Meter
Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.[1]
| meter | |||
|---|---|---|---|
 Historisk International Prototype Meter-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960. | |||
| Generell informasjon | |||
| Navn | meter | ||
| Enhetssystem | SI | ||
| Enhet av | lengde | ||
| Enhetssymbol | m | ||
Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund.[2] Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for mål og vekt.[2]
Etymologi
redigerMeter kommer av fransk métre, som igjen kommer av gresk métron, «mål». Gjennom den indoeuropeiske roten *mē-, «måle», er ordet beslektet med bl.a. norsk «mål».[3]
Historikk
redigerDet første eksemplaret av meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795.
Med denne som mal, ble det lagd 16 eksemplarer i marmor som ble plassert på forskjellige steder i Paris for å gjøre allmennheten kjent med det nye metriske målesystemet. Det franske nasjonalkonventet plasserte dem på de travleste stedene i byen fra februar 1796 til desember 1797.
Av disse seksten er det nå kun to igjen, og det er bare en av disse to som fremdeles er på sin opprinnelige plass, på adressen 36 rue de Vaugirard.[4]
Frankrike var det første landet som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).
I 1799 ble en prototyp på en meter laget i platina, og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.
Definisjonen på hva en meter er, har endret seg gjennom årene:[5]
| År | Definisjon |
|---|---|
| 1791 | Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at én meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris. |
| 1906 | 1 000 000⁄0,64384696 bølgelengder av den røde linjen i kadmiumspektrumet i luft. |
| 1960 | 1 650 763,73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av et atom av krypton-isotopen 85Kr som går fra energinivået 2p10 til 5d5.[6][7] Bølgelengden er: λ = 1 m/1 650 763,73 = 0,605 780 211 µm |
| 1983 | Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1⁄299 792 458 sekund. |
Meterkonvensjonen
redigerMeterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen ble dermed grunnlaget for SI og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet.
Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.
1 meter i andre enheter
rediger|
1 meter er lik:
|
Og motsatt:
|
Referanser
rediger- ^ «Meter». Store norske leksikon. Besøkt 4. april 2023.
- ^ a b «Resolution 1 of the 17th CGPM (1983): Definition of the metre». The 17th Conférence Générale des Poids et Mesures (CGPM) (på engelsk). 1983. Besøkt 15. mars 2016.
- ^ de Caprona, Yann (2014). Norsk etymologisk ordbok. Kagge forlag. s. 1297. ISBN 9788248913863.
- ^ Koordinater for Mètre étalon ved 36 rue de Vaugirard: 48°50′57,5″N 2°20′07,9″Ø
- ^ Penzes, William B. «Time Line for the Definition of the Meter» (PDF) (på engelsk). Besøkt 4. april 2023 – via nist.gov.
- ^ Connes, Alain (mars 2012). «On the fine structure of spacetime». On Space and Time (på engelsk). doi:10.1017/CBO9781139197069.005. Besøkt 4. april 2023 – via researchgate.net.
- ^ «The International System of Units (SI)» (PDF) (på engelsk) (8 utg.). Det internasjonale byrå for mål og vekt. 2006: 148. ISBN 92-822-2213-6. Besøkt 4. april 2023.