[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Melissa Bjånesøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melissa Bjånesøy
Født18. apr. 1992[1][2]Rediger på Wikidata (32 år)
Chicago
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Høyde170 cm
PosisjonAngrep
Klubbinformasjon
Spiller forStabæk
Draktnr.7
Ungdomsklubb
År
Klubber
Lyngbø
Kamper (mål)
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2009–2013​ Sandviken 71 (31)
2014–​ Stabæk 218 (96)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2010–2011 Norge J19 23 (28)
2012 Norge U20 6 (2)
2011–2015 Norge U23 11 (1)
2013– Norge 21 (4)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 17. november 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 1. januar 2023.

Melissa Linn Berman Bjånesøy (født 18. april 1992 i Chicago) er en amerikansk-født norsk fotballspiller som spiller for Stabæk i Toppserien.[3]

Hun spilte aldersbestemt fotball i Lyngbø SK før hun gikk til Sandviken. Hun fikk i 2011 Statoils talentpris.[4] Etter at Sandviken rykket ned fra Toppserien i 2013, var hun ønsket av en rekke toppklubber. Hun valgte å signere for Stabæk før 2014-sesongen.[5]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Hun ble toppscorer i U-19-EM i 2011, med sju scorede mål.[6] Hun scoret i alle fem kampene fra gruppespillet og fram til finalen, hvor Norge tapte 8–1 for Tyskland.

Debuten for det norske A-landslaget kom i januar 2012 mot Sør-Korea. I hennes andre A-landslagskamp scoret hun sitt første mål mot Kina.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FBref, FBref spiller-ID 191dcc25[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, oppført som Melissa Bjanesöy, Soccerdonna spiller-ID 7610[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Jakter EM-medalje og toppkarakter», av Christer Madsen, fra NFFs hjemmeside, 31. mars 2011. Besøkt 18. juli 2013.
  4. ^ AS, TV 2 (1. januar 2012). «Valon Berisha og Melissa Bjånesøy hedres med årets Statoil talentpris 2011». TV 2 (på norsk). Besøkt 8. mars 2022. 
  5. ^ Svendsen, Roy Hilmar (22. november 2013). «Bjånesøy klar for Stabæk». NRK. Besøkt 8. mars 2022. 
  6. ^ «Seven-goal Bjånesøy takes scoring prize», fra UEFAs hjemmeside, 11. juni 2011. Besøkt 18. juli 2013 (en)
  7. ^ Hove, Jan Gunnar Kolstad, Hermod (14. januar 2013). «Bjånesøy avgjorde». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 8. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]