NO138203B - Beholder og fremgangsmaate til dens fremstilling - Google Patents

Description

....... Foreli<gg>ende -o<p>pfinnelse ;angår en beholder med åpen toppende og av den art som omfatter en omkretsvegg av fjærende, fleksibelt arkmateriale og et av plast sprøytestøpt, i ett styk-

ke utformet konstruksjonselement som fastholder omkretsveggen i ønsket stilling, én eller flere aksielle ribber hvorav i det minste én sammenføyer motstøtende kanter av omkretsveggen,

hvilken beholder har et endedeksel, enten av arkmateriale som er festet ved hjelp av konstruksjonselementet, eller av plast som er støpt i ett med konstruksjonselementet, samt en fremgangsmåte til fremstilling av en slik beholder.

Det er alminnelig kjent å fremstille beholdere ved at hver av disse sprøytestøpes i en operasjon. Denne fremgangsmåte for fremstilling av beholdere har vanligvis en rekke begrensnin-

ger for beholdere som lar seg fremstille etter denn fremgangs-

måte. Det er for eksempel en relativt høy nedre grense for tykkelsen i veggene i en beholder som er fremstilt etter denne fremgangsmåte på grunn av vanskeligheten med å sprøyte materialet til de ytterste punkter i trange hulrom og på grunn av at kjernefor-men med tiden har en tendens, til å bevege seg fra den sentrerte stilling i forhold til formens hulldel. Det skal bemerkes at selv små variasjonex vil frembringe uakseptabelt tynne veggpar-tier og dermed også uakseptable beholdere.

Slike sprøytestøpte beholdere skal også forsynes med påtrykte overflatedekorasjoner, og når de fremstilles på denne måte, må trykningen utføres på den "runde flate". Denne tryk-ningsmåte er kostbar og begrenser også i høy grad den type av trykt dekorasjon som kan påføres beholderen. Derved reduseres den kommersielle verdi av beholderen hva angår salgsappell til forbrukeren.

En annen ulempe ved slike s.prøytestøpte plastbeholdere

for pakking av spiselige produkter er at den slik fremstilte be-

holder vil gi mat- eller drikke-varer en "plastsmak", med mindre støpingen gjøres omhyggelig. Slik smaksavsetning kan skyldes en rekke forskjellige årsaker, avhengig av den type materialer som anvendes. Ved sprøytestøping av polymeriserte plastmaterialer, for eksempel polystyren, vil de skjærkrefter som oppstår i materialet når dette sprøytes inn i formen, bryte opp polymerkjeden som vil gå over til monomeren styren, som er utgangsmaterialet for polymeriseringen. At denne frie monomere såvel som andre flyktige residuer forefinnes i polymeren, bidrar til smaksavsetning til matvarer som kommer i kontakt med plastmaterialet. En andel av fri monomer i polymeren på omtrent 0,05 % er et aksep-tabelt innhold av fri monomer, og det kan for enkelte anvendel-ser aksepteres et innhold av monomer på omtrent 0,2 5 %. Andelen av fri monomer i det polymeriserte materiale kan før støpingen være omtrent mellom 0,05 og 0,5 % avhengig av polymeriserings-prosessen og etterfølgende prosesser, f.eks. ekstrudering for tilsetning av pigmenter til det polymeriserte materiale. Hvor stor den opprinnelige andel monomer enn er, vil den uunngåelig økes ved sprøytestøpingen og den kan bli øket til et uakseptabelt nivå for visse matvarer og i visse bransjer.

Under sprøytestøping av beholdere av plast, f.eks. av polyetylen og polypropylen, kan smaksavsetningen oppstå på grunn av at det i det støpte materiale forefinnes nedbrytnings-produkter som frembringes på grunn av den høye temperatur som kreves ved sprøytestøpingen, og dess lavere andelen av nedbry-tingsprodukter er, dess mindre smaksavsetning blir det på det ifylte produkt.

Et alternativ til sprøytestøping av beholdere i ett eneste trinn er foreslått i britisk patent nr. 1 049 592. Dette alternativ gjelder særlig store, relativt stive beholdere hvor i realiteten beholderbunnen og sideveggene fremstilles separat hvoretter disse deler sammenstilles og sammenbindes ved sprøyte-støpte sømmer av samme tykkelse som delene. Det viser seg at dette forslag har samme ulemper som vanlig sprøytestøping og det

oppstår i tillegg store vanskeligheter, både praktiske og økono-miske, ved den nøyaktige innretting av de preformede deler til en korrekt stilling i formhulrommet.

I britisk patent nr. 976 6 35 er det også foreslått å fremstille en vanlig beholder med rektangulært tverrsnitt av et relativt fleksibelt materiale, f.eks. papp. Dette emne har et bunnparti med sideveggpartier og sideveggpartiene er brettet opp fra bunnpartiet som fire sidevegger i en beholder. Sideveggene blir forbundet med hverandre ved hjelp av sprøytestøpte sømmer gg det blir også de til bunnen tilstøtende kanter, hvis dette, finnes nødvendig. Det er imidlertid ikke funnet noen praktisk eller økonomisk metode for innføring av et slikt emne i et formhulrom for fremstilling av de sprøytestøpte sømmer. Denne metode er dessuten bare anvendelig for polygonale beholdere. Ved denne emneform blir det videre et relativt høyt materialspill ved ut-stansing av emnet.

Det er også foreslått å forme.en sylindrisk beholder

ved å sprøytestøpe et materiale langs mot hverandre liggende kanter av et opprullet ark, slik at det dannes en søm, idet kan-, tene er fastklemt i en avstand fra hverandre som tilsvarer søm-men. Det er imidlertid ikke funnet noen praktisk metode til å plassere kantene på arket i formen.

Det er et formål med oppfinnelsen å fremskaffe en fremgangsmåte for fremstilling av en beholder slik at de tidligere ulemper med de tidligere kjente metoder unngås og slik at det fremstilles en bedre beholder.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således fremskaffet en beholder av den innledningsvis nevnte art og beholderen ifølge oppfinnelsen -utmerker seg ved at den eller de ak- . sielle ribber er utformet på omkretsveggens innvendige overflate, og at konstruksjonselementet omfatter en krave ved beholderens åpne ende, hvilken krave har en fri kant, et første parti som strekker seg fra den frie kant mot beholderens bunn og er utformet på omkretsveggens innvendige overflate, og et andre parti som strekker seg radielt utover fra det første parti, idet det andre parti har en tykkelse i retning mellom den frie kant og beholderbunnen, som er mindre enn tykkelsen av det første parti:

i retning fra beholderens innside til dens utside.

Videre ifølge oppfinnelsen er det fremskaffet en fremgangsmåte for fremstilling av en forbedret beholder som ovenfor angitt, hvor arkmateriale for beholderens omkretsvegg og eventu- / elt for endedekslet plasseres i en form mellom en konveks og en• konkav formdel som sammen danner et formrom som motsvarer fasongen til beholderens konstruksjonselement, slik at omkretsveggens kanter som skal være sammenføyet i den ferdige beholder, vender mot hverandre i formrommets ribbeavgrensende parti eller partier, hvoretter plast innsprøytes i formen ved et punkt i avstand fra den del av formen som motsvarer beholderåpningen, og fremgangsmåten er karakterisert ved at det benyttes en form med ribbeavgrensende partier i den konvekse formdel og med formrom for dannelse av en krave ved beholderens åpne ende, hvilken krave omfatter et første parti som strekker seg fra -beholderens frie ende mot beholderbunnen og strekker på beholderens innside, og et andre parti som strekker seg radielt utover fra det første parti i anlegg mot arkmaterialets øvre kant, hvilket andre parti har en tykkelse i retning mellom den frie kant og beholderbunnen,

som er mindre enn det første partis tykkelse i retning fra beholderens innside til dens-utside.

Veggen kan forsterkes og støttes opp ved hjelp av sprøytestøpte ribber på arkflaten, idet ribbene strekker seg i lengderetningen for beholderen.

En beholder som er fremstilt ifølge oppfinnelsen kan

ha sidevegger med en hvilken som helst ønsket tykkelse. Tyk-

kelsen av veggen kan bestemmes av kravet til mekanisk styrke i beholderen eller den kan være tynnere og kan da være forsterket ved hjelp av langsgående ribber.

Da sideveggen i beholderen i det vesentligste dannes

av arkstykket, kan den ønskede dekorasjon være påtrykt ark-styk-

ket mens det er flatt og før det brukes. Derved blir det mulig å benytte avanserte trykkmetoder, hvorved resultatet blir en me-

get bedre beholder som har større salgs- eller forbruker-appell.

Ved at beholderveggene kan være mye tynnere enn tidligere, blir beholderen billigere på tross av at den har fått et bedre utseende.

Det er videre ingen begrensning når det gjelder tverrsnittet for en beholder som kan fremstilles etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Beholdertverrsnittet kan for eksempel være rundt, ovalt etc. eller polygonalt eller delvis polygonalt, eller beholderen kan være polygonal ved bunnen og rund, oval etc. ved toppen. Formen på beholderen bestemmes av formen av formhulrom-

met hvori arkstykket innsettes, idet arkstykket blir tvunget til denne form ved innsprøyting av støpematerialet på passende steder på beholderveggen. For eksempel ved fremstilling av en beholder med to sideveggpartier som møtes ved et hjørne utføres en sprøyte-støping ved hjørnet for å holde den riktige vinkelform i beholderen. Ved hjørnet kan også arkstykket være forsynt med en svek-ningslinje, det vil si perforeringer, rlsselinjer, utkuttede partier eller lignende langs hjørnet for å lette bøyningen av ark-

stykket. Hjørnet kan strekke seg delvis eller helt mellom toppen og bunnen av beholderen.

Ved fremstilling av en plastbeholder ifølge oppfinnelsen for pakking av spiselige produkter blir beholdersideveggen som er fremstilt av plastfolie, under fremstillingen ikke utsatt for forringelsesprosesser som det sprøytestøpte materiale blir utsatt for, dvs. skjærkrefter og høye temperaturer, slik at andelen av smaksavsettende forbindelser i folien nesten ikke økes

ved fremstillingen av beholderen. Den andel av beholderveggen som er utformet av prefabrikert plastfolie er relativt høy, slik at en større andel av f.eks. dekomponerte stoffer eller frie monomerer kan være oppsamlet i det sprøytestøpte materiale uten at den totale andel av disse blir uakseptabel.

Plastfolien kan for eksempel være biaksialt orientert polystyrenfolie som for eksempel er fremstilt ved en suspensjons-prosess som vil gi relativt lavt innhold av fri monomer.

I tillegg til kontroll med andelen av smaksavsettende stoffer i det plastmateriale som beholderen fremstilles av, er det også viktig å få en så lav totalmengde av de smaksavsettende stoffer som mulig. Denne totalmengde kan også være betydelig redusert i den ovenfor beskrevne beholder på grunn av at folie-tykkelsen kan være betydelig mindre enn veggtykkelsen i en konvensjonell, sprøytestøpt beholder. De.t er således mindre plastmateriale i denne beholder enn i en konvensjonell beholder, og der er en redusert totalmengde av frie monomere eller smakfor-ringelsesprodukter i beholderveggene.

En beholder ifølge oppfinnelsen kan være utformet med et endedeksel som helt .og holdent kan være fremstilt ved sprøyte-støping eller det kan være utformet av et fleksibelt arkstykke som forbindes med beholderens sidevegg under sprøytestøpingen. Denne sprøytestøping kan utføres samtidig med sprøytestøpingen av sømmene, eller endedekselet kan utformes av ett eller flere fleksible arkstykker som er i ett med det som danner sideveggen. Dette endedeksel kan danne toppen eller bunnen i den fullstendig lukkede beholder.

Under fremstillingen innsprøytes støpematerialet i formhulrommet ved den ene ende av beholderen og vanligvis sent-ralt ved endedekslet i beholderen. Støpematerialet må da strøm-me hurtig rundt formkanalen som danner endedekslet (eller i andre tilfelle kraven), langs den kanal som danner sømribben i sideveggen og til slutt gjennom kanalen som danner kraven (eller i det andre tilfelle endedekslet). Da kanalen som skal danne sømrib-ben i sideveggen er relativt trang og kraven eller kanalen og kraven eller kanalen som skal danne endedekselsømmen er like trang og like lang, må støpematerialet innsprøytes i formen med relativt høyt trykk for å sikre at alle kanaler blir fylt via kanalen som skal danne sømribben i sideveggen. Ved slike høye trykk settes sprøytestøpeapparatet under uønsket høye påkjennin-ger .

For å unngå ..denne ..ulempe kan en sJ-ik beholder fremstilles ved at det materiale som innsprøytes, avgrenes fra søm-ribben mot enten kraven eller endedekslet. Under sprøytestøpin-gen fremskaffes det dermed to innføringspunkter for støpemateri-ale til den kanalen som skal danne kraven eller endedekslet, nem-lig den kanal som ligger lengst borte fra innføringspunktet for sprøytestøpemateriale til formen. Dette gir som resultat at trykket i sprøytestøpematerialet kan reduseres, og det kan likevel oppnås en fullgod sprøytestøping.

Sømribben og avgreningen fra denne kan være anordnet symmetrisk i forhold til beholderaksen, for eksempel i form av en V, U eller Y.

Andre trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå klart av den følgende beskrivelse av forskjellige eksempelvise utførelser med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et diametralsnitt gjennom en utførelse av en beholder ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et grunnriss av et arkstykke som sideveggen i beholderen ifølge fig. 1 er fremstilt av. Fig. 3 er et snitt gjennom beholderen etter linjen A-A på fig. 1. Fig. 4 er et diametralsnitt gjennom en annen utførelse av en beholder ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 er et diametralsnitt gjennom en del av enda en utførelse ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 er et snitt gjennom en del av et formeverktøy for fremstilling av beholderen ifølge fig. 5. Fig. 7 er et diametralsnitt gjennom en annen utførelse av en beholder ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 er et grunnriss sett fra undersiden av loeholde-ren på fig. 7. Fig. 9 er et grunnriss av et arkstykke hvorfra side-

veggen i beholderen på fig. 7 er fremstilt.

Fig. 10 er et snitt gjennom en del av et formeverktøy

for fremstilling av en annen beholder ifølge oppfinnelsen. Fig. 1-1 er et grunnriss av et arkstykke hvorfra sideveggpartiene i en firkantet beholder ifølge oppfinnelsen er fremstilt. Fig. 12 er et grunnriss av en annen beholder ifølge

oppfinnelsen.

Fig. 13 er et grunnriss av et emne for fremstilling

■ ; av en- beholder ifølge- oppf innelsen.

Fig. 14 er et grunnriss av endedekslet i en beholder

som er fremstilt av emnet på fig. 13.

Fig. 15' er et grunnriss av et annet emne for fremstilling av en annen beholder ifølge oppfinnelsen. Fig. 16 er- et grunnriss av en rekke emner for fremstilling av en annen type beholdere ifølge oppfinnelsen. Fig. 17 er et snitt gjennom et formeverktøy for bruk ved fremstilling av en annen beholder fra de på fig. 16 viste emner, idet snittet er tatt etter linjen XX-XX på fig. 18. Fig. 18 er et aksialsnitt gjennom formeverktøyet iføl-ge fig. 17.

Fig. 19 er et snitt gjennom et lokk.

Fig. 20 er et grunnriss av lokket på fig. 19 og oq 22.

fig. 2lXer snitt, resp. grunnriss sett nedenfra, av en

annen lokkutførelse.

Det skal nå vises til fig. 1 og 3 hvor beholderen omfatter en sidevegg 1 som er fremstilt av et arkstykke 2 av fleksibelt materiale,- hvor de mot hverandre liggende kantpartier er sammenbundet av en sprøytestøpt sømribbe 3 som også støtter opp arkstykket 2 i aksialretningen. Ribben 3 rager ut fra sideveggen 1.

Endedekslet 4 i beholderen kan som vist utformes helt eller delvis ved et sprøytestøpt parti som er i ett med ribben 3 eller det kan utformes av et.fleksibelt arkstykke som ved omkret-sen forbindes med den ene endekant på sideveggen 1 ved hjelp av sprøytestøping. Det parti av endedekslet som sprøytestøpes i begge disse alternativer tjener til å fastholde arkstykket 2 ved den lukkede ende av beholderen i den ønskede.form og å fastholde, dette i forhold til endedekslet.

For ytterligere oppstøtning av arkstykket kan det sprøytestøpes tilleggsribber 3' (fig. 4) på arkets indre flate og ribbene 3' strekker seg mellom de sprøytestøpte partier ved bunnen av beholderen og til beholderens åpne ende. Det sprøyte-støpes fortrinnsvis tre slike ribber 3<1> som er anordnet med like stor avstand fra hverandre fra ribben 3 rundt beholderens sidevegg.

En krave 7 sprøytestøpes på sideveggen av beholderen ved dennes åpne ende samtidig med ribben 3 og ribbene 3' hvis disse fremstilles, og samtidig som endedekslet 4 formes. Kraven 7 tjener til å holde den ønskede form,på. arkstykket. ved ..beholde-.rens åpne ende.

Som vist på fig. 4 omfatter den sprøytestøpte krave 7 et parti 7a som strekker seg aksielt i beholderen og et parti 7b som strekker seg radialt i beholderen. For som vist å sikre at arket 2 tvinges til å ligge kontinuerlig an mot den ytre flate

på kraven 7 i området ved partiet 7a er formhulrommet i krave-partiet dimensjonert slik- at den radiale dimensjon for partiet

7a er minst lik den aksiale dimensjon på partiet 7b. Hvis ikke disse relative dimensjoner tas i betraktning, vil man finne at støpematerialet vil strømme opp i formhulrommet som skal danne ribben 3 (eller 3') og inn i hulrommet som skal danne kravepar-tiet 7a, og noe av dette materiale vil da strømme til den radialt ytre side av arket 2 når det strømmer inn i partiet 7b.

Hvis arket 2 er forsynt med fargetrykk vil dette resultere i et uakseptabelt utseende av den ferdige beholder.

På ribbene 3, 3' kan det være utformet fremspring 4' for lettere å kunne stable beholderne. Beholderen kan være utformet med et håndtak i ett med en ribbe 3 eller 3' eller med en helletut i ett med kraven 7. Den lukkede ende 4 i beholderen kan være beholderbunnen eller kan være lokket ved beholdertoppen, idet bunnen da formes-etter fyllingen.

Arkstykket 2 på fig. 2 er kuttet slik at det danner den ønskede form på sideveggen, idet krumningen på den plane folie er avhengig av den ønskede konisitet på sideveggen.

Beholderen formes ved innføring av et arkstykke i formhulrommets hulldel hvorpå den tappformede formkjerne føres inn i denne. Arkstykket anbringes i den sideveggformende del av formhulrommet for beholderen, mellom hull- og tappdelen og holdes derved i den ønskede form. Kanaler som er utformet i veggene i formens hulldel og/eller tappdel, danner den del som skal sprøy-testøpes ved bunnen 4, ribben 3, ribbene 3' hvis disse ønskes og kraven 7. Materialet sprøytes inn i disse kanaler for fremstilling av beholderen.

For ytterligere å forsterke beholdersideveggen og holde arkstykket som danner sideveggen i den ønskede form, kan det på beholdersideveggen sprøytestøpes minst én rundtgående ribbe mellom beholderens ender.

En slik beholder omfatter et arkstykke som sidevegg, fig. 5, et endedeksel 4, en krave 7, langsgående ribber 3, 3' -hvorav.ribben .3 danner, sømmen og. rundt løpende ribber 65. Beholderen fremstilles .ved en aksial innføring av arkstykket 2 i formhulrommet 66, fig. 6, i formens hulldel 67.

Folien innføres i formhulrommet mellom kjerneelementet 68 som er ført inn i hulldelens hulrom, og hulldelen. Kjerneelementet danner sammen med hulldelen et ringformet formhulrom som opptar arkstykket 2 og et endedekselhulrom 69.

Hvert av de langsgående ribbeformede hulrom dannes av en kanal 70 i kjerneelementet og en kanal 70a i hullelementet, og disse kanaler har motsatt avtagende og økende radiell tykkelse på hver side av hulrommet for det ringformede arkstykke. Det eller de rundtgående, ribbeformende hulrom 71 har parallel-logramformede snitt og hulrommet for det ringformede arkstykke er avtrappet i området ved det eller de rundtgående, ribbeformende hulrom. Et kravehulrom 72 vil forme kraven 7. Når materiale innsprøytes ved bunnen av formhulrommet, strømmer det opp på innsiden av arkstykket 2 gjennom kanalene 70 og tvinger arket inn i kanalené 70a og fyller også det eller de rundtgående ribbehulrom 71 og kravehulrommet 72. Materialet i hulrommet som danner sømribben vil binde sammen de mot hverandre liggende kanter på arkstykket i området for dette hulrom.

Selv om det er beskrevet at endedékslet er sprøyte-støpt, kan det også utformes av et arkstykke som forbindes med sideveggen ved hjelp av et sprøytestøpt parti, eller når det formes en polygonal beholder kan endedekslet utformes av én eller flere plater som er forbundet med veggplatene, slik det skal beskrives i det følgende.

På fig. 7 til 9 er det vist enda en beholderutførelse hvor de mot hverandre liggende kanter 24 på arkstykket 2 3 som danner sideveggen i beholderen forbindes ved hjelp av en sprøy-testøpt ribbe 25 på den indre flate av sideveggen 21. Kantene 2 4 på arkstykket 2 3 er slik utformet at ribben 2 5 får to grener 25a, 25b, hvor den ene gren 25a strekker seg langs en genera-trise på sideveggen i beholderen og hvor den andre gren 2 5b divergerer fra generatrisen. Fra forbindelsespunktet mellom grenene 25a og 25b strekker det seg en ytterligere sprøytestøpt ribbe 26 til toppkanten av sideveggen og på den indre flate av denne. Endedekslet 22 i beholderen utformes av et foliestykke 27 som forbindes med sideveggen 21 ved hjelp av et sprøytestøpt parti 28 som er i ett med det sprøytestøpte parti 25. I en modifikasjon kan endedekslet 22 helt og holdent være fremstilt ved sprøytestøping.

Beholderen er også forsynt med en sprøytestøpt krave 29 som er i ett med de sprøytestøpte partier 25 og. 26. De sprøytestøpte partier 25, 26 og 2 7 tjener også i dette tilfelle til å støtte opp og fastholde arkstykket 23 i den ønskede form.

Den ovenfor beskrevne beholder er fremstilt i en form hvori støpematerialet sprøytes inn ved sentret 30 på beholderens endedeksel. Materialet strømmer fra senterpunktet 30 langs to kanaler som danner et diametralt forbindelsesparti 31 som ligger på undersiden av folien 2 7 og strekker seg frem til kanalen som danner formdelen 28. Fra denne kanal strømmer materialet langs den kanal som skal danne den støpte gren 2 5a og derfra langs de to kanaler som skal danne grenen 25 og ribben 26 til kanalen som skal danne kraven 29. Materialet vil derfor strømme inn i den sistnevnte kanal som ligger lengst borte fra senterpunktet 30, ved to i en avstand fra hverandre beliggende punkter og vil strømme fra begge disse punkter rundt den krave-formende kanal.

Utformingen, divergensvinkelen og forbindelsespunktet mellom grenen 25b og ribben 26 kan varieres etter hva som er et praktisk og estetisk ønskemål.

For større beholdere kan det fremstilles ribber 25 i flere sett rundt sideveggen for å frembringe det nødvendige an-tall innføringspunkter for støpemateriale til kravekanalen, slik at det fremstilles en god støp ved rimelig innsprøytingstrykk. Disse tilleggsribber vil også tjene til å støtte opp beholdersideveggen.

I den ovenfor beskrevne utførelse innsprøytes støpema-terialet til beholderformen ved endedekselkanalen, men materialet kan alternativt innsprøytes med innføringspunkt ved kravekanalen. I det sistnevnte tilfelle snus de Y-formede formdeler om for å frembringe to eller flere innføringspunkter til endedekselkanalen.

Selv om de ovenfor beskrevne beholdere er beskrevet og vist med sirkulære tverrsnitt, kan de også fremstilles med ovale, polygonaleeller delvis polygonale tverrsnitt eller de kan fremstilles med tverrsnitt som forandres i aksialretningen fra polygonalt til rundt<N>eller ovalt ved et passende valg av formdeler.

Ved fremstilling av formdeler for en polygonal beholder kan formkanalene som skal danne beholderribbene 3, 3' enten være fremstilt i formhulldelen eller kjernedelen slik at beholdersideveggen utformes med formopprettholdende ribber ved beholder-hjørnene. Hvis disse hjørner er avrundet istedet for skarpe har det oppstått vanskeligheter med sliping av en passende kanal i den stilling krumningen inntar ved hjørnet av formdelen. Det er derfor foreslått å strekke kanalen rundt hjørnet, slik at den starter på den plane flate på formdelen og strekker seg inn på den tilstøtende plane flate på formdelen. Disse utvidelser av hovedkanalen har redusert dybde. Et slikt arrangement er vist på fig. 10 for en beholder med rettvinklet tverrsnitt hvor ribbene formes på den Indre flate av den arkformede sidevegg. Formhulldelen 80 har også firkanttverrsnitt med avrundede hjør-ner 81. Kjernedelen 82 har til å begynne med en tilsvarende form og blir deretter slipt ved hjørnene slik at det dannes en hovedkanal 84 som skal danne ribben (3 eller 3'), med sideutvi-delser 85 med mindre -dybde enn kanalen 84, og disse utvidelser 85 strekker seg fra hovedkanalen 84 og inn på de tilstøtende plane flater på delen 82. Som vist innføres et arkstykke 2 i formhulrommet mellom formdelene.

I den ferdige beholder vil de sprøytestøpte partier

som er utvidelser av ribbene, sammen med ribbene og den støpte krave og endedekslet bidra til å opprettholde formen på beholderen.

Ved fremstilling av beholdere med polygonalt tverrsnitt, som har relativt skarpe hjørner, er det funnet ønskelig å svekke arkstykket i området ved hjørnene, slik at arkstykket lettere vil innta riktig form i formhulrommet. Slik svekning kan utfø-res som en innrissing, perforering eller innskjæring i arkstykket eller ved å kutte ut deler av arkstykket ved de partier som kommer til. å ligge ved hjørnene i polygonet. Ved fremstilling av en beholder vil ribbene 3, 3' bli.formet langs disse svekningslinjer for på nytt å forsterke arkstykket og bidra til å holde arkstykket i samsvar med det ønskede polygonale tverrsnitt .

På fig. 11 er det vist et arkformet emne 10 som brukes for fremstilling av en beholder med kvadratisk tverrsnitt.

Sideveggene i beholderen dannes av deler 10a, 10b, 10c og 10d som er forbundet med hverandre ved bropartier 11 mellom utskjæ-ringer 12, 13 og 14 som strekker seg radialt gjennom det plane arkformede emne. Disse svekningslinjer som dannes av utskjæ-ringene 12 til 14 i arket 10 fører til at arkstykket blir lettere å bøye når det innsettes i formhulrommet. Etter innførin-gen av arkstykket innsprøytes støpemateriale langs sveknings-linjene og langs de mot hverandre liggende kanter 15 på arkstykket. 10 for dermed å fullføre beholdersideveggen. Samtidig forsynes beholderen med et endedeksel og en krave på den tidligere beskrevne måte.

I de ovenfor beskrevne beholdere er endedekslet enten i sin helhet utformet som et sprøytestøpt parti eller av et arkformet emne som er forbundet med kanten av sideveggen ved hjelp av et sprøytestøpt parti. i den tidligere angitte metode har det sprøytestøpte parti jevn tykkelse. Det er funnet at et

slik utformet endedeksel er tykkere (dvs. sterkere) enn det som er nødvendig. Men på grunn av at innsprøytingspunktet i de

fleste tilfelle ligger ved sentret for beholderens endedeksel, må det endedekselformede hulrom være så tykt at det innsprøy-tede materiale kan flyte hurtig og lett til resten -av formhulrommet for beholderen. For å redusere totaltykkelsen i endedekslet men likevel bibeholde en tilstrekkelig strømvei for det innsprøytede materiale er det foreslått å fremstille formhul-. rommet med hovedstrømbaner for det innsprøytede materiale og redusere tykkelsen av resten av formhulrommet. Derved dannes

det ribber på endedekslet <p>g disse gir styrke til resten av endedekslet. På fig. 12 er det vist et eksempel på et slikt endedeksel for en kvadratisk beholder. Støpemateriale inn-sprøytes i formhulrommet for endedekslet ved punktet 90. Ribbene 91 stikker ut fra planet for endedekslet på den ene side eller begge'sider av dette og strekker seg diagonalt fra punktet 90.. Derved danner ribbene 91 hovedstrømveier til sidevegg-

ribbene 3, 3' som utformes slik som beskrevet med henvisning til fig. 10. Partiene av endedekslet mellom ribbene 91 har en redusert tykkelse. Det er klart at når det fremstilles beholdere med en annen form og med slike endedeksler, vil ribbene 91 bli arrangert slik at de retter støpematerialet mot sideveggene på den mest fordelaktige måte. Når en beholder blir fremstilt med én eneste sidesømribbe 3 (eller 25, 26 som vist på fig. 7) vil én av ribbene 91 føre støpemateriale mot denne ribbe 3 (eller 25, 26), idet de øvrige ribber 91 kan føres ut fra inn-• sprøytlngspunktet slik det finnes nødvendig.

I de ovenfor beskrevne beholdere og særlig de som har polygonalt tverrsnitt er bunnen utformet adskilt fra arkstykket i sideveggen. I en modifikasjon av oppfinnelsen fremstilles beholderen ved bruk av et fleksibelt arkstykke som er slik utkuttet at det dannes en rekke ved siden av hverandre liggende veggplater og en rekke bunnplater som strekker seg ut fra kanten av sideveggplatene. Emnet er slik utformet at sideplatene danner i det minste den del av den periferielle vegg i beholderen som støter opp til bunnen, og at når bunnplaten er brettet innad fra sideplatene, danner de en del av bunnen. Sprøytestøpte sømmer forbinder de frie kanter på sideveggplatene og bunnplatene. Fig. 13 til 15 viser utførelser av et slikt emne. Emnet omfatter fire sideveggplater 101, 102, 103, 104 som hver er svakt avskrånet og ved den smaleste ende har en trekantformet bunnplate 105. Emnet kan brettes etter linjene mellom platene og disse linjer kan være svekket slik som beskrevet i forbindelse med utførelsen på fig. 11. Ved denne bretting fås det et rør med rektangulært tverrsnitt. Bunnplatene 5 kan deretter brettes innad slik at de danner bunnen. Emnet anbringes i hulldelens formhulrom og holdes der av kjernedelen, hvoretter støpemateri-ale innsprøytes gjennom hulldelen og inn i formhulrommet, fortrinnsvis ved forbindelsespunktet mellom de frie kanter på de forskjellige bunnplater ved sentrum av bunnen. Sømdannende kanaler i kjernedelen og/eller hulldelen vil tillate det innsprøy-tede materiale å strømme langs sømmene 106 som stråler ut fra innsprøytingspunktet, langs kanalen som skal danne sømribben 107 ved de frie kanter på de brettede sideveggplater samt langs de kanaler som skal danne ribber langs brettelinjene hvis dette er påkrevet og hvis brettelinjene er blitt svekket.

Beholderen kan være polygonal ved bunnområdet og i dette tilfelle kan det i fig. o15 viste emne anvendes. Her er - Å oi' od -'. z^ L i i... L*(r :i'T.Jv - ''s;. r? : sideveggplatene avgrenset ved innkutt 110 som strekker seg bare et stykke langs lengden av emnet som også har bunnplater 111.

■,' ::.' 5>\ > or-vjy tot>..'"..'."•.-■ffnr* '-'j x> ff <1>

Den del av beholderen som er lengst, borte fra bunnen kan være i

Mi<4> ":;:;'!:. ■ x .'. '• xob i-;ri':d c '.,:' 'ti-hovedsaken sylindrisk, men samtidig litt konveks utvendig. I tillegg til sømribben kan det være utformet ribber som vil dekke

'■' -icici L b rfo:P ':: •. o i. 'S. ' '•• -MT-V -. "' .MT Ci.1 innkuttene 110. - .ir. t a; t : r r° r:-'; • v :■/> vi) Begge disse beholdere kan stables i. hverandre og

.r..j i'.; •."'':;':('..•.■: •■ ■!. "'"VO x! i ■ ':' Xv '•<'

begge kan fremstilles med svært lite spill av folien enten em-• :. : i ~ -. un «-■.-. cr-i x o-:o;; •.':'••>• , x--.- - -• i. " <;■■ •

net er kuttet fra en folie som er vist med prikkede linjer på

-.r?* r.-f": .f .f .•; ■••:an>rr ..: ".• vri' •: i .•■ , fig. 1 eller enda mindre materialspill, hvis to emnefolier kut-- :y-. :' i ". on [ vmi i rqco g r-c- f r:x:- >: v ): i . r, : r. - • ■> •' i;-r vr, tes ut fra en bredere foliestrimmel hvor bunnplatene griper inn ni or-: >'■•-■ :t;j * r ;v rxt.r;:• ;'.o '■ '■ 7 f; v- -v t •• •>■ r ' i hverandre på en"fingerlignende måte. Selv om det er beskrevet, x -3\u".>rr.:':f'->vf! v; axobxc. i.-iv •'»<*>;; i.tf- &/- <. n :-.' o o;: x<*> ; i ■ .. < . rektangulære beholdere, er det like mulig å fremstille andre polygonale former. -f;.''q&5r. A£ .Iw^ouii ;il J 3 -;s ''-vrrritf , - r- nslt. : app'.,,'of> v-, c . * 7. r-For i vesentlig grad å unngå materialspill ved ut- l pcsv i.'-.) i -to.: ri ab vf i ..i: f/i-!'. o.j^r^rni /;;>'; .;■ ;c kutting av emner for de utførelser som er beskrevet med henvis- \tr_- fic-.7£"..'.r .i +r- po .."r:-"! -j" •'. i cao ^":./'<• v-: ^Cis ":s" ao;C"' ning til fig. 11 og 13 til 15, foreslås det å fremstille en .'" '-sr. -.• :?"> ••<T>.f .>c . - :to:f f inr t ?. -~.' r stablebar beholder fra et folieemne som utkuttes slik at det dannes en rekke ved siden av hverandre liggende, parallellsidede og sammenbundne plater. Det, gjøres innkutt, i. emnet mellom platene hvorpå emnet anbringes.i et formhulrom som tilsvarer formen på den beholder som skal fremstilles, idet emneplatekantene divergerer i retningen for beholderens åpne ende.. De utkuttede kanter på platene blir derpå sammenbundet ved hjelp av sprøvte- £.&f.c->Sn.t<hoi i - ..'ir: oe 2 ri« l a ;9::;i£v:; wv? a£;>. ^.OffxJ JS8axt! v støpte sømmer. , . ^ .,

1-5?"x j3 pnj:,':*oio '.-iruryr:- bev' , i ■ .p£- fv^ naSiSTWin Dx.

Beholderen kan således fremstilles uten spill av Ksxr^ta i:-)i:jc-t'30 !ir>,s i:/i&rit>iqfini;'i ..7" tt\h~i'i ?v.t ^ r;r -.c:< -:vr. o - folie, fordi hele bredden av emnestrimmelen.kan utnyttes, selv .

znoi. ijol j :.rr: i nicu'!.--» ;:X"'!T:.i r.x^/vni.vX -ion tri ir v)i'> J .-..u ' . srar når hver plate omfatter en bunnplate slik som beskrevet i for--viui sir.eocix?;: '.is.t^eicvi: , :'c: iobcravo; r: vs r^fifD ^.ool->t o > .:-.(. i. > bindeIse med fig. 13 til. 15. ■ ,

~~.o i ... -J ^-iiiotu a f>!iv; o:r i "rirc txr; I oe i iu« n:or, p - ?;-i<\ :»'« , Fig. 16 til, 18 viser et emne for fremstilling av en vb Ri; : • r;; r-, r. : ; * "io I. J. w~ -OiVx-r. -•• . r<i,.: •.■ • x •• »• ' ...v. : beholder med firkantet tverrsnitt hvor det ikke blir noe mate--lijt ab.tr>.Ti-|e<l -xtannua ve tuu rj-xisg .o&"-'yl i--i .p i-. ■>■ rialspill. Emnet omfatter, fire rektangulære sideplater 12.1

-^;;-:qani-ii .7x;b oJci.iirr x tv .ol iti: 'øn ••5.1. rv:n .T-, i ■• r .\ ~ ■. hvor hver. plate er forbundet.med naboplaten ved et parti 122 og

biT 'i-x; !./->"!r*wa '-.ns^a^. x<r-.: j ■""• ): x .> ■ v

er adskilt ,fra denne langs et parti 123. Emnet omfatter også

!jx fii>dclx"f:.'i-\-s onniåc- å.r-:>.c w>.-i; o <:■.<? * -jv <>........ ^ . fire bunnplateeiementer 124. To.rekker folieemner kuttes sam-

er; p.prtf.i .Tii!sa zo::> fixct:x>r'>vtscx h ..dxcJ. tc xc z . tidig fra enrstrimmel 125,ved hjelp ay en.kuttesylinder, og em-■jXi elxrsb .;ivn x^.'!.■:• rxxx.; o.-rjg .u h^-. Zj. t " ter- :5.- ■■.- <<.. = . nene blir motsatt orientert slik. at det ikkerblir noe material-. Jjxjievc irr il c s ex' ; r ; 1 ; ..

spill. Emnene adskilles fra hverandre ved et kutt 126 langs de

mot hverandre liggende sidekanter og ved et kutt 127 adskilles bunnplatepartiene.

Emnearket presses til formen for hulrommet mellom kjernedelen 128 og hulldelen i formeverktøyet, som tilsvarer formen på den beholder som skal fremstilles. Verktøyet holder de adskilte deler av sideveggplatene slik at de divergerer fra aksen for verktøyet og holder bunnplateelementene 12 4 i et plan som er omtrent perpendikulært på verktøyaksen. Støpemateriale innsprøytes ved punktet 130 og materialet danner sømmer mellom ., ....mot hvexandre liggende.bunnplateelementer, strømmer langs kanalen 131 ved hvert av hjørnene i beholderformhulrommet og danner V-formede, platesammenbindende hjørnesømribber hvis bredeste del ligger lengst borte fra bunnen samt en krave 131a rundt kanten av emnearket lengst borte fra bunnen. Kanalene 131 er utformet i kjernedelen i-sømområdene, slik at sømmene ved beholdervegg-hjørnene stikker utenfor beholderveggens innvendige flate. Søm-mene kan være parallellsidet i stedet for V-formet hvis dette ønskes.

Ved fremstilling av de ovenfor beskrevne beholdere kan en hvilken som helst egnet innretning anvendes til å inn-føre arkstykket av fleksibelt materiale i formhulrommet, og dette kan spesielt utføres ved hjelp' av en sugepute som kan trekke arkstykket fra en stabel og plassere det i formhulrommet hvor emnets fjærende egenskaper i det minste delvis vil holde det i riktig stilling. Hvis det finnes nødvendig kan det være anordnet andre hjelpemidler, f.eks. vakuum med kanaler gjennom formveggen for å forbedre innrettingen av emnet. Etter plasse-ringen av arkstykket kan kjernedelen innføres i formen og enten kjernedelen eller hulldelen i formen kan inneholde de nødvendige kanaler for støpematerialet som sprøytes inn i formhulrommet.

På det nåværende tidspunkt foretrekkes det som sugepute å anvende en roterende tapp med et tverrsnitt som svarer til tverrsnittet for formhulrommet. Til denne tapp føres arkstykket tangentialt, idet forenden av arket festes til tappen for eksempel ved hjelp av sug, hvorpå arkstykket blir viklet rundt tappen når denne roterer. Tappen føres derpå inn i formens hulldel og sugetrykket avlastes slik at arkstykket frigjø-res fra tappen og legger seg an i riktig stilling mot veggen i formens hulldel. En slik tapptilførselsinnretning er beskrevet i britisk patent nr. 1 357 531.

I de tilfeller hvor arkstykkene omfatter bunnplater kan disse bunnplater brettes over føringskanten på tappen ved hjelp av luftstrømmer og holdes på plass ved hjelp av et sug.

I stedet for å plassere arkstykket i formens hulldel ved hjelp av en tapp kan formens kjernedel anvendes til dette.

Som et alternativ til de ovennevnte metoder med inn-føring av arkstykket i formens hulldel kan arkstykket blåses eller skyves radialt inn i et åpenendet hjelpeformhulrom gjennom en <aksialtgående sliss . i h jelpeformveggen-, idet ar-kstykket derpå blir- skjøvet aksialt ut fra hjelpeformhulrommet og inn i formens hulldel.

En lignende prosess som den ovenfor beskrevne kan anvendes ved et lokk for beholderen. Det skal nå vises til fig. 19 hvor lokket omfatter et fleksibelt arkstykke 47 som danner dekseldelen og et arkstykke 48 som danner lokkskjørtet. Dek-seldelen 47 og skjørtet 48 er forbundet med hverandre ved hjelp av en sprøytestøpt del 49 og skjørtet kan være utformet med en rundtgående not 50 som sneppes over kraven eller vulsten som er sprøytestøpt på beholderen.

Det kan være ønskelig å forsterke elementet 47 i lokket og dette kan utføres som for beholderen ved sprøytestø-ping av et forsterkende parti, slik som ribber eller radiale ekelignende elementer 51 (fig. 20) .

Det skal nå vises til fig. 21 og 22 hvor det er vist en alternativ utførelse av et lokk som omfatter en fleksibel, arkformet dekseldel 52 og en sprøytestøpt kravedel 5 3 som har en indre beholderomgripende not 54. Dette lokk kan også være utformet med sprøytestøpte forsterkningsribber 55.

Det fleksible arkmateriale som sideveggene og også om ønsket bunnene og Tokkene for de ovenfor beskrevne beholdere er fremstilt av, kan være en syntetisk plast- eller metall-folie, papir, kartong eller et annet fleksibelt laminat eller et belagt, fleksibelt arkmateriale som er gjennomtrengelig eller ugjennom-trengelig for luft. Det kan alt etter ønske være påtrykt eller forsynt med trykk og det kan være gjennomsiktig eller ugjennom-siktig. Arkstykket som danner beholdersideveggene kan også være fremstilt av to eller flere ark av fleksibelt materiale, f.eks. plastfolie og kartong, som før bruk er bundet sammen på passende måte og påtrykt etter ønske.

Man vil forstå at hver enkelt av de beskrevne utfø-relser kan anvendes separat eller i kombinasjon og om beholderen er fremstilt av et enkelt arkstykke eller ikke.

Claims (3)

1. Beholder med åpen toppende og av den art som omfatter en omkretsvegg (2) av fjærende, fleksibelt arkmateriale og et av plast sprøytestøpt, i ett stykke utformet konstruksjonselement (7) som fastholder omkretsveggen i ønsket stilling, én eller flere aksielle ribber (3, 3') hvorav i det minste én (3) sammenføyer motstøtende kanter av omkretsveggen (2), hvilken beholder har et endedeksel (4), enten av arkmateriale som er festet ved hjelp av konstruksjonselementet (7), eller av plast som er støpt i ett med konstruksjonselementet, karakterisert ved at den eller de aksielle ribber (3, 3') er utformet på omkretsveggens (2) innvendige overflate, og at konstruksjonselementet omfatter en krave (7) ved beholderens åpne ende, hvilken krave har en fri kant, et første parti (7a) som strekker seg fra den frie kant mot beholderens bunn og er utformet på omkretsveggens innvendige overflate, og et andre parti (7b) som strekker seg radielt utover fra det første parti (7a), idet det andre parti (7b) har en tykkelse i retning mellom den frie kant og beholderbunnen, som er mindre enn tykkelsen av det første parti (7a) i retning fra beholderens innside til dens utside.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at kravens vertikale parti (7a) ved beholderens åpne ende avsmalner oppover, idet partiets minste tykkelse i retning fra beholderens innside til dens utside er større enn partiets (7b) tykkelse i retning mellom den frie kant og endedekslet (4).

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en beholder som angitt i krav 1 hvor arkmateriale for beholderens omkretsvegg og eventuelt for endedekslet plasseres i en form mellom en konveks og en konkav formdel som sammen danner et formrom som motsvarer fasongen til beholderens konstruksjonselement, slik at omkretsveggens kanter som skal være sammenføyet i den ferdige beholder, vender mot hverandre i formrommets ribbeavgrensende parti eller partier, hvoretter plast innsprøytes i formen ved et punkt i avstand fra den del av formen som motsvarer beholderåpningen, karakterisert ved at det benyttes en form med ribbeavgrensende partier i den konvekse formdel og med formrom for dannelse av en krave ved beholderens åpne ende, hvilken krave omfatter et første parti (7a) som strekker seg fra beholderens frie ende mot beholderbunnen og strekker på beholderens innside, og et andre parti (7b) som strekker seg radielt utover fra det første parti (7a) i anlegg mot arkmaterialets øvre kant, hvilket andre parti ,(7b) har en tykkelse _i retning .mellom den .frie kant ., og beholderbunnen, som er mindre enn det første partis (7a) tykkelse i retning fra beholderens innside til dens utside.