[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Purpurlyng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Purpurlyng
Nomenklatur
Erica cinerea
L.
Populærnavn
purpurlyng[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLyngordenen
FamilieLyngfamilien
Slektklokkelyngslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: lynghei, furuskog
Utbredelse: Europa

Purpurlyng (Erica cinerea) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien.

Den er 15–75 cm høy. Årskuddene er hårete, men resten av planten er glatt. De smale bladene sitter i kranser på tre, noe som skiller arten fra slektningen klokkelyng. De klokkeformede blomstene er purpurfargede og sitter i klaser. Den vokser i hei og åpen skog på tørr og sur jord.[3]

I Vest-Europa er purpurlyng en typisk art for de atlantiske kystlyngheiene. Den vokser fra Portugal nordover til De britiske øyer og Norge. I nord er utbredelsen begrenset til områder med lite frost, og den vokser i motsetning til klokkelyng verken i Danmark eller Sverige. I sør går den derimot lenger øst enn klokkelyng, helt til Liguria i Italia. I middelhavsområdet er den hovedsakelig en fjellplante.[4][5][6]

I Norge vokser purpurlyng på Vestlandet i ytre kyst- og fjordstrøk fra Ryfylke til Haram i Møre og Romsdal. Den krever litt sommervarme og mangler på de mest forblåste øyene. I Norsk rødliste for arter er den vurdert som nær truet på grunn av gjengroing, utbygging og skogplanting.[2]

To nærstående former ble tidligere regnet som varieteter, men har nå fått status som egen arter. Det er Erica numidica i Algerie og Erica maderensis fra Madeira.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av purpurlyng Erica cinerea som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4. 
  4. ^ O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 114. ISBN 82-519-1104-4. 
  5. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 166. ISBN 0-7136-7015-0. 
  6. ^ a b A.M. Romo og A. Boratyński (2010). «A new combination in Erica (Ericaceae)». Collectanea Botanica (Barcelona). 29: 95–98. ISSN 0010-0730. doi:10.3989/collectbot.2010.v29.009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Blomstrende pupurlyng i Dorset i Sør-England
Atlantisk lynghei i Irland med purpurlyng og den gule Ulex gallii