Tronpretendent
Tronpretendent er en person som gjør krav på en trone. Det kan dreie seg om troner som innehas av andre personer, eller om avskaffede troner.
Historie
redigerNorske tronpretendenter
redigerNorge var i middelalderen både et arvekongedømme og et valgkongedømme. Hovedregelen var at alle sønner av en tidligere konge kunne kreve kongedømmet. Det spilte ingen rolle hvorvidt sønnene var født innenfor eller utenfor ekteskap. Det er også eksempler på tronpretendenter som krevde kongsnavn som brødre, nevøer eller dattersønner av en konge. Kongevalget, eller konungstekja, gikk ut på at tronpretendenten, eller kongsemnet, kalte inn til ting. Der bad han tingdeltakerne om å bli tatt til konge. Dersom tingdeltakerne anerkjente kongsemnets rett til kongedømmet, ble kongsemnet valgt til konge. Det var gjerne den bonden med høyest status som formelt gav kongsemnet kongsnavn. De to mest kjente kongehyllingstingene i Norge var Øyratinget i Trondheim, og Haugatinget i Tønsberg.[1]
Når en tronpretendent med arvekrav var valgt på et hyllingsting, var han altså regnet som konge, og ikke lenger pretendent. I borgerkrigstiden (1130-1240) var det imidlertid svært mange tronpretendenter som gjorde krav på den norske tronen. Mange av dem ble kongehyllet, men aldri anerkjent som hele Norges konge. Borgerkrigene fikk etterhvert et regionalt preg, slik at Østlandet hadde sine egne konger under baglerne og senere ribbungene. På Vestlandet og i Trøndelag hersket birkebeinerne.[2] Birkebeinerkongene regnes som Norges offisielle konger under borgerkrigene.
Følgende konger regnes som tronpretendenter til den norske tronen i middelalderen (årstallene i parentes er perioden kongene gjorde krav på tronen):
- Sigurd Slembe (1136-1139), krevde tronen som sønn av kong Sigurd Jorsalfare
- Sigurd Sigurdsson Markusfostre (1162-1163), krevde tronen som sønn av kong Sigurd Munn
- Olav Ugjæva (1167-1169), krevde tronen som dattersønn av kong Øystein Magnusson
- Øystein Øysteinsson Møyla (1174-1177), krevde tronen som sønn av kong Øystein Haraldsson
- Jon Kuvlung (1185-1188), krevde tronen som sønn av kong Inge Krokrygg
- Sigurd Magnusson (1193-1194), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson
- Inge Magnusson (1196-1202), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson
- Håkon Galen (1204), krevde tronen som dattersønn av Sigurd Munn
- Erling Steinvegg (1204-1207), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson
- Filippus Simonsson (1207-1217), krevde tronen som nevø av kong Inge Krokrygg
- Sigurd Ribbung (1219-1226), krevde tronen som sønn av Erling Steinvegg
- Knut Håkonsson (1226), krevde tronen som nevø av kong Inge Bårdsson og oldebarn av Sigurd Munn
- Skule Bårdsson (1239-1240), krevde tronen som bror av kong Inge Bårdsson
Tronpretendenter i dag
redigerEuropa
redigerTyskland
redigerItalia
redigerDer Modena, Napoli og Parma er nevnt er det ikke de italienske byene men tidligere stater i dagens Italia.
Fotnoter
rediger- ^ Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 76
- ^ Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 120-122
- ^ Johnston, Bruce (8. mai 1997). «Bank worker claims Albanian throne». The Daily Telegraph. Besøkt 26. februar 2008.[død lenke]
- ^ Simeon ble under et demokratisk valg statsminister i Bulgaria i juni 2001 under navnet Simeon Sakskoburggotski, og hadde embetet fra juli 2001 til august 2005.
- ^ Hans sønn prins Jean-Christophe ble utnevnt til arving etter ønske fra bestefaren Louis Napoléon
- ^ inkluderer dagens stater Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia.
- ^ Markgreven har utnevnt nevøen prins Alexander av Sachsen-Gessaphe til sin arving
- ^ Huset Mecklenburg kan ha blitt utryddet og den titulære Storhertugen av Mecklenburg kan ha blitt videreført til Huset Hohenzollern.
- ^ Online Gotha Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Saisoneröffnung auf Gedenkstätte an Preußenkönigin Luise Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Saisoneröffnung in Hohenzieritz». Official website of the House of Hohenzollern. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 26. august 2007.
- ^ «A letter by Duke Georg Borwin of Mecklenburg». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 28. februar 2008.
- ^ Titulert arveprinsesse.[1] Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.