transitiv
Norsk
redigerAdjektiv
redigertransitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grammatikk) om et verb som trenger ett eller flere objekt.
- Jeg overhørte samtalen. «Overhører» er her et transitivt verb: det kan ikke stå uten objekt.
- Jeg sover. «Sover» er her et intransitivt verb; det kan ikke ta noe objekt.
Etymologi
redigerFra latin transitivus < transitus < trans («over») + itus < eō («jeg går»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
transitiv | transitiv | transitivt | transitive | transitive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Antonymer
redigerOversettelser
redigeri grammatikk: om et verb som tar objekt
|
|