NO116438B - - Google Patents

Description

Tannpleiemiddel•

Foreliggende oppfinnelse angår tannpleiemidler som inneholder et alkalimetallmonofluorfosfat som fluorkilde.

Spesielt angår oppfinnelsen et tannpussemiddel som erkarakterisert vedat det inneholder et dikalsiumortofosfat og et alkalime-tallmonof luorfosfat.

Det er kjent en tannpasta som inneholder fluorert dialkali-jordalkalimetallpyrofosfat og polermidler som f.eks; magnesiumpyro-fosfat, di- eller trikalsiumfosfat, kalsiumkarbonat eller natrium-metafosfat, i dette tannpleiemiddelet er fluor bundet til dialkali-jordalkalimetallpyrofosfat, men i dette produkt er fluoret neppe tilgjengelig for påvirkning av tannemaljen. Fra dansk patent nr. 94 744 er det kjent et tannpleiemiddel som inneholder en fluorforbindelse og et polermiddel, hvor fluorfor-bindelsen er et alkalimetallmonofluorfosfat med anionet PO^F<->og po-lermiddelet er et jordalkalimetallkarbonat eller silikat.

Det har vist seg at visse preparater som inneholder et al-kalimetallmonof luorfosfat som fluorkilde og dikalsiumortofosfat som (eneste) polermiddel oppviser en overraskende forlikeleighet. Dette

er meget overraskende, da sammen med praktisk talt alle andre fluorkilder er dikalsiumortofosfat et av de minst forlikelige av alle tånnpleie-polermidler. Det har vist seg at kalsiumfosfat, som i al-mindelighet anvendes i tannpleiemidler som polermiddel, absorberer fluor fra oppløsninger inneholdende P03F~-ionet i tilnærmelsesvis samme grad som fra oppløsninger inneholdende natriumfluorid, altsåF~-ionet. Dette gjelder enten det anvendes trikålsiumfosfat (hydroksyl-apatitt) eller kalsiumpyrofosfat, og enten disse foreligger i frisk utfelt form, eller etter lagring eller oppvarming til 900°C.

Dikalsiumortofosfatet som tannpleiemiddelet inneholder, foreligger i det vesentlige (dvs. minst ca. 50 vektprosent) i form av dihydrat (CaHPO^-21^0). De forbindelser som praktisk talt alt dikalsiumortofosfat foreligger i form av dihydrat, foretrekkes. I tannpastaer kan mengden av dikalsiumortofosfat i henhold til foreliggende oppfinnelse vanligvis varieres fra 20 til 60 vektprosent av tannpastaens vekt. Mens mengder mindre enn ca. 20 vektprosent kan anvendes, vil vanligvis en slik lav mengde av polermidler forårsake at tannpastaens renseevne avtar kraftig. Det er å foretrekke at mengden av dikalsiumortofosfat som disse tannpastaer inneholder, er mellom 35 og 50 vektprosent av tannpastaens vekt. I tannpulvere kan det vanligvis anvendes større mengder dikalsiumortofosfat, f.eks. ofte opp til ca. 95 vektprosent eller mer, basert på den totale vekt av det ferdige tannpulver.

I henhold til det ovenfor anførte, går oppfinnelsen ut på

et tannpleiemiddel som inneholder et alkalimetallmonofluorfosfat og .

et polermiddel og det karakteriseres ved at det som eneste polermiddel inneholder dikalsiumortofosfat, hvorav minst halvparten foreligger i form av dihydrat.

Mens anvendelse av selv meget små mengder alkalimetallmono-fluorfoBfat (fortrinnsvis natriummonofluorfosfat) i tannpleiemidler i henhold til oppfinnelsen er fordelaktig, i hvert fall i en viss utstrekning, foretrekkes vanligvis at tannpleiemidler i henhold til oppfinnelsen inneholder minst ca. 0,2 vektprosent alkalimetallmonofluorfosfat. For optimale resultater, når en tar i betraktning de forskjellige ingrediensers relative kostnader, den forholdsvis lave toksisitet av monofluorfosfat (sammenlignet med enkle fluorsalter som f.eks. natriumfluorid) og den praksis som anvendes av dem som anvender tannpleiemidler av samme type som foreliggende oppfinnelse til å ren-

se tennene (og samtidig beskytte sine tenner ved å redusere mulighe-tene for tannkaries), bør vanligvis mellom ca. 0,5 og ca. 2 (fortrinnsvis fra ca. 0,7 til ca. 0,8)vektprosent alkalimetallmonofluorfosfat være tilstede i tannpleiemidler i henhold til oppfinnelsen.

Ved fremstillingen av tannpleiemidler som inneholder blandingen av dikalsiumortofosfat-polermidler og alkalimetallmonofluorfosfat i henhold til oppfinnelsen, kan praktisk talt alle de tilsetningsstof-fer som vanligvis anvendes i tannpastaer og/eller tannpulvere anvendes sammen med blandingen som tilveiebringes i henhold til oppfinnelsen. F.eks. inneholder tannpastaer vanligvis, i tillegg til polermidlér og fluorkilder, et søtemiddel, som f.eks. sakkarin, et.fuktemidde1 som f.eks. sorbitol og/eller glycerin, et bindemiddel som f.eks. tragant-gummi, irsk moseekstrakt, karboksymetylcellulose og polyetylenoksyder med meget stor molekylvekt, et skummemiddel som f.eks. natriumlaurylsulfat eller natriumlaurylsarcosinat og et smaksstoff.

I det følgende eksempel er alle deler vektdeler dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

Til et konvensjonelt rustfritt stålblandekar for pulvere tilsettes 10 000 deler -200 mesh dikalsiumortofosfat—dihydrat som er sta-bilisert med en liten mengde tetranatriumpyro\fdsfat og 158 deler -200 mesh natriummonofluorfosfat. Dette blandes i ca. 1 time. Den dannede homogene blanding (som inneholder 98,44 vektprosent dikalsiumortofosfat-dihydrat og 1,56 vektprosent natriummonofluorfosfat) tilsettes deretter til en tannpasta som er satt sammen på følgende måte: Det fremstilles en pulverfase ved sammenblanding av 483 deler av polermiddel-monofluorfosfatpreparatet som er fremstilt ved den ovenfor angitte fremgangsmåte, 1 del sakkarin og 16 deler tragantgum-mi. Disse pulvere blandes i ca. 30 minutter. En tredjedel av den dannede pulverblanding tilsettes til en konvensjonell sigma-bladet blandeanordning av rustfritt stål, hvoretter 165 deler av en blanding som består av like vektdeler vann og glycerin tilsettes langsomt (over en periode på ca. 30 minutter) mens den dannede pastaformede blanding om-røres. Deretter tilsettes, i løpet av en periode på 30 minutter, de gjenværende 2/3 av pulverblandingen og 325 deler av glycerin/vannblan-dingen tilsettes til den pastaformede blanding. Den dannede pasta formede blanding røres deretter i den sigmabladede blandeanordning i ytterligere 30 minutter for å sikre at produktet blir homogent. I de siste 10 minutter av den sistnevnte omrøringsperiode, blandes 1

del smaksstoff og 16 deler natriumlaurylsulfat inn i produktet. Den dannede tannpasta som inneholder ca. 0,75 vektprosent natriummonofluorfosfat, fylles deretter på konvensjonelle tannpastatuber av metall som deretter forsegles og lagres ved romtemperatur. Ved periodiske mellomrom åpnes en av tubene, og innholdet analyseres for å bestemme den fluormengde som er igjen i "tilgjengelig" form (som ikke har rea-gert med de andre bestanddelene så det fremdeles er løselig i vann når 10 deler av pastaen røres sammen med 100 deler destillert vann ved romtemperatur i ca. 1 time).

Etter en lagringstid på i alt ca. 168 dager hadde en tannpasta fremstilt i henhold til det foregående eksempel fortsatt så mye som 55 % av det opprinnelige tilgjengelige (vannløselige) fluorinnhold. En tilsvarende tannpasta fremstilt på samme måte, men ved anvendelse av en ekvivalent mengde (basert på F~) av tinn-II-fluorid i stedet for natriummonofluorfosfat inneholdt, i tilgjengelig form, bare ca. 25 % av det opprinnelige fluorinnhold etter 168 dagers lag-gring ved romtemperatur. På lignende måte inneholdt en tannpasta fremstilt i henhold til foregående eksempel, men med kalsiumpyrofosfat i stedet for dikalsiumortofosfat bare ca. 22 % av det opprinnelige tilgjengelige fluorinnhold etter 168 dagers lagring ved romtemperatur.

Mens de foregående eksempler er rettet mot en "kold" fremgangsmåte for fremstilling av tannpasta, kan også konvensjonelle "var-me" fremgangsmåter anvendes med hell for fremstilling av tannpleiemidler i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Claims (1)

1. T annpleiemiddel som inneholder et alkalimetallmonofluorfosfat og et polermiddel, karakterisert ved at det som eneste polermiddel inneholder dikalsiumortofosfat, hvorav minst halvparten foreligger i form av dihydrat.