Parasittfly

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Et parasittfly (engelsk: parasite aircraft) er en del av et sammensatt fly som fraktes opp og luftsettes fra et større fly, eller moderskip for å støtte dens primære oppgave. Moderskipet kan muligens senere hente parasittflyet under flyvningen.

Det første parasittfly fløy i 1916 da Storbritannia hengte opp en Bristol Scout under et Felixstowe Porte Baby sjøfly. Ideen utviklet seg til bombefly som fraktet fullt kapable parasitt jagerfly. Med nye langdistanse jagerfly utstyrt med luft-til-luft raketter og lufttanking ble det slutt på parasittfly.

Frem til midten på det 20. århundre var det militær interesse for parasitt jagerfly. Det var jagerfly ment å bli fraktet til kampsonen av større fly som bombefly. Hvis bombeflyet ble truet, kunne parasittflyet slippes og forsvare det. Parasitt jagerfly ble aldri virkelig vellykkede og ble sjelden brukt i kamp. Et stort minus var den reduserte vekten på moderflyet. Prosjekter av denne type ble tilpasset den store forskjell i rekkevidde mellom bombeflyene og deres eskorte jagerflY. Utvikling i lufttanking har gjort parasitt jagerfly utdaterte.

Den første parasitt jagerfly ble luftsatt og plukket opp i et trapes montert under et militært luftskip. Neville Usborne og andre britiske offiserer arbeidet med en plan om å feste et BE.2C jagerfly under et halvstivt luftskip. Dette ville tillate jagerne raskere å komme opp i en høyde hvor de kunne angripe en Zeppelin raskere, og også spare drivstoff. I den første eksperimentelle flyvning 21. februar 1916 mistet luftskipet trykket og flyet ble sluppet for tidlig, på 4 000 fot. Begge offiserer omkom og det ble ikke mer eksperimentering med små luftskip.^[1]

I mai 1916 ble en Bristol Scout fløyet av løytnant M. J. Day montert over vingen på et Porte Baby sjøfly fløyet av skvadronleder John Cyril Porte og ble med hell sluppet fra en høyde på 300 m. Testen var ment å gi informasjon om langdistanseforsvar mot zeppelinere, men ble ikke fotfulgt.^[2]

I 1918 eksperimenterte Royal Air Force med luftsetting av et Sopwith Camel jagerfly fra HM Airship 23.^[1]

Tyskerne eksperimenterte med ideen. Hengte et Albatros D.III jagerfly under en Zeppeliner og slapp det da de kom opp i høyden. Hensikten var at det skulle forsvare luftskipet fra britiske sjøfly som patruljerte over Nordsjøen. Selv om det var en enslig test den 25. januar 1918, var det et vellykket eksperiment, men ble ikke videreført.^[3]

Den 12. desember 1918 ble det gjennomført en test for å fastslå om bruk av luftskip C-1 løftet en US Army Curtiss JN-4 fly til 2 500 fot over Fort Tilden, New York, og i den høyden ble det sluppet for å fly tilbake til basen. Luftskipet ble fløyet av George Crompton, luftskipsoffiser ved NAS Rockaway, og jagerflyet av løytnant A. W. Redfield, USA, kommandør av den 52. Aero Squadron ved at Mineola (Long Island, NY).

British Imperial Airship Scheme så for seg i 1924 et kommersielt luftskip som også kunne bære fem jagerfly, men dette ble stoppet.^[4] I 1925 ble en DH.53 og en Gloster luftsatt fra luftskipet R.33.^[1]

I 1930 ble US Navy luftskip USS «Los Angeles» brukt for å teste et tapessystem utviklet for å luftsette og fange inn et fly fra et stivt luftskip ^[5] Testene ble en suksess og luftskipet bygget for testen, USS «Akron» og USS «Macon» ble konstruert for å frakte parasittfly innvendig i en hangar i skroget. Luftskipet kunne frakte opp til fem en-seters Curtiss F9C Sparrowhawks for patruljering eller to to-seters Fleet N2Y-1s for opplæring. I 1934 ble to to-seters Waco UBF XJW-1 dobbeltdekkere utstyrt med kroker i USS Macon.

Det midlertidige system ble fjernet fra Los Angeles, som aldri fraktet noen operative fly. flights.^[6] I 1930 testet også Los Angeles luftsetting av et glidefly over Lakehurst, New Jersey.^[7]

Selv om operasjonene med disse parasittfly var ganske vellykkede, ble det en endelig slutt etter tap av begge luftskip (Akron i 1933 og Macon i 1935).

De første moderfly som fraktet parasitt jagerfly var ikke en del av Zweno-eksperimentene i Sovjetunionen av Vladimir Vakhmistrov fra 1931. Opp til fem jagerfly av ulike typer ble fraktet av Tupolev TB-1 og Tupolev TB-3 bombefly.

I august 1941 var disse kombinasjoner fly det eneste kampoppdrag noensinne utført med parasittjagere. TB-3 fraktet Polikarpov I-16 stupbombere som bombet Cernavodă bridge og Constantsa havn i Romania. Etter det, den skvadron som var basert på Krim utførte taktiske angrep mot en bro over elven Dneiper ved Zaporozhye, som hadde blitt tatt av fremskutte tyske tropper.^[8]

Senere under andre verdenskrig eksperimenterte Luftwaffe med Messerschmitt Me 328 som et parasitt jagerfly, men problemet med dens pulsejet motorer kunne ikke overvinnes. Andre sen-krigs rakett-drevne prosjekter, slike som Arado E.381 og Sombold So 344 forlot aldri eksperimentstadiet. Som kontrast, Keiserriket Japan var istand til å få Yokosuka MXY7 Ohka kamikaze rakettfly inn i aktiv tjeneste ved bruk av Mitsubishi G4M (Betty) bombefly til å frakte dem innen rekkevidde. Likevel, deres effektivitet var minimal, delvis på grunn av at allert marineforsvar tok fordel av moderslipets last og reduserte fart og gjorde de sårbare før avskjæringsflyene kunne gripe inn.

Tidlig under den Kalde krigen eksperimenterte United States Air Force med et variert utvalg av parasittjagere for å beskyttet dets Convair B-36 bombefly, inklusive den dedikerte XF-85 Goblin, og metoder for å frakte en Republic F-84 Thunderjet i bombeflyets bomberom (FICON prosjektet), eller festet til bombeflyets vingetipper (Project Tom-Tom). Disse prosjekter ble alle like etter avskaffet, delvis på grunn lufttanking viste seg en mer sikker løsning på jagernes rekkevidde.

• 
  HM Airship 23r med Sopwith Camel festet under 1918.
• 
  R33 med Gloster Grebe jagerfly 1926.
• 
  F9C Sparrowhawk inne i Akrons hangar.
• 
  F9C Sparrowhawk er festet under i Akron Trans, mai 1932.
• 
  Boeing EB-29 med Trapenhage plassert ved FIghter CONveyer (FICON) trials for McDonnell XF-85 Goblin parasitter jager, sees nederst
• 
  Project Tom: Boeing B-50 med Republic F-84 Thunderjet
• 
  Modell av en Arado Ar 234 V21 som frakter en Arado E.381 ved Technikmuseum Speyer

• Hallstead, William F. (2001). «Parasite aircraft». Aviation History. 12 (2): 38–45. 

(en) Parasite aircraft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Pre World War II Russian parasite fighters
• pictures of parasites
• Recent article advocating parasite aircraft
• Video including XF-85 Goblin in flight and FICON aircraft
• Goebel, Greg (1. august 2011). «The Parasite Fighters».