rømme
Norsk
redigerVerb
redigerrømme (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) flykte, dra vekk for slippe unna noe
- Fangene har rømt.
- (transitivt) evakuere, tømme
- Brannvesenet hjalp til med å rømme bygningen.
Synonymer
rediger(flykte) stikke av
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (sammentrukket) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å rømme | rømmer | rømte | har rømt | røm | rømmende | rømmes | (bokmål/riksmål) |
å rømme, rømma | rømmer | rømde | har rømt | røm, rømme, rømma | rømmande | rømmast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerflykte
evakuere, tømme
Referanser
rediger- «rømme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «rømme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv
redigerrømme m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- syrnet fløte
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (hankjønn uten flertall i bokmål) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein rømme | rømmen | rømmar | rømmane | (nynorsk) |
rømme | rømmen | rømmer | rømmene | (bokmål/riksmål) |
rømme | rømmen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigersur krem