NO149064B

NO149064B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 4-acetamidofenyl-1`-(para-klorbenzoyl)-2`-methyl-5`-methoxyindol-3`-yl-acetat

Info

Publication number: NO149064B
Application number: NO781906A
Authority: NO
Inventors: George Margetts; Roderic Stafford Andrews; Stephen Andrew Bone; Jean Legros
Original assignee: Sterwin Ag
Priority date: 1977-06-02
Filing date: 1978-06-01
Publication date: 1983-10-31
Also published as: FI781761A; FR2392975A1; ATA398678A; NO149064C; SE7806461L; LU79756A1; CH644594A5; FI781760A; BE867760A; IE781106L; DK243978A; GB1587070A; SE429340B; AT364822B; NL175818B; DE2824056A1; NO781906L; NL175818C; FR2392975B1; NL7805966A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte

for fremstilling av terapeutisk aktivt 4-acetamidofenyl-11 -(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5<1->methoxyindol-3'-yl-acetat med formelen:

og syreaddisjonssalter derav.

Analgetika er vidt anvendt i dag, og mange forbindelser

av forskjellige typer har vært foreslått og markedsført for anvendelse som sådanne. Blant de mest effektive og hurtigvirkende av de for tiden anvendte analgetika er 4-acetamidofenol av strukturformel:

Til tross for dens effektivitet som analgetikum fore-

skrives vanligvis ikke 4-acetamidofenol for behandling av kroniske tilstander slik som f.eks. rheumatisme og leddgikt, unntatt lei-lighetsvis for å stille smerte, på grunn av at den ikke utviser noen anti-inflammatorisk effekt i tillegg til den analgetiske aktivitet.

For å lindre kronisk leddgikt, rheumatisme og lignende tilstander er det for tiden meget vanlig å anvende et av de kjente anti-inflammatoriske substituerte eddiksyreanalgetika.

En klasse av eksisterende anti-inflammatoriske analgetika

som anvendes vidt for tiden, er de velkjente substituerte a-(2-methyl-ind[en/ol]-3-yl)-eddiksyrer av generell.formel:

hvori A betegner en

gruppe,

R betegner et fluoratom eller en methoxygruppe, n er 0 eller 1 og hvor enten X betegner et nitrogenatom og Y betegner en -C0-binding og den stiplede linje har ingen betydning, eller hvor X betegner et carbonatom, Y betegner en =CH-gruppe og den stiplede linje indikerer en annen C-C-binding, såvel som deres farmakologisk akseptable salter.

Følgende forbindelser er eksempler på disse kjente

anti-inflammatoriske analgetika av generell formel II: 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre,

1-(para-methylsulf inyl-benzyliden)-2-methyl-5-fluor-inden-3-yl-eddiksyre,

1-(3-fenyl-acryloyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre, og

1-isonicotinyl-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre.

Uheldigvis er de ønskelige anti-inflammatoriske og analgetiske egenskaper til disse substituerte eddiksyrer av generell formel II beheftet med den ulempe at de gir opphav til forstyrrelser i magetarmtrakten. Det har vært antatt at dette kan skyldes den sure natur av deres carboxylfunksjoner, men denne forklaring er ikke på noen måte pålitelig, da det er lite eller ingen svekkelse av denne tendens når disse anti-inflammatoriske analgetika administreres i form av salter.

Det er derfor særlig overraskende at de er funnet at det ikke bare er mulig å danne en esterbinding med carboxyl-gruppen av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre og hydroxylgruppen tilstedeværende i 4-acetamido-fenolen, men også at den resulterende ester er i overveiende grad eller fullstendig fri for uønskede bivirkninger på tarmen, men ikke desto mindre assimileres fra tarmen i overveiende grad eller fullstendig uforandret inn i kroppen samtidig som den er et effektivt og glimrende anti-inflammatorisk, analgetisk middel.

Fra DE off.skrift 2 234 651 er det kjent en forbindelse som kan betraktes som en ester av indomethacin med hydroxyeddiksyre (kjent som glycolsyre).

En sammenligning av de 1, D^ Q- og ED^Q-verdier som er angitt i denne publikasjon med de tilsvarende verdier for paracetamol-indomethacinat (IV) fremstilt ifølge oppfinnelsen, viser at den sistnevnte forbindelse er overlegen i aktivitet.

Ennvidere fremgår det fra Merck Index, side 583, at hydroxyeddiksyre virker mildt irriterende på hud og slimhinner, slik at selv den minste spalting av den kjente ester vil kunne føre til alvorlig irritasjon av mage-tarmtraktus, muligens mer enn hva indomethacin alene vil kunne føre til.

Britisk patentskrift 1 428 803 angår estere av paracetamol, men med arylalkan-carboxylsyrer, og som angis å være mindre toksiske enn modersyrene.

Disse kjente estere er imidlertid fullstendig forskjellige fra foreliggende ester, og det finnes intet angitt i denne publikasjon som ville kunne lede fagmannen inn på den tanke at de spesielle problemer som er forbundet med indomethacin, ville kunne løses ved anvendelse av foreliggende ester.

Syreaddisjonssaltene ifølge oppfinnelsen er alle anvendbare for preparative formål, men for farmasøytiske anvendelser skal saltene være dannet med farmakologisk akseptable syrer. Det er et stort antall farmakologisk akseptable syrer med hvilke syre-addis jonssaltene kan dannes. Disse kan f.eks. innbefatte saltsyre, hydrobromsyre, eddiksyre, methansulfonsyre, vinsyre, ravsyre, fosforsyre og svovelsyre.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at

a) 4-acetamidofenol omsettes med 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-acetylklorid, eller b) 4-acetamidofenol omsettes med det blandede anhydrid av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre og para-toluensulfonylklorid, c) para-aminofenyl-11 -(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5'-methoxy-indol-3'-yl-acetat omsettes med eddiksyreanhydrid,

eller

d) 4-acetamidofenol omsettes med det symmetriske anhydrid av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxyindol-3-yl-eddiksyre.

Reaksjonen mellom 4-acetamidofenol og 1-(para-klor-benzoyl) -2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-acetylklorid (fremgangsmåtealternativ a)) utføres fortrinnsvis i et vannfritt inert løs-ningsmiddel. Det inerte løsningsmiddel vil normalt være et organisk løsningsmiddel, og er fortrinnsvis et substituert aromatisk hydrocarbon slik som toluen, ett av de mange halogenerte aromatiske løsningsmidler/ et alifatisk hydrocarbon, et halogen-ert alifatisk hydrocarbon slik som kloroform, eller en ether slik som diethylether.

Da reaksjonen er relativt kraftig, kan den utføres ved omgivende temperatur uten oppvarming, eller når reaksjonen er meget kraftig hvilket den enkelte ganger er, kan den eventuelt utføres under avkjøling.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en base,

og hensiktsmessig i en nitrogenholdig aromatisk heterocyklisk forbindelse. Den base som hyppig foretrekkes fremfor alle andre, er pyridin.

Fremgangsmåten kan også med fordel

innbefatte et preliminært trinn, nemlig fremstilling av det substituerte eddiksyreklorid-utgangsmateriale, ved omsetning av en løsning og/eller suspensjon i et vannfritt inert løsningsmiddel av eddiksyren eller et salt derav med thionylklorid.

Når et salt av eddiksyren anvendes, er dette fortrinnsvis pyridinsaltet.

Reaksjonen med thionylklorid kan utføres ved en

hvilken som helst egnet temperatur mellom omgivende temperatur og løsningsmidlet tilbakeløpstemperatur, og vil vanligvis ut-føres ved en temperatur innen området fra 40 til 65° C.

Det løsningsmiddel som anvendes i reaksjonen er fortrinnsvis det samme som anvendes i det ovenfor beskrevne etter-følgende trinn i fremstillingen. Således vil det normalt være et organisk løsningsmiddel og fortrinnsvis et substituert aromatisk hydrocarbon slik som toluen, én av de mange halogenerte aromatiske løsningsmidler, et alifatisk hydrocarbon, et haloge-nert alifatisk hydrocarbon slik som kloroform eller diklormethan, eller en ether slik som diethylether.

Fortrinnsvis er det anvendte løsningsmiddel vannfritt ' diklormethan, og reaksjonen utføres da hensiktsmessig under tilbakeløp ved en temperatur på ca. 41° C. Mengden av reaktan-tene vil fortrinnsvis, være. ca- 1 mol thionylklorid pr. mol av den substituerte eddiksyre, 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre.

Det er funnet å være fordelaktig å utføre reaksjonen mellom eddiksyren og thionylkloridet i nærvær av en katalytisk mengde N,N-dimethylformamid.

Ifølge fremgangsmåtealternativ b) omsettes det blandede anhydrid av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre og para-toluensulfonylklorid med 4-acetamidofenol.

Reaksjonen mellom det blandede anhydrid og 5-acetamidofenol kan og fortrinnsvis bør utføres i et vannfritt inert løsningsmiddel, og dette er fortrinnsvis et organisk løsnings-middel som beskrevet i forbindelse med den første beskrevne frem-gangsmåte.

Ennvidere kan reaksjonen også utføres i nærvær av en base, og fortrinnsvis et tertiært amin slik som triethylamin eller pyridin.

Reaksjonen mellom eddiksyren og para-toluensulfonylklorid utføres hensiktsmessig i et vannfritt løsningsmiddel, og dette er fortrinnsvis et organisk løsningsmiddel som tidligere definert i forbindelse med det etterfølgende trinn i prosessen.

Reaksjonen må utføres i nærvær av en base, som fortrinnsvis er et tertiært amin og helst et triethylamin eller pyridin.

Man behøver ikke å isolere det blandede anhydrid fra reaksjonsblandingen i hvilket det ble fremstilt. I stedet kan løsningen av det blandede anhydrid som erholdes fra første trinn i fremgangsmåten, med fordel underkastes det annet trinn i fremgangsmåten i samme reaksjonsblanding uten fjerning av basen, og

r

i det samme reaksjqnskar.

Ifølge fremgangsmåtealternativ c) omsettes para-aminofenyl-1'- ("para-klorbenzoyl) -2 ' -methyl-5 ' -methoxy-indol-3 '-yl-acetat med eddiksyreanhydrid.

Para-aminofenylforbindelsen kan hensiktsmessig fremstilles ved reduksjon av para-nitrofenyl-1'-(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5'-methoxy-indol-3<1->yl-acetat under anvendelse av nascerende hydrogen, utviklet f.eks. med jernpulver'og en syre. Syren er hensiktsmessig varm eddiksyre.

Para-nitrofenylforbindelsen kan i sin tur fremstilles ved omsetning av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre eller et salt derav med bis-(4-nitrofenyl)-sulfitt.

Reaksjonen mellom eddiksyren og bis-(4-nitrofenyl)-sulfitt utføres fortrinnsvis i løsning i et tertiært amin, fortrinnsvis pyridin, og ved omgivende eller nær omgivende temperatur.

Ifølge fremgangsmåtealternativ d) omsettes 4-acetamidofenol med det symmetriske anhydrid av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indor-3-yl-eddiksyre i nærvær -av en sterk vandig base, slik at reaksjonsblandingen danner et tofasesystem som om-røres under dannelse av det ønskede produkt.

Reaksjonen mellom 4-acetamidofenol og syreanhydridet danner den tilsvarende eddiksyre som et biprodukt, og må derfor utføres i nærvær av en sterk base, som kan være en organisk base slik som triethylamin, men vil fortrinnsvis være vandig natriumhydroxyd. Anhydridet er noe ustabilt i nærvær av vann og bringes derfor til reaksjonen i løsning i et vann-ublandbart løsnings-middel og fortrinnsvis et vannfritt inert organisk løsnings-middel, hensiktsmessig benzen, toluen, kloroform, diklormethan eller ethere slik som diethylether. Reaksjonen utføres under omrøring i et tofase-reaksjonssystem, slik at eventuell nedbrytning av anhydridet før det har tatt del i den angitte reaksjon, nedsettes til et minimum. Denne reaksjon kan hensiktsmessig utføres ved omgivende eller nær omgivende temperaturer, men ikke over 30°C.

Syreanhydridet fremstilles ved omsetning av 1-(para-klorbenzoyl) -2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre og N,N'-dicyclohexyl-carbodiimid i løsning i et vannfritt, ikke-hydrox-ylisk eller på annen måte inert organisk løsningsmiddel ved omgivende eller nær omgivende temperatur, vanligvis ikke over 30°C.

4-acetamidofenyl-1'-(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5'-methoxy-indol-3<1->yl-acetat av generell formel IV utviser glimrende anti-inflammatorisk og analgetisk aktivitet når den ble testet ved generelt aksepterte tester for anti-inflammatoriske legemidler, og preliminærundersøkelser fastslår at når den administreres oralt, vil den være hovedsakelig fri for mave-bivirkninger.

For anvendelse innen human- og veterinærmedisinen som anti-inflammatorisk analgetikum må selvsagt 4-acetamidofenyl-1<1->

(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5<1->methoxy-indol-3'-yl-acetat først nøyaktig formuleres i egnede farmasøytiske preparater ved forbindelse med egnede farmasøytiske bærere.

Uttrykket "farmasøytisk" er anvendt her for å utelukke enhver mulighet for at arten av bæreren (selvsagt betraktet i relasjon til den administreringsmetode komposisjonen er beregnet for) kan være skadelig. Valget av en egnet bærer for en hvilken som helst valgt administreringsmetode er kjent for fagmannen innen faget.

Selv om dosen av det anti-inflammatoriske analgetikum vil avhenge i en viss grad av administreringsmåten og selvsagt tilstanden til den som behandles, kan det som generell indikasjon angis at den anvendbare dose varierer fra 30 til 750 mg (i opp-delte doser) av det aktive analgetikum pr. dag for en voksen pasient, idet en enhetsdose vanligvis inneholder fra 10 mg til 250 mg og fortrinnsvis ca. 50 mg.

De etterfølgende eksempler'og formuleringer illustre-rer oppfinnelsen.

Eksempel 1 F remstilling av 4- acetamidofenyl- 1'-( para- klor-. b enzoyl)- 2'- methyl- 5'- methoxy- indol- 3'- yl- acetat av g enerell formel IV

Trinn A:

En løsning av 6,0 g thionylklorid i 10 ml diklormethan ble langsomt tilsatt til en omrørt løsning av 7,9 g l-(para-klorobenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre og 4,8 g pyridin i 80 ml diklormethan. Den resulterende røde løsning ble kokt under tilbakeløp i 15 minutter og inneholdt 1-(para-klorobenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-acetylklorid som imidlertid ikke ble isolert. Når en prøve ble isolert ble dette syreklorid funnet å ha et smeltepunkt på 107 - 109° C.

Trinn B:

En suspensjon av 7,55 g 4-acetamidofenol i 5,0 g pyridin og 10 ml diklormethan ble forsiktig tilsatt til den tilbakeløpskokte løsning fra trinn A. Denne blanding ble deretter kokt under tilbakeløpskjøling i 10 minutter, avkjølt, vasket to ganger med 2M saltsyre og én gang med 20 % natrium-carbonatløsning, og ble derettet tørket over magnesiumsulfat.

Konsentrering av diklormethanløsningen under redusert trykk ga et gult fast materiale som ble omkrystallisert fra vandig aceton som kremfarvede nåler (utbytte 11,6 g, 48 %), sm.p. = 198 - 199° C.

Eksempel 2 F remstilling av 4- acetamidofenyl- 1'-( para- klpr-b enzoyl- 2'- methyl- 5'- methoxy- indol- 3'- yl- acetat av formel IV via para- nitrofenylesteren

Trinn A: F remstilling av para- nitrofenylester

En løsning av 10 g bis-(4-nitrofenyl)-sulfitt i 60

ml pyridin ble tilsatt 'til en løsning av 4,0 g 1-(para-klor-

benzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre i 50 ml pyridin. Blandingen ble holdt ved romtemperatur over natten under nitrogenatmosfære, og ble deretter konsentrert under redusert trykk.

Residuet ble triturert med 200 ml ethylacetat og blandingen ble filtrert. Filtratet ble vasket med 100 ml fortynnet saltsyre og deretter med 50 ml mettet vandig natriumcarbonatløs-ning og til slutt med vann, og ble deretter tørket over magnesiumsulfat.

Konsentrering av ethylacetatløsningen ga et gult fast materiale som ble triturert med 50 ml av ether og filtrert. På denne måte ble det erholdt et utbytte på 5,0 g (93 %) av para-nitrof enylesteren , som smeltet ved 153 - 154° C og som var rent nok til å anvendes i neste trinn uten ytterligere'rensing.

Trinn B: F remstilling av 4- acetamidofenylester

En løsning av 1,0 g para-nitro-fenyl-1'-(para-klor-benzoyl )- 2 ' -methyl-5 ' -methoxy-indol-3 ' -yl-acetat i 100 ml ethylacetat ble ristet under hydrogen ved 2 atmosfærers trykk med 500 mg -5 % palladisert benkullkatalysator i 5 timer.

Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom et Celite-skikt, og ethylacetatløsningen ble konsentrert under redusert trykk. 2 ml eddiksyreanhydrid ble tilsatt til den gjenværende olje, og etter at den eksoterme reaksjon var av-tatt, ble kloroform tilsatt inntil alt av innholdet i kolben var i løsning.

Kloroformen ble fjernet under redusert trykk og rest-oljen ble triturert med 50 ml ether og raskt filtrert. Tilset-ning av en liten mengde petroleumether (40-60°) frembragte kry-stallisering av 4-acetamidofenyl-1'-(para-klorbenzoyl-2'-methyl-5'-methoxy-indol-3<1->yl-acetat som kremfarvede nåler. Utbytte = 0,75 g. Denne var identisk med prøven fremstilt via syrekloridet i eksempel 1.

E ksempel 3 F remstilling av 4- acetamidofenyl- 1'-( para- klor-b enzoyl- 2 '- methyl- 5'- methoxy- indol- 3'- yl- acetat av f ormel ly

En blanding av 3,58 g 1-(para-klorbenzoyl)—2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre og 1,9 g para-toluensulfonylklorid i 20 ml diklormethan ble omrørt og langsomt behandlet med 1,01 g triethylamin i 5 ml diklormethan og omrørt i ytterligere 10 minutter.

En løsning av 1,51 g 4-acetamidofenol og 1,0 g pyridin i 30 ml diklormethan ble tilsatt, og blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 10 minutter.og ble deretter avkjølt til romtemperatur. Diklormethanløsningen ble vasket først med 2M saltsyre, deretter med 20 % natriumcarbonatløsning og tørket over magnesiumsulfat.

Konsentrering av diklormethanløsningen under redusert trykk ga et gult fast materiale som ble krystallisert fra vandig aceton som kremfarvede nåler. Utbytte = 3,51 g, 71 %. Denne prøve var identisk med den prøve som ble fremstilt via syrekloridet i eksempel 1.

Eksempel 4 F remstilling av 4- acetamidofenyl- 1'-( para- klor-b enzoyl )- 2'- methyl- 5'- methoxy- indol- 3- yl- acetat Trinn A: Fremstilling av det symmetriske anhydrid av 1-( para-klorbenzoyl) — 2- methyl- 5- methoxy- indol- 3- yl- eddiksyre 16,5 g (0,08 mol) N,N<1->dicyclohexyl-carbodiimid ble tilsatt til en løsning av 28,62 g (0,08 mol) 1-(para-klorben-zoyl )-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre i 150 ml tetra-hydrofuran. Den resulterende blanding fikk stå ved romtemperatur over natten. Den ble deretter filtrert, filtratet ble for-dampet til tørrhet og residuet tatt opp i ethanol og omkrystallisert under dannelse av 6,5 g av det ønskede 2-acetoxy-benzoe-syreanhydrid.

Trinn B: Fremstilling av 4- acetamidofenyl- 1'-( para- klorben-zoyl)- 2'- methyl- 5'- methoxy- indol- 3- yl- acetat 1,51 g (0,01 mol) 4-acetamidofenol ble oppløst i 20 ml IM natriumhydroxyd. Til denne løsning ble tilsatt en løs-ning av 6,98 g (0,01 mol) av det i trinn A erholdte anhydrid i 20 ml benzen. Tofase-blandingen ble ristet kraftig i 30 minutter og ble deretter filtrert under dannelse av det ønskede produkt.

Evaluering av stabiliteten av forbindelsen

For å vurdere stabiliteten av 4-acetamidofenyl-1'-(para-klorbenzoyl)-2<1->methyl-5<1->methoxy-indol-3<1->yl-acetat i den gastro-intestinale tractus ble det simulert mave- og intestinale væsker fremstilt som følger:

Fremstilling av simulert mavevæske

2 g natriumklorid ble blandet med 7,0 ml konsentrert saltsyre og blandingen ble deretter fylt opp til et volum på 1000 ml destillert vann, under dannelse av en simulert mavevæske med en pH på ca. 1,2.

F remstilling av simulert intestinal væske

6,8 g monobasisk kaliumfosfat ble løst i 250 ml vann, og til dette ble tilsatt en blanding av 190 ml 0,2M natrium-hydroxydløsning og 4 00 ml vann. pH på den resulterende løsning ble justert til 7,5 med 0,2M natriumhydroxyd, og løsningen ble deretter fortynnet til 1000 ml med destillert vann, under dannelse av en simulert intestinal væske.

Vurderingsmetode

100 mg 4-acetamidofenyl-1'-(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5'-methoxy-indol-3'-yl-acetat ble suspendert i 5 ml av hver av de simulerte væsker og ristet i 16 timer ved 37°C. Deretter fikk blandingen stå og den overliggende væske ble anbragt på silica-TLC-plater og fremkalt i 90:10 kloroform/methanol. Blandingen

ble deretter ekstrahert med 5 ml kloroform, og den kloroform-holdige blanding ble filtrert gjennom faseseparerende papir,

som bare tillot kloroformløsningen å passere gjennom. Kloro-formløsningen ble også anbragt på silica-TLC-plater og fremkalt i 90:10 kloroform/methanol.

Resultatene av denne prosedyre, utført for både simulert mave og simulert intestinal væske, viste at neglisjerbar nedbrytning fremsto i begge disse væsker. Dette indikerer at 4-acetamidofenyl-11 -(para-klorbenzoyl)-21-methyl-51-methoxy-indol-3'-yl-acetat vil være i overveiende grad, eller fullstendig fri for maveforstyrrende effekt når det administreres per os.

Vurdering av mavetoleranse i rotter

Mavetoleransen er hovedproblemet man møter ved oral administrering av kjente forbindelser som utviser analgetiske og anti-inflammatoriske egenskaper, og terapeutisk indeks (eller sikkerhetsfaktor) for slike forbindelser demonstreres best via mavetoleransetesten i rotter.

Følgelig ble 4-acetamidofenyl-11 -(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5<1->methoxy-indol-3'-yl-acetat testet med hensyn til dens akutte (4 timer) mavetoleranse i rotter, etter oral administrering ved to dosekonsentrasjoner, idet den samtidig ble sammenlignet med en mindre (men ekvimolar) mengde av de mest maveirriter-ende og av de to anti-inflammatoriske legemidler som er de to deler som utgjør den analgetiske ester som testes.

For at forsøkene skulle kunne utføres under betingelser som tillot at forskjellene mellom den nye forbindelse og de kjente forbindelser anvendt som sammenligningsstandard skulle være reproduserbare og utvetydige, ble effekten av referanse-legemidlet i relasjon til dosen også undersøkt i en serie av preliminære forsøk, hvilket muliggjorde at egnede doser kunne fastslås før testingen av forbindelsene startet.

Testprosedyre

Grupper på 10 rotter (Charles River, 180 - 250 g kroppsvekt) ble fastet over natten og inntil avliving (ca. 21 timer). Legemidlene ble administrert oralt som en suspensjon i 1 % gummi-tragant. 4 timer etter administrering ble dyrene avlivet ved blødning fra nakken, deretter ble deres mave fjernet, åpnet, forsiktig vasket med saltvann og strukket flatt ut for undersøkelse.

Ved undersøkelsen ble overfladisk slimhinneblødning klassifisert alt etter økende strenghet i henhold til deres størrelse og antall som: prikker, flekker eller store soner. Blødningsfusjoner som trenger gjennom slimhinnen (submucosale lesjoner) ble betraktet som sår, og også gradert i strenghet alt etter deres størrelse og antall, flekker (1 - 2 mm i stør-relse) og kanaler (med en langsgående dimensjon). Perforeringer ble vanligvis ikke observert.

Dyrene ble deretter rangert alt etter de mest alvorlige symptomer hver og én viste, og hvor sårene (submucosale lesjoner) som en regel ble betraktet som mer alvorlige enn slimhinneblødninger (overfladisk). Kontrolldyrene viste jevnt en viss grad av "hyperemi" som svarer til en congestiv tilstand av blodkarene ved avlivningspunktet og ikke en vedvarende funk-sjonell hyperemi. Det ble derfor ikke betraktet som et tegn på maveirritasjon.

Statistiske sammenligninger mellom de spesifiserte grupper ble utført ved Mann og Whitney U-testen, basert på de graderte strengheter av observasjonene. Resultatene, oppført som den prosent av rotter som utviste enten overfladisk slim-hinneblødning alene, eller sår (submucosal lesjon) generelt forbundet med mucosale blødninger, er angitt i forenklet form i den etterfølgeride tabell I:

Resultatene som er oppført i tabell I viser at sammenlignet med 1-(para-klorobenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-ind61-3-yl-eddiksyre har Forbindelse IV, dvs. 4-acetamidofenyl-1<1->

(para-klorobenzoyl)-2'-methyl-5'-methoxy-indol-3'-yl-acetat,

en tydelig forbedret toleranse av maven. En sammenligning av maveeffekten av 5 mg/kg 1-(para-klorobenzoyl-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre viser at mavetoleransen på molarbasis er mer enn fordoblet.

V urdering av ønskede farmakologiske effekter

Tre tester anvendes vanligvis for å bestemme effekti-viteten av analgetisk og anti-inflammatoriske legemidler, og alle tre tester ble anvendt for å vurdere Forbindelse IV og 1-(para-klorobenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre (Forbindelse B). I alle disse tester som er angitt i det etter-følgende, besto gruppene av de anvendte rotter av 10 rotter hver.

1) P rovosert leddgikttest ( skrådd sikt) på rotter

Provosert sykdom ble fremkalt innen flere grupper av rotter.

Når provosert leddgikt ble fremkalt på rotter (normalt med mycobakterialt provoseringsmiddel) fremkaller provo-seringsmidlet inflammerte lesjoner i området av kroppen fjernt fra injiseringsstedet, etter en periode på 10 - 15 dager, selv om inflammasjonen begynner å synke ved den 30 te dag.

En gruppe forble ubehandlet som kontrollgruppe, andre grupper ble behandlet ved oral administrering, Sn gang pr. dag i 18 dager med forskjellige mengder av moderforbindelsen, nemlig Forbindelse B, anvendt som sammenligningsstandard, og av den forbindélse som skulle testes, Forbindelse IV. Forbindel-. sen ble i hvert tilfelle administrert til rotten i løsning i 1 del polyoxyethylen-oljesyreglycerid, fylt opp til 5 deler med 1 %-ig vandig gummi-tragant, til hvilken 1 % ethanol også var tilsatt når dette var nødvendig for å bevirke oppløsning. Mengden av denne løsningsmiddelbærer som ble administrert var generelt 5 ml pr. kg av rotten. Den samme bærer (men uten aktiv bestanddel) ble også administrert til kontrollgruppen av rotter.

Behandlingen ble fortsatt i 18 dager i hvilket tids-rom rottene med mellomrom ble testet ved hjelp av den vanlige skråsikttest. Kort angitt bedømmer denne gripefunksjon til rotten, ved at den anbringes på en ståltrådsikt som dreies opp over en vinkel på 90° fra horisontalen til vertikalen, og om nødvendig videre. Vinkelen ved hvilken rotten mister sitt grep og faller fra sikten nedtegnes. Jo større skråvinkelen ved hvilken rotten faller av sikten er, jo mer kraftig er dets grep, og jo mindre er dens gripefunksjon påvirket av den ledd-giktlignende provoserte sykdom, eller med andre ord, jo bedre lindring av smerten er utvist av den testede forbindelse.

En gruppe av rotter som tjener som kontrollgruppe mottok bare bæreren i den egnede mengde pr. dag fra dag 0-18 (17 doser). En annen gruppe av rotter mottok 1 mg/kg pr. dag av Forbindelse B i 18 dager. En tredje gruppe mottok 2 mg/kg pr. dag av Forbindelse B. En fjerde gruppe av rotter mottok 2,7 mg/kg av Forbindelse IV. Den molare ekvivalent av en dose-konsentrasjon av 2,7 mg/kg av Forbindelse IV er en dosekonsen-trasjon på tilnærmet 2 mg/kg av Forbindelse B, og den grad den førstnevnte viser seg å være overlegen i forhold til sistnevnte, er anvendelsen av denne derved fastslått.

De erholdte resultater er vist grafisk i fig. 1 de etterfølgende tegninger, hvor linjen for gradvis svekking av gripefunksjonen uttrykt i skråvinkelen av sikten mot tiden er vist for enhver av de forskjellige forbindelser som ble testet og for kontrollene. Det skal bemerkes at observasjonene ble fortsatt etter den 18. dag.

Fra fig. 1 kan det konkluderes med at Forbindelse IV, når denne ble testet ved 2,7 mg/kg, er tilnærmet like aktiv som halvparten av den molare mengde av Forbindelse B i gripefunk-sjonstesten. Ingen dødsfall fant sted i noen av de behandlede rotter.

2) P rovosert leddgikttest ( kroppsvekt) i rotter

Den eksperimentelle bestemmelse av ukjente bivirkninger er meget vanskeligere enn bestemmelsen av maveirritasjon, men nærvær kan fastslås ved en nedsettelse i kroppsvekt. For å sikre at resultatene i den skrådde sikttest ikke var upålite-lige på grunn av andre bivirkninger av den forbindelse som ble testet, ble kroppsvekten av rottene som led av den fremkalte sykdom også bestemt hver dag, og den midlere av hver gruppe av rotter er angitt i fig. 2 i de medfølgende tegninger.

Fra fig. 2 kan det konkluderes med at den systemiske effekt på kroppsvekten av Forbindelse IV er hovedsakelig lik halvparten av den molare mengde (eller ubetydelig mindre) av Forbindelse B.

3) Antipyretisk test overfor gjær-fremkalt hyperthermia

i rotter

Ved anvendelse av konvensjonell prosedyre ble grupper av rotter injisert med gjær. Umiddelbart etter injeksjonen ble forskjellige doser av Forbindelse IV og Forbindelse B administrert oralt til forskjellige grupper av rotter, bortsett fra kontrollgruppen som bare mottok bæreren.

Kroppstemperaturen på alle rottene ble omhyggelig overvåket i en periode på 8 timer etter oral administrering av den testede forbindelse. Resultatene er vist i fig. 3 i de medfølgende tegninger. Forbindelse IV ble testet ved 5,5 mg/kg.

Forbindelse B ble testet ved dens molare mengde av 4 mg/kg og halvmolar mengde på 2 mg/kg. Som det fremgår er Forbindelse IV

like aktiv som den kvarte molare mengde av Forbindelse B.

4) Randall- Selitto test i rotter

Under anvendelse av konvensjonelle metoder ble de forskjellige forbindelser som skulle testes, som identifisert i det etterfølgende, administrert oralt til rottene i hver gruppe (unntatt en kontrollgruppe som mottok bare bæreren) og 30 minutter senere ble hver av rottene injisert i en bakpot med gjær.

For å bedømme effekten av behandlingen på smerte-tersklene, ble trykk påført både på den injiserte bakpot og på den andre ikke-injiserte bakpot. Smerteterskelen ble observert som det trykk som rotten ikke mottar, og avlesningen for hver rotte ble uttrykt som prosenten av smerteterskeltrykket for den injiserte bakpot mot smerteterskeltrykket for den ikke-injiserte bakpot.

Disse smerteterskelprosenter ble bestemt ved intervaller på 3 timer, 5 timer, 7 timer og 24 timer etter injeksjonen. Resultatene av denne og de andre tester er oppført i etterfølgende tabell II:

Det fremgår fra tabell II at Forbindelse IV ble testet ved 5,5 mg/kg pr. dag og sammenlignet med Forbindelse B ved 4 mg/kg pr. dag. Fra de således erholdte resultater fremgår det at denne har samme analgetiske effekt som Forbindelse B ved disse molare ekvivalentdoser i denne test.

Bedømmelse av terapeutisk indeks

Fra de relative mavetoleranser som fremgår fra Tabell I og de relative anti-inflammatoriske aktiviteter vist- i fig. 1, er det mulig å utarbeide denne relative adskillelse av anti-inf lammatorisk aktivitet fra mavetoksisiteten av Forbindelse IV sammenlignet med Forbindelse B som vist i etterfølgende tabell

III.

Det fremgår at Forbindelse IV er minst like god som Forbindelse B når det gjelder dens analgetiske effekt (sammenlignet på molarbasis), men bare er fjerdedelen så aktiv på molarbasis som antipyretisk middel og bare halvparten så aktiv på molarbasis som anti-inflammatorisk middel. Det viktige punkt er imidlertid dens mangel på mavetoksisitet. Selv om dens analgetiske effekt er like god som Forbindelse B, har Forbindelse IV en mavetoleranse som er større enn den doble molare mengde av Forbindelse B.

Sammenligning mellom den. terapeutiske aktivitet av paracetamol-indomethacinat ( forbindelse IV) og indomethacin

Forbindelse IV og indomethacin ble testet i den acetylcholin-fremkalte vridningstest i mus. Testforbindelsene ble administrert oralt til Charles River hunmus (kroppsvekt 23 til 29 g) i intervaller på 1, 3 og 5 timer før en intraperitoneal utfordring med 3,5 mg/kg acetylcholinklorid. Forekomsten av vridning ble observert 25 til 120 sekunder etter utfordringen, og den prosentvise beskyttelse mot vridning ble bestemt sammenlignet med kontroller. ED5Q-verdier (og 0,95 referansegrenser) ble beregnet etter Litchfield og Wilcoxon-metoden og ble uttrykt i mikromol/kg. Hver EDj-Q-verdi var avledet fra resultater under anvendelse av

50 til 60 dyr (4 til 5 dosenivåer). ED5Q-verdiene for inhibering av vridning er angitt i den etterfølgende tabell:

Fra de ovenfor angitte resultater fremgår det at:

(1) Indomethacin utviser sin maksimale analgetiske aktivitet etter 1 time, og dets ED^Q-verdi forblir hovedsakelig uforandret i 5 timer etter administrering, (2) forbindelse IV utviser en langsommere virkningsstart og er maksimalt effektiv 5 timer etter administrering, ved hvilket tids-punkt den analgetiske styrke er lik eller ubetydelig bedre enn den for indomethacin.

Ytterligere tester på rotter har bekreftet forbindelse IVs meget lave tilbøyelighet til å fremkalle maveirritasjon i rotter, idet den ble funnet å være fullstendig ufarlig ved doser opptil 20,5 mg/kg. I motsetning til dette fremkalte indomethacin mavelesjoner i 50 og 90% av de testede rotter ved dosenivåer på 5 og 10 mg/kg.

Basert på de samlede data for forbindelse IV kan det fastslåes at denne utviser en signifikant anti-inflammatorisk, analgetisk og antipyretisk effekt i doseområdet på fra 1,37 til 10,96 mg/kg (2,8 til 22,4 mol/kg) med en meget lav tilbøyelighet til å fremkalle maveirritasjon i rotter. Disse data, uttrykt i den relative styrke sammenlignet med indomethacin basert på like effektive molare dosenivåer, kan oppsummeres som følger:

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktivt 4-acetamidofenyl-l1 -(para-klorbenzoyl)-2'-methyl-5'-methoxy-indol-3<1->yl-acetat med formelen:

og syreaddisjonssalter derav,

karakterisert ved at a) 4-acetamidofenol omsettes med 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-acetylklorid, eller b) 4-acetamidofenol omsettes med det blandede anhydrid av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxy-indol-3-yl-eddiksyre og para-toluensulfonylklorid, c) para-aminofenyl-1'-(para-klorbenzoyl)-2<1->methyl-5'-methoxy-indol-3'-yl-acetat omsettes med eddiksyreanhydrid, eller d) 4-acetamidofenol omsettes med det symmetriske anhydrid av 1-(para-klorbenzoyl)-2-methyl-5-methoxyindol-3-yl-eddiksyre.