-ken. Omtrent 3 uker etter forstøvnings-behandlingen fastslås det at ugressveksten overfor en ubehandlet flate hemmes med 95—100%.

Eksempel 51.

Jord plantes med risfrø og frø av Echinochloa crusgalli og umiddelbart deretter besprøytes den med en vandig suspensjon av l,l-dimethyl-4,6-diisopropylindanyl-(5)-ethylketon. Pr. hektar behandlet flate kommer omtrent 3 kg virksomt stoff til anvendelse. Omtrent 12 uker etter forstøvningsbehandlingen fastslås det at ugressveksten hemmes med ca. 95% uten at en nedsetning av risinn-høstningen kan fastslås.

Eksempel 52.

Mark som er plantet med ris, sås med Echinochloa crusgalli og besprøytes deretter med en vandig emulsjon av 1,1-dimethyl-4,6-diisopropylindanyl-( 5 )-ethylketon. Pr. hektar behandlet flate anvendes omtrent 2 kg virksomt stoff. I be-handlingsøyeblikket er risplantene gjen-nomsnittlig 20 cm høye og mange av dem har rotskudd som er ca. 7—10 cm lange. 7 uker etter behandlingen av det herbicid virksomme midlet fastslås det at ugessveksten hemmes 100% uten at ska-delig virkning på rishøsten kan fastslås.

De foranstående eksempler viser at herbicider ifølge oppfinnelsen allerede i lavere konsentrasjoner bevirker en vidtgående hemming av ugressveksten. For å virke fullstendig hemmende er dét ofte hensiktsmessig å anvende de virksomme stoffer i noe høyere konsentrasjoner, f. eks. omtrent 20—40 kg virksomt stoff på hektar til behandlet flate.

De etterfølgende eksempler redegjør for at herbicider ifølge oppfinnelsen også kan anvendes til ugressbekjempelse i vann.

Eksempel 53.

Vann, i hvilket Salvinia rotundifolia vokser, behandles med forskjellige virksomme stoffer. Pr. million deler av det behandlede vann tilsettes undertiden 10 deler virksomt stoff. De følgende virksomme stoffer kommer til anvendelse: l,l,4,7-tetramethyl-6-isopropylindanyl-( 5 )-methylketon, 1.1.4.5- tetramethyl-7-isopropylindanyl-( 6 )-methylketon, l,l,4,6,7-pentamethylindanyl-( 5 )-methylketon, l,l-dimethyl-6-isopropylindanyl-( 4 )-methylketon, 1.1.5.6- tetramethylindanyl-(4)-ethylketon, 1.1.4.6- tetramethylindanyl-( 5 )-ethylketon, 1.1.4.7- tetramethylindanyl-( 5 )-ethylketon.

Ved alle forsøkene kan det omtrent 3 uker etter behandlingen fastslås at ugressveksten hemmes med 90—100%.

Eksempel 54.

10 deler av l,l,6-trimethyl-3-ethylinda-nyl-( 5 )-methylketon tilsettes til en million deler vann, i hvilket Elodea canaden-sis vokser submerst. Omtrent 3 uker etter tilsetningen av det virksomme stoff fastslås at ugressveksten hemmes med 90%.

De følgende eksempler redegjør for den kjemiske fremstilling av noen i de foranstående eksempler som virksomme stoffer anvendte forbindelser.

Eksempel 55.

En kraftig rørt suspensjon av 185 g 93%'ig svovelsyre og 400 g 1,2,4-trimethylbenzen, hvilke avkjøles til —5°, tilsetter man i løpet av 4 V2 time dråpevis med en oppløsning av 68 g isopren og 118 g 1,2,4-trimethylbenzen. I løpet av tilsetningen holdes reaksjonstemperaturen mellom —6 og 0°. Etter avsluttet tilsetning røres videre 40 minutter, og reaksjonsblandingen står deretter til henstand. Den underste svovelsy ref asen skilles fra (212 g). Den forblivende oljeaktige fase vaskes i rekkefølge med 200 ml vann, 200 ml av en 5%'ig natriumhydroxydoppløsning og 200 ml av en 5%'ig vandig natriumkarbo-natoppløsning. Under forminsket trykk avdestilleres 323 g overskytende 1,2,4-trimethylbenzen, og den forblivende væske destilleres i høyvakuum. Man oppnår 132 g 1,1,4,6,7-pentamethylindan, kokepunkt 87—90°/l mm. Etter omkrystallisasjon fra ethylalkohol oppnår man 102 g av denne substans, som smelter ved 75—76°. Det intrarøde spektrum av dette hydrokarbon viser et bånd ved 7,62 mikron, som er karakteristisk for indanstruktu-ren.

Analyse beregnet for Ci,,H20:

C,89,29 H,10,71 Funnet C,89,05 H.10,57

En oppløsning av 94 g 1,1,4,6,7-pentamethylindan i 150 ml tetraklormethan tilsettes dråpevis til en ved 0° avkjølt opp-løsning av 79,8 g vannfritt aluminiumklo-rid og 47,5 g acetylklorid i 500 ml tetraklormethan. Tilsetningen finner sted i lø-pet av 2V2 time, i hvilket tidsrom tempe-raturen holdes mellom 1 og 3°. Etter avsluttet tilsetning røres det videre ved den samme temperatur i 2V2 time. Reaksjonsblandingen tilsettes deretter til en kraftig rørt blanding av 500 g knust is og 250 g isvann. Den ved henstand avskillen-de øvre tetraklormethanoppløsning skilles fra og vaskes i rekkefølge med 2 x 500 ml vann, 2 x 250 ml av en 5%'ig vandig natriumkarbonatoppløsning og igjen med 500 ml vann. Etter avdestillering av tetraklormethan forblir som rått produkt 1,1,4,6,7-pentamethylindanyl-( 5 )-methylketon (137 g), som raskt begynner å kry-stallisere. Ved omkrystallisasjon fra 150 g ethanol oppnår man et fargeløst produkt med et smeltepunkt på 64—65".

Analyse beregnet for Ci6H220:

C,83,43 H,9,63 Funnet C,83,44 H,9,27

Eksempel 56.

I en kraftig rørt suspensjon av 400 g 93%'ig svovelsyre og 1000 g m-diisopro-pylbenzen, som avkjøles til —4°, tilsetter man dråpevis i løpet av 4 Vi time en opp-løsning av 150 g isopren i 200 g diisopro-pylbenzen. Reaksjonstemperaturen holdes ved avkjølingen ved —4 til 0°. Etter avsluttet tilsetning røres det videre i 40 minutter. Blandingen står til henstand, og den underste svovelsyrefasen (450 g) skilles fra. Den blivende oljelignende fase vaskes i rekkefølge med 200 ml vann, 100 ml 5%'ig natriumhydroxydoppløsning og 200 ml 5%'ig natriumbikarbonatoppløs-ning. Den overskytende diisopropylben-zol avdestilleres ved et trykk på 2 mm. Man oppnår 4,6-diisopropyl-l,l-dimethylindan og isomerer av det samme som fargeløs væske med kokepunkt 89—94°/l mm, n<20>=1,5075, tetthet 25/25° 0,8971. Analyse beregnet for C17H2fl: C,88,62 H,ll,38 Funnet C,88,68 H,ll,60

Dinitroderivatet av denne forbindelse er en lett gul lukteløs substans med et smeltepunkt på 105—106°.

Det erholdte 4,6-diisopropyl-l,l-dimethylindan acetyleres etter angivelsene i eksempel 55.1 stedet for tetraklormethan anvendes ethylendiklorid som oppløs-ningsmiddel. Fra 690 g hydrokarbon oppnår man 637 g acetylert derivat med et smeltepunkt på 130—132°/2 mm. Ved vakuumdestillasjon stivner det erholdte fargeløse materiale i forlaget (størknings-punkt 46,6—50,6°). Den erholdte substans har en mild moskuslignende lukt. Den danner i alkohol en klar oppløsning. Ved gasskromatografi viser det seg at reak-sjonsproduktet består av to hovedkomponenter og mindre porsjoner av bipro-dukter. Hovedkomponentene danner ca. 55% av produktet. På grunn av studiet av infrarødspektrummet fastslås det at hovedkomponentene er 4,6-diisopropyl-l,l-dimethylindanyl-( 5 )-methylketon. Som andre hovedkomponenter oppnår man den isomere forbindelsen 4,6-diisopropyl-1 ,l-dimethylindanyl-( 7 )-methylketon.

Etter en gangs omkrystallisasjon av reaksjonsblandingen oppnår man en far-geløs substans med et smeltepunkt på 74—75°, som likeledes oppviser en mild moskuslignende lukt.

Analyse beregnet for C19H280:

C,83,77 H,10,36 Funnet C,83,41 H.10,04

Eksempel 57.

4,6-diisopropyl-1,1 -dimethylindan acyleres etter angivelsene i eksempel 55. I stedet for acetylklorid anvendes propion-ylklorid, og som oppløsningsmiddel anvendes ethylendiklorid. Fra 575 g hydrokarbon oppnås etter vakuumdestillasjon 636 g av et nesten fargeløst produkt med et kokepunkt 132—133°/2 mm. Dette produkt stivner til en hvit voksfarget substans, som oppviser et størkningspunkt på 84° og et smeltepunkt på 88°. Etter omkrystallisasjon fra methanol oppnår man en hvit substans med et smeltepunkt på 78—88°. Ved gasskromatografi ble det kjent at i dette reaksjonsprodukt er 2 isomerer til stede, hvor den ene bestandde-len utgjør omtrent 55% og den andre omtrent 45%. Såvel råprodukter som de krystalliserte produkter er anvendbare som herbicider.

Analyse av det krystalliserte produkt beregnet for C,nHaoO: C,83,86 H,10,56 Funnet : C,84,35 H,ll,10

For adskillelsen av de to isomere blir isomerblandingen kromatografert. Hovedkomponentene inneholder 98% renhet (smeltepunkt 116—118°). De andre kom-ponentene oppnår man i 96% ren tilstand (smeltepunkt 92—94°). Ved undersøkelse av infrarødspektrene og kjerneresonans-spektrene viser den høyere smeltende iso-mer seg å være 4,6-diisopropyl-l,l-dime-thylindanyl-( 5 Vethylketon og den lavere smeltende komponent 4,6-diisopropyl-l,l-dimethylindan-( 7 )-ethylketon.

Eksempel 58.

Ved dehydratisering av 3-methylpen-ten-(l)-ol-(3) oppnår man en blanding av 3-methylpentadien-(l,3) og 2-ethylbu-tadien-(l,3) med kokepunkt 114—118°. Ved cykloaddisjon av denne blanding og p-cymol etter de generelle i eksemplene 55 og 56 beskrevne betingelser oppnår man l,4-dimethyl-l-ethyl-7-isopropylindan som fargeløs væske med kokepunkt 93— 98°, n\!'= 1,5146. Ved acylering av dette hydrokarbon etter angivelsene i eksempel 55 oppnår man l,4-dimethyl-l-ethyl-7-isopropylindanyK 5 )-methylketon som svak gulfarget væske med kokepunkt 137 —139°/2 mm, n<2>D" = 1,5336. Denne substans har en behagelig moskuslignende lukt.

Eksempel 59.

Fra m-xylen og /9-klorpropionsyreklo-rid oppnår man etter de av Hart og Tebbe i J. Am. Chem. Soc, Vol. 72, 3286 (1950) for fremstilling av 4,7-dimethyl-l-indanon beskrevne betingelser 5,7-dimethyl-l-indanon. Dette keton oppnås som fargeløs fast substans med smeltepunkt 76—79°. Ved reduksjon etter Wolf f og Kishner (Huang-Minlon-Modifikasjon) under anvendelse av 85%'ig hydrazinhydrat, di-ethylenglykol som oppløsningsmiddel og natriumhydroxyd oppnår man det tilsvarende hydrokarbon, 4,6-dimethylindan som fargeløs væske, kokepunkt 61°/2 mm, n2D° = 1,5325.

Ved acetylering etter angivelsene i eksempel 55 under anvendelse av ethylendiklorid som oppløsningsmiddel oppnår man i 95%'ig utbytte 4,6-dimethylindanyl-(5 )-methylketon som fargeløs væske med kokepunkt 106°/2 mm, n2D° = 1,5459. Analyse beregnet for C13HH(0: C,82,93 H,8,57

Funnet :

C,83,41 H,8,79

Eksempel 60.

På analog måte som i eksempel 59, men under anvendelse av pseudocumen

(1,2,4-trimethylbenzen) oppnår man de

følgende forbindelser:

a) 4,5,7-trimethyl-l-indanon som fargeløs substans, smp. 111—113°, b) 4,5,7-trimethylindan som fargeløs væske, kokepunkt 79°/1 mm, som fester seg umiddelbart etter destillasjon, smp. 46—47°, c) 4,5,7-trimethylindanyl-( 6 )-methylketon som fargeløst fast substans, smeltepunkt 62—64° (fra methanol).

Analyse beregnet for C,4H,80:

C,83,12 H,8,97

Funnet :

C,83,69 H,9,16

Eksempel 61.

En blanding av 28 g sinkklorid, 41,5 g para-formaldehyd og 202 g 6-isopropyl-1,1,4-trimethy lindan oppvarmes under røring ved 65° og gjennomledes deretter en tørr hydrogenkloridgasstrøm i løpet av 1 time og 40 minutter ved 65—75°. Det ble brukt 56 g hydrogenklorid.. Den erholdte oppløsning avkjøles til 30°, og den underste fase (58 g) skilles fra. Den over-stående fase røres i 15 minutter med 18 g natriumbikarbonat. Oppløsningen fil-treres, og filtratet destilleres i vakuum i nærvær av 2 g vannfri natriumkarbonat. Ved siden av 64 g uomsatt 6-isopropyl-1,1,4-trimethylindan oppnår man 143 g 5-klormethyl-6-isopropyl-l ,1,4-trimethyl-indan som fargeløs væske med et kokepunkt på 11270,5 mm, n<2>D° = 1,5375.

En blanding av 135 g av denne forbindelse, 261 g eddiksyre, 175 g vann og 244 g hexamethylentetramin oppvarmes under røring i 3 timer under tilbakeløps-betingelser. Man tilfører 261 g 37%'ig saltsyre og oppvarmer ytterligere 45 minutter under røring og under tilbakeløps-betingelser. Blandingen avkjøles, og den fraskilte oljeaktige fase opptas i benzen og nøytralvaskes. Etter fjerning av benzen ved destillasjon destilleres den forblivende olje fraksjonert. Som hovedpro-dukt oppnår man en viskøs olje med kokepunkt 121—124°. Ved henstand kry-stalliserer denne olje. Etter omkrystallisasjon fra methanol oppnår man 5-for-myl-6-isopropyl-l, 1,4-trimethylindan som hvit krystallinsk forbindelse med smeltepunkt 78,5—80,1°. Denne forbindelse har moskuslukt.

Analyse beregnet for C^II^O:

C,83,43 H,9,63 Funnet C,82,98 H,9,66

Eksempel 62.

Med Amaranthus retroflexus besådd jord behandles med l,l-dimethyl-4,6-diisopropyl-indanyl-( 5)-(3,4-diklorfenyl )-keton. Pr. hektar av den behandlede jord anvendes ca. 18 kg av aktivstoffet. Etter behandling fastslås det at ugressveksten hemmes overfor en ubehandlet flate med 90—100%.

Eksempel 63.

Med Amaranthus retroflexus besådd jord behandles med l,l-dimethyl-4,6-diisopropyl-indanyK 5)-(2-klorfenyl )-keton. Pr. hektar av den behandlede jord anvendes ca. 18 kg av aktivstoffet. Etter behandling fastslås det at ugressveksten hemmes overfor en ubehandlet flate med 90— 100%.

Eksempel 64.

Med en eller flere av ugressartene Avena fatua, Bromus secalinus, Setaria faberii, Echinochloa crusgalli, Digitaria ischaemum, Cyperus esculentus, Sorghum halepense, Rumex crispus, Barbarea vulgaris, Stellaria media, Amaranthus retroflexus og Chenopodium album besådd jord behandles med 4,6-dimethylin-danyl-(5)-methylketon. Pr. hektar av den behandlede jord anvendes ca. 18 kg av aktivstoffet. Etter behandlingen fastslås det at ugressveksten hemmes overfor en ubehandlet flate med 80—100%.

Eksempel 65.

Anvender man i eksempel 64 i stedet for 4,6-dimethyl-indanyl-( 5 )-methylketon 4,6,7-trimethylindanyl-( 5 )-methylketon, så fastslås likeledes en hemming av ugressveksten overfor en ubehandlet flate på 80—100%.

Eksempel 66.

Anvender man i eksempel 64 i stedet for 4,6-dimethyl-indanyl-( 5 )-methylketon 5,7-diisopropylindanyl-( 4) -ethylketon, så fastslås likeledes en hemming av ugressveksten overfor en ubehandlet flate på 80—100%.

Eksempel 67.

På forebyggende basis behandles med forskjellige gress- og bredbladede ugressarter besådd jord med forskjellige meng-der av l,l,4-trimethyl-6-isopropylindanyl-(5 )-ethylketon. Umiddelbart etter såingen besprøytes jorden med vandige alko-holiske oppløsninger som inneholder den ønskede mengde av aktivstoff. 20 dager etter sprøytebehandlingen fastslås den herbicide aktivitet av aktivstoffet i sammenligning med den ubehandlede jord.

Claims

1. Ugressbekjempelsesmiddel, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder en forbindelse med den generelle formel I hvor restene R, betyr hydrogen eller alkyl med 1—3 karbonatomer og R, hydrogen, alkyl med 1—6 karbonatomer, acyl med 1—8 karbonatomer eller sykloalkyl med 3—8 karbonatomer, idet minst en av restene Ri er hydrogen og minst en av restene R2 acyl, og når R, er en aromatisk acylrest, kan den inneholde ett eller flere halogenatomer.

2. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder en forbindelse med formelen: hvor Rt er hydrogen eller alkyl med 1—3 karbonatomer, den ene R4 er hydrogen og den andre alkanoyl med 2—4 karbonatomer, og R5 og R0 er alkyl med 1—3 karbonatomer.

3. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder l,l-dimethyl-4,6-diisopropyl-indanyl-( 5 )-ethylketon.

4. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder l,l-dimethyl-4,6-diisopropyl-indanyl-( 7 )-ethylketon^

5. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder l,l,6-trimethyl-4-ethylindanyl-( 5 )-methylketon.

6. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder l,l,2,4,6-pentamethylindanyl-( 5 )-methylketon.

7. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1,4,6-tetramethylindanyl-( 5 )-ethylketon.

8. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder l,l-dimethyl-4,6-diisopropanyl-indanyl-( 5 )-isopropylketon.

9. Ugressbekjempelsesmiddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 6-isopropyl-l,l,4-trimethyl-indanyl-( 5 )-ethylketon.