Yazīd II
| Yazīd II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 687 Damaskus | ||
| Død | 28. jan. 724 Irbid | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, guvernør, kalif | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Hababah | ||
| Far | Abd al-Malik | ||
| Mor | Atikah bint Yazid | ||
| Søsken | Hišām ibn ʿAbd al-Malik Al-Walīd I Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik Maslamah ibn Abd al-Malik | ||
| Barn | Al-Walīd II Al-Ghamr ibn Yazid | ||
| Nasjonalitet | Umajjadene | ||
Yazīd ibn ʿAbd al-Malik (arabisk: يزيد بن عبد الملك; født 687, død 26. januar 724 i Aleppo) var den niende kalifen av Umajjadekalifatet fra 720 til 724.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Ifølge den persiske historikeren Muḥammad ibn Ǧarīr aṭ-Ṭabarī kom Yazīd til makt da ʿUmar II døde 10. februar 720. Hans styrker kjempet så mot kharijittene, som ʿUmar hadde forhandlet med. Etter å først ha lidd nederlag vant Yazīd over kharijittene, og deres leder Šawḏab ble drept. Yazīd ibn al-Muhallab hadde unnsluppet etter ʿUmars død, og han fant veien til Irak, hvor han hadde mange støttespillere. Han nektet å anerkjenne Yazīd II som kalif, og startet et omfattende opprør. Selv om han i begynnelsen hadde framgang, ble han siden beseiret og drept av Maslamah ibn ʿAbd al-Maliks styrker i august 720.
Flere borgerkriger brøt under Yazīds styre ut i forskjellige deler av riket, som i al-Andalus, Nord-Afrika og i øst. I 102 AH (720-1) ble den strenge guvernøren i Ifrīqiya, Yazīd ibn Muslim, styrtet, og den tidligere guvernøren Muḥammad ibn Yazīd ble gjeninnsatt, noe kalifen godkjente.
Al-Ǧarrāḥ ibn ʿAbd Allāh, Yazīds guvernør i Armenia og Aserbajdsjan erobret områder lengre nord i Kaukasus, og i 104 AH (722-3) inntok han Balanjar. Samme år tiltrakk guvernøren i Medina, ʿAbd ar-Raḥmān ibn al-Dahhak, seg Yazīds oppmerksomhet da han brukte upassende mye press for å tvinge en kvinne til å gifte seg med ham. Denne kvinnen appellerte så til Yazīd, som erstattet ʿAbd ar-Raḥmān med ʿAbd al-Walīd ibn ʿAbd Allāh.
Den bysantinske krønikeskriveren Theophanes Bekjenneren skrev at en trollmann en gang sa til Yazīd at han ville herske i førti år om han motsatte seg kristne ikoner. Yazīd utstedte så et dekret mot dem, men døde samme år, og blant de som ikke var fornøyde med styresettet begynte antiumayyadiske grupper å vokse seg sterke. Aṭ-Ṭabarī skrev at allerede i 102 AH var abbasidene i ferd med å fremme sin sak og bygge seg opp en maktbase som de senere ville bruke til å styrte umajjadene i 750 e.Kr.
En anekdote om Yazīd hevder at hans kone Sudah en gang fikk vite at han ønsket seg en dyr slavejente, som hun deretter kjøpte og gav til ham. Slavinnens navn var Hababah, som døde før Yazīd, som i 724 e.Kr. døde av tuberkulose.
Han ble etterfulgt av sin bror Hišām ibn ʿAbd al-Malik.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Claude Cahen: Der Islam 1. Vom Ursprung bis zu den Anfängen des Osmanenreiches. Fischer, Frankfurt am Main u. a. 1968. (Fischer Weltgeschichte, Band 14)
- Ulrich Haarmann: Geschichte der arabischen Welt. Herausgegeben von Heinz Halm. 4. überarbeitete und erweiterte Auflage. Verlag C. H. Beck, München 2001, ISBN 3-406-47486-1, (Beck's historische Bibliothek).
- Stephan Ronart, Nandy Ronart: Lexikon der Arabischen Welt. Ein historisch-politisches Nachschlagewerk. Artemis Verlag, Zürich u. a. 1972, ISBN 3-7608-0138-2.
- Gernot Rotter: Die Umayyaden und der zweite Bürgerkrieg. (680–692). Steiner, Wiesbaden 1982, ISBN 3-515-02913-3, (Abhandlungen für die Kunde des Morgenlandes 45, 3).
- J. J. Saunders: A history of Medieval Islam. Routledge & Paul, London 1965, ISBN 0-7100-2077-5, (Auch: Reprint. Routledge, London u. a. 1990, ISBN 0-415-05914-3).
- Julius Wellhausen: Das Arabische Reich und sein Sturz. Reimer, Berlin 1902, (Nachdruck: 2. unveränderte Auflage. de Gruyter, Berlin 1960).
