Anna Backer
| Anna Backer | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum | |||
| Født | 5. okt. 1868 Fredrikstad | ||
| Død | 6. des. 1942 (74 år) Fredrikstad | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Zacharias Backer[1] | ||
| Far | Fredrik Waldemar Giebelhausen | ||
| Søsken | Steen Giebelhausen | ||
| Parti | Frisinnede Venstre Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull Pro Ecclesia et Pontifice | ||
Anna Backer (født Giebelhausen 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var en norsk politiker, organisasjonsleder, avholdskvinne og kvinnesaksforkjemper.
Hun var datter av Fredrikstads bylege og ordfører Fredrik Waldemar Giebelhausen (1837–1910) og Marie Elisabeth Friis (1841-1906). I sitt ekteskap med trelasthandler, ordfører og stortingsmann Zacharias Backer hadde hun selv fem barn.
Backer er mest kjent for sitt engasjement i kvinnesaken, der hun satt i styret for Norske Kvinders Nasjonalråd og var internasjonal sekretær i International Council of Women. Hun hadde også en fremtredende rolle i sitt lokalmiljø, der hun var representant i bystyret i tillegg til å være blant annet leder for Fredrikstad og Omegn Kvinnesaksforening og for Fredrikstad Hjemmenes Vel, var første viseformann i Fredrikstad Skiklubb (1896), og Fredrikstad Røde Kors. Som formann for lokalavdelingen av Norske Kvinders Nasjonalråd stod Anna Backer i 1903 i spissen for å starte aksjonen «Mjølkdroppen» for å sørge for at de fattigste barna i kommunen fikk mat.[2] Den lokale avdelingen av Røde Kors sørget blant annet for å opprette viktige feltlasaretter under spanskesyken.
Foran stortingsvalget i 1909 var hun svært aktiv i valgkampen, og holdt en rekke politiske foredrag til støtte for den lokale felleslisten til partiene Høyre og Frisinnede Venstre.[3] Hun var oppnevnt som medlem av det lokale fabrikktilsynet.[3]
Backer var også aktiv i Den katolske kirke, og stiftet et lokallag av den katolske kvinneforeningen «St. Birgitta». Hun grunnla og var i ti år leder for Norske Kvinders Katolske Forbund (1924). Hun var en nær venninne av Sigrid Undset.
Hennes livssyn preget hennes filosofi i kvinnesaken, der hun kom i opposisjon til de mest liberale som mente prevensjon skulle på dagsordenen, noe for eksempel Katti Anker Møller (også fra Fredrikstad) tok til orde for. Da lovforslaget til de Castbergske barnelover ble lagt frem, tok Anna Backer sterk avstand fra de foreslåtte bestemmelsene fordi disse gav barn født utenfor ekteskap rett til farens navn og arv etter faren. En slik bestemmelse mente hun var i strid med kristen moral.[4]
Hun er hedret med det katolske æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. For arbeidet under spanskesyken mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 54[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fredrikstad Bys Historie 3 : Sagbrukstiden : 1860-1914». Nasjonalbiblioteket www.nb.no. s. 380. Besøkt 14. april 2020.
- ^ a b «Fredrikstad Bys Historie 3 : Sagbrukstiden : 1860-1914». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. s. 462–463. Besøkt 14. april 2020.
- ^ «Kvinner på kartet : en kulturhistorisk byvandring i Fredrikstad». Fredrikstad kvinnesaksforening. 2004. Arkivert fra originalen . Besøkt 2. januar 2010.