Realskole
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Realskole var en høyere allmennskole i det tidligere skolesystemet i Norge, en tre-årig utdannelse mellom folkeskole og gymnas. Realskole ble innført som betegnelse i 1935 på trinnet som tidligere hadde navnet middelskole. Realskolens to første år hadde sammenfallende pensum med det 5-årige gymnasets to første år.
Realskolen ble avviklet rundt 1970 etter at grunnskolen, på den tiden kalt folkeskolen, ble utvidet til ni år med et ungdomstrinn fra 7. til 9. skoleår. Det er litt uklart om den niårige skolen fullt ut kompenserte for realskolen som samlet ga ti års skolegang, mens grunnskolen etter skolereformen i 1969 var niårig. I tillegg ble undervisningsomfanget redusert fra seks til fem dagers skoleuke.
Den niårige skolen ble innført gradvis fra 1965 til 1969. Før det var grunnskolen sjuårig (noen steder med et frivillig åttende framhaldsskoleår). Den kunne suppleres med tre år på realskole som samlet ga ti års skolegang. På realskolen var det muntlig og skriftlig eksamen i 20 fag fordelt over de to årene. De som ville gå videre på gymnas, kunne velge om de ville gå siste realskoleår, som i seg selv var mer yrkesrettet mot handel- og kontorfag, eller gå direkte til første gymnasklasse fra andre realskoleklasse og dermed spare inn et år.
Den praktiske skoleordningen var ikke fullstendig lik alle steder, og det skjedde også endringer over tid.
Eksamensresultatene fra realskolen var grunnlag for opptak på gymnas, handelsskole og skoler med tilsvarende kvalifikasjonskrav. Undervisningen i realskolen foregikk seks dager i uka som i grunnskolen, i denne perioden med 35 skoletimer per uke og systematisk hjemmearbeid (lekser) i nesten alle fag. Ved eksamen var det differensiert vekt på fagene, slik at en god karakter i norsk stil (som eksempel) ga større utslag på poengsummen i vitnemålet enn en god karakter i fysikk. Fagene hadde vekttall 1 eller 2.
Noen steder i landet var realskolens avgangselever russ som kaltes grønnruss. Disse brukte russeuniform og hadde da markeringer i form av grønne dekorasjoner på klærne og grønn russelue.
Enkelte steder i landet var det privatskoler som drev som realskole. Disse skolene hadde ikke selvstendig eksamensrett, slik at elevene måtte avlegge eksamen som privatister i alle fag, mens elevene ved de ordinære skolene kunne slippe med en eller to muntlige eksamener og få standpunktkarakter som tellende i de øvrige. Det ble da gitt eksamensbevis fra skolen og i tillegg realskoleeksamen fra en offentlig eksamensmyndighet.
Både offentlige realskoler og gymnas kunne forøvrig ha et annet navn, som allmennskole, gjerne ut fra lokal tradisjon som f. eks. Strinda kommunale høgre allmennskole.