Rana

Rana kommune Raanen tjïelte
Land		Norge
Fylke		Nordland
Status		kommune
Innbyggernavn		ranværing
Grunnlagt		1. januar 1964
Adm. senter		Mo i Rana
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		4 460,19 km²[3] 4 203 km²[2] 257,19 km²[2]
Befolkning		25 980[4] (2023)
Bef.tetthet		6,18 innb./km²
Antall husholdninger		11 791
Kommunenr.		1833
Målform		Nøytral
Høyeste topp		Snøtinden (1594,5 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Geir Waage (Ap) (2019, 2023)
Varaordfører		Anita Lill Sollie (H) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Rana 66°22′00″N 14°20′00″Ø
Rana på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Rana (sørsamisk: Raane, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.

Rana hadde 25 994 innbyggere per 1. januar 2024, og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.

Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).

I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.

Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.^[a][b]

Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.

Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.

Navnet Rana [ra:´na] er enten av norrøn eller samisk opprinnelse.

Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva,^[5][6] elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og urindoeuropeisk *rodhos, «elveløp».^[7][8][6] Rana kan også kan henvise til strømmen i Ranfjorden.

I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

Alternativt er navnet tilknyttet umesamenes legende om Sala Niejta («solens datter») og Rana Niejta («jordens datter»).^[9] Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen. På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».

I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Bergens Privatbank i forbindelse med bankens 25-årsjubileum i Mo i Rana. En lignende statue sto utstilt i det tidligere bygget til Bergens Privatbank, senere Bergen Bank og deretter Den norske Bank (DNB) i Fridtjof Nansens gate 29. Etter at Nordlandsbanken ble et datterselskap av DNB i 2003, ble statuen flyttet fra DNB-bygget til Nordlandsbankens filial i Nordahl Griegs gate 10 i Mo i Rana. Filialen ble heleid av DNB oktober 2012.

Størstedelen av berggrunnen i Rana er glimmerskifer og krystallinsk kalkstein i konsentriske sirkler rundt et granittmassiv som delvis dekkes av Svartisen. I Dunderlandsdalen og Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og grotter. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er Grønligrotta og Setergrotta.

I Dunderlandsdalen er det betydelige mengder jernmalm, marmor, dolomitt, hematitt og magnetitt. Et massiv med marmor i Langvassgrenda danner «marmorslottet». Vestmofjellet i Rana har store forekomster av svovelkis; i druserom flere km inne i fjellet finnes de sjeldne mineralene apofylitt og thaumasitt. Ved Alteren finnes forekomster av kleberstein.

Spesielt rik på mineraler er Høgtuva. I tillegg til gangmineralene kvarts, kalifeltspat, albitt, biotitt, amfibol, muskovitt, kloritt, titanitt, apatitt, flusspat og kalkspat, finnes det forekomster av 25 malm-mineraler: Fenakitt, høgtuvaitt, magnetitt, zirkon, sinkblende, blyglans, molybdenglans, kobberkis, svovelkis, ilmenitt, wolframitt, cassiteritt, fluoceritt, yttrialitt, thalenitt, kainositt, euxenitt, fergusonitt, uraninitt, thoritt, pyroklor, arsenkis, genthelvin, gadolinitt og allanitt.^[10]

Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av granskog nord for Storvoll i Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.

• Alterhaug naturreservat
• Engasjyen naturreservat
• Fisktjørna naturreservat
• Glomådeltaet landskapsvernområde
• Hammarnesflåget naturreservat
• Kvannlia-Sølvjodalen Naturreservat
• Lian naturreservat
• Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
• Solhaug naturreservat
• Tiurhaugen naturreservat

Akersvatnet Andfiskvatnet Bjørnefossvatnet Blerekvatnet Bogvatnet Fisklausvatnet Gråvatnet Helgåvatnet Holmvatnet Kallvatnet

Kjerringvatnet Langvatnet Litlumvatnet Nedre Fagervollvatnet Raudvatnet Reingardslivatnet Storrøvatnet Tverrvatnet Umbukta Över-Uman Virvatnet

Bjøllåga Blakkåga Eiteråga Glomåga Grønfjellåga Gubbeltåga Helgåga (Helgåvassdraget) Langvassåga Leiråga Messingåga Plura

Ramnåga Randalselva Ranelva Røvassåga Revelelva Stormdalsåga Svartisåga Tespa Trolldalselva Tverråga Virvasselva

• Nordrana
• Nordsjona
• Ranfjorden
• Sjona

Andfjellet Ardekfjellet Auronasa Austre Mofjellet Bjørnhaugen Bolna Bureken Båtfjellet Fetterbakk Gaffelfjellet Gárgadasoajvve Grønfjellet Hammarhaugen Hauknestinden Heinfjellet Høgtuva Ismellomfjellet Jarfjellet

Junkeren Junkerfjellet Junkerskardet Kallfjellet Kjerringfjellet Kjerringskardet Kopparen Kopparskardet Krabbfjellet Kufjellet Kuhaugfjellet Lappflyttarskardet Lasken Laupen Littlkjerringfjellet Melfjellet Melkfjellet Nasafjellet

Nedre Bogfjellet Nedre Staupåtinden Nordaksla Randalsfjellet Raudfjellet Risfjellet Rostafjellet Rundtinden Røysskardet Saltfjellet Skukken Slagfjellet Slettafjellet Småtindan Snøfjellet Snøtinden Stangfjellet

Steindalstind Steinhovudet Stokkafjellet Storaksla Strandtindan Svangsfjellet Sølvklumpen Tespfjellet Tromberget Umskaret Vardfjellet Vegaksla Vest Mofjellet Virvassfjellet Vårhompen Ørtfjellet Østerdalsknabben Øvre Bogfjellet

Bjøllådalen Bjørnådalen Blakkådalen Dalselvdalen Dunderlandsdalen Grønfjelldalen Plurdalen

Randalen Røvassdalen Stormdalen Svartisdalen Tespdalen Virvassdalen

• Grønligrotta
• Jordbrugrotta
• Marmorslottet
• Setergrotta

• Mo i Rana (administrativt senter)
• Hauknes
• Storforshei

Alterneset Båsmoen Brennåsen Dalsgrenda Gruben Hammern

Langneset Mjølan Selfors Sentrum Skonseng Ytteren Åga

Dunderland Eiterå Krokstrand Langvassgrenda Nevernes

Nordsjona Røssvoll Skonseng Storvoll Utskarpen

Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet Melfjordbotn i den senere Rødøy kommune under manntallet i 1666^[11] (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene Leirfjord og Hattfjelldal.

Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at Ytre Ranen (Nesna prestegjeld og senere Nesna kommune) og Indre Ranen (Rana og det som senere ble Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister Anders Dass' død. Delingen fant sted i 1738.

Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.^[12]

Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.^[12]

Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.^[12]

Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).^[12][13]

Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962.^{[12][13][14][15]}

Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør for Ranfjorden (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune.^{[12][13][16][17]}

Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. I 1853 ble navneformen endret til Mo kommune.^[12]

Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og Nord-Rana. Det samlede folketallet før delingen var 1 305 innbyggere.^[12][13]

Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9 616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11 636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden Sjona (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana.^{[12][13][18][19][20]}

Mo prestegjeld ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.^[21]

Rana har en lang samisk historie. «Ranbyn» var et samisk område som strakte seg fra svensk side og ut til havet. På 1700-tallet utgjorde samene 10 % av befolkningen i prestegjeldet.^[22]

Mo i Rana er den fjerde største byen i Nord-Norge, etter Harstad, og den nest største byen i Nordland fylke. Per 01.01.11 var antall innbyggere 18 141.^[23] Mo i Rana, som er den største byen i landskapet Helgeland, var ladested mellom 1923 og 1964, og fikk bystatus i 1997.

Byen ligger innerst i Ranfjorden, sør for Saltfjellet og polarsirkelen. Den ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Siden 1988 har byen gjennomgått en omfattende omstilling og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens innkrevingssentral, TAG systems og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.

Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag.

Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.

Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.^[24]

Rana er rik på jernmalm og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Bossmo Gruber (1894–1938), Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var på det meste ca. 3200 ansatte ved Norsk Jernverk. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.

«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995.

Rana kommunestyre styres etter formannskapsmodellen. Kommunestyret hadde 61 representanter fra 1964 til 1991, og 41 representanter fra 1991 til 2003. Siden 2003 har det bestått av 37 representanter. Formannskapet hadde 15 medlemmer fra 1964 til 1991, og har hatt 13 medlemmer siden 1991. Rana var en del av Terra-skandalen fra 2007.

Rana er tradisjonelt en industrikommune. Etter opprettelsen av den «nye» Rana kommune i 1964, fikk Det norske Arbeiderparti (Ap) rent flertall under valgene i 1963, 1967, 1971, 1975, 1979 og 1983. Etter nedleggelsene av hjørnesteinsbedriftene Norsk Jernverk og Norsk Koksverk, mistet partiet sitt rene flertall. Under valgene i 1987, 1991, 1995 og 1999 hadde partiet flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti (SV). Fra 1964 til 2003 hadde Arbeiderpartiet både ordføreren og varaordføreren.

I 2003 ble Sosialistisk Venstreparti størst, og fikk ordføreren i et samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Etter valget i 2007 ble Geir Waage (Det norske Arbeiderparti) ordfører gjennom et samarbeid mellom Det norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Valget i 2011 ble historisk da kommunen for første gang fikk en borgerlig ordfører og varaordfører. Kai Henning Henriksen fra Høyre ble ordfører og Allan Andreas Johansen fra Fremskrittspartiet ble varaordfører, gjennom et samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøliste Rana.

I 2015 fikk Arbeiderpartiet igjen flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti, og Geir Waage ble ordfører. Etter valget i 2019 har han fortsatt som ordfører med Anita Sollie fra Høyre som varaordfører, gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Siden 2023 har Arbeiderpartiet og Høyre hatt flertall sammen.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	32,8	+3,9	3 933	+130	12	+1	4
Høyre	17,2	+4,4	2 065	+391	7	+2	3
Senterpartiet	12,5	−16,6	1 503	−2 300	5	−6	2
Industri- og Næringspartiet	11,3	+11,3	1 352	+1 352	4	+4	1
Rødt	6,8	0	819	−66	3		1
Fremskrittspartiet	6,8	−0,9	810	+188	3		1
Sosialistisk Venstreparti	5,7	+0,2	682	−81	2
Venstre	3,9	+0,3	465	−6	1		1
Kristelig Folkeparti	1,7	+0,1	201	−9
Norgesdemokratene	1,4	+1,4	165	+165
Andre		−3,6		−468
Valgdeltakelse/Total	58,5 %		12 142		37		13
Ordfører: Geir Waage (Ap)				Varaordfører: Anita Lill Sollie (H)

I Rana er det syv kommunale barneskoler: Lyngheim skole, Hauknes skole, Selfors barneskole, Båsmo barneskole, Gruben barneskole, Skonseng skole og Ytteren skole.^[25] Tidligere fantes det barneskoler på Alteren, i Dalsgrenda og i Grønfjelldalen.

Rana har to private montessoriskoler: Dalsgrenda Montessoriskole SA og Grønfjelldal Montessoriskole SA.

Kommunen har tiårige barne- og ungdomsskoler på Storforshei og i Utskarpen.

Rana ungdomsskole er eneste kommunale ungdomsskole som ble opprettet i 2019 gjennom en sammenslåing av ungdomsskolene på Båsmoen, Selfors, Gruben og Mo. Ved åpningen var den Norges største ungdomsskole.^[26]

Polarsirkelen videregående skole ble opprettet i 2007 gjennom en sammenslåing av de tre videregående skolene på Moheia, Kongsvegen og Mjølan; i 2019 ble de tre tidligere skolene samlokaliserte på Mjølan.

Campus Helgeland ble åpnet i 2013 som en avdeling av Universitetet i Nordland og som fra 2016 drives av Nord universitet.

E6 går gjennom Rana kommune, og binder Rana sammen med kommunene Hemnes i sør og Saltdal i nord. E12 krysser E6 i Tverrånes og går østover gjennom Sverige til Helsingfors i Finland.

I dette krysset fortsetter også vei 12 vestover som riksvei 12 og fylkesvei 12 til Utskarpen, der den møter fylkesvei 17 (kystriksveien). Gjennom kystriksveien har Rana veiforbindelse til nabokommunene Nesna, Lurøy og Rødøy.

Rana kommune har i tillegg 9 fylkesveier. Gjennom to av dem (Fv353 og Fv355) er det direkte veiforbindelse til Melfjordbotn i Rødøy kommune.

Fylkesvei 351 Fylkesvei 352 Fylkesvei 353 Fylkesvei 354 Fylkesvei 355

Fylkesvei 356 Fylkesvei 357 Fylkesvei 358 Fylkesvei 361

Nordlandsbanen passerer gjennom Rana kommune og gir jernbaneforbindelse til Bodø i nord og Trondheim i sør. Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942. Dagens jernbanestasjon i byens sentrum ble åpnet 22. september 1990. På vei nordover, passerer Nordlandsbanen først langs fjorden og deler deretter byen i to.

Videre nordover mot Saltfjellet ligger Skonseng stasjon (åpnet 1942), Dunderland stasjon (åpnet mai 1945) og Bolna stasjon (åpnet 10. november 1947). Idag er det ingen ordinær togstopp ved disse stasjonene.

Mo i Rana lufthavn, Røssvoll ble åpnet 1. juli 1968 som en del av det norske kortbanenettet. Siden 1. januar 2003 har flyplassen vært eid og drevet av Avinor AS, med daglige avganger til Bodø og Trondheim. Den betjenes av flyselskapet Widerøe. Fra 1968 ble det benyttet Twin Otter og fra 1981 også Dash 7. Fra 1993 til 1995 ble begge disse flytypene utfaset til fordel for Dash 8.

Byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia startet 6. september 2022. Flyplassen er estimert å åpnes i første kvartal 2027. Den skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.

Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn, med mer enn 1100 anløp i året, fordelt på Rana Grubers kai, Rana industriterminal («Jernverkskaia») og Rana havnevesens to kaier Toraneskaia og Bulkterminalen ("Koksverkskaia").

Rana er en stor vannkraftkommune. Årlig (i normalår) produseres det 3 TWh med vannkraft, noe som er 2,2% av Norges samlede vannkraftproduksjon.^[27]

Rana, Mo og Nord-Rana har en lang industri-historie. Bergrettighetene til forekomstene av jernmalm i Dunderland ble i 1799 ervervet av Mostadmarkens Jernverk. I 1873 ble de utvidet til å omfatte Ørtfjellet etter anvisning fra Ole Tobias Olsen. Den første industrialiseringen skjedde i regi av Bossmo Gruber (1892–1938) og Dunderland Iron Ore Company (1902–1947). Etter andre verdenskrig ble Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988) etablert som lokale hjørnesteinsbedrifter.

Mo Industripark ble etablert i 1991 som en følge av omstillingen ved Norsk Jernverk. De største industribedriftene i dag er Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Momek Group AS, Mo Industritransport AS, Miras Solutions AS, Mo Industripark AS, SINTEF Molab AS, IMTAS AS, Rana Industriterminal AS, m.fl. En annen bedrift som vokste ut av tidligere Norsk Jernverk er Rana Gruber AS.

• AMFI Meyer, Coop Helgeland m.fl. Helgeland Sparebank har et av to hovedkontorer i Mo i Rana.

Kommunens lokalavis Rana Blad utgis i Mo i Rana. Avisen utkom første gang i 1902 under navnet Dunderlandsdølen, og skiftet navn i 1946.

I årene 2005–2008 ble reportasjemagasinet Rana No distribuert gratis til husstandene i kommunene Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Rødøy og Træna.

Siden 1984 har lokalradioen Radio Rana vært på lufta. NRK Nordland har også et lokalkontor i Mo i Rana.

Som følge av omstillingen i Rana, etter nedleggelsen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk i 1988, ble det fattet en politisk beslutning om å opprette en avdeling av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Avdelingen ble opprettet den 1. oktober 1989.

Statens innkrevingssentral (SI) ble etablert i Mo i Rana den 1. juli 1990. Den 1. januar 2015 ble SI underlagt Skatteetaten.

Den 20. mars 2018 kl 10 åpnet det internasjonale blockchainselskapet Bitfury Group offisielt Norges største datasenter i Mo Industripark.^[28][29][30] Driften startet på den gamle tomta til Norsk Koksverk i Mellomvika i januar 2018. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var ment å delta under åpningen, men måtte avbryte på grunn av det pågående bråket rundt justisminister Sylvi Listhaug.

Datasenteret blir drevet av nettskyselskapet Arctic Circle Data Center,^[31] og selskapet utvinner kryptovalutaen bitcoin.

Prosjektet støttes av Nordland fylkeskommune,^[31] som en grønn teknologi. Det boreale klima like sør for polarsirkelen gjør at tjenermaskiner krever mindre avkjøling enn andre steder, noe som gir lavere utslipp av karbondioksid.

Selskapet hadde i starten fire ansatte. Målet er å øke dette tallet til 30 ansatte på sikt^[29]

Havmanndagene er en kulturfestival som er blitt avholdt i Mo i Rana siden 2002. Festivalen markerer fødselen til skulpturen «Havmannen» som er Ranas del av Skulpturlandskap Nordland. Under festivalen utdeles årlig den litterære Havmannprisen for beste nordnorske bok.

Siden 1979 har Nordland Teater vært Nordlands regionale teater, med tilholdssted i Mo i Rana. De har arrangert Vinterlysfestivalen siden 2000.

Den 1. januar 1985 ble Åarjelhsaemien Teatere (sørsamisk teater) etablert, for å synliggjøre sørsamisk kultur, musikk og teaterkunst.

Rana Museum er en avdeling av Helgeland Museum. Dets kulturhistoriske avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-tallet.

Festivalen Sjonstock (1995–2005) var en utendørs rockefestival i Sør-Sjona med både norske band og band fra andre nordiske land. I årene 2006–2008 ble den arrangert i Gullsmedvika i Mo i Rana under navnet Vikafestivalen. Som en av Norges største festivaler, tiltrakk den seg band fra flere europeiske land og USA.

• Siden 2005 har festivalen Smeltedigelen vært avholdt, med røtter i jazz og blues.
• I 2006 ble Ytre Rana Festivalstiftelse grunnlagt. Samme år oppsto Sjona Rockefestival som en ny utendørs musikkfestival, som bare ble arrangert i 2006 og 2007.
• I 2008 ble Sjonafestivalen arrangert for første gang og var deretter årlig festival til og med 2011.
• I 2009 ble musikkfestivalen Verket avholdt for første gang. Nå er den Helgelands største musikkfestival.
• Musikkfestivalen Rød snø ble arrangert mellom 2014 og 2020.
• Tuff Enuff Bluesfestival ble arrangert første gang i 2023 av Tuff Enuff Bluesklubb.

Kommunens tusenårssted er gammeltorvet foran Moholmen, mellom bakeribygget og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).

Rana har et bredt tilbud innenfor amatørkulturen, med et av Nord-Norges beste amatørmusikkorps, Mo Hornmusikk, flere revygrupper, en rekke kor, storband og andre grupper innenfor de fleste utøvende kulturuttrykk.

Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til vestnorsk har den kløyvd infinitiv, gamle jamvektsord har a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens overvektsord i hovedsak er apokopert (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). Personlig pronomen 1. person entall er eg, nektingsadverb ikkje eller ittje (mange unge sier ikke). På grunn av tett kontakt over grensen gjennom flere hundre år har svenske lånord funnet veien inn i ranværingsdialekten.

Etter 1945 har ranværingsdialekten vært i sterk endring, særlig i Mo i Rana og i bynære områder. De fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.

Rana kommune har en rekke idrettslag: Mo Idrettslag (grunnlagt 1904, fotball), Bossmo/Ytteren IL (grunnlagt 1908, fotball, skiskyting, langrenn, m.m.) og IL Stålkameratene (grunnlagt 1935, fotball, judo, friidrett, m.m.) er tre av de største, men de fleste bydelene har også egne lag, spesielt innenfor fotball. Også en del mindre idretter har egne lag i Rana, blant annet boksing, sprangridning, paragliding og styrkeløft.

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Rana:

Tallene nedenfor viser det samlede folketallet i kommunene Nord-Rana og Mo bykommune.

År	Folketall	År	Folketall	År	Folketall	År	Folketall
1930	5 924	1952	12 077	1956	15 165	1960	17 206
1946	9 364	1953	12 745	1957	16 114	1961	17 453
1950	11 401	1954	13 920	1958	16 664	1962	18 539
1951	11 407	1955	14 631	1959	16 971	1963	19 782

År	Folketall	År	Folketall	År	Folketall	År	Folketall
1964	22 492	1984	25 483	2004	25 309	2024	25 994
1965	24 116	1985	25 251	2005	25 320	2025
1966	24 951	1986	25 219	2006	25 355
1967	25 530	1987	25 128	2007	25 190
1968	25 847	1988	24 891	2008	25 092
1969	26 021	1989	24 720	2009	25 281
1970	26 092	1990	24 646	2010	25 282
1971	26 159	1991	24 641	2011	25 499
1972	26 154	1992	24 850	2012	25 652
1973	26 284	1993	24 908	2013	25 752
1974	26 296	1994	25 018	2014	25 943
1975	26 291	1995	25 150	2015	26 078
1976	26 276	1996	25 236	2016	26 039
1977	26 257	1997	25 261	2017	26 101
1978	26 100	1998	25 193	2018	26 230
1979	25 918	1999	25 235	2019	26 315
1980	25 878	2000	25 255	2020	26 184
1981	25 826	2001	25 278	2021	26 083
1982	25 794	2002	25 350	2022	26 092
1983	25 697	2003	25 313	2023	25 980

Den store økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk.

• Ole Tobias Olsen (1830-1924), «Nordlandsbanens far»
• Nils Hansteen (1855-1912), landskaps- og marinemaler
• Per Karstensen (1915-2010), skolemann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1981
• Sverre Bratland (1917-2002), generalmajor og krigsveteran
• Ole Snefjellå (1917-1999), offiser og motstandsmann
• Hanna Kvanmo (1926-2005), stortingsrepresentant (SV) 1973-1989, medlem av Nobelkomiteen 1991-2002
• Tor Jacobsen (1930-2021), forfatter og journalist
• Julie Øksnes (f. 1936), skuespiller
• Bjørn Alterhaug (f. 1945), jazzmusiker og komponist
• Ellinor Rafaelsen (f. 1945), forfatter
• Gro Brækken (f. 1952), sivilingeniør og næringslivsleder
• Tor-Arne Strøm (f. 1952), fagforeningsmann, stortingsrepresentant (Ap) 2001-2013
• Tom Sandberg (f. 1955), OL-vinner i kombinert
• Trond Sollied (f. 1959), fotballtrener
• Inger Blikra (f. 1961), styrkeløfter
• Elin Nilsen (f. 1968), skiløper
• Elisabeth Gifstad Michelsen (f. 1970), generalmajor, sjef for Heimevernet fra 2019
• Kenneth Braaten (f. 1974), kombinertløper

Fairbanks, Alaska	Skellefteå, Sverige
Brahestad (Raahe), Finland	Løgstør (Vesthimmerlands kommune), Danmark
Sisak, Kroatia

• Iver Ancher Heltzen: Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834), Utgitt av Rana Museums- og Historielag i samarbeid med Lofotboka, Værøy, Nordland Boktrykkeri A.s., Bodø, 1975, ISBN 82-990791-5-2
• Axel Coldevin: Hemnes og Mo prestegjeld til 1850, utgitt av Mo sparebank, Grøndahl & Søn Boktrykkeri, Oslo, 1964
• Hilde Gunn Slottemo: Malm, makt og mennesker. Ranas historie 1890-2005, Rana historielag, 1. oktober 2007, ISBN 978-82-92433-06-5

• Offisielt nettsted
• (en) Rana, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Rana» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Rana - Statistisk sentralbyrå
• (no) Helgeland - eventyrlig og ekte - visithelgeland.com
• (no) Mo i Rana - visithelgeland.com
• (no) Rana Museum - helgelandmuseum.no
• (no) Rana utvikling hjemmeside
• (no) Hjemmeside for Mo Industripark AS
• (no) Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana
• (no) Nettutgaven av Rana Blad