Gymnasium

Gymnasium (via latin gymnasium fra gresk gymnasion),^[1][2] i Norge også kjent under kortformen gymnas,^[3] er i en rekke land betegnelsen på et høyere skoleslag (med tre årsklasser) som kvalifiserer for opptak til høyere utdannelse, og tilsvarer det som rundt 1980 ble den videregående skoles allmennfaglige studieretning (studieforberende utdanningsprogram).^[3]

Det greske ordet γυμνάσιον (gymnásion), fra gresk γυμνός (gymnós), «naken», ble først brukt i antikkens Hellas, i betydningen et sted for både fysisk og intellektuell utdanning av unge menn. Den siste betydningen av et sted for intellektuell utdanning vedvarte på mange europeiske språk.

Betydningen av gresk gymnasion var et «offentlig sted hvor atletiske øvelser ble praktisert», flertallsbøyning «fysiske øvelser, fra gymnazein, «å trene», bokstavelig «å trene naken», fra gymnos, «naken», avledet fra indoeuropeisk *nogw-mo-, suffikset av *nogw-, «naken».^[2] Betydninga ‹trene fysisk› finnes fortsatt i ordene gymnastikk, gym, og gymsal.^[4] Se hovedartikkel, Gymnasion.

I middelalderen ble de første universitetene i Italia tidvis kalt gymnasium eller academia, men betegnelsen universitet slo snart igjennom som den alminnelige. Under reformasjonen i Tyskland ble det opprettet høyere læreanstalter kalt gymnasier. Disse utviklet seg til gymnasia academica, som mer eller mindre fungerte som universiteter; mange av dem ble også senere egentlige universiteter.

Med tiden fikk gymnasiene sin moderne form: Læreanstalter som har rett til å dimittere elever til universiteter. Betegnelsen gymnasium ble brukt i det tyskspråklige Europa, Russland, Danmark, Sverige og Norge. Sverige fikk sitt første gymnasium i 1620 i Västerås. I det da danske Skåne ble det i 1529 opprettet et gymnasium i Malmö (nedlagt 1537) og i 1620 i Lund (nedlagt 1668). I Odense ble det opprettet et gymnasium i 1621, som ble slått sammen med Odense Katedralskole i 1802. De danske latinskolene ble i 1903 omdannet til gymnasier.

I Norge ble betegnelsen gymnasium innført etter tysk mønster ved skoleloven av 1869. Gymnasium og den muntlige kortformen gymnas ble etter hvert brukt side om side. Elever som gjennomførte gymnasiet med ståkarakterer fikk examen artium, som gav mulighet for opptak til universiteter og høyskoler. Det omfattet det som i dag betegnes som allmennfag, språkfag, realfag m.m. I 1970-årene ble gymnasiene slått sammen med yrkesskolene til det som nå kalles videregående skole. Gymnas tilsvarer nærmest det som i dag heter program for studiespesialisering.

Begrepet gymnas var i bruk til 1990-årene. En del videregående skoler i Norge har også beholdt gymnas eller gymnasium i navnet. Spesielt gjelder dette private videregående skoler.

• Gymnasion
• Høyere allmennskole
• Allmenfag

• (en) Gymnasiums (schools) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons