NO140164B - Fremgangsmaate ved bleking av fiskekjoett - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved bleking av fiske-kjøtt som råmateriale for fremstilling av fiskekjøttpulver under bibeholdelse av egenskaper for ferskt fiskekjøtt.

Uttrykket "egenskaper for ferskt fiskekjøtt" som anvendt

heri er ment å betegne pulverformig fiskekjøtts egenskaper til å kunne gjenvinne hva som betegnes som aktivitet for ferskt fiske-kjøtt, dvs. den aktivitet som pulverformig fiskekjøtt når det blandes og knas intimt med egnede mengder vann (vanligvis 4-5 ganger volumet av fiskekjøtt) og vanlig salt (som regel ca. 3% natriumklorid basert på den samlede vekt av pulverformig fiske-kjøtt og vann), har til å få en geléstyrke som nærmer seg styrken for malt pasta av ferskt fiskekjøtt.

Oppfinnerne bak den foreliggende oppfinnelse har tidligere oppfunnet en fremgangsmåte for fremstilling av pulverformig fiske-kjøtt under bibeholdelse av egenskaper for ferskt fiskekjøtt (japansk publisert patentsøknad nr. 22268/1972 og norsk patentskrift nr. 134402) . Ifølge disse prosesser vaskes imidlertid unngåelig hovedmengden av inntil 80% av sarkoplasmaprotein (vann-oppløselig protein) som vanligvis utgjør 20 - 28% av det samlede proteininnhold i fiskekjøtt, bort og går tapt, mens en fiskekjøtt-sol som råmateriale underkastes en kondisjoneringsbehandling, spe-sielt bleking, for fremstilling av pulverformig fiskekjøtt. Med slike prosesser er det derfor vanskelig å forbedre produktutbyttet hva gjelder fiskekjøttets anvendelse som råmateriale.

I fisker som tilhører hvirveldyrene, består fiskekjøtt-proteinet hovedsakelig av: (1) Vannoppløselige, globulære proteiner, som myoalbumin, myogen og globulin etc, som også betegnes som sarcoplasmaprotein. (2) I salt oppløselige fiberproteiner, som actomyosin, tropoir.yosin og actinin etc. som også betegnes som byggeprotein. (3) Stromaproteiner (collagen og elastin som består av bindevev, kanaler og cellulære muskelmembraner). I bleketrinnet for fremstilling av en råmalt pasta av fiskekjøtt vaskes vanligvis hoveddelen av ovennevnte vannoppløselige proteiner bort og går tapt. Ved avsilingstrinnet som følger etter bleketrinnet og dehydratise-ringen i sentrifugen, skilles hoveddelen av de ovennevnte stromaproteiner (seneandelen av kjøttet) fra i form av et kjøtt som vanligvis betegnes som av sekunda kvalitet. Dette er forholdet idag. Ved fremstilling av råmalt pasta av fiskekjøtt hovedsakelig for fremstilling av fiskepastaprodukter har det derfor vært vanlig at bare muskelfiberproteinene som utgjør 63 — 76 % av den samlede pro-teinmengde i fiskekjøtt anvendt som råmateriale, finner anvendelse i konsentrert tilstand. Avvannet fra den vanlige fremstilling av råmalt pasta av fiskekjøtt inneholder store mengder av de ovenfor beskrevne vannoppløselige proteiner og kan derfor føre til forurensning av omgivelsene.

Ved fremstilling av en malt pasta av fiskekjøtt for fryse-lagring kan anvendelse av den ovenfor beskrevne metode som er utstrakt anvendt idag, vise seg å være egnet hva gjelder så langt som mulig å unngå risikoen for at proteinet skal denatureres under lagring. Ikke desto mindre er fremstilling av pulverformig fiskekjøtt under bibeholdelse av egenskaper for ferskt fiskekjøtt og

som den foreliggende oppfinnelse angår, sterkt ønsket for å kunne forbedre produktutbyttet og hindre forurensning av omgivelsene da et mulig tap av de vannoppløselige proteiner i awannet unngås så meget som mulig.

På grunn av de ovennevnte utilstrekkeligheter ved de

for tiden anvendte metoder for fremstilling av pulverformig fiske-kjøtt ble det før tilveiebringelsen av den foreliggende oppfinnelse utført et omfattende forskningsarbeide i et forsøk på å komme frem til en fremgangsmåte for fremstilling av fiskekjøtt som råmateriale som var egnet for fremstilling av pulverformig fiskekjøtt under bibeholdelse av egenskaper for ferskt fiskekjøtt. Det har ifølge oppfinnelsen vist seg at når fiskekjøttet med lavt fettinnhold taes vare på ved hjelp av en vanlig metode fra rå fisk og det oppsamlede< kjøtt deretter utsettes for en blekebehandling under anvendelse av en vandig oppløsning som inneholdt en oppløst fettsyreester av en

sukkeralkohol eller sukrose eller en blanding derav sammen med et kalsiumion eller magnesiumion slik at det opphakkede kjøtt blir bleket ved tilnærmet det isoelektriske punkt for proteinet i det fiskekjøtt som behandles, absorberes hovedmengden av de i fiskekjøt-tet tilstedeværende vannoppløselige proteiner elektrostatisk på det myofibrillære protein (idet de vannoppløselige proteiner bringes til på en infiltrerende måte å trenge inn i det myofibrillære protein), og som en følge herav nedsettes tapet av de vannoppløselige proteiner i awannet under bleketrinnet sterkt. Nærmere bestemt vil når den ovennevnte vandige oppløsning anvendes for bleking av fiskekjøtt, nesten hele mengden av i salt oppløselige proteiner og stromaproteiner og ca. 80 % av den vannoppløselige fraksjon av proteinet bli tilbake og foreligge i deri råmalte fiskekjøttpasta.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en råmalt fiskekjøttpasta beregnet for fremstilling av pulverformig fiskekjøtt under bibeholdelse av egenskaper for ferskt kjøtt, slik at det som råmateriale anvendte fiskekjøtt vil beholde så meget som mulig av det opprinnelige proteininnhold, hvorved fåes et sterkt forbedret utbytte av fiskepulver og samtidig en nedsatt mengde av organisk materiale i awannet fra trinnet for fremstilling av fiskekjøttet som råmateriale med derav følgende mindre forurensning av omgivelsene på grunn av awannet.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte ved bleking

av fiskekjøtt som råmateriale for fremstilling av fiskekjøttpuiver med bibeholdte egenskaper for ferskt fiskekjøtt, og fremgangsmåten er særpreget ved at fiskekjøttet fra fisk med lavt fettinnhold blekes med en vandig oppløsning regulert til en pH av 6,2-0,1 inneholdende én eller flere oppløste estere av fettsyre med 16-18 carbonatomer og sukkeralkohol eller sucrose eller en blanding derav sammen med et kalsium- eller magnesiumion.

Det fiskekjøtt som kan anvendes som råmateriale for den foreliggende fremgangsmåte, skal ha et lavt fettinnhold på grunn av at det fra dette råmateriale erholdte fiskekjøttpulver da vil få en bedre holdbarhet. ønskede fiskesorter er i denne forbindelse f.eks. Alaska-lyr, "trickle back" som er en torsketype som fanges i de nordlige farvann av Japan, og torsk fra nordlige farvann. Fiske-kjøttet som skal anvendes som råmateriale, bør helst komme fra så fersk fisk som mulig, fortrinnvis fra fisk som ennu ikke er blitt stiv. Som en oppsummering kan det sies at fiskekjøtt fra fisk før rigor mortis har satt inn og som fanges under behandling eller straks før gyting, er ønskede. Fiskekjøtt fra frossenfisk kan også anvendes. Kjøttet kan med tilfredsstillende resultat tas fra fiskene ved anvendelse av vanlige metoder.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes fettsyreestere av en sukkeralkohol og fettsyreestere av sucrose for bleking av fiskekjøttet. Eksempler på de førstnevnte estere- er fettsyreestere av sorbitol, xylitol og mannitol etc. De gunstigste av disse estere er slike som har en høyere fettsyredel med 16 - 18 carbonatomer. Disse fettsyreestere som kan anvendes for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte, tilhører gruppen amfotære og ikke-ioniske overflate-aktive midler. Av disse estere er esterne med en lav HLB og sterkt hydrofobe estere meget fordelaktige. Det følger herav at det fore-trekkes å anvende triestere fremfor mono- eller diestere. To eller flere typer av disse estere kan anvendes sammen. Ved denne kombi-nerte anvendelse er det gunstig at forholdet mellom monoesteren med en sterkt hydrofil gruppe (-0H) og di- eller tri-estere med en sterkt hydrofob estergruppe (-OOCR) er minst 1:2. For bleking av fiskekjøtt må slike fettsyreestere oppløses i blekevannet i en mengde av 0,001 - 0,002 vekt%, basert på det opphakkede fiskekjøtt som skal blekes.

Som utgangsmateriale for kalsium- eller magnesiumion som

må foreligge sammen med slike fettsyreestere, kan vanligvis kalsium-K:lprid eller magnesiumklorid anvendes oppløst i blekevannet (pH 6,2). Disse saltioner gir den ønskede virkning når de tilsettes i en meget liten mengde på ca. 0,0004 %, basert på det opphakkede fiskekjøtt.

Saltet må bringes i jevn kontakt med proteinet i fiskekjøttet. For å oppnå dette er det gunstig at en vandig oppløsning av kalsiumklo-rM, eller magnesiumklorid i. en opprinnelig konsentrasjon av ca. 2 % blandes i den beregnede mengde med blekevannet og oppløses jevnt i dette, hvoretter det opphakkede fiskekjøtt neddykkes i vannet og blandes godt med dette under omrøring. Ved bleking i teknisk måle-stokk kan den nødvendige kontakt effektivt oppnås ved å kombinere lufting og mekanisk omrøring.

Blekingen ifølge den foreliggende fremgangsmåte kan utføres i ett trinn ved at det opphakkede fiskekjøtt neddykkes i en vandig oppløsning av den ovennevnte fettsyreester og kalsiumioner eller magnesiumioner oppløst i led nLngsvann (eller i industrivann med en pH regulert til 5,2),eller i to trinn ved først å bleke fiskekjøttet i en vandig oppløsning av fettsyreesteren, hvorefter fiskekjøttet neddykkes i en vandig oppløsning av kalsium- eller magnesiumion. For blekingen ifølge den foreliggende fremgangsmåte reguleres pH i den ovennevnte vandige oppløsning som tjener som blekevæske til nær det isoelektriske punkt for proteinet i fiske-kjøttet som skal behandles, dvs til 6,2- 0,1. Det som blekevann anvendbare ledningsvann eller industrivann reguleres vanligvis til å gi en pH nær nøytralitetspunktet. Reguleringen av de egnede vannkvaliteters pH til det ovennevnte område kan gjøres ved å tilsette en meget liten mengde av en organisk syre, ' som eddiksyre,

som er uskadelig ernæringsmessig. Når blekingen utføres i to trinn, som beskrevet ovenfor, reguleres den for hvert trinn anvendbare vandige oppløsnings pH til 6,2- 0,1.

Det bør bemerkes at når den ovenfor beskrevne pH-reguler-ing utføres, er det mulig at den for blekingen anvendte vandige oppløsning vil bevirke igangsettelse av en koagulering og denaturering av proteiner hvis dens pH ligger på den sure side av det isoelektriske punkt for fiskekjøttproteinet.

Når industrivann anvendes for fremstilling av den vandige oppløsning for anvendelse som blekevæske, må bruk av hardt vann unngås .

Tapet av de vannoppløselige proteiner i awannet under blekingen av fiskekjøttet nedsettes som beskrevet ovenfor når blekingen av fiskekjøttet fullføres ifølge oppfinnelsen ved bruk av den vandige oppløsning som inneholder en oppløst fettsyreester bestående av fettsyreestere av sukkeralkohol og fettsyreestere av sucrose sammen med kalsium- eller magnesiumioner og hvis pH reguleres til nær det isoelektriske punkt for fiskekjøttproteinet i rå-materialet. Grunnen til dette er erinu ikke teoretisk klarlagt. Når fiskekjøttet utvinnes fra fiskekroppen og derefter blekes,brytes fibrilproteinene i fiskekjøttet mekanisk opp og overføres til opphakket fiskekjøtt. Makroskopisk suspenderes de oppbrudte stykker av fibrilproteiner og fiskekjøttvev i den vandige oppløsning i en findelt og adskilt tilstand. Mikroskopisk vil polare, hydrofile grupper (-NH2» -COOH,

-OH, -NH og -SH) eller ikke-polare, hydrofobe grupper (som alkyl-

grupper (CnH2n+1) og fenylgcupper (CgH5) etc.) som forekommer på overflaten av eller mellom proteinmolekylene, samvirke med hydratiseringsvannet og fritt vann i den vandige oppløsning for bleking og med den hydrofile gruppe (-0H) og den hydrofobe estergruppe (-OOCR) som forekommer i de amfotære fettsyreestermolekyler, slik at poly-peptidkjedene i proteinene og hydrogenbindemidlene, som (1) hydrogenbindinger mellom CO og NH og (2) hydrogenbindinger mellom hoved-kjeden og sidekjeden eller mellom sidekjeder som forekommer mellom polypeptidkjeder eller i spiralstrukturen eller de sekundære og tertiære strukturer av 8-strukturene, beskyttes mot oppbrytning.

De hydrofobe grupper i det vandige oppløsningssystem, dvs. den hydrofobe estergruppe (-OOCR) etc. som forekommer mellom ikke-polare sidekjeder og i molekylene av overflateaktivt middel (som de ovennevnte fettsyreestere)»antas dessuten ikke å komme i kontakt med vann og å utøve en bindekraft som bevirker en innbyrdes ved-

heftning mellom molekylene med derav følgende dannelse av en hydrofob sone, slik at de vil bidra til å beskytte og stabilisere de hydrofobe bindinger i de i systemet tilstedeværende proteiner og bevare fibrilproteiner i en stabil tilstand i den for bleking anvendte vandige oppløsning (med en pH av 6,2-0,1,dvs. nær det isoelektriske punkt for proteinene). Det kan dessuten antas at i det ovennevnte vandige oppløsningssystem vil det globulære protein i den vannoppløse-lige fraksjon bringes, f.eks. av de dissosierbare sidekjeder med elektrisk ladning i systemet, til å bli elektrostatisk adsorbert på og infiltrerende trenge inn i en i det vesentlige opprinnelig fore-kommende tilstand i omkretsen av fibrilproteinene, hvorved det mulige tap av den vannoppløselige proteinf raks jon i awannet kan reduseres, som nevnt ovenfor.

Kalsium- eller magnesiumionet i det vandige oppløsnings-system som holdes på en pH nær det isoelektriske punkt for fiske-kjøttproteinet, samvirker med det frie vann og hydratiseringsvannet

i den vandige oppløsning i nærvær av fettsyreesteren, slik at det forårsakes en delvis nedbrytning av hydratiseringskraften eller en delvis løsgjøring av proteinmolekylets sidekjeder, med som resultat en halvveis denaturering som ligner den aktive tilstand og elektro-statiske funksjon som et toverdig kation, og inngår en binding med alle de negative ioner i proteinmolekylene i systemet og dessuten de elektronisk ladede, disosierbare sidekjeder på overflaten av proteinmolekylene. Det kan videre antas at saltionet effektivt

ks.n lette den ovennevnte inntrengning av de globulære proteiner på en infiltrerende måte i fibrilproteinene.

Ved den■foreliggende bleking er det

tillatelig å tilsette en meget liten mengde natriumhypoklorit, som f.eks. 0,0001 vekt%, basert på det opphakkede fiskekjøtt, for å erholde en sterilisering under blekingen og samtidig lette fraskil-lelse av fremmedstoff i det vandige oppløsningsystem.

Fiskekjøttet erholdt ved den ovenfor beskrevne bleking ifølge oppfinnelsen, dekanteres, får avrenne, dehydratiseres og siles på vanlig måte, og føres deretter videre for fremstilling av en råmalt pasta som råmateriale for fremstilling av pulverformig fiskekjøtt under bibeholdelse av aktiviteten for ferskt kjøtt.

Ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte kan den råmalte pasta fremstilles med et utbytte på 57 - 58 vekt%, basert på den som råmateriale anvendte fisk (de deler av fiskene som blir tilbake etter fjernelse av hode- og interne organer og som vanligvis betegnes som "skallkjøtt")?'og dette antyder at ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte fåes et forbedret utbytte med 19 - 22 % ut over det vanlige utbytte på 35 - 39 % som fåes for en råmalt pasta av fiskekjøtt fremstilt ved hjelp av den vanlige metode. Dessuten har det samlede avvann som skal vrakes etter behandlingen av fiskekjøttet ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte, et BOD under 3000 ppm. Til sammenligning har awannet fra behandlingen ifølge den vanlige metode et BOD på 4620 - 7180 ppm, og dette antyder at mengden av de vannoppløselige proteiner som vaskes bort med 'avvannetjnedsettes betraktelig når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes. (BOD = biokjemisk oxygenbehov).

Den ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte erholdte råmalte fiskekjøttpasta og den ved hjelp av den vanlige metode erholdte råmalte pasta er sammenlignet i tabell I på basis av kjøtt-utbyttet, gelstyrke som er et mål for aktiviteten for ferskt kjøtt, og BOD i awannet.

Fotnote 1. Prøvene ble fremstilt fra kjøtt av Alaska-lyr

fanget straks før gyting.

Fotnote 2. Den i tabellen angitte verdi for gelstyrken ble erholdt ved å male en prøve av råmalt kjøtt alene i ca. 15 minutter i et måleapparat, hvoretter det ble malt i ca. 15 minutter sammen med 2,7 vekt% tilsatt vanlig salt, og tilslutt i 5 minutter sammen med 10 vekt% tilsatt potetstivelse, hvoretter den erholdte fiskekjøtt-sol ble pakket i en beholder med en nærmere bestemt størrelse og den pakkede fiskekjøttsol ble oppvarmet på vanlig måte og avkjølt og dens gelstyrke målt ved hjelp av et 5 mm stempel med Okada-gel-styrkemåleapparat.

Det fremgår av tabell I at prøvene fremstilt ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte ble erholdt i et 20 % høyere utbytte enn prøver fremstilt ved hjelp av den for sammenligning anvendte fremgangsmåte, uten at det forekom noen vesentlig forandring av geir styrken. Prøvene fremstilt ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte var derfor ikke på noen måte dårligere hva gjaldt fiskepaståens gelstyrke bedømt ut fra slike reologiske egenskaper som elastisitet og styrke ved tygging, em prøven erholdt ved hjelp av den vanlige metode, til tross for at de inneholdt høyere konsentrasjoner av den vannoppløselige proteinf raks jon. BOD-verdiene for awannet fra foreliggende fremgangsmåte var under halvparten av verdien i awannet fra den vanlige metode, og forurensningen av omgivelsene på grunn av awannet fra den foreliggende fremgangsmåte er derfor mindre.

Fremstillingen av det pulverformige fiskekjøtt omder bibeholdelse av aktiviteten for ferskt kjøtt fra fiskekjøttet erholdt ved blekebehandlingen ifølge den foreliggende fremgangsmåte, kan utføres ved hjelp av den av den samme oppfinner tidligere utviklede fremgangsmåte som beskrevet i japansk publisert patent-søknad nr. 22268/1972 og i norsk patentskrift nr. 134402, og som omfatter omdannelse av den ovennevnte råmalte fiskekjøttpasta til en sol i nærvær av et saccharid av lav orden eller en sukkeralkohol og en fettsyreester derav, idet den erholdte sols pH reguleres til nær det isoelektriske punkt for proteinet i denne, med umiddelbar sprøytetørking av solen. Det er for dannelse av solen tillatelig å anvende et polyfosfat i en mengde tilsvarende 0,2 - 0,3%, basert på vekten av den råmalte fiskekjøttpasta.

Som beskrevet ovenfor byr den foreliggende fremgangsmåte

på den vesentlige fordel at utbyttet av detpulverformige fiske-kjøtt fremstilt fra fiskekjøttet (råmalt pasta) forbedres betraktelig ved at den sterkt hindrer tap av den vannoppløselige fiskekjøtt-proteinfraksjon under blekingen som utføres for tilberedelse av fiskekjøttet (råmalt pasta) som råmateriale for fremstilling av det pulverformige fiskekjøtt under bibeholdelse av aktiviteten for ferskt kjøtt. Det ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte erholdte pulverformige fiskekjøtt beholder en utmerket aktivitet for ferskt kjøtt. Det kan derfor hevdes at den foreliggende fremgangsmåte er meget gunstig for fremstilling av pulverformig fiskekjøtt under bibeholdelse av aktiviteten for ferskt kjøtt.

Eksempel

Kjøttet av Alaska-lyr i en mengde av 12000 kg ble befridd

for ryggfinner, ryggben, en del av thorax og buken, blodrand langs invollvegg og blodkjøtt og deretter vasket med vann i et vaskeapparat for å vaske bort blod, sand og mikroorganismer som var festet til fiskekjøttet.

Således vaskede fiskekropper ble bearbeidet i en kjøtt-rensemaskin for å skille kjøttet fra ben og skinn under erholdelse av såkalt opphakket kjøtt. Det ble fremstilt 7440 kg opphakket kjøtt som tilsvarte 62 vekt% av kjøttet. De opphakkede biter ble delt i tre porsjoner (heretter betegnet som A, B og C) som hver veide ca. 2000 kg og som ble utsatt for blekebehandling.

Hver 2000 kg porsjon av det opphakkede kjøtt ble suspen-

dert i 12 000 kg lsdningsvann inneholdende oppløst 20 g stearinsyre-ester av sucrose (under denne oppløsning ble 20 g fettsyreester av sucrose omrørt med 1000 cm 3 adskilt tilført vann ved en tempera-

tur på 65° C i et homogeniseringsapparat i ca. 10 minutter for å omdanne blandingen til en blanding av miceller (sol av fiskekjøtt-proteiner), og den erholdte blanding av miceller ble satt til de 12000 kg ledningsvann og blandet og omrørt for å oppløses). Sus-pensjonens pH ble regulert til 6,2 ved tilsetning av en liten mengde 2%-ig eddiksyre, og det ble foretatt en blanding i ca. 20 minutter ved hjelp av lufting og omrøring, mens suspensjonstem-peraturen ble holdt på under 10°C, hvorefter suspensjonen fikk henstå. Den overliggende fase ble fraskilt i form av avvann, og den underliggende dannede fiskeproteinfase ble oppsamlet. Fiske-proteinfasen ble godt blandet under omrøring med en vandig opp-løsning av 3 g natriumhypoklorit satt til 10000 kg ledningsvann med en pH som var regulert til 6,2, og denne suspensjon fikk henstå og avrenne gjennom en automatisk roterende sil efter at den dannede overliggende væske var blitt fjernet. Den erholdte fiskeproteinfase ble igjen bleket ved omrøring i 10000 kg ledningsvann, og fikk derefter henstå og ble separert og awannet. Den således erholdte fiskeproteinfase ble derefter blandet under omrøring i ca. 20 minutter med en blandet oppløsning av en vandig oppløsning med 400 g kalsiumklorid eller magnesiumkloric? oppløst i 20 kg ledningsvann og blekevannet, og den erholdte blanding ble awannet

i en sentrifugeseparator. Den dehydratiserte blanding ble silt for erholdelse av en råmalt kjøttpasta. Stromaproteinene som ble fraskilt på dette trinn, ble findelt i et mikrooppkuttingsapparat i nærvær av finknust is og for fornyet anvendelse for behandlingen resirkulert til tanken som inneholdt den vandige oppløsning av det

-«•ssnnevnte kalsiumklorid eller magnesiumklorid.

Utbyttet av råmalt kjøttpasta erholdt for de forskjellige porsjoner, ved .hjelp av den ovenfor beskrevne behandling, var som følger: porsjon A 1108 kg (82 % vanninnhold), porsjon B 1158 kg (84 % vanninnhold) og porsjon C 1196 kg (86 % vanninnhold).

Ved hjelp av den ovennevnte fremgangsmåte ble pulverformig fiskekjøtt med bihehold av aktivitet for ferskt kjøtt fremstilt fra hver av prøvene erholdt som beskrevet ovenfor. De pulverformige fiskekjøttprodukter ble pakket i en vakuumbeholder og undersøkt for å fastslå deres holdbarhet. Resultatene er gjengitt i tabell II.

Det fremgår av den ovenstående tabell II at de pulverformige fiskekjøttprodukter fremstilt fra fiskekjøttporsjonene A,

B og C (råmalt pasta) erholdt ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte, hadde en i det vesentlige uforandret gelstyrke etter en så lang lagringstid som tolv måneder etter fremstillingen og at ingen forandring av vanninnholdet kunne iakttas under lagringstiden.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved bleking av fiskekjøtt som råmateriale for fremstilling av fiskekjøttpulver med bibeholdte egenskaper for ferskt fiskekjøtt, karakterisert ved at fiske-kjøtt fra fisk med lavt fettinnhold blekes med en vandig opp-løsning regulert til en pH av 6,2-0,1 inneholdende én eller flere oppløste estere av fettsyre med 16-18 carbonatomer og sukkeralkohol eller sucrose eller en blanding derav sammen med et kalsium- eller magnesiumion.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det sam fettsyreester anvendes en triester av palmitin-syre eller stearinsyre og sukkeralkohol eller sucrose.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som sukkeralkohol anvendes sorbitol, xylitol eller mannitol.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at fettsyreesteren anvendes i en mengde av 0,001-0,002 vekt% basert på vekten av fiskekjøttet.