Sakkyndig
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
En sakkyndig er en person som har spesielle fagkunnskaper om et spesielt emne. Begrepet er særlig brukt i situasjoner der en person gir råd innenfor sitt ekspertiseområde overfor ulike myndigheter eller tredjeparter. En sakkyndig kan ha bakgrunn innen et hvilket som helst spørsmål som skal belyses.
Sakkyndige i retten
[rediger | rediger kilde]Mest vanlig er betegnelsen brukt i juridisk forstand, om en person som oppnevnes av retten for å avgi en sakkyndig uttalelse om et forhold i en sak som rettens medlemmer forøvrig ikke kan forventes å ha tilstrekkelige kunnskaper om.
Tidligere var det slik at dersom et forhold trengte sakkyndig belysning, oppnevnte retten normalt to sakkyndige, dersom partene ikke var enige om at én var tilstrekkelig. Fra 1995 oppnevner retten imidlertid normalt bare én sakkyndig, med mindre retten finner at saken krever to eller flere sakkyndige.
Regler om rettens sakkyndige finnes i tvistemålslovens kapitel 18 og straffeprosesslovens kapitel 11. Sakkyndige har krav på økonomisk godtgjørelse fra det offentlige, som fastsettes av retten. I tillegg har sakkyndige i straffesaker rett til å overvære hele rettssaken, i motsetning til vitner.[1]
Partene i straffesaker (påtalemyndigheten og siktede) kan også benytte seg av sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten. Disse kan avhøres i retten som «sakkyndige vitner», men også disse med rett til å være til stede under hele rettssaken.[2]
Kritikk av praksis
[rediger | rediger kilde]Det har i flere strafferettssaker blitt reist kritikk av praksisen med at retten oppnevner de samme sakkyndige som påtalemyndigheten har støttet seg til under etterforskningen. Kritikken har gått på at en slik praksis kan føre til justismord. Senest i Moen-saken, der undersøkelseskommisjonen konkluderer med at påtalemyndighetens sakkyndige bør ansses som inhabile som rettsoppnevnte sakkyndige.[3]
Fagbakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sakkyndige kan ha den bakgrunn som retten vurderer som relevant for spørsmålet som skal belyses. I drapssaker og andre alvorlige straffesaker der den tiltaltes psykiske tilstand har vært et tema har tradisjonelt særlig psykiatere vært brukt som sakkyndige; i moderne tid brukes ofte psykiatere eller psykologer som sakkyndige i drapssaker eller i sivile saker der barn er involvert f.eks. ved barnefordeling og i barnevernssaker. Andre leger brukes gjerne som sakkyndige i saker som gjelder en vurdering av skade eller sykdom, eksempelvis i forbindelse med visse straffesaker, forsikringssaker, trygdesaker eller lignende. Sakkyndige kan også ha bakgrunn fra helt andre felt; f.eks. kan ingeniører være sakkyndige i forskjellige typer saker som involverer bygninger eller konstruksjoner, geologer i saker som gjelder grunnforhold, biologer i saker som involverer miljøvern eller dyreliv, og veterinærer i saker som gjelder dyr. I f.eks. Treholt-saken var det oppnevnt offiserer, diplomater og forskere innen internasjonale relasjoner og nasjonal sikkerhet som sakkyndige.