Steen Giebelhausen

Steen Giebelhausen
Født		26. nov. 1879[1] Fredrikstad
Død		24. juni 1941 (61 år) Riga
Beskjeftigelse		Forretningsdrivende, skipsreder, trelasthandler, jockey
Far		Fredrik Waldemar Giebelhausen
Søsken		Anna Backer
Nasjonalitet		Norge

Steen Friis Giebelhausen (1879–1941) var en norsk skipsreder, grossist, godseier og finansmann med forretningsinteresser i Skandinavia, Baltikum og Russland. Han tjente en stor formue i jobbetiden under den første verdenskrig og ble en kjent skikkelse innen Københavns selskapsliv. Han eide flere gods i Danmark før han gikk fallitt i 1922, og måtte begynne forfra som trelasthandler i Riga. Selv om han var norsk statsborger, ble han av uklare grunner arrestert og henrettet av det sovjetiske hemmelige politiet NKVD i 1941.

Han var født og oppvokst i Fredrikstad, men hadde sterke slektsbånd til Danmark.

Farsslekten Giebelhausen var av baltisktysk opprinnelse.^[2][3] Faren var Fredrikstads bylege og ordfører Fredrik Waldemar Giebelhausen, som var født i Kristiania av det danske skuespillerparet Christian Christopher og Signe Giebelhausen, som arbeidet ved Christiania Theater.^[4] Fredrik hadde også meldt seg som frivillig og tjenestegjort som militærlege under den dansk-tyske krigen i 1864.^[5][6]

Moren var Marie Elisabeth Friis, som var oppfostret hos sin farbror Jens Friis, sogneprest i Havdrup, sør for Roskilde.^[7][8]

Blant Steen Giebelhausens søsken var kvinnesaksforkjemperen Anna Backer, gift med trelasthandler, ordfører og stortingsmann Zacharias Backer.^[9]

Han gikk Porsgrunn kommunale middelskole^[10] og toårig kurs ved Kristiania handelsgymnasium.^[11] Han oppholdt seg også tre år i London. Tilbake i Fredrikstad trådte han inn i sin brors trelastforretning og kjøpte Skotvedtsaga på Gressvik, men de gikk konkurs et par år senere.^[12][13][14]

Han etablerte sin egen trelast-, agentur- og kommisjonsforretning i Kristiania med avdelingskontorer i Riga og Arkhangelsk.^[15] Senere opphørte kontoret i Arkhangelsk til fordel for St. Petersburg. Han drev også rederivirksomhet med dampskipsselskapet Perra.^[16]

I 1914 begynte han å importere akevitt fra Løiten Brænderi til Riga, som den gangen var under russisk herredømme.^[17] Giebelhausens trelastforretning – med sagbruk og skogeiendommer – gikk tapt som følge av tyskernes innrykk i Latvia under verdenskrigen.^[14]

Han flyttet til København, hvorfra han fortsatte med befraktning og skipsassuranse.^{[2][3][14][18]} I «det glade København» i krigsårene var det flere forretningsmenn som tjente store formuer på aksjespekulasjon, befraktning og vareeksport til de krigførende landene. Mest beryktet var de store mengdene gulasj på boks, ofte med bedervet kjøtt, som feltrasjoner til tyskerne. «Gulasjbaroner» som Steen Giebelhausen levde et utsvevende liv med prangende forbruk.^{[3][19][20][21]}

Det ble sagt at han på et tidspunkt var Danmarks rikeste mann.^[2][3] Han ble anslått til å være god for 20–30 millioner kroner i daværende pengeverdi.^[18]

«Han eide snart herregårder i Danmark, skoger i Russland og kveg og veddeløpshester i Tyskland. Titt og ofte under krigen dukket han opp i København, hvor han var de norske bohemers og kunstneres mesén.»^[17]

I et minneord skrev Berlingske at «det gikk ry om hans fantasifulle og overdådige gjestebud i villaen i Klampenborg».^[3] Han kjøpte i tillegg et stort antall herregårder, noe som vakte både beundring og misbilligelse, men som også bidrog til hans økonomiske ruin.^[3][18][22]

Han gjorde seg spesielt bemerket for sin stall med fullblodshester – sommeren 1920 skal den fortsatt ha talt 80 hester. Han ble også en anerkjent veddeløpsrytter.^[2][14][23] «Fysisk velutrustet, en liten elegant jockeyskikkelse», har det blitt skrevet om ham.^[18]

Mange av «gulasjbaronene» tapte sine formuer etter krigen. Etter krakket i Landmandsbanken (nå Danske Bank), hvor han var en stor aksjonær, måtte Giebelhausen i 1922 selge sine gjenværende eiendeler med store tap. Han tok med seg familien til Riga, hvor han begynte forfra og med tiden bygde en stor forretning innen blant annet trelast, skipsmegling og pelsdyroppdrett.^{[2][18][24][25]} Han ble også formann i Den norske forening i Riga.^[24]

Han var gift med russisk-latviske Zinaida Kaschum (1899–1957). De fikk en sønn, Steen Christian Giebelhausen (1921–1987).^[26][27]

Den latviske flyktningen Trolli Neutzsky-Wulff mintes om Steen Giebelhausen fra sin barndom i Riga at «selskapene i hjemmet hans var glansfulle. Bordet var dekket med damask og krystall, og vi spiste på tallerkener av sølv. I disse sorgløse dager drømte ingen av oss om hvilken skjebne han og mange av de andre forsamlede skulle få».^[28]

Mellom 1939 og 1941 ble baltisktyskere tvangsflyttet fra Estland og Latvia til de tyske østområdene som et ledd i de tysk-sovjetiske befolkningsutvekslinger. De fleste av de omkring 40 nordmennene i Riga forlot også Latvia etter at Sovjetunionen okkuperte landet i juni 1940.^[29] Giebelhausen var blant de få som ble igjen.^[26]

Fra og med juni 1941 ble mange baltisktyskere og andre innen eliten i Latvia utsatt for forfølgelse. Ifølge venner og familie hadde Steen Giebelhausen aldri vist noen politisk tendens, og forholdt seg rolig til okkupasjonen.^[18][26] Likevel ble han i juni 1941 arrestert av NKVD og ført til Riga sentralfengsel, hvor han sammen med 98 andre sivile ble torturert og henrettet uten dom. To andre norske statsborgere som ble henrettet, var skogforvalter Syver Karstensen fra Gressvik og en Lieng, som arbeidet på Giebelhausens revefarmer. Steen Giebelhausens kone og sønn unnslapp. Hendelsen ble vidt omtalt i den tyskkontrollerte pressen i Norge og Danmark.^[24][26][30]

Politiken skrev ved meldingen om hans død:

«Ved Giebelhausens død sluttes en av den forrige krigs strålende livsskjebner på tragisk måte. Han skildres av alle som et elskelig menneske, og hans død vekker sorg hos mange gamle venner.»^[18]